Innledning ved Bjørg Dale Spørck

OLAV DUUN OG HANS FORFATTERSKAPTakk til Tone Modalsli og Ellen Nessheim Wiger for gode kommentarer til innledningen.

Olav Duun ble født på Jøa i Fosnes kommune i Namdalen 21. november 1876 og bodde der til han var 25 år.

Duun kom fra enkle kår. Familien var fiskerbønder med røtter i et pietistisk frikirkemiljø. Hans opprinnelige navn var Ole Julius Raabye, men han tok navnet Olav Duun i 1901 da han reiste til Levanger for å gå på lærerskole. Tidligere hadde han bl.a. livnært seg ved gårdsarbeid og ved å ro vinterfiske med faren.

Etter lærerskolen arbeidet Duun som lærer, først på Sakshaug på Inderøy (1904–05), og deretter på Singsås i Gauldalen (1905–08). I 1908 giftet han seg med sin sambygding Emma Georgine Møller (1881–1970), og ekteparet flyttet til Botne i Vestfold, der Duun var lærer til 1927.

Duun debuterte i 1907 med Løglege skruvar og anna folk og var en svært produktiv forfatter. Med tre unntak (1925, 1934 og 1937) ga han ut en bok hvert år fra debuten til 1938, tilsammen 25 romaner og fire novellesamlinger. Gjennombruddet kom med verket Paa tvert (1909). Hovedverkene hans er Juvikfolke (1918–23), Ragnhild-trilogien (Medmenneske 1929, Ragnhild 1931 og Siste leveåre 1933) og Menneske og maktene (1938).

Fra 1923 mottok Duun kunstnerlønn fra Stortinget. Fra 1919 av ble han 13 ganger foreslått til Nobelprisen. I 1925, da George Bernhard Shaw fikk prisen, var Duun kun én stemme fra å få den.

Duun døde i Holmestrand 13. september 1939.

OM MENNESKE OG MAKTENE

Menneske og maktene er et verk delt inn i ulike deler, hver med sin hovedperson. I første del, «Om bord i Øyvære», hører vi om øyværingenes redsel for sjøen som stiger og stiger. I siste kapittel, «Da Gud rømte lande», opplever vi selve ulykkesnatten, da det holder på å skje, det som var spådd om Øyværet fra gammelt av, at det skulle gå under. Mellom disse to kapitlene har Duun i fem relativt frittstående fortellinger beskrevet skjebnen til de menneskene som bor ute på Øyværet. Noen har bodd der hele livet, andre har endt opp der mer tilfeldig. Det de har felles er at de må gjennomleve ulykkesnatten sammen. Før denne skjebnesvangre natten får vi høre om hver enkelt øyboers egen strid med indre og ytre makter, og om hvordan de er bundet av sin fortid. Noen er så fastlåste i sin væremåte at ingenting kan endre dem, andre blir helt forandret gjennom det de opplever denne natten. I møte med døden faller murer og andre forsvarsverk de har bygd mot hverandre, og de våger endelig å være som de er. Rolv Thesen (1949, 6) antar det er den store ulykken i Sandsundvær 22. januar 1901 Duun tenkte på da han skrev boken, andre mener å kjenne igjen fiskeværet Gjeslingan på Namdalskysten (Gåsvær 1999, 2). På den ene av de fire små øyene i Sandsundvær ble alle menneskene revet bort. På de andre berget folk seg ved hjelp av tau og anker.

TIDLIGERE UTGAVER AV MENNESKE OG MAKTENE

Menneske og maktene er kommet ut 14 ganger, ni ganger som enkeltstående tekst i egen utgave (Norli 1938, 1956, 1965, Den norske bokklubben 1982, Aschehoug 1990, 1996, 2002 og 2008, og De norske bokklubbene 2001), og fem ganger som en del av et større verk som Skrifter i samling og Norges nasjonallitteratur (Norli & Tanum 1949, Norli 1957, Gyldendal 1967 og 1996, og Aschehoug 1997). I tillegg finnes det senere opplag av flere av de nevnte utgavene.For en detaljert oversikt over opplagene, se en biblioteksdatabase som f.eks. BIBSYS. To av utgavene har illustrasjoner i tresnitt av Hans Gerhard Sørensen (Norli 1956 og 1969).

Menneske og maktene er oversatt til flere språk, bl.a. tysk (Hamburg 1941), tsjekkisk (Praha 1948), nederlandsk (Den Haag 1955), islandsk (Reykjavík 1959), engelsk (London 1960 og New York 1961), estisk (Tallinn 1968) og polsk (Poznan 1973). Verket er dessuten utgitt som lydbok (1994), og har dannet grunnlag for en operaforestilling (1993).

OLAV DUUNS MÅLFORM

Skriftspråket til Duun gjengir namdalsdialekten. I et brev til Olaf Norli skriver Duun at han har vært i tvil om hvilken målform han skal velge, og at han ikke er så helt enig i den han kaller «den aasenske målform». Han har derfor bestemt seg for å bruke den vanlige landsmålsformen, men med små endringer.NBO brevs. 436. Brevet er udatert, men Norli har datert 14.10 bak på brevet. Årstallet mangler, men brevet må være skrevet i 1907 i tiden mellom et brev datert Faksdal 30.8.1907 og ett datert Kotsøien 26.11.1907. I angjeldende brev skriver Duun at hans adresse heretter er Kotsøien stasjon, og ikke lenger Faksdal.

Duuns språk er muntlig i stilen med mange dialektale ord og vendinger. Et annet særtrekk ved Duuns nynorsk er at han utelater stum utlydende -t i bestemt form entall av intetkjønnsord. Han skriver f.eks. ‘vesle kreke’, ‘uti have’, ‘åre rundt’ for nynorskens normerte uttrykksmåter ‘vesle kreket’, ‘uti havet’ og ‘året rundt’. Det er likevel interessant å merke seg at dette trekket, som Heming Gujord (2007, 215) kaller selve varemerket til Duun, oftere mangler i de trykte utgavene fra 1938 og 1956 av Menneske og maktene enn i trykkmanuskriptet av samme verk.

Utgavene av Menneske og maktene fra 1938, 1956, 1957, 1965, 1967, 1969, 1982, 1990 og 1996 (begge) er trykt i Duuns målform. Målformen er derimot noe normalisert i utgavene fra 1997, 2001 og 2002. På kolofonen i Skrifter i samling (Aschehoug 1995–97) beskrives denne normaliseringen. Det står at målformen i bøkene er noe endret, til dels etter mønster av Duuns senere bøker, men òg forsiktig opp mot dagens norm i nynorsk. Det står videre at innføringen av endingen -t i bestemt form intetkjønn (‘huse’ > ‘huset’) kanskje er den mest synlige, men at dialektord, dialektformer og enkelte særtrekk likevel ikke er endret. Formålet med normaliseringen er å gjøre lesingen lettere og dermed gjøre verdien av forfatterskapet mer tilgjengelig.

I denne utgaven er Duuns målform beholdt uendret slik den er i førsteutgaven.

DENNE UTGAVEN

Denne utgaven av Menneske og maktene er en tekstkritisk utgave. Utgaven følger tysk edisjonsfilologisk tradisjon, slik den i Norden særlig er kjent gjennom Søren Kierkegaards Skrifter (1997) og Henrik Ibsens Skrifter (2005). Tradisjonen legger vekt på tekstenes historisitet i motsetning til andre retninger (særlig den angloamerikanske) som legger mer vekt på forfatterens intensjon.Den tyske retningen har som mål å etablere en autentisk historisk-kritisk tekst med filologiske kommentarer og sakkommentarer, for å gi leseren de samme forventninger til verket som dets samtidige lesere hadde. Hele tekstprosessen, dvs. både tilblivelsesprosessen og trykkhistorien må med i tekstetableringen for at teksten skal kunne kalles historisk. Tekstgrunnlaget for en historisk-kritisk utgave i denne tradisjonen vil ofte være førsteutgaven, for det er med førsteutgaven verket trer inn i virkningshistorien.

I tillegg til en kritisk gjennomgått tekst inneholder utgaven et variantapparat, ord- og sakkommentarer og en litteraturliste. Disse oversiktene finnes bak i boken. Førsteutgavens paginering er satt til i venstre marg.

Valg av tekstgrunnlag

I tråd med nevnte tyske edisjonsfilologiske tradisjon er førsteutgaven fra 1938 valgt som tekstgrunnlag. Menneske og maktene var Duuns siste bok. Hans trykkmanuskript til dette verket finnes i Nasjonalbiblioteket med signaturen NBO Ms.4° 1641.

Jeg har sammenliknet (kollasjonert) førsteutgaven mot trykkmanuskriptet og notert forskjeller i variantapparatet. Forskjellene knyttes til teksten ved hjelp av sidetallene. Ulikheter mellom trykkmanuskript og førsteutgave kan skyldes endringer Duun gjorde under korrekturen. Jeg har ikke sammenliknet flere eksemplarer av førsteutgaven for å avdekke om det er variasjon dem imellom (såkalt internvariasjon).

Duun opplevde aldri å bli noen folkekjær dikter i den forstand at han nådde de helt store opplagene. Førsteutgaven ble kun solgt i 3000 eksemplarer det året den kom ut. For mange lesere kan andreutgaven (1956) ha vært deres første møte med verket. Enda flere ble nok likevel kjent med dette verket da det kom i bokklubbutgave på begynnelsen av 1980-tallet, og da med en modernisering av språkformen. Da et annet av Duuns verk, Medmenneske (1929), kom i bokklubbutgave rundt 1970, ble det solgt i rundt 100 000 eksemplarer, mer enn det Duuns samlede produksjon hadde solgt i perioden 1907–39 (Glette 2005, 1). Det har likevel ikke vært aktuelt å kollasjonere moderniserte utgaver mot trykkmanuskriptet og førsteutgaven. Selv om det kunne være interessant å sammenlikne en modernisert utgave med trykkmanuskriptet og førsteutgaven for å se hvilke ord og uttrykk som er endret, faller dette utenfor de rammene jeg har satt for denne utgaven.

Rettelser (emendasjoner)

Grunnteksten er rettet bare når det ikke er tvil om feil. Teksten er holdt ren for utgivertegn og varianter.

Interne uregelmessigheter i ortografi er ikke rettet. Duuns ortografi er inkonsekvent, og han staver ord forskjellig på samme side (f.eks. ‘hos’ / ‘hoss’, ‘bilete’ / ‘billete’ og ‘politik’ / ‘politikk’). Jeg har likevel endret ‘Ludvig’ til ‘Ludvik’, ‘Oline’ til ‘Olina’ og ‘Fridthjof’ til ‘Fridtjof’ der dette forekommer, for disse navnene blir oftest skrevet ‘Ludvik’, ‘Olina’ og ‘Fridtjof’. Inkonsekvenser i bruk av interpunksjon er ikke rettet, bortsett fra at jeg har lagt til punktum én gang, endret komma til punktum ved slutten av en setning én gang, og likeledes endret punktum til komma midt i en setning, slik det fremgår av oversikten over rettelser nedenfor.

Understreking i trykkmanuskriptet kursiveres i 1938-utgaven. Også denne utgaven kursiverer.

Duun bruker lang tankestrek som innledning til direkte tale. Den lange tankestreken er beholdt i denne utgaven, selv om den korte tankestreken er mest vanlig i norsk i dag.

Typografiske forskjeller mellom tekstkildene markeres ikke, heller ikke i overskriftene. Denne utgaven følger førsteutgaven. Førsteutgavens to mellomrom etter punktum og før stor bokstav i ny setning, som var vanlig da verket kom ut første gang, er likevel endret til ett mellomrom, som er dagens standard. Førsteutgavens mellomrom før kolon, semikolon, spørsmåls- og utropstegn er også fjernet.

Tekst rettet etter trykkmanuskriptet føres slik:

lemma] rettet etter Tm. 1938: førsteutgavens variant.

Eks.: Ludvik, Sjøtrolle deres] rettet etter Tm. 1938: Ludvig, Sjøtrolle deres

Først står den rettede teksten (lemma), slik den er rettet etter trykkmanuskriptet (Tm). Deretter står teksten slik den er i førsteutgaven (1938), for å vise hva lemmaet er rettet fra.

De rettelser som er foretatt, er følgende:

• Ludvik, Sjøtrolle deres] rettet etter Tm. 1938: Ludvig, Sjøtrolle deres
• nokon kvar av oss] rettet etter Tm. 1938: noko kvar av oss
• Kunde vel ikkje anna] rettet etter Tm. 1938: Kunde vel ikke anna
• Dei visste lite om kor dei var] rettet etter Tm. 1938: Dei visst lite om kor dei var
• mange har ikkje det ein gong. Det er vonlaust] rettet etter Tm. 1938: mange har ikkje det ein gong, Det er vonlaust
• har De segla eit farty] rettet etter Tm. 1938: har de segla eit farty
• Der hadde Olina, vesle purka] rettet etter Tm. 1938: Der hadde Oline, vesle purka
• var der inga Olina] rettet etter Tm. 1938: var der inga Oline
• Far såg venlig til Borghild] rettet etter Tm. 1938: Far såg venlig til Borgild
• Det er det.] rettet etter Tm. 1938: Det er det
• hadde Ludvik set] rettet etter Tm. 1938: hadde Ludvig set
• Morbror Fridtjof sat der] rettet etter Tm. 1938: Morbror Fridthjof sat der
• kom berre spakt, men like sjølsagt] rettet etter Tm. 1938: kom berre spakt. men like sjølsagt

BESKRIVELSE AV TRYKKMANUSKRIPTET OG FØRSTEUTGAVEN AV 1938

Trykkmanuskriptet

Trykkmanuskriptet NBO Ms.4° 1641 er et egenhendig manuskript, der Duun gjennomgående har foretatt endringer. Han har skrevet med penn. I trykkmanuskriptet finnes det setterinstrukser, bl.a. om at manuskriptet skal trykkes med skrifttypen Bodoni.

Trykkmanuskriptet er ikke datert, men det må være skrevet mellom 17. september 1937 og 7. oktober 1938. I et brev til Norli (førstnevnte dato)NBO brevs. 436. skriver Duun at han er så «reint utafor» fordi han nå skal til å pines med en bok som ennå er uskrevet. I brevet datert 7. oktober 1938 ber Norli Duun om å fortelle når boken kan komme i handelen.NBO brevs. 472. Særlig på grunn av «Kringkastingen» er det viktig for Norli å få vite om han kan få boken til trykking «i neste uke».

Trykkmanuskriptet bestod opprinnelig av 231 løse blad i kvartformat, trolig fra linjerte skriveblokker, foliert 1–228 med tillegg av ett blad foliert 1b og ett blad foliert 88b samt tittelblad. Det er kun skrevet på recto-siden av papiret. I denne sammenheng er det interessant å lese et brev fra Duun som tjueåring til forlegger Olaf Norli, der Duun skriver at fordi han er ukjent med hvordan et manuskript helst bør se ut, ønsker han noen praktiske råd, og da særlig om han bør skrive på «løse blad eller ark», og om han bør skrive på annenhver side av bladet.Brev av 10. februar 1896 i NBO brevs. 436, trykt i Dalgard 1976, 173-74. En årsak til at Duun ber Norli om råd, kan være at manuskriptet til Marjane, som Duun hadde arbeidet med fra syttenårsalderen av, ble returnert av forleggerenForleggeren er ukjent. Det er ikke Norli. med pålegg om å skrive bare på én side av papiret (Groven 1992, 69). Norlis svar har jeg ikke funnet, men det har nok vært bekreftende, for trykkmanuskriptet av dette Duuns siste verk er nettopp skrevet på løse blad og kun på forsidene. Også ti andre manuskripter av Duuns verker som finnes ved Nasjonalbiblioteket, er skrevet på den samme måten.De ti ulike verkene av Duun har signaturene NBO Ms.4o 1633-42, og er alle gaver fra fru Emma Duun.

Bladene av Menneske og maktene ble senere bundet inn ved Refsums bokbinderi.Fra 1888 har Universitetsbibliotekets innbinding vært utført hos H. M. (Hans Mathæus) Refsum. I 1920 overlot Refsum forretningen til sin sønn Hermod, som førte den videre. Takk til konservator Nina Hesselberg-Wang for beskrivelsen av bokbindet. Bindet er håndlaget. Det har klistermarmorert papirovertrekk og rygg og hjørner er i skinn. Ved innbindingen ble bladene beskåret i overkant, og dette har gått ut over enkelte av foliotallene som nå er delvis borte. Den nåværende boken består av bindet, ett fremre forsatsblad, ett blankt blad, tittelblad, 231 beskrevne blad, ett blankt blad og ett bakre forsatsblad. Også forsatsbladet er håndlaget og marmorert.

Trykkmanuskriptet ble gitt som gave til Universitetsbiblioteket i september 1944 av fru Emma Duun. Ifølge brev fra fru Duun til Norli er dette trolig det eneste manuskriptet av Menneske og maktene som finnes.Brev av 3. mai 1951 i NBO brevs. 436.

Førsteutgaven

Førsteutgaven av Menneske og maktene ble trykt ved Nikolai Olsens boktrykkeri i 5.000 eksemplarer og ble utgitt av Olaf Norli. Den er satt med Borgis Bodoni.Borgis er en skriftstørrelse på 9 punkter. Bodoni er navnet på flere skrifttyper med nyantikvapreg som i større eller mindre grad etterligner Giambattista Bodonis skrifter fra begynnelsen av 1800-tallet. Utgaven kom i forlagsbind i to varianter, én i helsjirtingbind og én i pappbind. Omslaget var tegnet av Albert Jærn. Da utgaven kom, kostet den kr. 9,75 i innbundet utgave og kr. 7,85 i pappbind.

Den innbundne utgaven har oransje helbind i sjirting med gulldekor i form av rette streker plassert vannrett, loddrett og diagonalt på fordekkel og rygg.Boken som er brukt som grunnlag for beskrivelsen eies av Nasjonalbiblioteket. Den har signaturen NA/A p 6254 og dokidet 85ga35197. Utgaven består av bindet, ett forsatsblad, ett blad der tittelen står, tittelsiden, 331 beskrevne blad og ett bakre forsatsblad. Den er 19 cm høy og 12,5 cm bred. Omslaget mangler.

Utgaven i pappbind består av bindet, ett blad der tittelen står, tittelsiden og 331 beskrevne blad.Boken som er brukt som grunnlag for beskrivelsen eies av Nasjonalbiblioteket. Den har signaturen NA/A e 4546 og dokidet 87ga47088. Den er senere bundet inn ved Universitetsbiblioteket i et mørk blått ryggbind med klistermarmorerte papirovertrukne dekler. Utgaven hadde opprinnelig samme format som utgaven i sjirting, men er nå 19,4 cm høy og 13,2 cm bred. Omslaget mangler.

KOMMENTARER

• fallgaren] (m.), raden av (undersjøiske) skjær som sjøen bryter over
• emissær] (m.), omreisende predikant, lekpredikant
• bankfartye] (n.), fartøyet som fisker på en banke, en undersjøisk forhøyning av sand og grus
• båra] (v., pret. av båra), her: tiltok og avtok i styrke som bølger (om sinnsbevegelse, følelse)
• skjeggfluren] (m.), bustete, ugredd skjegg
• yvde seg] (v., pret. av yvast), reiste bust; reiste seg
• aga] (v., pret. av aga), tuktet; tvang til respekt og lydighet
• trega] (v., pret. av trega), angret, tenkte på noe med sorg
• vanta] (v., pret. av vanta), manglet, savnet
• regjorde] (v., pret. av regjera), støyet, larmet
• staup] (v., pret. av stupa), falt
• gladværug] (adj.), munter, livsglad
• han var ein varm hatar av djevelen, men ein kaldvoren elskar av Gud] kilden for uttrykket har ikke latt seg oppspore
• kløkkande] (adj.), rørende
• sætande] (adj.), pålitelig, til å stole på; som holder ord
• snykt] (adv.), på en hikstende måte
• sål] (m.), sjel
• litavori] (adv.), nokså liten
• fåne] (m.), narr; tosk
• blykta] (v., pret. av blykta), viste seg en svak bevegelse; rørte seg
• ein underlig Goliat] Goliat, etter filisterkjempen Goliat i 1. Sam. 17
• på leirføter] på usikker grunn
• hadde fokla] (v., pret. perf. av fokla), hadde fiklet, hadde klusset
• Kvennsteinen er ikkje særlig god kring halsen] Matt. 18.5–6
• større glede i himmelrike over ein sau som fór vill o. s. b.] Luk. 15.4–7
• Han måtte så gjera den første Adamen òg] Jf. 1. Mos. 3.19
• slø] (adj.), sliten, maktesløs, sløv
• du har sove bort sverde ditt, bror!] Jf. 1. Sam. 26.19
• Det var inga synd å bli som barn] Matt. 18.1–5
• trega] (v., inf.), angre
• måneskrimsla] (n.), svakt måneskinn; svak belysning fra månen
• stomla] (v., pret. av stomla), gikk famlende, ustøtt
• snarp] (adj.), kvikk, rask til å skjønne noe
• folkfjølda] (m.), folkemengden
• forhatig] (adj.), hatefull, forbitret, sint
• snerp] (f.), skjemmende rynke eller fold på klær
• den namngjetne høna] kan sikte til hønemor, en overdrevent omsorgsfull og engstelig mor
• regnelingen] (m.), regnbygen
• utangen] (adj.), uskikkelig, ustyrlig
• skrove] (m.), pratmaker
• sætande] (adj.), pålitelig, ordholden
• Han gjorde som Luther, sette Vårherre stolen for døra] sette en stolen for døren tvinge en til å foreta seg noe, til å treffe et valg. Jf. Martin Luther som 31. oktober 1517 slo opp 95 teser på døren til slottskirken i Wittenberg.
• blykta] (v., pret. av blykta), blinket, glimtet
• armelig] (adj.), med nød og neppe
• farken] (m.), fanten; landstrykeren; den falske, upålitelige personen
• kløne seg fram] komme seg frem på en klosset måte; slite seg fremover
• friskt mot Antonius] fra Den politiske kandestøber av Ludvig Holberg. I 1. akt 1. scene er Antonius navnet på den unge mannen som beiler til Herman von Bremens datter. Uttrykket står i følgende sammenheng: «hver gang jeg vil banke paa Dørren, er det ligesom een vil holde min [dvs. Antonius] Haand tilbage. Men frisk Mod, Antonius, er halv Tæring.»
• stinna seg opp] (v., pret. av stinna), strammet seg opp
• nugle] (f.), senferdig og uanselig liten kvinne
• «sju magre kyr»] 1. Mos. 41
• sildkvartel] (m.), en kvart tønne sild
• førkjeungen] (m.), ungen til ei førkje (dial. ofte nedsettende), jenta; kvinnfolket
• naskt] (adj.), hardt
• tjyv i lyse] stykke av brent lysveke som er falt ned og som får lyset til å renne
• ut av trældommens land] 2. Mos. 6
• smal] (n.), mål, eg. mengde (av ved) nok til ett ilegg, én fyring
• palinga] (f.), (av pale v., ro sent) i sakte fart
• vanspark] (n.), stakkar, usling
• fjøllden] (n.), mengde
• børnskapen] (m.), fangstutstyr til fiskebåt, særlig garn
• luv] (m.), side av fartøy som vender mot vinden
• vålig] (adj,), farlig, slem
• einbølt] (adj.), gård som kun har ett bosted
• narrie] (n.), (uvanlig form, Aasen 2003, 489), narrestrek
• Grammes ring] roterende del av likestrømmotor i tidligste utviklingsfase, senere erstattet av trommelanker
• frostnavar] (m.), frossenpinn, en person som er frossen av seg
• førlagd] (adj.), tykkfallen; grovlemmet
• vedkjømelig] (adj.), rørende
• vandt] (adj.), vanskelig, innfløkt
• vavra] (v., pret. av vavra), vimset, vaste; fór frem og tilbake
• Herrens sverd og Gideons] Jf. Dom. 7. 19–23
• positiv] (n.), lite, flyttbart orgel; lirekasse
• han grov seg sjøl ned i jorda] I Sagaen om Harald Hårfagre i Snorre Sturlasons Heimskringla fortelles det at det nord i Namdalen var to brødre, kongene Herlaug og Rollaug. De hadde brukt tre somre på å grave en haug av stein og kalk og kledd den innvendig med tømmerstokker. Da haugen var ferdig, fikk brødrene vite at kong Harald var på vei mot dem med en hær. Kong Herlaug lot da kjøre mye mat og drikke inn i haugen. Deretter gikk han inn i haugen sammen med elleve menn, og lot den siden kastes igjen (Snorre 1911, 45).
• grål] (m.), en grådig person
• Stjernemikkelen] (m.), nedsettende om personer; navn på reven
• Herrens hus skal stå] Jf. 2. Sam. 7. 25
• varg i veum] fredløs person, eg. norrønt uttrykk for «ulv i helligdommen», dvs. en som er dømt fredløs for å ha krenket et hellig sted
• rakkaren] (m.), (om eldre forhold) en mann som utførte renovasjonsarbeide, begravde åtsler, slaktet hester og ofte også var bøddelens medhjelper; her i bet. bøddelens medhjelper
• alde] (f.), stor havbølge, dønning
• bengla] (v., pret. av bengla), kranglet, trettet
• skjåen] (m.), skur, liten bygning med tynne plankevegger
• dvergmål] (n.), gjenlyd, ekko
• klønte] (v., pret. av kløna), gjorde noe på en klosset måte
• snøydde] (v., pret. av snøyda), snauet, blottet, gjorde bar; tok bort alt som fantes
• andøvde] (v., pret. av andøva), holdt en båt mot vinden eller strømmen, rodde eller stoppet med årene for at båten ikke skulle drive av sted
• sudrage] (n.), frådende, sugende bevegelse av stor bølge, brenning frem og tilbake, opp og ned mot strandbredden, skjær eller liknende
• smeis] (v., pret. av smeise), slo, smekket, dasket løs
• fokka] (f.), (som sjøuttrykk) trekantet seil mellem baugen og masten på mindre fartøyer og båter, som i alminnelighet heises på et fokkestag
• tryt] (v., pret. av tryte), manglet; ble for lite; gikk tom for

TEKSTKRITISK APPARAT

BRUKSANVISNING FOR DET KRITISKE APPARATET

Varianter føres slik:

(førsteutgavens tekst)] (trykkmanuskriptets tekst) Tm

Eks.: det fall seg slik.] det høvde seg slik. Tm

Her er trykkmanuskriptets tekst en variant til førsteutgavens tekst.

OVERSIKT OVER VARIANTER

Tekstvariantene knyttes, likesom emendasjonene, til teksten ved hjelp av sidetallene. Syntaktisk, leksikalsk, morfologisk og allomorfisk variasjon noteres. Fonologisk og ortografisk variasjon noteres derimot ikke, bortsett fra der hvor jeg har foretatt rettelser i teksten (se oversikt ovenfor over de rettelser som er foretatt). Varianter som skyldes sær- eller samskriving av ord noteres heller ikke (eks.: der med – dermed, i kring – ikring).

VARIANTER

• Så var det Nystua, så gammal ho var. Der budde Ludvik, Sjøtrolle, ein sjømann som gifta seg inn der i ungdommen; han hadde ei dotter som ikkje var rett. Enda litt lenger vest var Bua, der Helmer budde, han var ein bonde som kom flyttande hit i sommar. Vestfor den var Iverstua. Iver var innfødd. Huslyden som losjerte der var frå grannelage.] Mannen i Iverstua slik slag. Huslyden som losjerte der var frå øyane i grannelage. Så var det Nystua, så gammal ho var. Der budde Ludvik, Sjøtrolle, ein sjømann som gifta seg inn der i ungdommen; han hadde ei dotter som ikkje var rett. Enda litt lenger vest var Bua, der Helmer budde, han var ein bonde som kom flyttande hit i sommar, — det var ei soga for seg. Tm
• det fall seg slik] det høvde seg slik Tm
• Han kom ikkje inn her] Han kom der aldri meir Tm
• fresta å aga] fresta å age Tm
• Du blir for stutt du òg da] Du blir for stutt i sula du òg da Tm
• vart nøydd til å gifte seg dei òg] vart nøydd til å gifte dei òg Tm
• kom til bergings att] kom til velstand att Tm
• hivde brennvinsflaska dei bydde han, mot steinmuren] hivde brennvinsflaska dei bydde han mot steinmuren Tm
• han sørgde over henne] han sørga over henne Tm
• vil du med så heng fast, kar!] vil du med så heng fast. Tm
• utruleg kor vaksent] utrulig kor vaksent Tm
• Båe skjønte dei] Båe skjønna dei Tm
• Sia når ho bad han] Sia, når ho bad han Tm
• men det var ei lang tid etterpå.) nytt avsnitt.
Han fall i synda med ei frammand kvinne.] men det var ei lang tid etterpå). hoppet over en linje. Han fall i synda med ei frammand kvinne. Tm
• og aldri funne] og aldri funni Tm
• Ho hadde skjønt] Ho hadde skjønna Tm
• fortalde henne, — kva anna råd veit ho seg, arme Gisken?] fortalde henne (kva anna råd veit ho seg, arme Gisken?) Tm
• Men, sa ho best det var] Men, sa ho best var Tm
• både set og skjønt] både set og skjønna Tm
• skulde miste han slik.] skulde miste han slik — Tm
• hadde set før] hadde set der før Tm
• noko slik stund] noka slik stund Tm
• skade, skjønner de] skade, skjønnar de Tm
• mor skjente på han] mor skjemde på han Tm
• Helmer ønskte han ikkje] Helmer ønska han ikkje Tm
• du til å skjønne] du til å skjønna Tm
• — — Gå heim med deg] — Gå heim med deg Tm
• vera noko i vegen med han] vera noko leit med han Tm
• nær på å svimre] nær på svimre Tm
• Sia om dagane skjønte han] Sia om dagane skjønna han Tm
• Ho lea trøytt på hovude da han] Ho lea trøytt på hovude, da han Tm
• Ein sundag utpå vinteren] Ein sundagen utpå vinteren Tm
• var litt føre dei andre] kom litt føre dei andre Tm
• lite gravøl, hadde han tenkt] lite gravøle, hadde han tenkt Tm
• men ho hadde det vondt, såg han, var vel bedt om å halde seg unda] men ho hadde det vondt, såg han Tm
• Olga hadde aldri sagt noe slikt] han trong ikkje spøre Olga om det Tm
• ut or frikjerka straks etter] ut or statskjerka straks etter Tm
• Nå hå, sa Helmer] Nå nå, sa Helmer Tm
• ha komme verdslig politikk i han] ha komme jordisk politikk i han Tm
• hadde ikkje tenkt over slike før] hadde ikkje skjønna slike før Tm
• kunde vore verre] kunde vori verre Tm
• kunde kanskje vore verre] kunde kanskje vori verre Tm
• ser ein nokså fåtenkt ut] ser ein nokså tomhendt ut Tm
• motorsykkelen, skjønner du] motorsykkelen, skjønnar du Tm
• Kari såg opp til husa] Han såg opp til husa Tm
• Helmer spurde ikkje. nytt avsnitt.
Ho kom heim ved kveldstid.] Helmer spurde ikkje. Ho kom heim ved kveldstid. Tm
• så var det i stand] nå var det i stand Tm
• sleppe mjølkinga] sleppe melkinga Tm
• Som du vel har skjønt? la ho til] Som du vel har skjønna, la ho til Tm
• Helmer sa beint ut til Kari] Helmer så beint ut til Kari Tm
• frå gale til verre år for år] frå gale til verre ja Tm
• på prate hans] på praten hans Tm
• så mildt det kunde gjeras] så mildt som det kunde gjeras Tm
• Kari var like åleine] Kari var like aleine Tm
• Dei andre forstod Helmer] Dei andre skjønna Helmer Tm
• Ho skjønte han] Ho skjønna han Tm
• Dermed flirte han på nytt] Da flirte han att på nytt Tm
• må tyne slike] må tyne slikt Tm
• Der går han så arg] Der går han, så arg Tm
• når dei fekk han og takka til] når dei fekk han, og takka til Tm
• Ho skjønte berre ikkje] Ho skjønna berre ikkje Tm
• Ho skjønte nok Kari] Ho skjønna nok Kari Tm
• ho skjønte han òg ho hadde knapt undra seg] ho skjønna han òg, ho hadde knapt undra seg Tm
• Ho bad han syne henne] Ho bad han syne seg Tm
• han skjønte at det kunde] han skjønna at det kunde Tm
• til landhandlaren med smørre] til handlaren med smørre Tm
• Men skjønner dei ikkje] Men skjønnar dei ikkje Tm
• Ein dag tok ho seg] Ein dagen tok ho seg Tm
• når det kom ungar] når der kom ungar Tm
• Han skjønte ho hadde tenkt] Han skjønna ho hadde tenkt Tm
• hoppa han og hang] hoppa han og hang han Tm
• var dei og tålig fri] var dei òg tålig fri Tm
• nedanfra innvålen] nedanfrå innvålen Tm
• At lande og sov] At lande òg sov Tm
• det nye skjørte ho fekk] det nye blå skjørte ho fekk Tm
• Råkaldt var det] Sjøkaldt var det Tm
• grytidlige morgonstunda] grytidlige morgostunda Tm
• Velnøgd var dei visst] Velnøgde var dei visst Tm
• det såg du på han om du berre såg] det såg du på han, om du berre såg Tm
• her i garen] her i huse Tm
• måtte smile, så gale det var] måtte smile, sa gale det var Tm
• pusta strevsamt gjennom nesen] pusta strevsamt gjennom nasen Tm
• kan da freste] kan da fresta Tm
• pusta tungt gjennom nesen] pusta tungt gjennom nasen Tm
• hemnar seg på dykk] hemner seg på dykk Tm
• det vart ingen ting att] det var ingen ting att Tm
• ein mjølkskvett i fjøse] ein mjølkeskvett i fjøse Tm
• Sia skjønte ho] Sia skjønna ho Tm
• Kleane ho gjekk i] Klæa ho gjekk i Tm
• sa ein heil vål] sa ei heil mengd Tm
• Somme snakka mot det] Somme snakka om det Tm
• Eg trur jamenn han lærer] Eg trur jamenn du lærer Tm
• utan både kost og lønn] utan både kost og løn Tm
• midt i gjerningen da ruta var knasa] midt i gjerningen Tm
• Han kom att, meir alvorsamt] Han kom att, meir ålvorsamt Tm
• ho og ingen annan] ho og ingen anna Tm
• så han glefste] så han glefsa Tm
• det liker eg ikkje] det likar eg ikkje Tm
• Han svara skitt la gå] Han svara skit la gå Tm
• denne himmelhøgda over dem] denne himmelvidda over dem Tm
• Den tida kom óg] Den tida kom òg Tm
• ho skjønte at Torger] ho skjønna at Torger Tm
• ho skulde eiga nokon ting, men like vel —] ho skulde eiga nokon ting. Tm
• som det skal vera, sa han seg] som det skal vera, tenkte han Tm
• hugna å komma i hug det] hugna å tenke på det Tm
• foruten sitt eige] forutan sitt eige Tm
• korleis far såg på dem] korles far såg på dem Tm
• bein i undergangen] bein midt i undergangen Tm
• Det hadde komme for han] Der hadde komme for han Tm
• snakka han alvor til henne] snakka han ålvor til henne Tm
• han var med i eit styre] han var med i eit lag Tm
• reint for einslig] reint for åleine Tm
• vart ho da, fri det var nok] vart ho da, men fri det var nok Tm
• ho torde ikkje lova for mykje, ho vilde vera ærlig og seie som det var, men ho skulde arbeide] ho vilde ikkje lova for mykje, ho vilde vera ærlig mot han i alle fall, ho skulde arbeide Tm
• Hunden han ta kor vondt det gjorde] Fan han inderlig kor vondt det gjorde Tm
• ikkje noka råd] ikkje noko råd Tm
• men det var ikkje slik meint] men slik var det ikkje meint Tm
• den eine er den andre like kjær] den eine er like kjær for den andre Tm
• eg skjønner ikkje] eg skjønnar ikkje Tm
• Slikt er astronomi for meg] Somme kjerringar er slike, veit du Tm
• seier somme. Det seier ikkje eg] seier somme; det seier ikkje eg Tm
• Sia skjønte han litt meir] Sia skjønna han litt meir Tm
• slik har ein vore!).] slik har ein vore!) Tm
• Litt kyss og klem som dei andre sa, ingenting meir] Litt kyss og klem som dei andre sa Tm
• ikkje skjønte stort av han. (Så gu] ikkje skjønte stort av han (Så gu Tm
• tusen takk men her står eg] tusen takk og her står eg Tm
• med berre munnen.] med berre munnen! Tm
• dei og få le] dei òg få le Tm
• lærte seg snart det viktigaste] lærte seg snart til det viktigaste Tm
• — Tør du ikkje eingong] Tør du ikkje eingong Tm
• vanskaptes det i redsle] vanskaptes det i redsla Tm
• Ho såg i dem] Ho såg på dem Tm
• Søsterne hennes skilde lag] Søsterne hans skilde lag Tm
• søsterne kunde høre henne om netta] dei kunde høre henne om nettene Tm
• Hallgjerd skjønte visst] Hallgjerd skjønna visst Tm
• midt i livsvegen hans] midt i i livsvegen hans Tm
• ho visste slett ikkje] ho skjønna slett ikkje Tm
• ein ansa ikkje alt] ein ansar ikkje alt Tm
• ha stryki alderen] ha stryke alderen Tm
• hånte Sjøtrolle han] håna Sjøtrolle han Tm
• slo han fast her ein gong] slo han fast i fjor ein gong Tm
• og måtte minnas dette.)] og måtte minnas dette). Tm
• alvorsamt og tørt] alvorsamt og grovt Tm
• Han sa det utan hån] Han sa det tørt og utan hån Tm
• ikkje noka forandring] ikkje noko forandring Tm
• Leit du er så dum] Synd du er så dum Tm
• alle tankane derifrå] alle tankane der Tm
• Søskena kjørte til byen] Dei kjørte til byen Tm
• Ein dag var han] Ein dagen var han Tm
• vore i kulære] vore i kulæra Tm
• bort i gårkveld her] bort i går kveld Tm
• mellom dem vart det] mellom dem var det Tm
• takka dem ikkje). Andsvare] takka dem ikkje) Andsvare Tm
• uhjelpelig utsløkt å sjå til] uhjelpelig tomhendt å sjå til Tm
• Slik hadde hendt før] Slikt hadde hendt før Tm
• Himmelen var øde og livsens fiendsk] Himmelen var livsens øde og fiendsk Tm
• verda og live som det var] verda og elende som det var Tm
• Ho tenkte på Aud, venteleg] Ho tenkte på Aud, visst Tm
• Ho gjorde det praktfullt, som dei seier. Ingen måtte tru ho var eit barn lenger] Ho gjorde det praktfullt, som dei. Ingen skulde seie ho var eit barn lenger Tm
• det var hunden så godt] det var develen så godt Tm
• såg underlig vennesælt] såg inderlig vennesælt Tm
• redd at ho skulde merke det] redd at ho merka det Tm
• burde ha skrivi mangt] burde ha skrive mangt Tm
• Dei skjønte visst] Dei skjønna visst Tm
• han var ein gutunge] han var ein gutunge han Tm
• Men skitt med det] Men skrót med det Tm
• Ein trør da i hel] Ein trø da i hel Tm
• Den andre vilde til å seie einkvart] Den andre skulde til å seie noko Tm
• fór vår veg] fór var veg Tm
• blir eg visst nøydd til] blir eg visst nødd til Tm
• måtte kunne mane] måtte da kunne mane Tm
• samla kjolen kring seg] samla klea kring seg Tm
• samla han kring seg] samla dem kring seg Tm
• tapt i bønna ein gong før, det hører til] tapt i bønna ein gong før Tm
• viste have seg i månelyse] viste have seg i månelys Tm
• handgripelig enn Gud er] handgripelig enn Gud òg Tm
• han berre ønska det] han berre ønska Tm
• skaka seg og sjøen kom veltande inn] skaka seg og duva som eit anna farty Tm
• straks vermte ho] straks etter vermte ho Tm
• få seg til å bli, forbarka ei] få seg til å bli, forbanna ei Tm
• riste på hovude] riste på hovudet Tm
• blir vaska bort mykje skrap] blir vaska bort mykje skrót Tm
• flødde rundt om stuå] flødde rundt om stua Tm
• sette frå seg sakene] sette frå seg skrine Tm
• Båra hadde sopt vekk] Båra hadde sopa vekk Tm
• Å ja da. nytt avsnitt.
Det var ikkje lenge sia] Å ja da. hoppet over en linje. Det var ikkje lenge sia Tm
• Det kom så menneskelig og godt] Det kom så jordisk og godt Tm
• Nå-å, sa far hennes] Nå-a, sa far hennes Tm
• samme slarken for det] samme slarken for det der Tm
• så snær komme seg unda] så nær komme seg unda Tm
• for kvar gong] for kvar gongen Tm
• og var menneske] og vart menneske Tm
• snakka nokre ord med Enka] snakka nokre med Enka Tm
• Dei stod andslopne båe to] Dei stod der andslopne båe to Tm
• Rettnå heldt dei ikkje varmen] Rettna heldt dei ikkje varmen Tm
• sa heller ikkje noko dei skjønte] sa ikkje noko dei skjønte ho heller Tm
• slik måtte lagnaen sjå ut] slik såg blinde lagnaen ut Tm
• Jaså, Inger, det var slik? bromma han og sa. Ingen vilde ha deg!] Jaså, Inger, det var slik? bromma han og sa Tm
• som dei to andre karane] som dei to andre Tm
• var heldig med torskefiske, han] var heldig med torskefiske han Tm
• men likevel —.)] men likevel —). Tm
• to ganger i natt] to gonger i natt Tm
• då sola kom] da sola kom Tm
• Sola var blind enda] Sola var blind ennå Tm
• Der var fleire] Der var fleir Tm
• stua heldt på og reiste att] stua heldt og reiste att Tm
• Ennå drog sjøane] Ennå drog sjøen Tm

TEGNFORKLARINGER OG FORKORTELSER

]	skille mellom varianter; lemmaet som kommenteres er slutt
;	sammenfallende lesemåter står før og etter semikolon
[…]	utelatt tekst
{ }	utgivers kommentarer
adj.	adjektiv
adv.	adverb
bet.	betydning(en)
dial.	dialektalt
eg.	egentlig
f.	femininum
imp.	imperativ
inf.	infinitiv
jf.	jamfør
m.	maskulinum
ms.	manuskript
n.	nøytrum
NBO	Nasjonalbiblioteket, Oslo
pr.	presens
pret.	preteritum
pret. perf.	preteritum perfektum
Tm	trykkmanuskript
v.	verb
1938	førsteutgaven av 1938
1956	andreutgaven fra 1956

LITTERATURLISTE

• Aasen, Ivar 2003. Norsk Ordbog : med dansk Forklaring. Ny utg. ved Kristoffer Kruken og Terje Aarset. Oslo, Samlaget. 1. utg.: Kristiania, Feilberg & Landmark, 1850 med tittel: Ordbog over det norske Folkesprog
• Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon 2005—2007. 4. utg. [Hovedredaktør: Petter Henriksen. Redaksjonsråd: Trond Berg Eriksen (formann) [et al.]]. Oslo, Kunnskapsforl. 16 b. 1. utg.: 1978—1981
• Bibelen.no viser de siste bibeltekstene som er oversatt og utgitt av Det norske Bibelselskap, samt noen tidligere utgaver. http://www.bibelen.no/
• Brun, Johan Nordahl 2002. Einer Tambeskielver : et Sørgespil i Fem Optog til Brug ved den Kongelige Danske Skueplads. Utgave ved Ellen Nessheim Wiger. [Oslo], Det norske språk- og litteraturselskap, Aschehoug. 1. utg.: Kiøbenhavn, Godiches Efterleverske, 1772
• Dalgard, Olav 1976. Olav Duun : ei bok til 100-årsjubileet. Redigert av Olav Dalgard. [Oslo], Noregs boklag
• Duun, Olav 1938. Menneske og maktene. Oslo, Norli
• Duun, Olav 1941. Der Mensch und die Mächte. Roman aus dem Norwegischen Landsmaal übertragen von J. Sandmeier und S. Angerman. Hamburg, Goverts
• Duun, Olav 1948. Lidé a živly. Praha, Nakladatelství elk v praze
• Duun, Olav 1949. Minneutgave. Ansvarlig utg.: Rolv Thesen. Oslo, Norli, Tanum, (Nikolai Olsens boktr.). 12 b. 12 : Samtid; Menneske og maktene
• Duun, Olav [1955]. Mensen in de branding. Geautoriseerde vertaling van M. de Gelder-Jansen. Den Haag, Stok
• Duun, Olav 1956. Menneske og maktene. Illustr. av Hans Gerhard Sørensen. 2. utg. Oslo, Norli
• Duun, Olav 1957. Skrifter i samling. [Ansvarleg utg.: Rolv Thesen]. Oslo, Norli. 12 b. 12: Samtid ; Menneske og maktene.
• Duun, Olav 1959. Maðurinn og máttarvöldin. [Guðmundur Gíslason Hagalín íslenzkaði]. [Reykjavík], Almenna bókafélagið
• Duun, Olav 1960. Floodtide of fate. Translated from the Norwegian by R.G. Popperwell. London, Sidgwick and Jackson
• Duun, Olav 1961. Floodtide of fate. Translated from the Norwegian by R.G. Popperwell. New York, The American-Scandinavian Foundation
• Duun, Olav 1965. Menneske og maktene. 3. utg. Oslo, Norli (Norlis NB-bøker)
• Duun, Olav 1968. Inimene ja deemonid. Norra keelest tõlkinud Henrik Sepamaa, [Hans Gerhard Sørensen puulõiked]. Tallinn, Eesti Raamat
• Duun, Olav 1973. Ludzie i zywioly. Przelozyla z norweskiego Beata Hlasko. Poznan. (Seria dziel pisarzy skandynawskich)
• Duun, Olav 1982. Menneske og maktene. Etterord av Haagen Ringnes. [Stabekk], Den Norske bokklubben
• Duun, Olav 1990. Menneske og maktene. Oslo, Aschehoug. (Omega)
• Duun, Olav 1994. Menneske og maktene [elektronisk ressurs]. Melhus, Lydbokforl. 7 kassetter (640 min), i eske. Lest av Magne Olav Brevik
• Duun, Olav 1996. Menneske og maktene. Oslo, Aschehoug. (Alfa)
• Duun, Olav 1995—1997. Skrifter i samling. [Ny utg.]. Oslo, Aschehoug. Komplett i 12 bind. 12: Mennesket og maktene
• Duun, Olav 2001. Mennesket og maktene. [Oslo], De norske bokklubbene. (Århundrets bibliotek)
• Duun, Olav 2002. Mennesket og maktene. Oslo, Aschehoug. (Aschehoug tradisjon)
• Duun, Olav 2008. Mennesket og maktene. Oslo, Aschehoug. (Aschehoug klassiker)
• Glette, Kåre 1999. «60 år sidan Olav Duuns Død (1876—1939)». Tønsberg Blad 25.10.1999 og digitalt i Vestfoldportalen 16.3.05: http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/forfattere/duun.htm. Besøkt 19.8.08 kl. 13:15
• Groven, Lars 1992. «Den unge Duun og Marjane». Norsk litterær årbok, 67—75
• Gujord, Heming 2007. Olav Duun : sjøtrønder, forteller. Oslo, Aschehoug
• Gåsvær, Kolbjørn 1999. Hilderøya og Øyværet, Olav Duun og Gjæslingan ført i pennen og teikna av Kolbjørn Gåsvær. [Jøa], K. Gåsvær. Temahefte lagd til Duunstemnet 1999
• Henrikson, Paula 2007. Textkritisk utgivning : råd och riktlinjer. Stockholm, Svenska Vitterhetssamfundet
• Holberg, Ludvig. Værker i tolv bind : digteren, historikeren, juristen, vismanden. Udgivet med indledninger og kommentarer af F. J. Billeskov Jansen. København, Rosenkilde & Bagger, 1969—1971 3: 1969. 1. utg.: København, 1723
• Kraft, Herbert 2001. Editionsphilologie. 2. neubearb. und erw. Aufl. mit Beitr. von Diana Schilling und Gert Vonhoff. Frankfurt, Lang
• Krogseth, Gisle 2003. Menneske & maktene. Opera i to akter & seks scener over ein roman av Olav Duun [musikktrykk]. Libretto Ola Grøvdal, dramatisk tilrettelegging Terje Lindberg. [Oslo], MIC
• NBO brevs. 436, brev fra Olav og Emma Duun til Olaf Norli
• NBO brevs. 472, brev fra Olaf Norli til Olav Duun
• Norges nasjonallitteratur 1967 under redaksjon av Francis Bull. Oslo, Gyldendal. 40 b. 20: Olav Duun Menneske og maktene
• Norsk bokfortegnelse for 1936—1940 1943. Utgitt av Universitetsbiblioteket i Oslo
• Norsk bokfortegnelse for 1956—1960 1964. Utgitt av Universitetsbiblioteket i Oslo
• Norsk riksmålsordbok 1983—1995. Utgitt av det Norske akademi for sprog og litteratur utarbeidet av Trygve Knudsen, Alf Sommerfelt [og Harald Noreng] under medvirkning av K. E. Bødtker [et al.]. [2. utg.]. [Oslo], Kunnskapsforl. 6 b.
• Nynorskordboka 2006. Nynorskordboka : definisjons- og rettskrivingsordbok utarbeidd av Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Språkrådet. Redaksjon: Marit Hovdenak [et al.]. 4. utg. Oslo, Samlaget, 2006. 1. utg.: 1986
• Snorre 1911. Snorri Sturluson Heimskringla : Noregs konunga sogur. Udgivet af Finnur Jónsson. København, Gad
• Superlativ media Ordboka (et digitalt oppslagsverk for bedrifter som forholder seg til trykkerier og grafisk bransje) http://www.superlativ.no/ordboka.php Besøkt 3.9.08 kl. 11:20
• Søren Kierkegaards Skrifter. K 1. Særtryk 1997. Udgivet af Søren Kierkegaard Forskningscenteret. Niels Jørgen Cappelørn [et. al.] (red.). København, Gads Forlag
• Torp, Alf 1919. Nynorsk etymologisk ordbok. Kristiania, Aschehoug
• Universitetsbiblioteket. Norske avdeling 1933. Norvegica : minneskrift til femti-årsdagen for oprettelsen av Universitetsbibliotekets Norske avdeling : 1883 — 1. januar — 1933 av bibliotekets tjenestemenn. Oslo, Grøndahl

Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.