Kjempe- og trollballadar

Norske mellomalderballadar

TSB E 77 Bergeliten bondeson


Innleiing

Bergeliten bondeson kjem heim frå skulen og får vite at far hans er død. No er det han som skal rå for riket. Bergeliten dreg til eit anna land for å finne seg ei «vene Møy» som han kjenner til, men mora rår i frå. Han reiser likevel, og når han kjem fram, sprengjer han porten til borga der jomfrua held til. Han tek henne i fang og blir der om natta. Morgonen etter må han slåst med dei tre brørne hennar, og dei er ikkje til å spøkje med; men han rykkjer ei diger eik opp med rota og slår brørne i hel med henne.

Denne kjempe- og trollballaden finst berre i eit par variantar. I Telemark skreiv Bugge han opp i 1863 etter storsongaren Jorunn Knutsdotter Bjønnemyr (1791–1866) frå Mo. Forma etter henne er kort og utgjer berre ein liten del av den opphavlege balladen. Også dotter til Jorunn, Hæge Vetlesdotter Bjønnemyr (1832–1905) kunne visa (Jonsson & Solberg 2011: 494–503).

Den lengste og beste oppskrifta er førd i pennen og skriven inn i ei eiga visebok, den såkalla «Stakkelands-boka», av Peder Jespersson Stakkeland (1812). Peder Jespersson (f. 1766) var bonde på Stakkeland i Fjotland i Vest-Agder. Det er lite som tyder på at Peder Jespersson har skrive ned visa frå munnleg tradisjon, snarare har han skrive visa av etter ein annan tekst. Uansett er oppskrifta eit vitnemål om interessa for gamle mellomalderviser blant nordmenn, før nasjonalromantikken, og likeeins om skrivekunnskap blant allmugen.

Balladen finst også på Færøyane i oppskrifter frå 1780-åra og seinare. Her heiter helten Baraldur bóndason, og det blir lagt noko større vekt på det sosiale motivet: mora rår sonen til å finne seg ei bondedotter, for det gjorde far hans:

Hvør skal nú fyri ríki ráða,
sæli sonur mín?
Elska tr eina bóndadóttur,
so gjørdi faðir tín
(CCF II: 97–101).

Utsyn 120
CCF 40




Oppskrift A

TSB E 77: Bergeliten bondeson

Oppskrift: Udatert avskrift av Torleiv Hannaas etter oppskrift i «Stakkelandsboki» frå 1812 av Peder Jespersen Stakkeland, truleg etter anna skriftleg kjelde.

Orig. ms.: EFA T. Hannaas VIII, 112ff.

Oppgjeven tittel: En ny Vise.

*

1. Det var Berge-Svend Bundesøn
han kom o skolen saa sillan
Da va hans kiære faren Døe
Dæ totes han væra illa.
– Dey ria saa sillan igiennem Lunden med henna. –

2. Det var Berge Svend Bundesøn
Hand spurde sin Moder til Raad
Naa æ min kiære farin døe
qven ska naa for Lanne raa.
– Dey ria saa sillan igiennem Lunden med Henne. –

3. Det var da hans kiære moder
Ho svarede han Naa saa;
Tag du dæg en vene møy
Selv maa du for Lanne raa.

4. Jeg ved dig Saa ven en Møy
hun bor der sør under øy.
Han maa væra hastig og Hannesterk
som henne skal vinde møy.

5. Det var BergeSven Bundeson
han totes dæ ore for troda
koe hæ den Jomfru The verja før sæg
mæ ingien kan henne broda.

6. Hun hæve naa Fæstæ Brøan Tre
dey ær adle saa hare
den eene heyde idle Hermund
den anre hvide spragien…

7. Den Tre heyde unge Ærland
han boe der sør under øy
han maa væra hastig og Hannesterk
som henne ska finne møy.

8. Det var Bergesven Bundeson
han Rey over Biergene blaa
D  ska naa ingen hovdreng væra
som kand kie i Søylen staae.

9. Aa det var Bergesven Bundesøn
Han kom der Rian i Tune
Aa Joræ vibra som ospeløu
aa en gik Niestaalbrue.

10. Og det var Bergesven Bundeson
han støyte paa porten mæ skæfte
du stat op Jomfrua venna Liv
for her holder kongens merke.

11. Te svarte Jomfru Vennaliv
Hu Laa i sin-Om Senge
ingen saa lukker jeg ind om Nat
Dis mindre er du min frende.

12. Jeg er en fattig Pillegrim
jeg er baade fraasin og vaad
du stat op Jomfru Venneliv
Du lukke mæg ind i Natt.

13. Du er naa ingen Pillegrim
Du er hverken fraasin eller vaad
men det er Bergesven Bundesøn
fuld vel kiender jeg dit maal.

14. Og det var Bergesven Bundesøn
tog Porten udi sin Haand
saa brød han op de Laage   Porte
Tog Venna liv i sit fang.

15. Og det var Bergsvend Bundesøn
Tog Venna i sin favng
saa Lagde hand hende i Sengen Ned
forglæmte saa den harm.

16. Og var idle Hermund
Hand talte et ord af vreya
hæve du vores Døre braade op
hos vor Søster Leye.

17. Og det var Bergesven Bundesøn
Han sprang paa gangeren rød
De far naa vel en liden stund
see vel til min fæste møe.

18. Det var ille Hermund
Hand svev paa Tetione Blaa
Hvad har den Svend te Verre giort
som tør Lia til bage siaa.

19. Det var Berge Sven Bundesøn
han Red under grønne Lide
der Rykte han op den store Eg
Som han vilde med dem stride.

20. Det Var Bergesvend Bundesøn
Holt i Toppen og slog med rod
saa slog hand hendes brødre Tre
saa de falt Død til Jord.

21. Fyrst vog hand ille Hermund
dertil han Ærlan saa graa
saa vog han hvide Spragien
det var hendes høyeste Raad.

22. Det var Bergesvend Bundesøn
han Red over Bierge og Dale
det giorde hand med den skiønne Jomfru
for han vilde med hende tale.

23. Tak haver Berge Bundesøn
Han var saa sterk i favn
derfor vant han den skiønne Jomfru
dertil baade Riger og Land.

ende,

Skrevet af mig Peder Jespersen den 21 Juny 1812.




Oppskrift B

TSB E 77: Bergeliten bondeson

Oppskrift: 1863 av Sophus Bugge etter Jorunn Knutsdotter Bjønnemyr, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS Bugge o, 14–15a (kladd)

Ingen oppgjeven tittel.Tittel i reinskrifta: Bergeliten bóndesón

*

1 De va Bergeliten bóndesón
han kom o otó skula så silli,
då han fékk vita sin faderen va dø.
de lika han so ganske illi.
– Ti mindre syrgjer mi skjøna. –

2 De va B[ergeliten] B[óndesón]
han let’e bå bryggje å baka
å so lét en ivi sin faderen vaka
4 nettar å 4 dagar.

3 Han lét sin fader til kyrkjunne bera
i so stór ei mannetrång
sjav’e gjékk Bergeliten b[óndesón]
å fremst undi bårrastång.

4 Han stó inn unde kyrkjeveggjen
mæ drengjinne dei båre moll
so tósst enAlternativ lesemåte: han vera inna klæjes
som eggjinne skåre holl.

5 Han stedest undiAlternativ lesemåte i reinskrifta: stó inn unde [kyrkje]veggjen
[mæ drengjinne dei] molle båre
n so [tósst en vera inna klæjes]
[som eggjinne] holle skåre.I margen står: [kveikjen] og med mindre skrift: det som bragte m‹…› For nu‹…› ‹…› på bedre ‹…›

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Kjempe- og trollballadar

Kjempe- og trollballadane skildrar meir enn andre balladar kamp og strid. Nokre er relativt realistiske og skildrar dramatiske konfliktar mellom sterke menn. Ære, makt og rikdom er sentrale verdiar, og helten går bokstavleg tala over lik for å leve opp til forventningane som blir stilte til han. Kvinnene står på sidelina i desse visene.

Trolla dukkar rimelegvis opp i dei eigentlege trollballadane. Slike viser minner ein heil del om undereventyr, både når det gjeld handling og tematikk, gjerne ved at ei kongsdotter er teken i berg. Så blir det heltens oppgåve å drepe trollet og fri ut kongsdottera, noko han alltid greier med glans.

Fleire av kjempe- og trollballadane byggjer på motiv i den norrøne litteraturen, ikkje minst fornaldersogene. Alle desse visene har norsk/vestnordisk opphav.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.