Naturmytiske balladar

Norske mellomalderballadar

TSB A 4 Stig litens runer


Innleiing

Riddar Stig liten tener i kongsgarden og er blitt forelska i ei terne som heiter liti Kjersti. Ho er tydelegvis ikkje interessert, og Stig liten tyr til runemagi; men når han skal kaste runene, er han uheldig: I staden for å treffe liti Kjersti, treffer runepinnen prinsesse Rikeli. Stig forstår straks at dette kan bli farleg, og han oppsøkjer mor si og rådspør henne. Ho rår han til å gå opp i høgloftet og setje bom for døra. Prinsessa kjem etter og klarer å lirke døra opp. Ho set seg på sengestokken og klappar han på kinnet og leikar med håret hans, men han tør ikkje anna enn å avvise henne.

Om morgonen skundar Stig seg inn til kongen og klagar på at Rikeli har vore i rommet hans om natta. Prinsessa kjem til og vedgår at ho gjekk til Stig, men seier at ho ikkje fekk nokon kjærleik av han. Sidan Stig ikkje utnytta situasjonen, bestemmer kongen at Rikeli må få gifte seg med Stig.

Dermed fekk det ein lykkeleg ende for alle. Rikeli får Stig, liti Kjersti slepp unna ein masete friar, og Stig kan ikkje anna enn å bli glad når han blir gift med ei prinsesse.

Ved dei arkeologiske utgravingane på brygga i Bergen fann dei ein god del runepinnar. Fleire av dei hadde eit erotisk innhald, og det er ikkje usannsynleg at dei har vore brukte slik som det blir skildra i visa.

Motivet med jomfrua som bryt seg inn til sveinen om natta er også behandla i ei skjemtevise TSB F 29 «Ungersveinen på tinget».

Sophus Bugge skreiv opp sju variantar av denne balladen, to frå Kvitseid, to frå Fyresdal og tre frå Skafså.

Hans Ross skreiv også opp ein variant frå Kvitseid og M.B. Landstad gjorde ei oppskrift etter ein anonym songar.

Utsyn 42
DgF 76
SMB 1




Oppskrift A

TSB A 4: Stig litens runer

Oppskrift: 1840-åra av Magnus Brostrup Landstad etter ukjend songar, Telemark.

Orig. ms.: NFS M.B. Landstad 7, 1–2

Oppgjeven tittel: Ridder Stig

*

1. Ridder Stig reid seg ivir ei Bru
ramme runinne kom han ihug.

2. Han kastad dei runin etter liten Kirstin
Runene faldt paa Kongens Dotter fin.

3. Silde om eftan Røgen falt paa
Ridderlita vilde til Ridder Stig gaa

4. Hon bankad paa Dynni med Finganne smaa
Stat up R[idder] St[ig] skred Lokur ifraa.

5. Aa ingen Stevning saa hev eg lagt
og ingen saa lukkar eg in um nat.

6. Ridderlita med sine Finganne smaa
skredde Lokunne af og paa

7. Ho sette seg paa sengestok
leika med R[idder] St[igs] gule Lok

8. Hon lae seg i Sengi ned
og han maatte vrie seg veggen te.

9. Tilegt um morgen dagen var ljos
R[idder] St[ig] reiser til Kongens Huus.

10. Høyre du Konge hot eg seie deg
eg faar ki sova um notti for dottere din.

11. Kongen han taled til liten smaa Dreng
du beder Ridderlita gaa for meg in.

12. K[ongen] ha inki halvtalad ord
R[idderlita] steder for Faderens Bord.

13. Ded var fulla sant eg til honom gekk
men ingen god villeje eg af honom fekk.

14. Ded var fulla sant at eg hos honom laag
men ingen god villeje eg af honom saag.

15. Tak skal du ha du R[idder] St[ig] for du var saa klok
nu skal du faa min datter og leve saa med Ro

16. Tak skal du ha du R[idder] St[ig] for du var saa vis
nu skal du faa min Datter og leve saa med pris.

17. Der var Glæde i Kongens Gaard
R[idder] St[ig] Kongens Datter faar.

*

Strofene er ikkje nummererte i manuskriptet.




Oppskrift B

TSB A 4: Stig litens runer

Oppskrift: Udatert av Sophus Bugge etter ukjend songar, Skafså, Mo, Telemark.

Orig. ms.: DFS IV, 34b–35

Utan oppgjeven tittel.

*

1. Stíg líten gjekk for sin moder at stå:
«no hev eg prøva mí’ rónir íår.
– Så væl kunna svennen sí’ rónir. –

2. Eg slengde mí’ rónir ti líti Kjersti;
dei falt ne sjå ‘a Ríkelí.»

3. «Å gakk du deg í høieloft,
du rei upp silkjesængi så høgelege,
du legg deg neri så dødelege!

4. Å um hó klappar deg unde kinni så rød,
alt ska’ du ligge, som du va’ no dø.

5. Å um hó klappar deg unde kinni så hvid,
alt ska’ du ligge, som du va’ ett lík.»

6. Han reidde upp silkjesængi så høgelege,
så la’en seg nerí så dødelege.

7. Hó klappa han unde kinni så rød;
alt låg han, som han ha’ vor’ dø.

8. Hó klappa han unde kinni så hvid,
alt låg han, som han ha’ vor’ ett lík.

9. «Eg ska’ no deg for din faderen klaga,
at eg må’ki notteró for deg hava.»

10. «Klaga, klaga dæ du må!
eg stende så næri å høyre dærpå.»

11. «Høyrer du kungen, eg vi’ mæ deg tala;
eg må’ki notteró for dí dotteri hava.»

12. Ríkelí stó inki langt dærífrå
utta fyr dynni å lýdde dærpå.

13. «Dæ va’ no sant, at eg ti deg gjekk,
ingjo kjærligheit eg av deg fekk.

14. Dæ va’ no sant, at eg innmæ deg låg,
ingjo kjærligheit eg av deg såg.»

15. «Hav takk Stíglíten for så denne ære;
Ríkelí ska’ vera dí hjertenskjære.

16. Hav takk Stíglíten for så denne trú,
Ríkelí ska’ vera dí eigjo brúr.»

17. Dær blei gle’i å mykje gama,
Ríkelí å Stígelíten drakk bryddaup ísama.

18. Å dær blei gle’i å mykjen gný,
Ríkelí å Stígelíten drakk bryddaup í bý.

*

Strofene er nummererte av samlaren. Over oppskrifta står det: Nr. 76 (II s. 301). Følgende norske Opskrift er fra Skafsaa Anneks til Mo i øvre Telemarken; den ligger nærmest ved de danske C D og ved den islandske Opskrift. Under oppskrifta står det: V. 15 L. 1 og V. 16 L. 1: så denne har jeg skrevet, men det skal vel være: sådan ei.




Oppskrift C

TSB A 4: Stig litens runer

Oppskrift: 1870-åra av Hans Ross etter Bergjit Torsdotter Lintveit,kalla «Birgit Krossli» i oppskrifta, jf. Jonsson & Solberg 2011: 333–334 Brunkeberg, Telemark.

Orig. ms.: NFS H. Ross II, 26–27

Oppgjeven tittel: Ridder Stíg

*

1. Ridder Stig rider alt over ei Bru
dei ramme Róninne kjem’ han i Hug.
– den Jomfru giver Svennen Orlov –

2. Han kasta dei Roninn’ på líti Kjersti
men dei Róninne falt paa Kongsdotter sò fín.

3. Ridder S[tig] spyre si Moer um Raa:
«eg heve forraadt Kóngsdotteri iaar.»

4. Aa høyre du Sonen min, fager aa fin,
du lukker atte Døren skrei Lokunne teEtter ordet står: (ti?)Alternativ lesemåte: b) legge deg i Sengi aa lukker Døren din.»

5. «Og bære Raa eg selvare kann,
eg salar ùt min Gangar, so ri eg av Land.»

6. Aa dù mone rie um du vi Væri umkring
alt stander Inger lítenAlternativ lesemåte: b) líti. før Sengen din.Under lina står det:Ridderliti» ogsaa)

7. Aa R[idder] S[tig] lydde si Moers Raa
han lukka atte DørenAlternativ lesemåte: b) lae seg i Sengen aa skreidde Lokunn paa.

8. Aa I[nger] líti klappa paa Dynni me Finganne smaa
«Stand upp R[idder] S[tig] skrei Lokunn’ ifraa!»

9. «Slett ingjen heve eg Stevnare lagt,
slett ingjen lukkar eg inn um Natt.»

10. I[nger] liti me dei Finganne smaa,
ho skreidde dei Lokunn’ baade te og ifraa.

11. I[nger] l[iti] sette seg paa Sengjestokk,
aa leika mæ R[idder] Stigs gule Sokk.

12. Aa I[nger] l[iti] lae seg i Sengi ne
men R[idder] S[tig] han snudde Veggjen te.

13. Ho klappar R[idder] S[tig] paa Kinni saaAlternativ lesemåte: so
R[idder] S[tig] laag som han va dø.

14. Aa tileg um Morgoen Dagjen va ljus
R[idder] S[tig] va fe Alternativ lesemåte: (fø?) Kongjen saa fus.

15. Eg helsar Kóngjen saa fager aa fin;
eg fær’kje Ro um Natten forAlternativ lesemåte: (før?) Datteren din.

16. Aa Kóngjen han heve paaAlternativ lesemåte: ropar paa Sveinanne smaa:
de be I[nger] l[iti] innfe meg gaa.

17. Aa Kóngjen han ha’ ikkje haltale Or
førr I[nger] l[iti] ho steig paa Góv.

18. «Aa høyre du I[nger] l[iti] fager aa fin
R[idder] S[tig] klager so hardt uppaa dig.

19. Ridder S[tig] klager so h[ardt] p[aa] dig:
han færAlternativ lesemåte: faar‘kje Ro um Natten for Datteren min.»

20. «Vist nokk va de, at eg te honom gjekk,
men ingjen go Viljen eg av honom fekk.

21. Vist nokk va de, at eg te h[onom] fór
m[en] i[ngjen] g[o] V[iljen] e[g] a[v] h[onom] tók.

22. «Aa takk R[idder] S[tig] fe du va meg so tro
tak so mi Dotter aa liv so i Ro

23. Aa Takk R[idder] S[tig] for du va meg so vis,
aa tak so mi Dotter aa liv so mæ Pris.

*

Strofene er nummererte av samlaren. Over oppskrifta står det: (fremsagt af Birgit Krossli fra Morgedal) a) 1ste gang b) anden g. Samlaren har høyrt visa to gonger, og forskjellane er markerte som alternativ lesemåte.

Det finst ei avskrift av oppskrifta i Molkte Moes samling: NFS M. Moe 75, 38–39

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Naturmytiske balladar

Naturmytiske balladar handlar om mennesket i møte med overnaturlege makter.

I folketrua fanst maktene alle stader, i sjø, vatn og elvar, i utmark, skog og fjell. Maktene var farlege, ikkje minst fordi dei kunne skape seg om og kverve synet på menneske. Då stod huldra, nøkken eller bergekongen framfor mennesket som den vakraste ungjenta eller den sprekaste ungguten.

Møtet med naturmaktene endar ikkje sjeldan tragisk, med fortaping av sjel og kropp; men det kan også ende på lukkeleg vis, slik at mennesket blir forløyst, ved eiga kraft eller ved andres.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.

Sjå prinsipp for innskriving og utval

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.