Menneske og maktene er ei eineståande bok i forfattarskapen til Olav Duun. Det er siste boka hans, og derfor har ho ofte blitt oppfatta som sluttstein, oppsummering og avrunding av eit diktverk der mennesket kom til å bli meir og meir av eit under. Under i tydinga vanskeleg å skjøne seg på, uråd å følgje i alle krokvegane både på overflata og i djupnene av sjelelivet, men også under i tydinga underverk, vedunder. Inn til slike djupner finn ein berre om ein prøver ut mennesket mot dei naturkreftene dei er sette til herre over, slik dei som bur i Øyvære opplever det «Da Gud rømte lande», og livet heilt ut er lagt i hendene til menneska sjølve og til samhald og felles styrke.
I ettertid er det lett å sjå Menneske og maktene som ei naturleg bok å avslutte med for Duun, sjølv om forfattaren ikkje kunne vite at det blei slik. Boka gjev hans testamente til ettertida, ho samlar mange trådar frå før i forfattarskapen i seg, ho set i relieff og uttrykkjer i klårtekst det som ofte elles er meir varsamt skildra i breiare forteljingar med fleire personar over lang tid. Spørsmåla om kva som formar eit menneske og om kva slags to det eigentleg er i den einskilde når den store prøva kjem, er sentrale Duun-spørsmål. Duun syner oss ei rad menneske og noko av det som forma dei. Så blir dei sett på ei stor prøve, og spørsmålet er kven som best står i mot i kampen mot maktene. Dei som gjer det og som overlever, er ikkje heltar. Dei er kvardagsmenneske som syner oss kva mennesket er i stand til, og at det alltid vil vere nokre som maktar å fryse seg gjennom ei vonlausnatt på det ytste skjer.
Denne utgåva av Menneske og maktene er ei tekstkritisk utgåve som heilt ut baserer seg på førsteutgåva av boka. Men utgjevaren har også gjort bruk av trykkmanuskriptet, og gir eit fullstendig oversyn over endringane frå det manuskriptet Duun skreiv til den utgjevne boka. Dei ordforklåringane som synest nødvendige, er også tatt med. Romanen har kome ut fleire gonger i lett moderniserte utgåver. Ei vitskapleg og tekstkritisk utgåve kan sjølvsagt ikkje rette opp eller forbetre noko i høve til den eine utgåva som kom ut medan forfattaren levde. Denne utgjevinga er heilt i tråd med dei beste tradisjonane i Det norske språk- og litteraturselskap, og vi er glade for at ein så sentral roman i norsk litteratur nå ligg føre i ei påliteleg, tekstkritisk utgåve.
Hans H. Skei
Tilsynshavande, leiar i NSL
Jeg takker min arbeidsgiver Nasjonalbiblioteket for å ha utvist velvillighet i siste fase av arbeidet. Jeg takker også Anna Kristine Høyem og Ingvild Øye som har hjulpet til med å lese korrektur.
Denne utgaven tilegnes dere som gir meg mine største gleder: Øyvind, Sandy Iracema, Håkon, Heli Kristiina – og min lille gode venn Larry.
Bjørg Dale Spørck
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Menneske og maktene fra 1938 er Duuns siste roman og en av de mest sentrale i hele forfatterskapet.
Romanen er en kollektivroman uten en egentlig hovedperson og er bygd opp som en rammefortelling med et åpningskapittel og et sluttkapittel. Mellom disse blir leseren bedre kjent med noen av hovedpersonene fra rammefortellingen.
Menneske og maktene føyer seg inn i hovedtemaet for Duuns dikting: hva som skal til for å ikke gå under i menneskets kamp mot onde krefter. Med dyster realisme skildrer Duun en gruppe mennesker bosatt på øya Øyværet,som er truet både av krefter i naturen, i samfunnet og i dem selv. I romanen ser vi spor av den frykten for en ny verdenskrig som preget mellomkrigstiden. Allerede i første setning aner leseren at undergangen er nær: «Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under». Når katastrofen endelig rammer det lille samfunnet, viser det seg raskt at de som er solidariske med hverandre og tar ansvar for sine egne liv, overlever. De som rømmer til bedehuset og satser på å bli reddet av utenforstående makter, drukner når havet kommer.
Les Bjørg Dale Spørcks innledning og kommentarer
Olav Duun er en av de viktigste nynorskforfatterne fra første halvdel av 1900-tallet. Med en bakgrunn som fisker i Namdalen i Nord-Trøndelag kunne han skildre tilværelsen langs kysten friskt og livaktig, i et språk som var preget av dialekten hans.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
