Muitalus sámiid birra

av Johan Turi

MUITALUS SÁMIEATNAMA DOVDAMEAHTTUN ELLIID BIRRA

187Sámieatnan lea dat eatnan, mas gávdnojit dakkár eallit, maid eai olbmot riekta dovdda, got dat lea deid elliid birgemuš. Muhto gal olbmot dan dihtet, ahte dat leat ovtta eatnanoasis soames eallit, dakkár hálbbes eallit, mat birgejit dakkár eatnamis, gos eai birge iežá eallit. Ja daid elliid eai olbmot luoitte buoret eatnamii, vaikko eai dovdda jur vissásit got dat birgejit dan eatnanoasis. Olbmot eai luoitte deid ealibiid eai gosage, ja olbmot árvalit, ahte ii deid soaba luoitit nuge viidát, go dat leat dán rádjái leamaš: gal dat ožžot birget unnit eatnamiinna.

«Dárbbašit mii ieža eatnama. Jos mii dáppe gávdnat dakkár eatnama mas mii birget, balditl mii eret das gos gávdno dakkár eatnan gos mii birget orodit, dohko2 gos lea dakkár eatnan, mainna mii eat daga maidege. Gal dat ealibat leat leamaš miehtá buriid eatnamiid, muhto min boarráset olbmot leat baldán eret deid elliid. Deid lea álki baldit, dat leat hui árggit. Iige dat leat váralaš, vaikko dat eai birgege nu bures – eai dat dárbbašge lassánit. Iige dat leat váralaš, vaikko dat birgeledje heajut ja šattaledje biidnahuvvat. Gal sii leat oahppan dan eallimii.»

Eaige olbmot leat mannan goasge riekta geahččame siste, vaikko leat gal guhkkin oaidnán giikaniin ahte eallit dáppe leat, ja ellet dat, muhto eai olbmot goit dovdda vissásii, got dat ellet. Soames oassi olbmuin doivot, ahte dat ellet hui bures. Ja dat gal muhtun olbmot háliidivččo, ahte dat galggale eallit bures datnai eallit, go juo leat dakkár eallit, ahte eai daga bahás. Vaikko soames oassi olbmuin atnet bahádahkkin, ja muitalit deidda olbmuide geat eai dieđe, ahte dat leat bahádahkkit, ja sis lea hállu deid duššadit. Muhto soames oassi – váldegotti badjelgeahččit – eai atte lobi duššadit velá goit. Ja soames oassi olbmuin gal – jos dieđále deid 188elliid váivválaš ja heajos birgema – sii gale eai sáhtále moraškeahttá leahkit. Sii gale čirole mángga geardde, go eallit šaddet nu stuora biinnu gierdat, nealggi ja čoaskima.

Muhto soames oassi olbmuin gale gottále, jos livččui lohpi, dego sarvvaid, muhto go ii leat lohpi goddit, de fertejit diktit eallit. Muhto sáhttet sii goit dan mađe jáhkihit váldegotti badjelgehččiid, ahte sii addet lobi áŧestit eanet ja eanet dainna lágiin, ahte unnidit sis eatnama veháš geardde. Ja jos dainna lágiin manná, go lea dán rádjái unniduvvon eatnan unnibun ein veháš geardde, de gal duššet dát eallit, ja aivve biidnahuvvama čađa, mii lea gal ealibiid reahkkinlága3 vuostá.

Jos dein elliin livččui isit, ja dovddalii got su eallit šaddet biidnahuvvat, de son oasttálii deidda lasi eatnama. Muhto go dein ii leat rievttes isit, de šaddet dál biinnu vuolde leahkit jápmima rádjái – mii lea surges ášši4, gii dan jurddaša ja ipmirda.

Muhto čálli sávvá goit, ahte galggalii árbmu čuovgat sinnai čalmmiide dego iežá eatnan elliide, maid okta Ipmil [lea] sivdnidan. Loahppa lehkos Ipmila askkis, dego mánná lea eatni askkis, gos lea sus buoremus dorvu.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Muitalus sámiid birra

Muitalus sámiid birra kom ut i 1910 og er den første boken som ble skrevet og utgitt på samisk. Den ble utgitt som en parallellutgave med dansk oversettelse (En bog om lappernes liv) utført av den danske folkelivsforskeren Emilie Demant Hatt, som også hadde inspirert Turi til å skrive boken.

I boken forteller Johan Turi om reindriftsamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet, og han håpet at boken ville få myndighetene til å endre sin strenge politikk overfor samene.

Turi har selv tegnet alle illustrasjonene til boken.

Boken er blitt oversatt til en rekke språk, men først i 2011 kom en norsk versjon (med tittel Min bok om samene).

Les mer..

Om Johan Turi

Den samiske reineieren og forfatteren Johan Turi regnes for å være den første samiske forfatteren. I 1910 ga han ut Muitalus sámiid birra, hvor han forteller om samenes situasjon.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.