I de dage

av Ole Edvart Rølvaag

VI.

Ho Beret fik det nu ofte med at bli staaende og stirre utover prærien; hun tok i linjen paa ett sted, og stanset ikke før hun hadde vandret hele runden. – Men det var altid det samme, altid –: liv var der ikke. Det var en trylleringtryllering] trollring som lå omkring landet og ødela muligheter for liv inne i ringen som gik rundt synsranden og opover himmelen. Indenfor ringen slap der ikke liv; det var med den som med kjeden omkring hagen i kongsgaarden; hagen kunde ikke bære saalænge kjeden laa der. – Hvordan kunde mennesker komme hit saalænge ringen laa derute? – Aanei, her brøt ingen igjennem uten de som var lokket i fordærvelse! –tryllering] Rølvaag strøyk flere linjer i manus like før dette avsnittet, blant anna en setning om Per som viste kontrast til Beret: «Han Per Hansa var saa glad i røsten; hun hørte sangen og syntes den var vakker, – men var red den ogsaa». (NB Ms.4° 2249)

De hadde været her over fire maaneder nu; det forekom hende som saa mange menneskealdre; og i al denne tid hadde de ikke set andre fremmede ansigter end indianerne; – det var ikke at vente at de fik se nogen andre heller. – – – – Angsten hun hadde gaat der med over paalene manden brændte op, svandt umerkelig. – – De tilhørte vel indianerne, og det gjorde visst ikke noe, – han var jo blit saa fine venner med dem! – – – –

Mennesker hadde her ikke været, her kom aldrig mennesker, for hjem for mennesker kunde der ikke bli i denne aapne, vindbare uendelighet. – «Aanei, det var bare de som var blit huldrethuldret] lokka ut i ulykka av ei hulder og hildrethildret] lokka ut av naturen hitut! – – – – Saan var det med menneskene –: de blev lokket og forstod det ikke, kom paa vildringkom paa vildring] tapte retningsevnen, kom på vidvanke uten at sanse det selv, – det var andre som saa det. – – – – Somme blev reddet og kom tilbake og var da anderledes end andre, – – – somme kom aldrig tilbake. – – – – Aanei, aanei: somme kom aldrig tilbake!»

118Der kunde lægge sig over hende en haabløs tristhet. Hun saa paa ringen, og endda den laa langt borte, var det som om den vilde kvæle hende.

– – – Hun blev faamælt og fik saa mange tanker. – –

Men saa hændte det utrolige: der kom andre indenfor trylleringen.

Det var i kveldingen en dag. Han Ole hadde tat ponyen og redet vest til sumpen; paa hjemveien blev han var en stor, hvit flæk, som bevæget sig øst i disen. Den var ikke saa langt borte, og den krøp nærmere, Gutten blev saa forbauset at han hørte hjertet slaa, og maatte ha greie paa hvad det var. Ponyen kunde fare fort, det gjorde vel ikke noget om han tok sig en sving østover, og saa red han bortimot flækken. – Men da han blev sikker paa at her kom der vestflyttere, – det fortalte vognen ham, – snudde han og red saa ponyen laa flat paa marken. Han var indom hos Tønset’n og varskudde, kom til han Hans Olsa med tidenden, og skyndte sig saa hjem og ropte, at nu maatte de komme ut og se, – de skulde skynde sig! –

– – Nei dette var da merkelig? – – – Der kom to hester foran en vogn? – Og vognen hadde tak akkurat som deres egen hadde hat? – – Og den kom sigende ut av kvelddisen i øst, og stevnet mot soleglad? – – – – – Ak ja, her var andre kommet paa vildspor!

Vognen la kurs paa Tønset’n, naadde ham og stanset. – Begivenheten var saa enestaende at alle i det lille nybygge glemte god opførsel og gik til Tønset’n. Selv ho Beret kunde ikke holde sig, hun satte paa sig et rent forklæ, tok And-Ongen i haanden og gik bortover. – – – Hele nybygget, baade ung og gammel, var der da hun kom, alle uten han Per Hansa. Han kom sidst og bar en staurende i haanden.

Følget bestod av fire mænd; de kom fra Iowa. – – Nei, de skulde ikke stanse her; de agtet sig en 119sytti mil længere sydvest; heromkring var landet paa det nærmeste tat, hadde de hørt. – – – – Tønset’n og Solum-guttene pratet med dem, han Hans Olsa og kvindene og barna stod omkring og hørte andægtig paa, men han Per Hansa var bare ører og øine, han gransket de fire fra fotsaale til isse. – – Taket om staurenden løsnet sig; – var det ikke sytti mil længere de skulde?

Han Per Hansa blev utaalmodig, han kjendte han maatte faa følge bedre med i samtalen; han grep i armen paa Tønset’n og knep saa haardt at han fik ham til at snu hodet, – men bare et øieblik.

«Hvad slags folk er det?»

«Tyskere, – hæft mig nu ikke bort!»

«Du maa be dem ikke stanse her. – Vi maa ha norske, ser du!»Du maa be … ser du] Per Hansa gjør seg her til talsmann for å skape ei bygd av norske innvandrere rundt hans egen gard, det gjaldt særlig å holde irske og tyske innvandrere på avstand.

«Ti stille, – jeg skal vel greie det her!» –

Tønset’n hadde slet ikke tid til at prate med han Per Hansa nu, det fik være til en anden gang; han var straks inde i samtalen med de fremmede om fremtidsmuligheterne herute.

Her var fire fremmede mænd som kom en kveld, rastet natten over, og fór den næste morgen; de hadde ikke set dem før, kom kanske aldrig til at se dem igjen, og allikevel var dette den største begivenhet som hadde hændt dem siden de kom – det følte de alle. – – – De skulde sytti mil længere ind i kveldgløden, disse karene, – hele sytti mil! Altsaa var ikke stedet her livets allerytterste grænse længere! – – – Der kom mennesker, ja mennesker, som skulde fæste bo!livets allerytterste grænse … bo] Rølvaag er her inne på de samme tankene om den amerikanske «frontier» som historikeren Frederick Jackson Turner (1861–1932) satte fram i 1893. Turner hevda at præriesamfunnet var en slags «frontier» som hadde skapt det amerikanske demokratiet. Han definerte «the frontier» som grensa mellom befolkning og «the wilderness». Det Rølvaags bønder her opplever er at de ikke lenger er på en ytterpost, men at «the frontier» har flytta seg lenger vestover, ved at grensa mellom bebyggelse og ødeland har flytta seg til steder vestafor dem.

– – En mur av liv mellem dem og alt det uutsigelige derute! – – – –

Før tyskerne reiste om morgenen, kom de bortover og saa paa hytten hans Per Hansa. – Tønset’n hadde fortalt dem, at herborte var en mand som hadde bygd stue og fjøs under samme tak, og det bygverk syntes de nok det kunde betale sig at se 120paa for folk som netop skulde begynde. – Og saa kom de. – Og saaledes gik det til at han Per Hansa fik anledning til at sælge dem poteter og havesaker for $ 2,25, og det blev den første avling som blev solgt fra settlementet ved Spring Creek. – – – – Tønset’n syntes ikke videre om det; det der kunde han vel selv ha gjort, men hvem kunde nu tænke paa slikt? – – – – – – Han var om sig, han Per Hansa, det var han!

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om I de dage

Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.

Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.

Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.

Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.

Les mer..

Om Ole Edvart Rølvaag

Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.