Dagbok 1840

av Halfdan Kjerulf

Reisejournal. 4.

31te Juli. Igaaraftes saae jeg «Le père de la debutante» i «Varietés». Jeg har seet Debutantindens Fader i Christiania men det var alligevel som jeg skulde see et ganske nyt Stykke. Dette Stykke er ogsaa aldeles parisisk; det er ikke almindelige Coulissehemmeligheder, det er parisiske Coulissehemmeligheder som man her indvier os i; man kan ikke engang forlange at vore Skuespillere skal kunne opfatte Aanden i dette livlige, vittige Stykke. Men hvorfor giver man Gaspards Rolle til en saa slet Akteur som Hr Nielsen? En Rolle d. fordrer saamegen Esprit, saa stort Talent, saamegen virkelig komisk Kraft! Vernet spiller den i Paris og det er en af hans Bravourroller; han har skabt denne Gaspard halvt med Forfatterne og han varierer Rollen ganske efter sine Luner; men en Vernet kan man trygt overlade slig Frihed. Han maa altid have noget nyt at fortælle naar han stiger ned i Orchestret og converserer med damerne i Grillerne og Herrerne i Orchesterstallerne; han maa altid forsyne sig med nye Vittigheder naar de gamle blive Pariserne altfor bekjendte. Det er en klog Mand, en fiin Mand denne gamle Vernet – han har gjort mange Erfaringer i sit bevægede Liv og han kan af dette levere flere Træk som Bidrag til Gaspards fortræffelige Replikker. Vernet spiller fiint og forstandigt, han overdriver aldrig og der skal en Kunstner dygtighed som hans til at udføre en saadan Rolle uden Overdrivelser. Mlle Ernestine, en meget styg Dame forresten, spillede Anaïs’s Rolle. Hendes Spil var meget fortræffeligt; jeg havde ikke ganske tænkt mig det saaledes og dog fandt jeg ved Eftertanke at hun havde fuldkommen Ret. Mad Schrumpf gjorde Anais for beskeden, for frygtsom, for elskværdig – og alligevel spillede Mad S: ingenlunde slet; det var et ret tænksomt, forstandigt Spil; men der skulde Pariseropdragelse til at kunne give Rollen saaledes som Forfatteren virkelig har Tænkt sig den – Anita udførtes af en overmaade smuk Aktrise Mlle Esther. – Iforveien gaves trende Etaktsstykker: la lune rousse, meget skandaleust og umoralsk; le fin mot, ret komiskt især ved Adriens Spil; og et allerkjæreste fiint, delikat «le Hochet d’une coquette» som spiller i Louis XV’ Tid og er ligesaa mesterligt i Form som i Indhold. Kun tre Personer spille i dette Stykke, men det er Kløverblad uden Lige – Lafont, Brindeau og Eugenie Sauvage. – Levassor, den yndede Chansonnetsanger gav os en Vaudevillemonolog i Costume som en engelsk sørgende Mistress og var høist comisk baade at see og at høre.–

— Jeg fik Brev fra Hjemmet igaar, høist uventet. – Ingen Forandring til det Bedre. Desværre! og dog glædede mig at det ikke var værre. – Vidste jeg at man hjemme havde godt Haab, hvor skulde jeg ikke da fornøie mig her – nu kan jeg det aldrig heelt og ublandet – der gaaer en sorgfuld Grundtone gjennem alle mine Glæder og Herligheder. — —

31.te Juli. Jeg har iaften haft en stor Kunstnydelse og den største efter Robert og Taglioni. Jeg har været hos Valentino og hørt Beethovens Pastoralsymphonie. O, det var et Tonedigt som gik til Sjelen; det var et Sprog for de Indviede og takket være den gode Natur, som gav mig Evnen til at fatte det. Det var den deiligste Idylle; det var en Følelse af Foraaret midt i den brændende Sommer. Man forlader den kvalme Stad og dens Larm og nyder Landets Ro og Fortryllelse. I en mageløs Scherzo saadan som kun Beethoven kan skrive den, hører man Landfolkets Jubel og Sang; Uveiret som afbryder den og Gjenforeningen efter Stormen; Sangene tone og Hyrdefløiterne spille, Fuglene akkompagnere med deres Triller, Vandet risler i Bækkene og gjennem Træernes Løvkroner gaaer en lind og sagte Susen. O det er et Foraarsdigt! Men endnu har jeg det ikke ganske inde; jeg maa høre det ofte, ofte. Og hvad kan ogsaa for Øieblikket drage mig bort fra Valentino, saalænge Operaen er lukket og Duprez og Dorus ere stumme – og Anna Thillon endnu ikke er fremtraadt paa Opéra Comique? – Valentino spiller med sit dygtige Orchester i Salle Honoré, benævnt efter Gaden hvori den ligger, lidt vestenfor Rue Castiglione og Vendômepladsen. – Salen er stor og velbygget; Musiken tager sig fortræffeligt ud der. – Orchestret er placeret paa et stærkt opadgaaende Skraaplan og midt i Salen, hvis ‹Dekorationer› forresten ere simple og kunne ingenlunde maale sig med Musards. Men hos Valentino udføres ogsaa alvorligere Musik og Folk skal her sidde andægtigt paa Bænken og lytte til mens man i Salle Vivienne flagrer omkring som Sommerfugle. Valentino har dog maattet bringe Tidens lette Smag et Offer; han spiller lette Sager ‹…› mellem de klassiske og serieuse og han ordner sin Concert ialmindelighed saaledes, at han i den 1ste Afdeling giver Ouverturer og Straussiske Valse, Musardske Quadriller, som i Vivienne, men i den anden Afd: – et større Værk, en Mozartsk eller Beethovensk Symphonie. Den kan da gaae, for hvem dette er for tunge Sager. – Mendelssohn-Bartholdys’ charakterfulde Ouverture «Fingalshulen» udførtes dennegang i den 1ste Afdeling; Ouv: af Carafas Masaniello og et Par letter dandsende Sager. Entrérprisen er som hos Fessy, 1 fr og for denne – Beethovens Pastoral-symphonie! Man kommer dog let til Alting her i Paris! –

Løverdag d. 1ste August. Jeg har været i «Jardin des plantes» iformiddag med Hr Lieutn Arentz og det er meget trættende! Iaftes hørte jeg atter «L’Opera a la cour» som ‹udførtes› fortræffeligt paa sine Steder. Ellers har jeg behandlet dette Værk fuldkomment efter Fortjeneste, da jeg første Gang gjorde mig bekjendt dermed. – For Anna Thillons Debuts har man valgt Aubers «La Neige» – Hvorfor den? Hvorfor ikke Diavolo, Domino noir, Lestocq, La Fiancée? –

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1840

Halfdan Kjerulfs dagbøker gir et unikt innsyn i Kjerulfs liv og Norges musikkliv og kulturhistorie. Dagboka fra 1840 er den andre dagboka vi kjenner til. Den er fra sommeren 1840, da Kjerulf var i Paris. Oppholdet ga Kjerulf nye krefter og betød mye for hans musikalske utvikling. Han gikk på konserter, operaer, teater og besøkte gallerier, noe han skriver utførlig og mye om i dagboka.

Nasjonalbiblioteket ønsker å utgi Halfdan Kjerulfs dagbøker og reisejournaler i sin helhet. Det er bevart 19 dagbøker og 3 reisejournaler. Dagbok 1840 er den andre utgivelsen i Kjerulf-serien.

NB kilder 5:2
ISBN: 978-82-7965-246-5 (digital utgave, bokselskap.no),
978-82-7965-247-2 (epub), 978-82-7965-248-9 (mobi)

Les mer..

Om Halfdan Kjerulf

Halfdan Kjerulf var den første store, norske komponisten, men også den første norske komponisten av internasjonalt format. Ved siden av komponeringen virket han som dirigent, klaverlærer, redaktør, journalist og musikk-kritiker i Christiania. Hans virksomhet som journalist, flittig brevskriver og dagbokforfatter gir innblikk i hans liv og samtid.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.