Fra det moderne gjennombrudds tid

av Kristian Elster (d.e.)

INNLEDNING

ved Willy Dahl

Kristian Elster d.e.s. Samlede Skrifter, som kom ut i 1898, 1903 og 1904, rommer i to små bind hele hans skjønnlitterære produksjon, bortsett fra noen små ungdomsarbeider han selv ikke hadde høye tanker om. To romaner, Tora Trondal og Farlige Folk, to lengre fortellinger, Solskyer og En fremmed Fugl, noen noveller. I tillegg til de samlede skriftene er det lange essayet Om Modsætningen mellem det vestlige og østlige Norge utgitt separat. Det er det hele – eller riktigere; det er alt som har stått til rådighet for generasjonene etter ham når livsverket hans skulle vurderes.

Bare noen få spesialister har vært klar over at dette livsverket også rommet et litteraturkritisk og essayistisk forfatterskap som gjør Elster til den mest betydelige litteraturkritiker i Norge i det 19. hundreåret. Det er en gjerning som har sin egenverdi den dag i dag. I tillegg kommer den litteratur- og kulturhistoriske verdien, den historiske innsikt i det rike borgerlige kulturmiljøet i Norge i tiden omkring det moderne gjennombrudd. Derfor har Det norske språk- og litteraturselskap sett det som en viktig oppgave å få samlet Elsters artikler rundt omkring i aviser og tidsskrifter og få de viktigste av dem utgitt i bokform.

*

Kristian Elster ble født i Overhalla i Namdalen 4. mars 1841. Hans far var fogd der, og ble i 1853 utnevnt til sorenskriver i Sunnfjord og flyttet til Førde med familien. Der vokste Kristian Elster opp – som en ikke særlig vellykket embetsmannssønn. Han prøvde flere ganger å ta examen artium, skrev noen småting, fikk til og med et skuespill oppført i Kristiania, men uten suksess. I 1867–68 skaffet han seg forstutdannelse i Tyskland. Deretter arbeidet han i noen år som fri litterat, teaterkritiker og oversetter, stadig hemmet og avbrutt av sykdom. Fra disse årene stammer tyngden av artiklene her i utvalget. I 1873 måtte han som forlovet mann skaffe seg en fast stilling, og han søkte til det yrket han var utdannet til – litteraturen kunne ikke brødfø en familie. Noen måneder sommeren 1873 var han konstituert forstassistent i Valdres, og høsten samme år ble han fast ansatt forstassistent i Trondheim. 1874 giftet han seg med Sanna Fasting fra oppvekstmiljøet i Førde. 11. april 1881 døde han av lungebetennelse, før han fikk se korrekturen på Farlige Folk, romanen som gav ham plass blant de store i norsk litteraturhistorie.

Det er skrevet to større framstillinger av Elsters liv og virke. Grunnarbeidet i Elster-forskningen er Josef Nilsson: Kristian Elster. 1841 – 1881 (Lund 1942). I 1977 kom Willy Dahl: Kristian Elster. Veien fra Grundtvig til Marx, der hovedtesen er at Elsters tenkning og holdninger i løpet av 1870-årene forskyver seg fra en nasjonal-liberal individualisme via kulturradikal brandesianisme fram til en materialistisk fundert livsanskuelse.

*

Kristian Elster var litteraturkritiker i Aftenbladet i Kristiania fra høsten 1868 til sommeren 1875. Fram til høsten 1870 var han også teatermedarbeider i avisen. Fra juli 1875 til august 1877 skrev han om bøker i Trondhjems Stiftavis. Da gikk han over til Dagsposten i Trondheim og var medarbeider der til han døde. Han skrev også noen tilfeldige korrespondanser til andre norske aviser og til norske og danske tidsskrifter.

De fleste litteraturartiklene her i utvalget har altså stått på trykk i dagsaviser. I små, uanselige dagsaviser etter dagens mål, med langt mindre opplag og langt mindre stoff enn vi er vant med. Mange av dem stod til og med på førstesiden og fylte mesteparten av den, uten store overskrifter, i en layout som bestod i at man klasket blyet ned på siden til spaltene var fylt. Av lengden på enkelte av artiklene vil leseren forstå at Elster av og til har fylt mesteparten av dagsavisen.

Det som avspeiles i dette er en litterær kultur og et litterært miljø som vi ikke har lenger: et kulturelt aktivt borgerskap som både kjøpte bøker, leste om dem i avisen og diskuterte dem i selskapslivet. Delvis var det et radikalt borgerskap, i et klart motsetningsforhold til embetsstanden. Opplagstallene på det moderne gjennombrudds skjønnlitteratur var imponerende når man tenker på at det store flertall av folket ikke hadde råd til å kjøpe bøker i det hele tatt. Farlige Folk ble trykt i et førsteopplag på 1.500 som ble utsolgt i løpet av noen uker i 1881. Et 2. opplag på 1.250 ble riktignok ikke utsolgt før i 1889, men likevel forteller tallene en klar historie. De lange litteraturartiklene i avisene var ikke uvelkommen spaltefyll for redaktørene, det fantes publikum for dem, de var stoff. Vanskelighetsgraden i Elsters artikler (og i andre litteraturartikler fra hans samtid) forteller også noe om publikums nivå. Rent bortsett fra lengden på anmeldelsene ville det i dag være umulig å forutsette så mye av publikum som han gjorde. Det betyr ikke at verden er gått tilbake eller at menneskene er blitt dummere i våre dager. Det betyr at en kulturform har avløst en annen.

*

Dette er et utvalg, og ikke en komplett samling av Elsters etterlatte skrifter.

Det er bare tatt med artikler. De skjønnlitterære tingene som ikke er med i Samlede Skrifter – noen skuespill, noveller og dikt – kan bare interessere de rene spesialister, Elsterforskerne; det dreier seg om umodne forsøk og ikke om glemte geni-streker. Bak i utgaven her er det opplysninger om hvor disse tingene kan finnes.

Elsters brev – til familie, venner og litterære samtidige – inneholder også atskillig som vil være av interesse for en større leserkrets. Kanskje vil det en gang også bli mulig å utgi et utvalg i bokform. Foreløpig kan en henvise til Nilssons og Dahls avhandlinger, der de viktigste er fyldig sitert, og til Universitetsbiblioteket i Oslo, der alle er lett tilgjengelige.

En komplett utgave av artiklene og litteraturanmeldelsene ville ha blitt temmelig nøyaktig dobbelt så stor som den foreliggende. Av økonomiske grunner kunne det ikke bli tale om dét. Nå var ikke alt Elster skrev, like godt, men naturligvis finnes det også i de mindre gode tingene passasjer og avsnitt av prinsipiell karakter og interesse. Utgiveren har vært inne på tanken om å ta med slike avsnitt, og til gjengjeld stryke noe i de artiklene som er kommet med. Når jeg ikke har gjort det, er det fordi en slik kutt-og-klipp-redigering ville gi et galt inntrykk av den kulturjournalistiske tradisjonen og formen Elsters publisist-virksomhet var en del av. Når en artikkel først er kommet med, er den gjengitt i sin helhet. Dermed har jeg i hvert fall når det gjelder den enkelte større artikkel etterlevd Elsters ord om Søren Kierkegaards etterlatte papirer: «… ingen Gransker af Menneskenaturen kan ønske, at Papirerne var blevne holdt tilbage eller udgivne i et Uddrag efter Enkeltmands Skjøn.» (S. 204). – Noen få av de artiklene som her er «holdt tilbage», er trykt annetsteds i nyere tid.

Artiklene er gjengitt i sin opprinnelige form; bare noen få opplagte trykkfeil er rettet, i noen tilfelle etter Elsters egne korrigeringslister i avisene. Overskrifter i [hakeparentes] er satt til av utgiveren; i slike tilfelle har den opprinnelige overskriften ganske enkelt vært «Litteratur». Dateringsopplysninger i (vanlig parentes) er også utgiverens.

*

Utgiveren har det endelige ansvaret for utgaven slik den nå foreligger. Men jeg har ikke vært alene om arbeidet.

Pionerarbeidet med registreringen gjorde naturligvis J.B. Halvorsen i Elster-artikkelen i sitt Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880. Josef Nilsson kunne på et par punkter supplere Halvorsen da han arbeidet med sin Elster-avhandling. Harald Beyer gjorde forarbeidet til utgaven og forestod det første utvalget; han hadde fått samlet fotokopier av stoffet og begynt å ordne det da han døde. Solveig Tunold har lagt ned mange dagsverk i kontrollen av avskriftene mot originalene – uten henne ville utvalget aldri ha kommet ut. Og endelig har Øyvind Anker våket over det hele og grepet inn på alle stadier i prosessen – både når det gjelder små praktiske detaljer og store prinsipielle avgjørelser.

Trondheim i mai 1979.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Fra det moderne gjennombrudds tid

Kristian Elster (d.e.) var en av sin tids betydeligste kritikere og var en banebryter for den nye realistiske litteraturen i Norge.

Samlingen Fra det moderne gjennombrudds tid inneholder 30 artikler fra 1868 til 1880. Her er artikler om en rekke forfattere, bl.a. Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander L. Kielland, Jonas Lie, Walt Whitman og Søren Kierkegaard. Her finnes også mer generelle artikler om litteratur, religion og folkehøyskolen.

Utvalget er ved Willy Dahl, som også har skrevet innledningen.

Les mer..

Om Kristian Elster (d.e.)

Kristian Elster (d.e.) var forfatter og litteratur- og teaterkritiker. Han var belest og godt kjent med de litterære strømningene i Europa, og han var den første i Norge som presenterte Georg Brandes for et norsk publikum. Elster anmeldte teateroppføringer og bøker av tidens store norske navn, for eksempel Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Camilla Collett.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.