Kjempe- og trollballadar

Norske mellomalderballadar

TSB E 157 Frånarormen og Islandsgalten


Innleiing

Ein liten gut er ute og gjæter sauene når han møter ein frånarorm. Han prøver å springe unna, men ormen sveiper han inn under tunga si. Guten lurer på kor lenge han skal sitje under ormens giftige tann. «Til du kan nemne ein som tør å gå i kamp mot meg», svarar ormen. «Det finst ein galte i Iseland som nok tør å stri mot deg», sa guten. Ormen skrei straks femten franske mil på ei sommarnatt og tjugefire mil gjennom det mørke hav til han kom til Iseland. Der spytta ormen guten ut på den kvite sanden. Ormen og galten slost i tre dagar så blodet rann som ein bekk, men til slutt drap dei kvarandre. Guten fekk gullet som ormen hadde lege på, og i Landstads trykte tekst fekk han også ei brur.

Denne visa er berre funnen i Noreg. Olea Crøger og Landstad fekk ein tekst frå Lavrans Groven i Seljord, sannsynlegvis frå hans handskrivne visefugg. Landstad brukte denne teksten i Norske Folkeviser, men han supplerte også med nokre strofer frå ein bortkomen tekst etter Bendik Sveigdalen i Skafså. Dessutan skreiv Sophus Bugge også opp etter Åste Rikardsdotter Espeli i Eidsborg, Aslak Olsson Åretveit i Vinje og Signe Eivindsdotter Storgård i Høydalsmo i Lårdal. Olea Crøger og Hans Seeberg skreiv opp ein melodi etter ein anonym songar frå Seljord, og Lindeman skreiv opp melodiar etter Tone Tarjeisdotter Åsheim i Seljord, Olav Ansteinsson Syning og Ingebjørg Targjeisdotter, båe i Mo.


Fabeldyr
Vi kjenner ikkje til segn, soge eller eventyr som kan ha vore direkte grunnlag for denne visa om ein kamp mellom fabeldyr, men i ei dansk vise, «Kong Diderik og løven» (TSB E 158), kjemper ei løve mot ein linnorm. Som andre fabeldyr er Frånarormen ikkje typisk. Han kan også vere linnorm, og når han ligg på gull, må han vere drake. I dyreornamentikk på stavkyrkjeportalar kan vi sjå dei som lange, slanke dyr fletta inn i kvarandre. I våpenskjold kan han også ha to bakbein og flaggermusvenger.

Utsyn 28




Oppskrift A

TSB E 157: Frånarormen og Islandsgalten

Oppskrift: 1840-åra av Olea Crøger etter Lavrans Gunleiksson Groven, Seljord, Telemark.

Orig. ms.: NB Ms 4° 644, 50–51.

Oppgjeven tittel: Jæterguten, Ormen aa Jullands Galten

*

1. Æg va mæg saa liten ein Gut
Æg gjætte Fæ onde Lie
Saa kjæm frie FlanarAlternativ lesemåte:Franar Ormen
Han mone i Grase skrie

2. De va naa den vesle Guten
Han ville springje onda
Men enda blei Ormen raskar hel han
Han svæpten oponde si Tonge

3. Dette va naa den vesle Guten
Han tok sæg te aa ondras:
Haa lengje skaa æg sita her
Under di Eitertonge?

4. Saa lengje skaa Du sita her
Oponder mi Eeitersie
Aa te Du visar mæg Kjæmpa go
Som mæg tor i Kampen bie

5. Ja skaa æg saa lengje site her
Uponder Di Eitersie:
Saa gjænge der ein Galte paa Jutlans Heie
Han tor Dæg i Kampen bie.

6. Dæ va frie Flannar Ormen
Saa tok han te aa skrie
Daa skrei han paa ei Saamaarnaat
Dei femten valske Mile

7. Aa dette va naa den Jutlands Galten
Han bær te aa Tygji Mo.
Han slos tri Dagar mæ Flannar-Ormen
At Plassen blei rau ta Bloe

8. Dette va naa den Jutlands Galten
Han ræste Busi brone
Saa beit han Houvoe a Flannar Ormen
Aa femten Siebein i Mono

9. Flanar Ormen aa Jutlansgalten
Aa baae saa ligje dei daue
Aa heime saa site den vesle Guten
Han raar fæ Gulle de raue

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Landstad prenta denne teksten i 1853, supplert med strofer frå ei (no tapt) oppskrift etter Bendik Felland. Det er sett inn tilvisingar til desse strofene med blyant i Crøger-oppskrifta.




Oppskrift B

TSB E 157: Frånarormen og Islandsgalten

Oppskrift: 1864, (Sophus Bugges avskrift av) Jarand Reffelbrekk etter Åste Rikardsdotter Espeli, Eidsborg, Lårdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge VI, 63–65.

Oppgjeven tittel: Fraanarormen aa Islandsgalten.

*

1.Samlarkommentar: [dette Vers meddelt baade foran og efter V. 2.] Eg va’ meg saa liten ein gut,
gjætte minSamlarkommentar: (e) faersSamlarkommentar: [en gang faders] faar,
trefte eg paa den franarormen
paa røde gulli han laag.
– For no ligge ormen i Iselandin i flore. –

2. [Eg va’ meg saa liten ein gut,]
[gjætte] fe onde lide
[trefte eg paa den franarormen]
[paa røde gulli] han skrie

3. Eg va’ meg saa liten ein gut,
snara meg tebakars de snaraste eg konna,
endaa blei ormen snarar hell hanSamlarkommentar: (sic!)
og snar sluka ‘en ondi si tonge’.

4. Eg va’ meg saa liten ein gut,
totte de jamdøgri lielang,
hoss lengji sko’ eg ligg‹je› her
alt ondi di eitreton‹ge›?

5. De va no den liten gut,
totte [de jamdøgri] lie
hoss len(g)jiParentesane står i oppskrifta. sko’ eg liggje her
alt onde mdi eitresie?

6. «Saa lengji sko’ du liggje
alt onde mi eitresie,
te du sei meg kjempa den,
som tor imot meg strie.

7. De æ no den kjempa den Islandsgalten,
de æ’ kjempa vandi,
aa de æ’ no den Islandsgalten,
som tor imot deg stande.

8. [De æ no den Islandsgalten,]
[de æ’ kjempa] stríe
[aa de æ’ no den Islandsgalten,]
[som tor] imot deg bie.

9. De va no den Franarormen
tok ‘en te aa smjuge,
smoug ‘en seg ivi de breie hav
femten milir aa tjuge.

10. Høyrer du de du liten gut,
reis deg burt onde lie,
sjaa paa okkon kjempunne tvo,
hosi me monne strie.

11. De va no den Islan Franarormen
tok ‘en te aa blaase
aa de va no den Islandsgalten
høyrde hoss de monne laate.

12. Dei stridde i dagann, dei stridde i tvaa,
tree dagjen mot kvelli,
hovui lout av Islandsgalten
aa ryggjen av Franarormen.

13. De va no den liten gut
tok de galtehovui sette de paa sitt spjut,
æ’ du her skjøn jomfruve,
no maa du hera ut.

14. Liten gut tok i hovui,
jomfru ho tok i spor,
ormen va’ ein fjoraang lang,
bugda den hekk paa jor.

15. De va’ no den Islandsgalten aa den Franarormen
baa saa va dei doue,
ette livde vesle gut,
samla de gulli roue.

16. [De va’ no den Islandsgalten aa den Franarormen]
[baa saa va dei] døe
[ette livde vesle gut,]
[samla de gulli] røe.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

Etter tittelen står det: (Optegnet af Jarand Reffelbrekk efter Dictat af Aaste Espeli i Eidsborg. 1864.)




Oppskrift C

TSB E 157: Frånarormen og Islandsgalten

Oppskrift: Udatert av Georg Olaus Greve etter Karl Johan Hansson Brangstrup Bråten, Seljord, Telemark.

Orig. ms.: NFS G. O. Greve 2, 26.

Oppgjeven tittel: Flanarormen.

*

1. Eg va meg saa liten ein gut,
eg gjætte fe framme líe,
fram saa kom dan flanarormen,
han monne i grase skríe.

2. Saa tók dan vesle guten te springe,
alt saa blei ormen raskar hel han
han svept en inn onder si tónge.

3. Hot længe ska eg síta her
út onder di eitre tónge?
Skaa eg no længer síta her
de synes meg stóre vionder.

4. Saa længe ska du síta her
út onder mi eitre síe,
alt te du vísar me kjæmpa gó,
som tør meg i kampen bíe.

5. Ska eg saa længe síta her
út onder di eitre síe,
saa gjeng der ein galte paa Jøtlanns hei,
som tør deg i kampen bíe.

6. Men saa begyndar flanarormen te skríe
saa skrei han paa ei somors nott
femten valske milir.

7. Men saa begynde Islansgalten
alt te aa tyggje mó,
saa slás di úti daganne tvei,
te plassen blei rau av bló.

8. Saa begynda Islansgalten
te reise busti den bróne,
saa beit han honom hovue av
aa femten sibein i mónnó.

9. Flanarormen aa Islansgalten
aa baae saa æ di daue;
drakjen uti austfjelli
han ligge paa gulli dæ raue.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

G. O. Greve gjorde ei avskrift for Sophus Bugge (NFS S. Bugge VIIIc, 451–453) og skriv der: Meddelt af Karl Broten af Siljord.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Kjempe- og trollballadar

Kjempe- og trollballadane skildrar meir enn andre balladar kamp og strid. Nokre er relativt realistiske og skildrar dramatiske konfliktar mellom sterke menn. Ære, makt og rikdom er sentrale verdiar, og helten går bokstavleg tala over lik for å leve opp til forventningane som blir stilte til han. Kvinnene står på sidelina i desse visene.

Trolla dukkar rimelegvis opp i dei eigentlege trollballadane. Slike viser minner ein heil del om undereventyr, både når det gjeld handling og tematikk, gjerne ved at ei kongsdotter er teken i berg. Så blir det heltens oppgåve å drepe trollet og fri ut kongsdottera, noko han alltid greier med glans.

Fleire av kjempe- og trollballadane byggjer på motiv i den norrøne litteraturen, ikkje minst fornaldersogene. Alle desse visene har norsk/vestnordisk opphav.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.