Krabvaag

av Regine Normann

[6]

56Bag laaven, dér veien gik indtil, stod han og bied.bied] pret. av bie: vente Svedt og vaad efter dansen, som han var, knapped han trøien og trykked hatten nedpaa for kulden. Dúr og latterhyl fra dansestuen hørtes, did han stod, og uden at vide det tramped han takten i sneen.

Dér kom hun! Maaneskinnet gjøv om hende, selv var han i skyggen. Foran dansestuen sagtned hun gangen, greb sig i det og næsten løb frem mod laaven og ham.

«Godkveld!» Mælet hans var tykt, og han kjendte sig kold langs ryggen.

Hun skvatt til. Var han her – – hvorfor ikke med dem som dansed?

Hun var der ikke selv – hadde vel glemt, at hun lovde ham det? Fan, saa van hun var til at træffe.

Hun saa op paa ham.«Godkveld!» Mælet hans var tykt, og han kjendte sig kold langs ryggen. | Hun skvatt til. Var han her – – hvorfor ikke med dem som dansed? | Hun var der ikke selv – hadde vei glemt, at hun lovde ham det? Fan saa van hun var til at træffe. | Hun saa op paa ham.] «Go kvel!» mælet var tykt. Han frøs. Hun skvat til «Jøsses hvor du skremt mig! Er du ikke paa dans?» | «Nei, du er sjelden at træff nu om dagen.» | Hun saa paa ham. M Saa bleg han var, og øinene gnistred. Kjendte godt, at han kunde ta magten fra hende, hvis hun blev i nærheden af ham, og begyndte at rusle bortover veien – –

Han fulgte. – Gik moren støtt med hende i fjøset? spurte han braatt og anstrengt.

Vidste han det! Hun for sin del hadde ikke set ham for øinene paa aldrig saa længe.

Han hadde rækt opom her en kveld med klompan, han hadde lovet hende, men gaat igjen, for hun ikke var alene.for hun ikke var alene] ordstillingen er her som i en leddsetning på grunn av at «for» er valgt som ortografisk løsning for dial. underordnende konj. førr el. førr at: fordi; for at Han trak pakken frem unda trøien og vilde gi hende den.

Hun blev glad og rakte haanden, mindtes i det samme saa mangt dem imellem og tog ikke pakken.

«Du kan godt slit’ dem, forom æg ha gjort dem – der følg’ saavist inga synd med de,» lo han med saar flir.

Hun rødmed. «Flir ikkje aat mæ’,» ba hun og tog pakken

«Æg flir’ ikkje; men det maa vel vær’, si’an du e’ blet hellig, at du e’ blet saa storstændig.storstændig] (adj.), overlegen – Før holdt du dæg ikkje før god tel aa be om ei beina,beina] best. ent. av beine: hjelp; tjeneste; ordet er oppført i RNs håndskrevne ordliste (RNs priv.ark., UBTØ) eller tel aa vær’ med os andre paa leik og moro.»

Hun braastansed. «Æg var en stor, forblindet synder, Jon; men nu har æg fundet Jesus,» hun tidde, som ledte hun efter ord. «Du skal omvende dæg, du ogsaa,» sa hun mygt, og brændte af hele den nyomvendtes iver.

Hans blik veg unda og fæsted sig ved hendes skygge paa den hvide sne, men saa maatte han alligevel se paa hendes bløde barneansigt og øiet, 57som lysende søgte mod stjernesaadd himmel. – Hun blev saa fjern og utilnærmelig for ham, at sinnet tog ham.(…) at sinnet tog ham] Han blev ond M

Omvende sig, sa hun! Akkurat, som om de gudelige skulde være bedre. – Vidste ikke han det! – Aa jo da – – Han hadde følt hjertelaget. Presten, han skulde da være gudelig nok, og skolemesteren; men de sendte ham hjem fra konfirmationen, endda de saa vel hadde rede paa, det var for at hjælpe far sin paa sjøen, at han blev fra skolen. – – – Andre aaret maatte moren være med efter lina, mens han drev paa skolen; men den leken gjorde hende helselaus for den stunden, hun hadde igjen at leve – – –Og slig var de allesammen! Hellig i munden, men hjertet – – –

«Jon!» hun kylte pakken i ham og la paa sprang.Og slig var de allesammen! Hellig i munden, men hjertet – – – | «Jon!» hun kylte pakken i ham og la paa sprang.] Er slikt gudelighed? Develen steik kan eg ikkje ha lyst til at slaa dem i hjel hele smørja!» | «John!» Hun slap pakken i sneen. M Han efter.

«Kan du ikkje behold’ dem?» Han stak pakken borti haanden paa hende. Det var ikke hende, han mente.

«Du tjener djævelen,» hiksted hun. Hun var fremme nu – vinduerne var mørke, for moren hadde lagt sig. – Hun snudde fort om hjørnet, der skyggen af huset skjulte hende, og famled efter bislagdøren.

Han stod ved siden af. «Ta klompan,» ba han spagt. «Æ’ ha gjort dem tel dæg.»

«Nei!»

Det kogte i ham. «Trur du, du svir dæg paa dem?» –

Hun rev i klinken, han la næven om haanden og holdt igjen.

«Slæp!»

«Nei!»

«Æg rop’ paa ho mor!»

«Rop du!» – –

Han tog helt om hende og prøvde at kysse. Hun vægred, vred og vandt sig uden ord i armene hans. Hed aande strøg hendes kind, faste fingre klemte hendes nakke. Hun graat. – Han slap og stod skamfuld indved hende.

«Vær ikkje sint paa mæ’, Paulina, men ta klompan!» – Han mente ikke noget ondt med det han sa.

Hun skjøv imod og vilde ind. Han vendte sig tvært. «Æ’ ska fan ikkje plag dæg med dem!» Der var flere jenter end hun i Krabvaag, slængte han mod hende, idet han strøg.

Hun efter, fanged ham i armen. Han rysted hende af sig, men hun holdt taget.

58«Gi mæg dem!» sa hun og lo.

Længe saa han paa hende. Det skalv i hans ansigt med korte ryk, og blikket sænked sig tungsindig i hendes.

«Det va be’re, du hjælpt’ mæg tel aa bli et godt menneske,» sa han, ga hende pakken og gik tilbage mod Føggeltaen.

Paulina stod igjen; tørklæet var glidd ned paa skulderen. Maaneskinnet flommed over hav, over sne, over hende, stjerner tindred fra sortblaa himlen, nordlys glitred i svage blaf, men hun saa ikke opad længer, kun efter ham, som nu svingte om laavehjørnet og blev borte.

«Jon,» hvisked hun inderlig og strakte haanden efter ham.«Jon,» hvisked hun inderlig og strakte haanden efter ham.] «John» hvisked hun i graad og gikk stilt ind. M

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Krabvaag

Krabvaag : skildringer fra et lidet fiskevær ble utgitt i 1905 og er Regine Normanns debutroman. Verket er en realistisk samtidsroman bygget opp rundt en tragisk kjærlighetshistorie.

Fortellingen har mange likhetstrekk med Normanns egen livshistorie, og hun har tydelig brukt elementer fra oppveksten i Nordland i romanen. Hun skildrer det harde livet til en gruppe mennesker i et fiskevær i Nord-Norge. Dag etter dag blir de utfordret av fattigdom og naturkrefter. Samtidig tynges de av krav fra handelsmenn og lekpredikanter.

Romanen ble godt mottatt og gjorde Regine Normann kjent som «Nordlandets dikter».

Les mer..

Om Regine Normann

Regine Normann var den første kvinnelige forfatter fra Nord-Norge som slo igjennom i norsk litterær offentlighet. Forfatterskapet omfatter romaner, fortellinger, eventyr og sagn.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.