187De første dage i oktober hang nogen hvite dun i luften, – vimret omkring, – dalte i buer. – De skulde ingensteds hen. Fandt ingen vei; men naadde omsider jorden og blev borte.Rølvaag fjerna her en av flere personifikasjoner av storvidda i manus: «Nei tak, sa Storvidda, slikt skal vi ikke ha noget av.» (NB Ms.4° 2249)
Luften klarnet av igjen. Der kom flere søvnige soldage med gulmæt dis, og en stille der ikke var liv i.
Solen hadde ingen magt nu om dagene. Den steg hver morgen, gled henover himmelen som før, lavere for hver dag, og liv kom der ikke i den før den ved kveld nærmet sig Viddens brem i vest. Da vaaknet den og blev stor og blussende og fik en glans, som tvang alle til at stanse og se. Da fosset og flommet vesthimlen med en rigdommens daarskap av sterke farver mot den kommende nat. – – – – – Folk gik derute i kvelden og snakket lavt. – En skulde aldrig set slik kveldsol!
– – Dag efter dag det samme. – Kveld efter kveld likeens – – – – – merkelig stille var dagen, kvelden endnu mer løndomsfuldløndomsfuld] hemmelighetsfull, mystisk taus. – – – – – – Folk kunde ikke andet end at snakke lavt.
Men saa en morgen – oktober var allerede halvleden,oktober var allerede halvleden] det var alt blitt midt i oktober – fik solen slet ikke øiet op. – – – Himmelen laa nedpaa Vidden, tætpakket av graat og stille. – Det saug gjennem dette graa, og dog var der ingen vind at merke. – Folk var inde og fandt mer klær, kom ut igjen, frøs som om de intet hadde tat paa sig. Blekgraa og gudsforlatt øde laa uendeligheten omkring.
188Om eftermiddagen begyndte sneflokene at fare. De kom seilende fra nord, hele luften var tilsidst fuld av et uendelig mylder av graahvite prikker som alle stevnet samme veien. Kvelden blev kort den dag, og døde i en belgmørk nat der trykket saa underlig tungt.
– – – Atter blev det dag uten andet lys end det de hvitgraa prikkene gav. Hele den dag snedde det. Og natten med. –
Omsider lysnet det igjen. Dagen kom, uten sol. – Der gik vind og saug koldt om nøvene,nøvene] kanten på husa; i den engelske versjonen står det: «A cold wind howled about the huts» slap dem og tok ned i det hvite teppet, og rusket bleke hvirvler ut av det. – – – – – Hvirvlene blev borte og kom igjen – – – – – – – la sig, røk op og snurret videre. – – – – Der kom stadig nye. – – – – Der var saa mange. –
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.
Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.
Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.
Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.
Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
