Krabvaag

av Regine Normann

[5]

51Øra-Jon sad paa sengkanten i gammelstukammerset og vented paa dem, som skulde danse. Klokken var alt blet mange, saa nu skulde snart nogen være der, i det mindste de, som hadde leiet stuen sammen med ham.

Han sad lyttende med hagen i hænderne. Den hvide, stride luggen hang ned i den brede, lave pande, som slid og tunge tanker hadde gjort gammel og træt før tiden; skjønt det blev én ikke var til daglig, naar han spræk og spænstig tog tag blandt de gjæveste. Gløgg i blikket, uvorren i munden, hag og hændthag og hændt] (adj.), flink med hendene; netthendt; også i sm.setn. ordhag: veltalende var han, og altid paa færde, hvor det løier og moro gjaldt.Han sad lyttende (…) og moro gjaldt.] avsnittet finnes ikke. M

I tre aar hadde han holdt til paa Føggeltaen. Først som dreng hos han Lars-Johan og nu sidste aaret som lauskar med kokemad og flinaflina] egl. flinad, (subst.), stell; jf. (v.),fli: stelle, gjere reint, rydde og vaske (i huset) (NN); «pynte, ordne, mest vest og nord i landet» (NEO); jf. da. fly: «ordne, sætte i stand» (EO); jf. sve. dial. fli: «ordne, pynte» (EO); vanlig i Bø-dialekten i uttrykk som: «Nu må du gå og fli dæ» i bet. vaske seg og ta på seg penere klær i huset. Lars-Johan Else hadde næsten været som en mor for ham, siden han kom did, kort efter forældrene hans blev borte paa markedsturen. Fattigkassen hadde drat omsorg for de ukonfirmerte søskend og sat dem ud paa billigste vilkaar, da Øra faldt tilbage til gaardmanden. Men selv hadde han og ældste søsteren faat tjeneste i Krabvaag. Det var blet studsligt at gaa der inde i fjorden og se Øra paa fremmede hænder. Det ga minder, som grov.

Allerhelst hadde han reist til Amerika, hadde han eiet penge til billet. Han tænkte igrunden paa det endnu, men det blev ikke noget af med at lægge de kronerne til bedste. Hadde han dem, brugte han dem fort, trakterte gladelig paa hvemsomhelst og slog stort paa, saa længe de varte. Det var, som om den fattige, udhungrede barndom hadde afsat en trang hos ham til at vise sig og være med, der nærpaa tog magten fra ham. Og vild og saar var han for den mindste fornærmelse.Allerhelst (…) den mindste fornærmelse.] avsnittet finnes ikke. M

Over tøirammen, som dækked det underste af vinduet, skinte fuldmaanen ind i kammerset og lyste omkap med lampen, som hang paa væggen over bordet. Det brændte i ovnen, og døren til stuen stod paa gløtt, forat varmen kunde spre sig.

Men i stuen strømmed maaneskinnet uhindret gjennem bare vinduer. Det laa over Lars-Johan Elses vævstol og fik de graa traade til at skimre lig sølv, det streifed høvlbænken og gravkorset, som nymalt var støttet op mod væggen, det smøg hen i krokene over tømte brændevinsankerebrændevinsankere] ubest, flert. av brændevinsanker (-et): vinbeholder; anker også gammelt rommål for væske, i Norge 38,6 l og andet skrammel, saa skyggerne laa sorte paa det hvidskurte gulv.

Det blev hedt, og Jon trak trøien af og kasted den over sengestolpen, drev bort til vinduet med næverne i bukselommerne og tilbage til kisten ved bordet, aabned den og fandt frem en pakke fra læddiken.læddiken] best. ent. av leddik: lite, avdelt rom i en kiste el. en koffert

52I to kvelder hadde han gaat med denne pakken under trøien og ventet paa et høve til at gi Paulina den. Men hun var ikke til at møde udendørs mer, og moren hadde tat sig til at følge hende i fjøset ogsaa.

Men i eftermiddag hadde han bent frem gjort sig ærend til Per-Nilsa Karen selv. Vilde be hende laane ham firroringen tilfjords efter vinterbrændsel. Han naadde saa langt som i kjøkkenet; men da hørte han saan salmesang og præk fra stuen, at han gik med uforrettet ærend. Der maatte være bønnemøde eller nogen anden slags dævelskab, han nødig vilde opi.nogen anden slags dævelskab, han nødig vilde opi] nogen anden slags helvedesskab M

Og nu sad han med pakken og vendte og snudde den. Det var klompan,klompan] best. flert. egtl. av (tre)klomp: tresko; fotnote i Krabvaag forklarer ordet som «Trætøfler» (Normann 1905, s. 36) Paulina hadde bedt ham om. – Rigtig umag hadde han gjort sig med dem: bund af knustør bjerk, foret indvendig med seiklæseiklæ] forklares slik i fotnote i Krabvaag: «Rødt klæde som bruges under seifisket sammen med agnet, naar fisken gaar efter aate» (Normann 1905, s. 36 til otte kroner meteren og overlær af gjødkalvskind med udtagget blankskindskant. En brud kunde gaa med dem. Han satte saalerne mod hinanden og smilte. Indskjæringen under hjerkenhjerken] best. ent. av hjerk: kanten av fotbladet; jf. jark (-en): «kanten af Fodbladet, især den bredeste Deel. Ogsaa om selve Fodbladet ved Roden af Tærne; ligesaa om den tilsvarende Deel af Sko og Støvler» (NO); «jark (kanten av fotbladet)» (GO); RN har, i analogi med samtidens skrivemåte av likelydende ord, valgt å sette en h først i ordet, som ikke hører heime der. blev akkurat et hjerte.

Undres, om hun husked paa ham nogen gang? Var vel for grom til det, siden hun blev vakt. Men i hans tanker var hun stødt og stændig, trods det, han maatte si sig selv, det lidet nytted ham at sigte saa høit.

Ikke skulde hun behøve at sulte, om hun blev konen hans. Slide vilde han hvert evige døgn, og med ranglingen skulde det være slut i det øieblikket, hun svarte ham sit ja. Per-Nilsa Karen blev sagtens rammramm] (adj.), streng; stram; ond (EO) i hugen, saa høgbrynthøgbrynt] (adj.), overlegen hun var,Per-Nilsa Karen blev sagtens ramm i hugen, saa høgbrynt hun var] Mor hendes vilde bli rasenes M men vilde Paulina saa – – –

Han trev hidsig luggen fra panden.Han trev hidsig luggen fra panden.] Hadde han ham her, denne tykvommen af en prækar, saa skulde han næsten ha faat paa helligheta si. Fare slig rundt gaaran og gjøre folk tullat. Han slog hidsig den hvide luggen op af panden og slengte klompan ned i kisten. M Var han ikke ligesaa god som enhver anden, fordi om faren hadde været finn? For det maatte være for dét Per-Nilsa Karen hadde imod ham, og fordi han var husmandsgut – for simpel for Raslægten.Var han ikke ligesaa god som enhver anden fordi om faren hadde været finn? For det maatte være for dét Per-Nilsa Karen hadde imod ham, og fordi han var husmandsgut – for simpel for Raslægten.] Var han ikke lige god som de andre fordi om faren hans havde været husmand, ingen vidste hvor fattigslig det havde været for dem inde paa Øra mens han vogste op. M – – –

Og sligt ga sig ud for hellig og bedre end andre folk! Fan, at Paulina skulde la sig narre opi denne helligheden ogsaa! Hun kom naturligvis ikke paa dansen ikveld, endda hun hadde sikkert lovet det forrige ugen. Holdt vel paa med bøn og ablegøier som mor hendes, det gamle spetaklet, uden at sanse paa andre.

Det knirked i ytterdøren, og han hev klompan nedi kisten og smeldte laaget til.

«Sitte du her aaleine?» sa Anders stril,stril] (-en), betegnelse på innbyggerne i nærheten av Bergen han kom ruslende med positivetpositivet] best. ent. av positiv: lirekasse, «lidet stueorgel» (EO); flyttbart orgel (RO) under armen og stilled det varlig paa kammersbordet.

«Du e’ den fø’ste, ser du.»«Du e’ den fø’ste, ser du.»] «Det er ikke kommen nogen enda.» M

53«Eg ser det, de er blet hellige heile flokken, kan du forpligte deg –,» lo han og skrudde sveiven paa.

Jon slængte sig paa sengen.

«No er det kommen en saan forinderlig pen laat i dittane positiven min,» sa Anders stril og spilte en rheinlænder. Den lange, tynde skikkelse bukked sig kjælent over sin skat, og de slappe træk livned.

«Dittan e’ kong Carls vals, den maa du synge med, hvisom du kan ordene.»«Dittan e’ kong Carls vals, den maa du synge med, hvisom du kan ordene.»] «Nu er det kong Carls vals, den maa du søng synge med, hvis du kan oran.» M

Øra-Jon reiste sig halvt og sang:

Nu er jeg da endelig kommen paa balen,
o se, hvilken skjønhed derinde i salen!
Og se hvilken frøken mig mødte med haan,
for jeg er en bonde, som skumplesskumples] pass. av skumple el. skumpe: «stødes, ryste, bevege hid og did» (DO); vanlig i Bø-mål: «skunkles» i kraa’n.
Trada la lala lalala la la la laan!
For jeg er en bonde, som skumples i kraa’n.

Og ta mig sjutusan, om jeg har set maken,
der danser en frøken til midjen splint naken!
Det er noget andet end staa bagom disk
og lugte paa kridtpiper,kridtpipe] (-en el. -a), tobakkspipe av ren pipeleire som blir hvit ved brenning citron og fisk.
Trada la lala lalala la la la lisk!
Og lugte paa kridtpiper, citron og fisk.

Under sangen drog flere sig stilfærdig ind. Lampen blev hængt op i stuen og positivet flyttet over paa høvlbænken. Jenterne klumped sig sammen i den mørke døraabningen til kammerset og titted stjaalent paa gutterne, som ivrig rydded unda til dansen og ledte frem noget at sidde paa.

Og par efter par dansed ud. De flinkeste rangveien inde i ringen af de øvrige. Blandt dem var Øra-Jon og altid med en af de vakreste jenterne. Øiet lyste, munden lo, spræk og ledig førte han hende paa den trange plads. Adskillige maatte gi tabt, men ham dansed ingen af gulvet.Og par efter par dansed ud. De flinkeste rangveien inde i ringen af de øvrige. Blandt dem var Øra-Jon og altid med en af de vakreste jenterne. Øiet lyste, munden lo, spræk og ledig førte han hende paa den trange plads. Adskillige maatte gi tabt, men ham danset ingen af gulvet.] Par efter par dansed ud. De flinkeste rangveien inde i ringen. Der holdt Øra John sig mest. M

Saa ofte det gik i døren, blev der holdt et slags mønstring, for endnu vidste de ikke saa nøie, hvor mange lægprædikanten hadde mærket.(…) for endnu vidste de ikke saa nøie, hvor mange lægprædikanten hadde mærket.] (…) endnu vidste man ikke saan paa en prik, hvor mange der var blit vakt. M

Det var mest ungdom, som kom, med en og anden gammel kall iblandt. Gamlingerne kveikte piben og satte sig paa høvlbænken. Tog sig en rundtom 54af og til, erted jenterne og blev helt kaat i praten, da kjærringerne smaat om senn sanked sig til laget.

«E’ ikkje du faret til hemmels, Jon-Marta, som holdt i føten’ paa Per-Nilsa Karen under nedfaldssottanedfaldssotta] best. ent. av nedfaldssott (-a el. -en): fallesyke; epilepsi paa opbyggelsen?«E’ ikkje du faret til hemmels, Jon-Marta, som holdt i føten’ paa Per-Nilsa Karen under nedfallssotta paa opbyggelsen?»] «Er ikke du reist til himmels, Karel Anna, du holdt jo i beina paa ho Per Nilsa Karen da ho fekk nedfallssotta paa opbyggelsen» M – – Pas jer, Kattrina, at I ikkje trør møsttrør møst] pr. av trå møst: trå feil; trå i miss; vanlig i Bø-dialekten: «Nu må dokker ikkje trø møst» el. «trø i møss» (først lepperunding i>y så åpning til ø) og fær ned til det, prækaren saag. I kunde svi lærtøflan i svovlet!»

Men konerne hugg fra sig og fik latteren paa sin side.

En svarthaaret sekstiaaring i knæstøvler spratt op.

«Han røske dæg, Stril-Anders, spell en «polsdans»! Æg og kjærringa mi ska dans!»

Liden, tør og skrumpet krøb hun i læ bag de andre og ba for sig:

«Herre gud, Paal, æg e’ paa treklompan!» Han slog ned i hende, halte hende frem og tramped alt takten, hun misted klompan og tripped efter paa hoselæsten.hoselæsten] best. ent. av hoselest: strømpelest Folk drog sig unda.«Herre gud, Paal, æg e’ paa treklompan!» Han slog ned i hende, halte hende frem og tramped alt takten, hun misted klompan og tripped efter paa hoselæsten. Folk drog sig unda.] «Herregud, Ola, eg e paa treklompan!» «Han røske dæg, kan du ikke spen di a dæg!» Man drog sig unda. Naar Kvalen dansed, moot han ha rom. M

Med et ansigt, furet som issprængt fjeld, traadte han rank som et lys, trods sine seksti aar, holdt takten støtt med haarde stamp og svang kjærringen, som den kjipnestekjipneste] (adj.), sup. av dial. kipen: overstadig glad, lystig, sprek; sm. bet. som lausspella: glad og kvikk, både i kroppsspråk og tale; jf. e. da. dial. kip: «kjælenavn til kalv» (EO); flamsk kippen: «springe ud, bli til, kalve» (EO); en variant av ordet i Bø-dialekten er kjebben: «en kjebben kar» ungdom.

«Han røske dæg, spell fortar!»«Han røske dæg, spell fortar!»] «Spell fortar for helvede» brølte han. M Anders stril lystred. Konen rørte knapt gulvet med hoselæsten, han letted hende paa udstrakte arme, slap og fanged hende ind, altid i fykende hvirvel.

De lo. De skreg. Par dansed ud,De lo. De skreg. Par dansed ud] Man lo, man skreg, man blev vild. Flere par dansed ud M kunde ikke følge den takten og stopped, ropte hurra, da Paal svedt og pusten deised til sæde paa høvlbænken, mens kjærringen tusled om og ledte efter fodbunan.fodbunan] best. flert., egtl. fotbunaden: fottøyet; sikkert brukt både i sko og lugger

En tyk, blid unggut kom lunkende ind med et trækspil under trøien; de flokkedes om ham.

«Spell markedsvisa, Kaurin!» tagg jenterne og nynned uvilkaarlig.

Han saa gjorde. Alle sang med og dansed til ordene.

«Nu vil jeg en sang til dig min pige sende,
og jeg ønske vil, at du maa leve vel.
Altid frisk og glad, hvorhen du dig vil vende,
og mit hjerte hvisker dig et ømt farvel!»Nu vil jeg en sang (…) ømt farvel!] Ja egteskabet det er skønt det hør man mange sìr / En yndig drøm for giftelystne pìr. / Men nu vil jeg fortelle jær, jo sandt det er mintro, / Hvordan det gik et par paa Nørrebro. / Tralalala la, tra lalalala la la la! M

Øra-Jon la armen om en jente. Han var vild og varm. «Dettan bli’, fan brænn, den likaste dans, vi ha hat paa læng’!» – Mindtes i det samme Paulina og tørked trøieærmet over vindusrudens dugg.

55Fra Raen kom nogen gaaende bortefter veien; han saa dem tydelig i maanelyset mod den hvide sne. Og Paulina var ogsaa med. Lidt efter listed han sig ud med pakken under armen.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Krabvaag

Krabvaag : skildringer fra et lidet fiskevær ble utgitt i 1905 og er Regine Normanns debutroman. Verket er en realistisk samtidsroman bygget opp rundt en tragisk kjærlighetshistorie.

Fortellingen har mange likhetstrekk med Normanns egen livshistorie, og hun har tydelig brukt elementer fra oppveksten i Nordland i romanen. Hun skildrer det harde livet til en gruppe mennesker i et fiskevær i Nord-Norge. Dag etter dag blir de utfordret av fattigdom og naturkrefter. Samtidig tynges de av krav fra handelsmenn og lekpredikanter.

Romanen ble godt mottatt og gjorde Regine Normann kjent som «Nordlandets dikter».

Les mer..

Om Regine Normann

Regine Normann var den første kvinnelige forfatter fra Nord-Norge som slo igjennom i norsk litterær offentlighet. Forfatterskapet omfatter romaner, fortellinger, eventyr og sagn.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.