Du skal ikke stiæle.tit.] 2 Mos 20.15: «Du skal icke stiæle». Luthers Lille forklaring: «Det er: Wi skulle frycte oc elske Gud, icke tage andres Gods oc Penninge fra dennem met vold, oc ey heller fly oss dem met falske Vare eller nogen suig, men fordre andres gavn, dem beskerme oc forsuare» (Luther 1616: 67).
Siunges som
Vender om med Poenitentze.mel.] Kjent fra Cassubens salmebok 1661, av Dass tidligere brukt til leilighetsdiktet «Forskrækkelig Blodskam» fra 1674 (SV 1.147) og dessuten til en av evangeliesangene (SV 3.310). Flere opplysninger hos Schiørring (1.259) og I.R. Hansen (1986: 81 f).
1.
Nu vil vi med GUD begynde
Til at føre Sangviis ud
Paa hvad Maader Folket synde
Mod det Siuvend’ HErrens Bud,
Tiuveri, desdes] derfor, derover GUD os naade!naade] vis nåde, forbarme seg over; ønskende. konj. av verbet naade
Drivis her i mange Maade.i mange Maade] på mange måter; bortfallet av -r i flertall er en generell mulighet, ikke bare et produkt av rimtvang.
2.
PartPart] noen, en del; jf. TB 6.2.1 ff. formedelstformedelst] ved hjelp av, for – skyld Fingre langeFingre lange] Jf. uttr. have lange fingre: «være tyvaktig» (langfingret)
Bliver Tiuver offentlig,offentlig] åpenlyst
Naar de bruger Natte-gange,Natte-gange] nattevandringer; især om rangel
Og i Mørket sniger sig
Ind i FolkesFolkes] Denne genitivsformen brukes som alternativ til den vanligere folks for versrytmens skyld. Huus at snage,snage] Eller snoge (no. snoke): etterforskende rote el. snuse i noe
Hvad de finder der at tage.
3.
SkammeSkamme] Oppfordrende konj. dig for saadan Næring,Næring] underhold, inntekter
Skamme dig du leedeleede] fæle, slemme Tiuv!
Ravnerne skal til Foræring
Nyde vist dit unge Liv,
Naar du med en selsom Miineen selsom Miine] et besynderlig ansiktsuttrykk; henspiller rimeligvis på tungen som stikker ut av den hengtes munn. I kirkekunsten fremstilles ofte Guds fiender med utstrakt tunge.
Ad een BielkeBielke] galgebjelke skulle griine.Ad […] griine] smile til; her ironisk. Dass gir inntrykk av at tyveri vil bli straffet med døden, dvs. hengning. Loven foreskriver imidlertid slik straff bare for de alvorligste tilfellene. «Bryder noen ud af Jern og Fængsel, og siden lader sig finde i Tyveri, da bør hand at straffis med Galgen» (6-17-39). Førstegangsforbrytere som har begått et lite eller «ringe» tyveri, straffes med fengsel og pisking («at miste sin Hud» (6-17-33)). I tillegg kommer erstatning til den skadelidte. Heller ikke Moseloven foreskriver dødsstraff for tyveri; jf. 2 Mos 22.1 ff.
4.
Siig, hos hvem gick du til Lære?til Lære] i lære
Hvor har du den Viisdom naad?
At de stercke LaasLaas] låser; intkj. flt. maa være
For dig som en Spindel-Traad,Spindel-Traad] tråd i en spindelvev
Hvor af haver du den Styrke?
Hvi seer du saa vel i Mørke?Hvi seer du saa vel i Mørke] Jf. Fork 2.13–14: «Da saae jeg, at Vjsdom gaar ofver Daarlighed, som Liuset ofver Mørcket; Og at den Vjsis Øyen staa i Hofvedet; Men Daarer gaa i Mørcket: Og jeg merckte dog, at det gaar den Eene som den anden.»
5.
Hør! jeg vil din MæsterMæster] læremester, forbilde; i Bibelen ofte brukt om Jesus, jf. Matt 10.24. nævne,
Det er Satan visselig,
Satan gav dig Magt og Ævne,
Satan liuste selv for dig,
Satan var i dine Fødder,
Satan i din Hierte-rødder.
6.
Du skal for dit Mester-Stykke
Og dit konstigkonstig] listige, snedige Hænders Værk
Faae en FavnFavn] Lengdemål tilsv. tre alen, ca 190 cm udaf en Lykke,Lykke] løkke (av galgetau)
Der er baade tyck og stærk,
Og hvad andet kandst du vente?
Du skal faae det du fortiente.fortiente] Vi skulle ha ventet perf.: har fortjent.
7.
VeeVee] stakkars; uttr. for sorg og smerte dig, du som vil berøve!
Du berøvis skal igien,
Mand mod dig det PudsPuds] pek, skurkestrek skal øve,øve] gjøre
Som du øved mod din Ven,
Thi naar du dit RovRov] tyveri begiver,begiver] tar fatt på, gir seg i kast med.
Til et Rov du selv da bliver.Til et Rov du selv da bliver] Dvs. Satans rov; prinsippet er det samme som i Sal 7.16: «Hand hafver grafvet en Graf, og opkast den, og er falden i Grafven, som han giorde.» Paulus fastslår i 1 Kor 6.10 at tyver hører med blant de urettferdige som ikke skal arve Guds rike.
8.
Haver du fra andre rappedrapped] nasket, stjålet
Gods og Midler,Midler] det man eier av økonomiske verdier; især penger. Sølv og Guld,
Nu blîr dig af andre snappedsnapped] nasket, stjålet
Liv og LevnedLevned] liv; levetid sørge-fuld.sørge-fuld] sorgfullt; liv og levnet blir fulle av sorg i påvente av dommen: Helvetes evige pine.
Efter Drikke kommer Tørste,Efter Drikke kommer Tørste] Uttrykket spiller formodentlig på den episoden i Johannesevangeliet der Jesus fremstår som Messias for en samaritansk kvinne. Her skiller han mellom to typer vann: brønnvannet som bare midlertidig slukker tørsten, og «livets vann», som gir evig liv. Tyver må nøye seg med brønnvann. Se Joh 4.13–14: «JEsus svarede, og sagde til hende: Hvo som dricker af dette Vand, hannem tørster igien: Men hvo som dricker af det Vand, som Jeg gifver hannem, hand skal icke tørste evindeligen. Men det Vand, som Jeg gifver hannem, skal blifve en Vandkilde i hannem, som flyder til det evige Lif.»
Som mand saaer, saa skal mand høste.Som mand saaer, saa skal mand høste] Gal 6.8: «Thi hvad som et Menniske saaer, det skal hand høste.» Registrerer det som ordspråk: «Hvad een saaer det høster hand» (PSyv 4279); «Som ein sår, so fær ein hausta» (Aasen 208).
9.
Da vil dig fuldkommetfuldkommet] oppfylt vordevorde] bli
Det som blev om Petro spaad:Det som blev om Petro spaad] Under det siste påskemåltidet: «Da sagde Hand [Peter] til Hannem [Jesus], HERre, jeg er beredt at gaa med dig i Fængsel og i Døden. Da sagde Hand: Peder, Jeg siger dig, Hanen skal icke gale i Dag, førend du hafver negtet tre gange, at du kiender Mig» (Luk 22.33–34). Meningen synes å være at tyven, som i sin ungdom har vært like kjekk som Peter, svikter sin frelser når det kommer til stykket. Og lønnen blir fengsel og død, timelig så vel som åndelig.
Du din Klæder selv omgiordeomgiorde] spente omkring deg, gjorde deg klar; pret. av omgiorde; vi hadde ventet omgiordede.
Den Tiid du varst ung og kaad,kaad] tankeløs, letsindig
Da gikst du hvorthvort] hvorhen dig behagde,dig behagde] du ville
Ingen Mand dig Frygt indjagde;Frygt indjagde] inngjød frykt, gjorde redd
10.
Men nu du til Aar og Dagetil Aar og Dage] etter lang tid
Er fuldkommenfuldkommen] helt, fullstendig; intkj.-formen er kurant. voxen op,
Da skal mand din Hænder tage,
Dem bagbinde ved din Krop,
Og dig til den Stædden Stæd] Hankjønn er kurant. henrive,henrive] fjerne på voldsom, ubarmhjertig vis
Hvor du nødigt ville blive.blive] bli værende, forlise, gå under.
11.
YdermeereYdermeere] (end)videre, dessuten Folck og synder
Mod det Siuvend Guds Befal,Befal] befaling
Naar forfalskis MaalMaal] Enten mål i utstrekning eller hulmål (til utmåling av mel, fiskelever, rogn m.m.), jf. 3 Mos 19.35 (1647, Chr. IV har «Maade»). og TynderTynder] En tønne er et hulmål for korn, poteter, sild, epler m.m.¸ især brukt som kornmål, i alm. tilvarende 8 skjepper, jf. Imsen og Winge 1999: 464 f.
Udi Handel, Kiøb og Sal;Sal] salg; skrivemåten sal vanlig til midt på 1700-tallet
Stundom vorder AlnenAlnen] Lengdemål tilvarende to fot eller 24 tommer, jf. Imsen og Winge 1999: 13; oftest brukes alen både som ubestemt og bestemt form. korter,
Stundom der paa Vægten skorter.der paa Vægten skorter] gis det for dårlig vekt; snytes det på vekten; jf. C.5. no. lov 3-10.
12.
Saa skeer det og undertiden,
At mand med et frit Forsetmed et frit Forset] med vilje el. overlegg
Lader EphaEpha] Hulmål for tørre varer tilsvarende ca 37 liter; dette målet har selvsagt aldri vært i bruk i Danmark-Norge; jf. Am 8.5: «Og sige: Naar vil da den Nymaaned faa Ende, at vi skulle selge Kornet; og Sabbathen, at vi maa hafve Kornet fal, og giøre Epha mindre og forøge Seckelen, og forfalske Vegten?» Dass forklarer det selv slik i TBB, SV 3.35: «Det er omtrent en trede Part / Af vore Danske Tønder, / Naar Kornet reignes reent og hart / Før det er malet sønder.» giøre liden,
Og een SkieppeSkieppe] Kornmål tilsvarende 1/8 tønne eller ca 17,5 liter; jf. Imsen og Winge 1999: 392; se komm. til 11.3 og 12.3 ovf. alt forlet.
Hvo med saadant sig vil næresig vil nære] ernære seg, underholde seg
Hand for Gud en Tiuv skal være.
13.
Vel maa SamlerenSamleren] Ordet brukes om en person som samler seg formue og rikdom; jf. Matt 6.19: «I Skulle icke samle eder Liggende-Fæ paa Jorden.» sig glæde
Af sin Uretfærdighed,
Men hans Søn skal dog ey æde,
Eller deraf vorde feed,
Lad ham pløye, hakke, harve,
Fremmed skal hans Høst dog arve.Fremmed skal hans Høst dog arve] Ordsp 13.22: «Den Gode skal arfve til Børnebørn; Men Synderens Gods skal sparis til de Retfærdige»; jf. Fork 6.2
14.
Thi hvad mand med Synden samle,hva mand med Synden samle] Jf. 1 Kor 6.8 f: «Men I giøre Uret, og søge Fordeel, og det hos eders Brødre. Vide I icke, at de Uretfærdige skulle icke arfve Guds Rige?»
Det med Sorgen skal forgaa,
SkindersSkinders] ågerkarlens, blodsugerens; om person som presser penger av folk Penge blîr ey gamle,
Treddi ArvTreddi Arv] Middelalderens klasser av arvinger (arvetallene) finnes videreført i Christian IVs no. lov av 1604, men ikke i C.5. no. lov av 1687. Dette må enten bety at sangen er skrevet før 1687, eller at Dass henger etter (jf. TB 5.11.8). «Tredie arff» omtales i Chr. IV 4–7; det er der snakk om arv til fars bror. Første arv går til sønn, annen arv til bror. Påstanden om at utrettmessig tilegnede penger ikke blir «gamle» (14.3), taler imidlertid for at «Treddi Arv» her heller bør forstås som arv gjennom tre ledd eller generasjoner; jf. komm. til 13.8 ovf. de neppe naa,
Det er idel Ørne-Vinger,Det er idel Ørne-Vinger] Ordsp 23.5: «Lad dine Øyen icke flue til det, som du icke kand faae; thi det giør sig Vinge som en Ørn, og fluer mod Himmelen.»
Som i Væjr og Vind bortsvinger.
15.
To slags Maal og to slags SkiepperTo slags Maal og to slags Skiepper] Se komm. til 11.3 og 12.4 ovf.
Er en Vederstyglighed,Vederstyglighed] motbydelighet, avskyelighet
Mand bær dermed VæedVæed] ved, til brensel og Kiepper
Ilden at optænde med,
Som i PølenPølen] Jf. Åp 20.15: «Og dersom nogen icke blef funden skrefven i Lifsens Bog, hand blef bortkast i den gloende Pøel»; jf. Matt 5.22. stedse brænder
Til een Straf for falske Hænder.
16.
HERREN vil ham selverselver] selv dømme,
Som sin Broder giør Uræt,
Og sig siden vil berømme,
At hand hannem træcktetræckte] narret, tok ved nesen næt;næt] dyktig
Synden ey fuldkommen drivisSynden ey fuldkommen drivis] Den største (fullkomne) synd er den som gjerningsmannen selv skryter av. Dass kan se ut til å være sin egen autoritet hva angår dette standpunktet.
Før end den med Roes beskrivis.
17.
End bør og udi ald Sanden,udi ald Sanden] i all sannhet; jf. uttr. min santen.
Tiuveri dem leggis til,leggis til] tillegges, tilskrives beskyldes for; uekte sammensatt verb.
Som udborger hos een anden,udborger hos een anden] Verbet udborge brukes vanligvis i betydningen «la få varer på kreditt; her åpenbart «ta på kreditt», «skrive på krita».
Og det ey betale vil,
De som saadant giøre vilde,
Skal hos hver Mand høre ilde.høre ilde] bli dårlig omtalt, bli refset
18.
For een Tiuv kandst du dig vare,vare] passe
Naar din Laase lukkis til,
Men dit Gods staar meer i Fare,
Naar du dennem borgeborge] gi kreditt, kausjonere for vil,
Som dig agter at bedrage,
Hver sig derfor vare tage.vare tage] tar seg i vare
19.
Mand kand have Tack at vente
For Almiss,Almiss] en barmhjertighetsgave (bib.); jf. Tob 4.11–12: «Thi Almisser frelse af alle Synder, ogsaa af Døden, og forlade ingen i Nød. Almisse er en stor Trøst for den Høyeste Gud.» som gives ud,
DetDet] Dvs. takken, tak tidligere vanl. som intkj. er sat hos Gud paa Rente,paa Rente] Godt eksempel på Dass’ hang til økonomisk metaforikk. Men teologisk kan uttrykket lett tolkes slik at det bikker over i kjetteriet. Hvis det altså er slik at almisser bidrar til å fylle giverens konto hos Gud, nærmer vi oss avlaten, som tidligere var blitt så heftig angrepet – i reformasjonen generelt og av Luther spesielt. Og uansett vil Dass’ standpunkt her innebære en uluthersk oppfatning av at gode gjerninger kvalifiserer til frelse og evig liv.
Men en Skalken Skalk] en skurk, slyngel; her utvetydig negativt. Skalken, han som misbruker den økonomiske tillit han ble vist da han fikk kreditt, settes i motsetning til den takknemlige mottakeren av en almisse. Begge påfører den bemidlede økonomiske utlegg. Almissen lønner seg likevel i et utvidet perspektiv; kredittmottakerens svindel må betraktes som rent tap for den hederlige. Moralen er altså at du som rik med fordel kan gi almisser, men bør undersøke enhver som ber om henstand med betaling nøye hva kredittverdighet angår. Det kan altså være bedre å gi en gave enn å yte et lån. udi sin Huud,udi sin Huud] av natur; hud her i betydningen (meton.) legeme
Hvad for Gavn tør du vel meene
Udaf hannem at fortienne?fortienne] få, gjøre deg fortjent til
20.
For det Fierde,For det Fierde] Her innledes forklaringens fjerde avdeling, om den fjerde form for tyveri; se innledende komm. til sangen. da bedrivis
Tiuveri paa den Maneer,
Naar et U for X opskrivis,Naar et U for X opskrivis] Uttrykket refererer til forfalskning av regnskap eller gjeldsbrev utstedt med romertall. U eller V, som historisk sett er samme bokstav, har verdien fem, X har verdien ti. Vanligvis brukes uttrykket omvendt: å sette X for U, men prinsippet er uansett det samme. En svindler kan enten forlenge V-ens streker og slik lage en X, eller fjerne X-ens to nedre ben og slik få en V. Er det snakk om gjeld, kan det være fristende å gjøre X til V; er det snakk om et tilgodehavende, vil svindleren ha mulighet til å doble verdien ved å gjøre V til X. Dikteren setter seg her, som i str. 19, i den bemidledes situasjon, den som står i fare for å bli lurt av sine kreditorer. Uttrykket forutsetter ikke nødvendigvis bruk av romertall; det kan utmerket godt forstås i overført betydning. Arabertallene overtok for romertallene i løpet av 1600-tallet.
Og forkorted Regningforkorted Regning] avkortet regnskap, dvs. halvert gjeld (fra X til V). skeer,skeer] gjøres
Eller naar der regnis meere
End mand lader ud-levere.
21.
Eller naar mand paa Practickerpaa Practicker] med list eller knep
Kiøber ind forlægen Gods,forlægen Gods] et dårlig el. skadet vareparti
Og det hid og did omskikker,omskikker] sender rundt
AtAt] for å udprangisudprangis] selges (i små partier) med een Roos,med een Roos] med en rosende ytring, dvs. villedende reklame
Giver det et Navn at løbe,
At mand ham det skal afkiøbe.Giver det et Navn at løbe, At mand ham det skal afkiøbe] setter ut et ord [«Navn»] om at man må løpe og kjøpe det [varepartiet] av ham.
22.
Falske Rencker,Falske Rencker] bedrageri Kroge-Lover,Kroge-Lover] fordreielse el. bevisst uriktig fortolkning av loven
Sviig og Underfundighed,Underfundighed] hemmelig, svikefuld måte å unngå loven eller andre forpliktelser på
AtAt] slik at din BrodersBroders] kristne brors BrugBrug] næringsvirksomhed, jord- el. fiskebruk der overder over] av den grunn
Bliver spildtBliver spildt] skades el. ødelegges og leggis ned,
Det og hvad mand meer kand kaldekalde] sc. tyveri
Det er Tyveri med alle.med alle] fullstendig, helt
23.
Men nu maatte nogen tale:Men nu maatte nogen tale] En tenkt innvending: «Men på dette punkt kunne kanskje noen si»; verbformen brukt som uttr. for en hypotetisk mulighet el. antakelse om noe som kan el. lett kunne tenkes å skje.
GUD er jo trofasttrofast] 5 Mos 7.9: «Saa skal du nu vide, at HERren din GUd er en Gud, en trofast GUD, som holder Pact og Miskundhed, i det tusinde Led, med dem, som hannem elsker og holder Hans Bud.» og huld,huld] velvillig, nådig
Hvorfor lod hand da befale
At Ægyptens Sølv og Guld,Ægyptens Sølv oc Guld] 2 Mos 3.22: «[Og Gud sagde] Men hver Qvinde skal laane af sin Naboerske, og af den hun er i Huuset med, Sølf-Kar, Guld-Kar, og Klæder, dem skulle i legge paa eders Sønner og Døttre, og skille Ægypterne derved»; jf. 2 Mos 11.2 og 12.35. Av kirkefedre som Origenes og Augustin ble dette problematiske tekststedet (Gud og hans utvalgte folk som tyver?) lest allegorisk: Den hedenske visdom, altså sølvet og gullet, kunne med Guds sanksjon fritt brukes av de kristne, hevdet de. Men det finnes ingen spor av noen slik allegorisk tolkning her. Erik A. Nielsen kommenterer Augustin på dette punkt (2009: 1.60).
Som hans Folk til Laans fik tage,
Det ey skaffes skuld’skaffes skuld’ tilbage] skulle leveres tilbake tilbage?
24.
Burde Guds Folk sligt at giøreBurde Guds Folk sligt at giøre] burde Guds folk gjøre slikt
Med en andens Gods og Laan,en andens Gods og Laan] Godset (eiendommen) er en annens, ikke lånet, for det tilhører låntakeren; zeugmatisk uttrykk.
Og ey derforderfor] for det ilde høre,
Fick ey heller Spot og Haan?
Da maa jeg og andre prøve
Om den samme Konst at øve?prøve Om […] at øve] Uttrykket synes å være en sammenblanding av henholdsvis en finitt og en infinitt konstruksjon: «prøve om vi kunne øve den samme Konst» og «prøve at øve den samme Konst». Muntlig språkbruk som dette ville det ikke vært vanskelig for dikteren å erstatte dersom han hadde villet.
25.
Hør! Jeg vil dig derpaa svare:
Giør Forskiel paa Gud og dig,
Gud gav Budet,Budet] Dvs. det aktuelle syvende. tag det vare,tag det vare] overhold det. Her tage vare med direkte objekt, senere overtar konstruksjonen tage vare på.
Det er sat for dig og mig;
Alles Midler Gud tilhører,Alles Midler Gud tilhører] Gud kan ifølge Dass’ argumentasjon ikke lastes for at han tillater jødefolket å loppe egypterene for gull og sølv, for i siste instans er det hans eget. I et dennesidig perspektiv er saken selvsagt ikke så uproblematisk. Alle midler (eiendom, formue) forvaltes uansett av enkeltpersoner, og generelt er fordelingen dem imellom påfallende skjev. At noen blir rike og andre fattige, ser Dass altså som et resultat av Guds vilje. Man skaper mao. ikke selv sin egen rikdom. Gud lar det skje. Påstanden ville retorisk sett stått sterkere dersom den var blitt fremsatt av en som selv var fattig. Teologisk er saken langt fra opplagt: jf. Matt 19.21.
Hvad hand vil, hand dermed giører.giører] gjør; kurant form.
26.
TilmedTilmed] dessuten, videre er detdet] Pronomenet må referere til det spørsmålet som stilles i str. 24, om det var rett av jødefolket å ta egypternes gull og sølv. Dass gir altså to svar: det første i str. 25, at Gud gjør som han vil med sin egen eiendom, det andre her i str. 26. gamle Vaner,gamle Vaner] (sed og) skikk. Men med dette supplerer Dass sin påberopelse av Guds suverene vilje med en dennesidig rettferdighetsbetraktning: at skurker fortjener straff. Det lar seg ifølge dikteren etisk (om ikke juridisk) forsvare å stjele fra skurker.
SkalkeSkalke] skurker, avskum børbør] fortjener en Skalke-Løn,
De Ægypter var Tyranner,
Som paalagde Jacobs KiønJacobs Kiøn] Kiøn her i betydningen slekt, ætt. Jødefolket hadde ifølge 1. Mosebok havnet i Egypt som en følge av at patriarken Jakobs eldste sønner (stamfedrene til Israels tolv stammer) i sjalusi hadde kvittet seg med sin nest yngste (halv)bror Josef, Jakobs yndlingssønn, ved i hemmelighet å selge ham som slave til Potifar i Egypt (1 Mos 37). Senere gjenforenes familien, da Jakob reiser til Egypt med hele sitt hus og bosetter seg der, i Gosen (1 Mos 46). Jødefolket blir så boende i Egypt i hele 430 år (2 Mos 12.40), inntil Moses setter seg fore å lede dem tilbake til Kana’ans land (Palestina), der de opprinnelig kom fra.
Saadan Slæb og saadan Byrde,Saadan Sleb og Saadan Byrde] Sleb (slæb) her i betydningen hardt arbeid, slit; jf. 2 Mos 6.6: «[GUD talede til Mose:] Derfor sijg til Israels Børn, Jeg er HERREN, og vil udføre eder fra eders Trældom af Egypten, og frælse eder af eders Trængsel, og befrie eder med en udrackt Arm, og stor Dom.»
At de Guds Folck snart maatt’ myrde.At de Guds Folck snart maatt’ myrde] Moses og hans bror Arons forsøk på å overtale Farao til å la folket dra ut i ørkenen for å dyrke Herren slik han har pålagt dem, tas ille opp av de jødiske arbeidsformennene, som påpeker at de (Moses og Aron) dermed har gitt Farao et påskudd til å drepe dem (folket): «Og der de [Tilsyns-Mænd] ginge ud fra Pharao, møtte de Mose og Aron; Saa ginge de til dem Og sagde til dem: HERREN see paa eder, og dømme der ofver, at i hafve giort os saa ilde luctende for Pharao, og hans Tiennere, Og faaet dem Sværdet i deris Hænder, at slaa os ihiel med» (2 Mos 5.20–21). Angående verbformen maatte, se komm. til 23.1 ovf. At jødene er «Guds [utvalgte] Folk», har Moses akkurat blitt påminnet om da Herren åpenbarte seg for ham på Horeb-fjellet; se 2 Mos 3.6–7.
27.
Dog fick Guds Folck til Betaling
For sit Slæb ey ringest Hvit,ringest Hvit] En hvid er opprinnelig en middelaldersk sølvmynt; ordet inngår her i et fast uttrykk som kan kan oversettes «et rødt øre».
Der af kom den Guds Befaling,den Guds Befaling] Dvs. at jødene skulle loppe sine egyptiske naboer for sølv og gull; se str. 23 ovf. (2 Mos 3.22).
Før hans Folk skull’ miste sit,sit] sc. gods; jødene skulle miste sine hjem i Gosen, som de da også senere, under ørkenvandringen, lengtet tilbake til (jf. 4 Mos 11.4–6).
Før skull de sig selv med allemed alle] fullstendig, uavkortet; jf. str. 22.6 ovf.
Af det laante Gods betale.
28.
Hermed kandst du ey besmyckebesmycke] unnskylde
Syndig Mennisk,Syndig Mennisk] Apostrofen griper tilbake til den som fremmer den tenkte innvendingen i 23.1. Man kan ifølge Dass altså ikke bruke jødenes tyveri under flukten fra Egypt til å rettferdiggjøre egne forbrytelser av denne typen. dit Bedrag;
Andet er et Skalke-stycke,et Skalke-stycke] en skurkestrek
Andet er een ærlig Sag!een ærlig Sag] Dette verset virker umiddelbart forvirrende. Hvordan kan en handling på én gang være en skurkestrek og en ærlig sak? Forklaringen ligger formodentlig i at den saken det her er snakk om, er en sak som fortjener å komme for retten (som rettssak), og at adjektivet her er brukt i betydningen «i overensstemmelse med borgerlige æresbegreper». En «ærlig sak» er med andre ord å oppfatte som et vanlig lovbrudd som skal rettsforfølges av påtalemakten.
HvadHvad] hvorfor; spørsmålet er retorisk. vilt du digdig […] bemøye] gjøre deg uleilighet el. umake da bemøye
Med een fremmed Kalv at pløye?Med een fremmed Kalv at pløye] Ordspråk etter Dom 14.18, der filistrene løser Samsons gåte med juks, dvs. de lurer løsningen ut av hans «forlovede». Ordspråket brukes gjerne i betydningen «utnytte en annens evner eller arbeid og selv ta æren for det», her snarere «å jukse ved bruk av et ugyldig eksempel». Med dette settes strek for den diskusjonen som ble innledet med str. 23: Historien om jødenes tyveri under utgangen av Egypt kan ikke brukes til å legitimere en forbrytelse.
29.
Alle Tienist-Folk og Drenge,
Som forsømme Husbonds Gavn,Som forsømme Husbonds Gavn] Den typen tjenestefolk det her er snakk om, lar være (forsømmer) å gjøre seg nyttige for sin arbeidsgiver. Som unnalurere er de utro tjenere og dermed også en form for tyver: De har ikke gjort seg fortjente til sin lønn. Verbet er bøyd i flertall.
Vil dog kræve Løn og Penge,
Og vil være stor af Navn,stor af Navn] Navn her i kjent motsetning til Gavn (29.2); navnet er noe ytre, en tom tittel eller verdighet, gavnet er det faktiske arbeidet som skal utføres. «Gavnet er bedre enn Navnet» (PSyv 2477).
Mand kand dem med Skell og Rettemed Skell og Rette] med (god) grunn og med rette
Blant de store Tiuve sette.
30.
Ofte bær en Husbond Pungen,bær […] Pungen] rår over pengene; den korte presensformen er kurant.
Pengene har Drengen væk,Pengene har Drengen væk] Adversativt asyndeton: Setningene i hhv v. 1 og 2 er sidestilt uten konjunksjon. I den manglende konjunksjonen ligger et motsetningsforhold som ellers ville ha vært uttrykt med et men el.l. Dreng brukes her i betydningen «person, som er i tjeneste hos en annen», særlig hva angår gårdsarbeid. Ha(ve)r væk (istf. tar) er en typisk talespråklig vending.
Husbond er med Armod tvungen,tvungen] plaget
Tieneren gaar stolt og kiæk,Tieneren gaar stolt og kiæk] Adverstativt asyndeton; tilsvarende v. 1–2.
Spanker omSpanker om] går omkring med lange, avmålte skritt; beveger seg gravitetisk el. stolt med Fødder stive,
Og vil strax en JunkerJunker] ung adelsmann, herremann; her brukt som spottende betegnelse for en ung mann; især om hovmodig og fornemt optredende ung mann; jf. uttrykket være eller spille junker, optre med falsk fornemhet, flotthed i klesdrakt og vesen. blive.
31.
Det er de forkierte Dage,forkierte Dage] omvendte eller bakvendte dager, dvs. karneval; jf. ty. verkehrte Welt og lat. mundus inversus: verden opp-ned eller på vrangen. Dass’ forestilling om karnevalet må ha boklige forutsetninger. Det nærmeste vi kommer karnevalsfeiring i Danmark-Norge, er fastelavn (se Troels-Lund 1969: 4.95 ff). Men fastelavn lar seg dårlig beskrive av Dass’ tradisjonelle karnelvalsoppfatning i denne strofen.
Op og ned er alting snod,snod] snudd, vendt
TrællerTræller] slaver, personer som utfører hardt og ringeaktet arbeid tagis op at age,tagis op at age] får kjøre (i vogn)
Herrerne maa gaaHerrerne maa gaa] Adverstativt asyndeton som i 30.1–2 og 3–4 til Fod;til Fod] Normalt ville preposisjonen styre genitiv: til fods; rimtvangen holder genitivs-s-en ute.
Dog skal denne falske Lykke
Bryde deris Hals i stykke.Bryde deris Hals i stykke] sc. ved hengning. Verken Moseloven eller C.5. no. lov foreskriver noen straff av denne art. Det er ikke godt å forstå dette annerledes enn at dikteren her, på vegne av hverdagsmakten, forsøker å skremme late og utro tjenere. På steder som dette er det at den nasjonalromatisk idylliserende Dass-resepsjonen fremstår som særlig karikert.
32.
Kommer hidKommer hid] kom hit; imp. flt. I lade Kroppe,lade Kroppe] Kropp metonymisk om person, i spøkefull og nedsettende betydning. Ofte presiseres betydningen, som her, av et derogativt adjektiv.
Kom du Ledig-GiengerLedig-Gienger] Her brukes ordet neppe i den generelle betydningen «dagdriver», men mer spesifikt om «tjenstefolk uten ansettelse». Loven kaller dem «tiensteløse Folk» eller «Løsgængere» (C.5. no. lov 3-21-16 og 17), men deres manglende ansettelse for «Lediggang». Det var også sogneprestens oppgave å utstede pass og vandelsattest til tjenestefolk som reiste ut av sognet uten å ha en «Husbond»; jf. TilBogen 95. og,og] Også manuskriptoverleveringen har her denne skrivemåten, selv om rimtvangen skulle ha tilsagt oc.
Jeg maa jer i Sækken stoppei Sækken stoppe] Unnalurere skal slås i sæk med eller bedømmes under ett med andre tyver. Det vil her heller ikke være helt urimelig å assosiere sekken med en straffemetode foreskrevet av eldre lovgivning: horer og (i det gamle Roma) fadermordere ble kastet på sjøen innsydd i en sekk.
Blant den store Tiuve flok,
I bortstiæle HERRENS Dage,HERRENS Dage] Hvilken herre? Setteren har åpenbart tenkt på Gud Herren og markert typografisk deretter. Alle senere utgivere ser ut til å oppfatte referansen på tilsvarende måte («HErrens»). Håndskriftene skiller i skrivemåten ikke mellom Gud og andre herrer («Herrens»). Ut fra sammenhengen vil det her være rimelig å oppfatte herren som husbonden, dvs. arbeidsgiveren. Men Dass ville kanskje ha satt pris på tvetydigheten, som også styrkes av hans kommentar til det 4. bud, der tjenestefolk formanes om å være sin herre til gavn (TB 4.40–49). I og med det fjerde bud fremstilles tjenestefolks lydighet og lojalitet overfor sin husbond som Guds vilje.
Som ey kaldis kand tilbage.Som ey kaldis kand tilbage] Den tiden som er gått, får man mao. ikke igjen; jf. PSyv 7352: «Det som er skeedt, kand angres, men ej igenkaldes.»
33.
I den StedI den Sted] isteden, altså som et alternativ til lediggang du burdte fare
Hid og did for BrødBrød] tjeneste (arbeidsforhold) at faa,
See, da tar du Søvnen vare,da tar du Søvnen vare] da passer du på å sove; jf. 18.6 ovf.
Vil og eyog ey] heller ikke af Sengen staaaf Sengen staa] oppgi sengen; jf. PSyv 4159: «Dend lade Dreng og varme seng ville nødigt skilles ad» og 9888: «Lad ligger længe heldst i varme senge».
Førend Sool i Middags LinnerMiddags Linner] Middagslinnen er den linje hvor meridianen skjærer horisonten el. den skyggelinjen som kastes av en loddrett stang nord-syd. Skrivemåten linne for linie er konvensjonell på 1600-tallet. Lathansen sover altså til middag, dvs. kl. 12.
Giennem hvert et Vindu skinner.
34.
Du vilt endnu lidet slomme,slomme] sovne inn (slumre), evt. i overført betydning: leve et dorskt og uvirksomt liv
Du vil faae dig end en Blund,
Fattigdom skal paa dig komme
Inden saare stakketsaare stakket] en veldig kort Stund,
Sulten TarmSulten Tarm] Proleptisk bruk av adjektivet: Tarmen gjør sulten. og krumpenkrumpen] innskrumpet (av krympe) Mave
Skal du til ForleeningForleening] gave have.
35.
Hvo der Arbeyd ey vil giøre,Hvo der Arbeyd ey vil giøre] 1 Mos 3.19: «I ditt Ansictes Sved skal du æde dit Brød» og 2 Tess 3.10. Jf. PSyv 4168: «Doven og lad bør ingen mad. Han skal ej æde som ej vil svede.»
Hand ey heller æde maa,
Mand skal ham ad Dørren kiøre,ad Dørren kiøre] kaste på dør, jage bort
Naar hand vil at tigge gaa,at tigge gaa] gå tiggergang
Lade saa hans daavne Arme
Leggis hos hans hungrig Tarme.hungrig Tarme] Jf. 34.5 ovf. og PSyv 4163: «Mand for at legge sin slunkken tarm, hos sin hvile arm.»
36.
Er det saa, du ville give
AlmissAlmiss] tiggergave, barmhjertighetsgave; jf. 19.2 ovf. til en daaven Hund,daaven Hund] dovenpeis, lathans
Det er, somDet er, som] Det å gi til en tigger (dvs. lathans) sammenlignes med å gi brød til en hund (bokstavelig talt doven hund) istedenfor ens eget barn. du skulle rive
Brødet bort fra Barnets Mund,
Og det hen for Hunden kaste
Hvilket er vel værd at laste.
37.
Som det Vand, der staar i Stille,Vand, der staar i Stille] stillestående vann, uten tilsig og avløp. Lathansen sammenlignes her med råttent, stinkende vann; i forlengelsen av dette loves han å bli hjemsøkt av sykdom.
Giver gierne raaden Stank,
Saa skal den, der intet villeville] Vi hadde ventet vilde (pret.); setteren er ikke stø i ortografien.
Giøre noget, blive krank,krank] syk
Skørbug,Skørbug] En tidligere ganske vanlig sykdom, hvis mest karakteristiske symptomer er blødninger (under huden, i tarmer og nyrer) og tannkjøttslidelser. Den fremkalles av mangelfull ernæring, især mangel på frisk frukt og grønnsaker (c-vitamin), og den har derfor vært vanlig på lange sjøreiser, i beleirede byer og i fengsler, i polarregionene (blant Grønlands eskimoer) og ellers i vårknipa. GuulsotGuulsot] Det har vært vanlig å tro at man kan ergre på seg gulsott (ergre seg gul og grønn); muligens kan også latskap lede til gulsott? og disslige
Skal ey fra hans Legem vige.
38.
Derfor, du som staaletstaalet] stjålet; kurant form haver,
Stiæl herefter intet meer,
Bedre er det, at du gravergraver] bearbeider jorden, arbeider på gården hvor du har tjeneste
Til du blîr til Støv og Leer,Til du blîr til Støv og Leer] Dvs. inntil døden; jf. 1 Mos 3.19: «Thi du est Jord, og du skal blifve til Jord igien», brukt i begravelsesritualet (Danmarks og Norgis Kirke-Ritual 1685: 328)
End at du paa Betlers Maadepå Betlers Maade] på tiggers vis
Trenge skal til hver Mands Naade.
39.
Til Beslutning,Til Beslutning] til slutt; med str. 39 innledes disposisjonens sjette og siste punkt: om fråtseri og drikk. kom du Dranker,
Kom du Fraadser ligesaa,
Alt hves GodsAlt hves Gods] alle de verdier du sammensanker
Maa dig giennem Halsen gaa,
Du forsvælgerforsvælger] spiser og drikker opp; setter over styr det du haver,
Stiæler dermed HErrens Gaver.
40.
Du med den u-hulde Tienneru-hulde Tienner] utro tjener; jf. Luk 12.45–46: «Men dersom den samme Svend siger i sit Hierte: Min Herre tøfver at komme, og hand begynder at slaa Svende og Piger, og at æde og dricke, og blifve drucken, da skal den samme Svends Herre paa dend Dag som hand icke tencker, og paa den Time som hand icke veed: Og hand skal sønderhugge hannem, og skal gifve hannem hans Løn med de vantro.» Dikterens allusjon forutsetter en naiv og kontekstløs fortolkning av Jesu lignelse.
Sætter bortSætter bort] setter over styr din Herres Gods,
Og dig sikkerligsikkerlig] i sannhet, virkelig formeenerformeener] hindrer
Dermed at indleggeindlegge] oppnå, erhverve Roos,
At du kandst de store PælePæle] Av pægl, hulmål brukt til brennevin
Frem for nogen anden svælle.svælle] svelge, hive innpå
41.
Intet graadig BeestBeest] dyr, villdyr eller husdyr. Jf. 2 Pet 2.12, som også kopler dyr og fråtsing. paa Jorden
Er saa slem,slem] klanderverdig; intetkjønnsformen uten -t er kurant. som Fraadsers Belg,Belg] mage, buk, evt. hele kroppen. Dikterens sammenligning halter strengt tatt uansett: Dyret i v. 1 settes opp mot magen eller kroppen til fråtseren. Magen står metonymisk for hele personen: fråtseren med sin buk.
Den med Skellmed Skell] med (god) grunn er lignet vorden
Ved det stoore Hafsens Svelg,det stoore Hafsens Svelg] Dass beskriver selv Moskenesstrømmen, med referanse til Arrebos Hexaëmeron, i NTr (SV 1.96–100); hos Vergil beskrives Scylla og Charybdis i Aen. 3.420–28. Dass beskriver altså fråtserens svelg (og mage) som en malstrøm: Alt går ned, så å si «med årer og seil». Fråtsing, det å spise og drikke for mye eller av pur lyst (ikke av nødvendighet), var i den katolske kirken regnet som en dødssynd (lat. gula, eg. «svelg»). På latin brukes substantivet gurges både om en malstrøm i havet, «et sluk», og om en slukhals eller fråtser.
Som opsluger og fortærer
Alt hvad VragAlt hvad Vrag] alt det vrakgods som forebærer.forebærer] foreligger
42.
Naar dudu] du dranker, str. 39 nu har tømmed KrukkenKrukken] krukke eller flaske; her: inneholdende alkoholisk drikke
Og har spilledt Banckerot,har spilledt Banckerot] har gått konkurs; jf. Ordsp 23.20–21: «Vær icke iblant Dranckere og Fraadsere, Thi Dranckere og Fraadsere forarmis.»
Naar din Helse bort er drukken,
Og din Pung faaer Svinde-sot,Svinde-sot] svinnsott, hentærende sykdom, ofte brukt overført, i uttr. som hans pung el. lomme har faaet svindsot, der kom svindsot i pengene o.l.
Hvad vil du dig foretage?
Hvor vilt du din Sag anslage?anslage] Dvs. anslå, gammelt juridisk språk: «slå opp», «bekjentgjøre (ved oppslag)». Dikteren påpeker ved sitt retoriske spørsmål at den som har drukket bort sin formue, ikke har andre enn seg selv å takke.
43.
Da vil vist den lange Fasteden lange Faste] de førti dagers faste før påske, fra fastelavn av. Her brukt i uegentlig forstand om langvarig sult.
Efter Juul indfalde brat,indfalde brat] intreffe pluselig, komme brått på
Hunger, KummerKummer] bedrøvelse, sorg dig antaste,antaste] angripe, plage; flertallsbøyd verb. Et komma etter verbalet ville ha virket oppklarende: «Suk og Harme» osv. er subjekter i setningen på linje med «Hunger, Kummer».
SukSuk] sorg, bekymring; ikke nødvendigvis det lydlige uttrykket. Som litterær genre (f.eks. hos Kingo) er «Suk» et kort, trøstelig andaktsdikt eller en versifisert bønn. og HarmeHarme] mismot, bekymring Dag og Nat,
Røde Øyen,Røde Øyen] Rimeligvis som følge av gråt. De symptomene som nevnes i det følgende, er uspesifiserte og kan knapt relateres til noen enkelt lidelse. skelvend’ Hænder,
Røstend’Røstend’] ristende Hoved, ømme Tænder.
44.
Siden gaar du om og tigger,
Stiæler saa AlmissenAlmissen] Jf. 19.2 og 36.2 ovf. væk
Fra Huus arme Folk,Huus-arme Folk] trengende fattige; jf. C.5. no. lov 2-19-15. som ligger
Senge-fastSenge-fast] sengeliggende, lenket til sengen. Ordet, som også finnes belagt i norske tingbøker, ser ikke ut til å være fanget opp av ordbøkene. og lider Bræk,lider Bræk] har en skade, er funksjonshemmet
HvorHvor] hvordan vilt du den Synd forsvare?
Hvor vilt du den Skam forklare?
45.
BortBort] Det anaforiske «bort» innleder de fire første versene her som oppsummerende henvender seg til fire av de seks gruppene tyver dikteren har formant i løpet av diktet: drukkenboltene (del 6), de som snyter på vekten (del 2), lathansene som stjeler arbeidstid (del 5) og vanlig tjuvpakk (del 1). De to siste gruppene, uærlige kreditorer (del 3) og regnskapssvindlere (del 4), får ikke plass her. derfor I drucken Bolter!
Bort u-rigtig Maal og Vægt!
Bort I Lade Daaven-Skolter!Daaven-Skolter] lathanser; skolt, som betyr hjerneskalle eller panne, ser ikke ut til å være belagt på dansk (norr. skoltr).; jf. Jakobsen 1952: 138. Ordet kan eventuelt være dannet her, som en konsekvens av rimet (-Bolter).
Bort I slemme Tiuve-Slægt!
Gud omvendeomvende] Oppfordrende konj. Sangen avsluttes med en dobbel bønn: Dikteren ber om at Gud på den ene side hjelper tyver med å slutte med sine skurkestreker og på den annen side belønner de gudfryktige med evig liv. alle slemme!
Alle FrommeFromme] rettskafne, troende du forfremme!forfremme] Oppfordrende konj. Verset kan antakelig best forstås som en bønn om frelse og evig liv, om å bli «forfremmet til herligheten», som det heter i Frelsesarmeen. En dennesidig «forfremmelse» (moralsk eller materielt) kan også tenkes, slik det fremgår av Aaskows katekisme. De retskafne loves «god Lyche og Fremgang, langt lefnet og Salighed» (Aaskow 1692: 73) med belegg i Tobits bok 4.6.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Petter Dass' Katekismesanger var en av Danmark-Norges aller mest utbredte bøker på 1700-tallet. Nå foreligger katekismesangene for første gang i en tekstkritisk utgave med fyldig innledning, over 6000 kommentarer og tre registre. Bak utgaven står Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Les mer..
Dikterpresten Petter Dass har en sentral plass i vår kulturhistorie. Han blir ofte omtalt som den mest betydelige dansk-norske dikteren ved siden av Thomas Kingo i siste del av 1600-tallet.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
