Naturmytiske balladar

Norske mellomalderballadar

TSB A 54 Liti Kjersti og bergekongen / Veneliti og bergekongen / Margjit Hjukse


Innleiing

Under typenummeret A 54 er det samla over hundre variantar, versjonar og sjølvstendige viser. Det som bind dei saman er bergtakingsmotivet. «Veneliti og bergekongen» er rekna som ei eiga vise, men det er først og fremst tittelen som skil henne ut. Teksten ligg tett opp til «Liti Kjersti og bergekongen». «Margjit Hjukse», derimot, er ei sjølvstendig vise.

Bergtakingsvisene høyrer først og fremst til i Øvre Telemark. Av 105 oppskrifter har vi berre tre korte oppskrifter frå andre stader, to frå Sætesdal og ei frå Hardanger. Den færøyske versjonen har nokre moment til felles med vår «Liti Kjersti og bergekongen», men dei svenske og danske versjonane knyter seg først og fremst til vår «Margjit Hjukse». Sjølv om vi har over hundre telemarksvariantar, er det innbyrdes markant skilnad på variantane.

Den versjonen vi oftast finn i visebøkene er tekst A i M.B. Landstads Norske folkeviser (Landstad 1853, 431–37). Teksten er basert på Crøgers og Landstads oppskrifter etter Olav Glosimot frå Seljord. Hulda Garborg populariserte denne versjonen i visebøkene sine.

Versjonen som Knut Liestøl redigerte i Norske folkeviser (Liestøl & Moe 1920, 85–88) er basert på ei oppskrift etter Ingeleiv Ramberg, også den ved M.B. Landstad og trykt som tekst D i hans utgåve (Landstad 1853, 446–51).

Visa byrjar inne i handlinga. Liti Kjerstis mor merker at Kjersti har mjølk i brysta. Det betyr at ho har født barn, og no vedgår ho at ho har fått fleire barn med bergekongen, utan at mora har merka det. Når forholdet no er avslørt, kjem bergekongen for å hente henne, eller ho tilkallar han ved å spele på ei gullharpe. Han set henne opp på hesten sin og rir inn i berget med henne. Der får ho ein drikk med eitt magisk villarkorn i. Dei spør henne om ho veit kvar ho er født og kvar kleda hennar er skorne, men ho svarar at det er i Noreg. Etter ein ny drikk med to villarkorn, hugsar ho framleis livet utanfor berget, men etter tre villarkorn gløymer ho heilt at ho har hatt eit anna liv enn her i berget.

I ein annan variant kjem bergekongen for å fri til liti Kjersti. Foreldra hennar meiner at ho er vel ung, men bergekongen lokkar med store gåver. Han vil føre henne til eit land der vinen renn som vatn, der ho får gå på gull som om det var sand. Og når han seier at ho skal få leve sutlaus og døy syndelaus, blir ho med inn i berget.

Bergekongen er ikkje alltid venleg. I oppskrifta Sophus Bugge fekk etter Bendik Sveigdalen, slår han henne «på kvitan kinn så blodet skvatt på skarlakskinn».

Visa kan slutte på ulike måtar. I ein versjon som Ingeleiv Knutsdotter Ramberg song for Landstad, kom dei sju borna ho hadde syngjande og dansande av glede over at mor deira kom for å bli i berget saman med dei. Landstad skreiv:

Disse Vers, der beskrive Smaabörnenes Glæde og festlige Modtagelse af den længe savnede Moder, som man maa tænke sig at komme baade glad og bedrövet, ere særdeles skjönne, og gjorde et synligt Indtryk paa Enhver i den lille Kreds, for hvilken Ingeleif med en vakker veemodig Melodi foredrog dette Kvæde. (Landstad 1853: 449)

Både Landstad, Leiv Heggstad og H. Grüner Nielsen har rekna TSB A 58 «Liti Kjersti narrar bergekongen» og TSB D 115 «Jomfrua spelar harpe» som variantar av «Liti Kjersti og bergekongen». Desse visene har rekkjer av fleire strofer og omkved felles med liti Kjersti, og det betyr at dei kan ha vore sungne på same melodien. Liti Kjersti narrar bergekongen skil seg berre ut ved at slutten er endra. Her klarer liti Kjersti å rømme frå bergekongen. «Jomfrua spelar harpe» skil seg hovudsakleg frå dei andre variantane ved at kongen er eit menneske og ikkje ein bergekonge. Dermed måtte denne visa plasserast mellom riddarvisene, og ikkje mellom dei naturmytiske visene.

Viser som lever i munnleg tradisjon er sjeldan stabile. Dei gamle kvedarane var ikkje konservatorar som song viser for å bevare gamle songar, dei song viser dei likte. Vart noko gløymt eller uforståeleg, måtte det diktast til igjen eller bli gløymt. Slik blir variantar til. Denne mengda av bergtakingsviser syner oss at dei har vore populære viser, og nydiktinga har blomstra. Når vi ser at tre fjerdedelar av songarane er kvinner, kan vi også trygt seie at dette har vore kvinneviser. På ein eller annan måte må dei ha kjent seg att i desse visene.


Margjit Hjukse
Stadnamna i balladane plar vere fantasinamn som Bejarlunden, Valevall og liknande, men denne visa skil seg klårt ut ved å vere heimfest til Sauherad i Telemark. Landstad har ikkje opplyst kven han skreiv visa opp etter, men han har notert:

Den gamle Hjartölskvinde, som kvad Visen, fortalte fuldt og fast, at det var gaaet til paa Hjuxe saaledes som Visen formelder, at Margit Hjuxe, en riig Gaardmandsdatter var bleven taget ind i Berget […] og Ingen vidste, hvor hun var bleven af. Men saa kom hun en Gang efter mange Aars Forlöb hjem for at besöge sine Forældre, og fortalte hvorledes det var gaaet til; hun blev hentet tilbage af Bergekongen, og tog nu en rörende Afskied med sine Forældre, som hun aldrig skulde gjensee mere. (Landstad 1853: 451–452)

Segna fortel vidare at ho vart verande i berget til ho skulle døy. Då gjekk Bergekongen til presten og fortalte at Margits siste ønskje var at ho måtte få ligge i vigd jord og at dei skulle ringje med kyrkjeklokkene for henne. Men presten svara, at når ho sjølv hadde gått inn i berget, måtte ho bli der. Ho kunne korkje få klokker eller vigd jord.

«Margjit Hjukse» utmerker seg ved å vere heimfesta til Sauherad i Telemark. Mange har meint at visa er dikta over ei lokal segn, men det er også sannsynleg at inspirasjonen har kome frå Sverige. Vår vise ligg nemleg tett opp til dei eldste svenske oppskriftene. Det gjeld både tekst og omkved.

Utsyn 18
DgF 37
SMB 24
CCF 169
IFkv 4
Child 41




Oppskrift A

TSB A 54: Liti Kjersti og bergekongen / Veneliti og bergekongen / Margjit Hjukse

Oppskrift: 1840-åra av Olea Crøger etter Olav Olsson Glosimot, Seljord, Telemark.

Orig. ms.: NB 644 4to, 56–59

Oppgjeven tittel: Liti Kjersti

*

1. Liti Kjersti ho va sæg saa liti et Viv
LitBronføllen rinder læt –
Ho konna ‘kje raade sit onge Liv.
– Mæ dæ rægner aa dæ blæs
Fæ nora onde Fjøddo dær leikar di Normæn –

2. Liti Kjersti ho va sæg saa liti ei Brur
Ho konna inkje Nyklæn i Laasænne snaa

3. Liti Kjersti ho sat sæg i Væven saa fin
kvi rænne dær Mjølk utav Brysterne din

4. Aa dæ æ no inkje Mjølken om du synes saa
Men de æ daa naa den Møden æg drak igaar

5. Dei tvo Ting dei æ no hinanden ulik
Fæ Mio-en æ bron aa Mjølkje æ kvit

6. Aa dæ nyttar inkje længjer aa dølje fæ dæg
Dæ Bergekongjen Nor som hæ lokka mæg

7. Æ dæ Bærgekongjen Nor, som hæv laakka dæg
Haat æ de fæ Gaavur han hæv gjivi dæg

8. Aa han gav mæg ein røde Guldring
Dær æ inkje Maakjin paa Draaningjens Fing

9. Aa han gav mæg ei Haarpe av Gul
Som æg skulle leika paa, naar æg va sorgeful

10. Liti Kjersti ho paa Gulhaarpa slog
Dæ hørde Bergje kaangjen i Berge Nor

11. Aa kan æg naa inkje liti Kjærsti faa
Saa skaa æg lata Æl ivi Beiarlande gaa

12. Ja før du skaa brænde mit Lande te Mein
Saa tak ho liti Kjersti aa for hennar heim

13. Bergkongjen ha sæg ein Ganjare spak
Han sætte liti Kjersti paa honomses Bak

14. Bærgekongjen rei Bærgje tri Gaanar omkrin
Aa Bergje dæ øpnas saa dei kom derin

15. Di sætte liti Kjersti paa Sylvarstol
Di gav hennar Drikke av ei Sylvarskål

16. Den fyste Drikken, liti Kjersti ho drak
Dæ kristne Lande ho enda gat.

17. Haarre æ Du fød, aa haare æ Du boren?
Aa haarre æ Dine Jomfruklæder skaaren?

18. «I Beiarlande æ æg fød aa dær æ æg baare
Aa dær æ mine Jomfruklæer skaare

19. Den andre Drykjen liti Kjersti ho drak
Dæ kristne Lande ho endaa gat

20. Men di gav hennar Drikke av de røde Gulhøn
Di slepte dernei tri Viddar kønSamlarkommentar: Huxekorn

21. Den trea Drykjen liti Kjersti ho drak
Di kristne Lande ho alle gat.

22. I Bærge æ æg fød aa dær æ æg boren
Aa dær æ mine Jomfruklæer skoaren.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.




Oppskrift B

TSB A 54: Liti Kjersti og bergekongen / Veneliti og bergekongen / Margjit Hjukse

Oppskrift: 1840-åra av Magnus Brostrup Landstad etter Ingeleiv Ramberg, Lårdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS M.B. Landstad 11, 6

Oppgjeven tittel: Liten Kjersti

*

1. Moderen taler te Dotteren sin
– til lil lil Hougjen min! –
Kvi rænne dæ Mjølk otor Brysterne din’?
– dei leikar saa let gjennom Lunden –

2. Det er ikke Melk om du synes saa
det er den brune Mjoden æg spelde igaar.

3. Æg æ no vel saa gammel en Kvindo
Æg kan vel Melk aa Mjo adskille

4. Det nyttar kje længer aa dylje fe dæg
Elvekongjen i Bergje hæv lokka mæg.

5. Hæv Elvek[ongjen] i Bergje lokka dæg
aa hot gav no han i Færæring te dæg

6. aa han gav no mæg den Silkjesærk
aa den hæv æg sleti mæ Svee aa Værk

7. Aa han gav no mæg dei sylvspændte Sko
aa dei hæv æg sleti mæ stor Uro

8. Aa han gav no mæg et røde Guldband
der kom aller bære ‘nn Dronnengjens Haand

9. Aa han gav no mæg ei Haarpa af Gul
aa den skal æg bruke naar æg va sorrgfuld

10. Aa ho slo no paa den 1ste Streng
aa dæ horde Elvekongen uti sin Seng

11. [Aa ho slo no paa den] 2den Streng
dæ hæirde Elvekongen uti sin Sengaa Elvekongen snakka te liden Smaadreng

12. [Aa ho slo no paa den] 3die Streng
no salar de ut Gangaren min

13. [Aa ho slo no paa den] 4 Streng
Elvekongjen klædde sæg for sin Seng

14. Sala no du ut Gangaren graa
saa vil me kon rie te Kongjens’ Gaar

15. Elvekongjen kom sæg rians i Gaar
Jomfruen ute fe honom staaer.

16. Han klappa henar ved hviden Kjinn:
Aa kunde du kje dølge længer for Moderen din?

17. Samla no du dit Gul i Skrin
no hæv æg sala ut Gangaren min

18. Elvek[ongjen] ha en Gangar saa spak
han lyfte liti K[jersti] uppaa hans Bak.

19. Aa dei rei gjennom den grønan Lund
der kom kje or utaf henars Mund

20. Synes du Vægjen den æ for lang
eller synes du Salen den æ for trang

21. aa inkje æ Sælen mæg for trang
men æg synes Vægjen den æ for lang

22. Aa som dei kom sæg te Bergje fram
aa henars smaa Børn emot henar sprang

23. Aa some dei leika aa some dei lo
aa some strødde Perlur for Moderens Fod

24. Aa tappe no i en Konne med Viin
aa tri Villarkorn saa kastar Du uti

25. Aa framkom henars Dotter var smal som et Band
Ho dansa den Dansen mæ Sylvkanna i Haand

26. Aa hore æ du fød [aa hore æ du] baaren
aa hore æ alle dine Jomfr[u] Kl[æder] skoren

27. I Norgje æ æg fød og [i] N[orgje] æ æg boren
[i] N[orgje] æ alle mine J[omfru] Klæder skoren

28. Den 1 dryk ho af Sylvkonna drak
daa gleymde ho burt hokke hena ha skapt

29. Aa hore æ du fød [aa hore æ du] boren
Aa hore æ alle dine OklæneSamlarkommentar: (klæder?) skoren.

30. I Bergje æ æg fød aa i Bergje æ æg boren
i Bergje æ alle mine Oklæne skoren

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta. Øvst til høgre på bladet står «Rosegaar Ragnild den fagre | Jorond Ramb.». Under siste strofa står «(Oklæi – Teppene)». Som kommentar med tilvising mellom strofe 14 og 15 står: «Liti K[jersti] havde allerede 7 Børn med Berge Elvekongen, skulde modtage hende.»




Oppskrift C

TSB A 54: Liti Kjersti og bergekongen / Veneliti og bergekongen / Margjit Hjukse

Oppskrift: 1851 av Ludvig Mathias Lindeman etter Ingeborg Hagen, Heddal, Telemark.

Orig. ms.: NB Mus ms 6874a, nr. 87b (strofe 1) og NB Ms fol 2128, 108–110 (strofe 2–15)

Utan oppgjeven tittel.

*

1. Støls Marjit ho vilde seg te Kjørkja gaa
saa tok hu den Vægen te Bergje laag.
– Fæ æg bær Sorgja mit tung. –

2. Aa Bergjekongen tuka fram forgyllanne Stol
sæt dig der du Støls Margjit aa kvil no din Fot

3. IBergjekongen skjænkte fuldt eit Glas udaf Viin
drik dæ ut du støls Marjit allerkjærasten min

4. I Bergje har e vôri i mange Aar
sju Sønner aa ei Dotter saa har æg faat der

5. No længtar eg heimat te min Faders Gaard
ja Kan du ‘kje gaa te din Faders Gaar

6. Der maa du kje være annalænger end en Time eller to

Første versline manglar, jf. Landstad 1853: 454.

7. Som hu no kom te sin Faders Gaard
hendnas Fa’er sto ute og kjæmte op sit Haar

8. Aa kjære min Fader tag inte saa hart
fe no tænkjer e at Bergjekongjen æ inkje langt herifraa

9. Kjære mi Moder tak inkje saa hart
fe no tænkjer [e at Bergjekongjen æ inkje langt herifraa]

10. Aa Bergjekongen kom no mæ Eld aa med Rot
aa ut du støls Marjit aa de maa skje fort

11. Aa Marjite sætte seg paa Gangaren graa
aa fælde saa mange Taarer som Hesten havde Haar

12. Marjite banka paa Dynna Samlarkommentar: Døren mæ Fingo smaa
stat up mi ældste Dotter skræl LokoSamlarkommentar: laas ifraa

13. Aa ingen har æg stemt aa ingen har eg søgt
aa ingen saa lukker jeg herind om Nat

14. Marjit ho banka paa Dynna mæ Fingen smaa
stat up fort mi ældste Dotter skræl Loko ifraa

15. Ja vidste eg no dæ dæ va Moderen min
saa hjatlegt gjenne eg sko lukke dæg ind

*

Første strofa står til Lindemans melodioppskrift. Strofene er ikkje nummererte i tekstoppskrifta.




Oppskrift D

TSB A 54: Liti Kjersti og bergekongen / Veneliti og bergekongen / Margjit Hjukse

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Bendik Ånundsson Sveigdalen/Felland, Skafså, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge a, 214–219 (kladd)

Utan oppgjeven tittel.

*

1. Liti Kjersti og hendes moder
– Hvem bryder løvet af lindegren, –
Dei leika gulltavl uppå bóri
– Sjell træder hun duggen af jorden –

2. L[iti] K[jersti] hó slær på gulltavla så hart,
at m kvíte mjokkji ó brjosto spratt.

3. Hør du min kjær dotter, hott eg spyr deg,
kví renne mjelkji ó brjóstó di.Samlarkommentar: (aab)

4. De æ’ ikkje mjelk, som deg synes så,
de æ’ den mjøren, vi drakk igjår.

5. Mjelkji å mjøren æ’ tvo úlík,
mjøren æ brón å mjelken æ’ kvít.

6. Du tar ‘kje lite Kj[ersti] dylje for meg
d’æ bergekungen heve lokka deg.

7. B[ergekongen] heve l[okka] deg
så seie du meg gåvune han gav deg.

8. Han gav meg eitt rødegullband,
de kjem aldri slíkt på jomfrúarm.

9. [Han gav meg] ein [rødegull]ring,
[han kjem aldri slik på jomfru]fing.

10. [Han gav meg] ei kåpe så blå
ho [kjem aldri slik] på kyrkjegår.

11. Så gav han meg ei horpe så fin,
den ber eg utí mitt ermelin.

12. Han gav m[eg] ei h[orpe] så hull,
som jeg skal lege på, når eg æ’ sorgefull.

13. Gav han [deg ei horpe så] fin,
du leikar deri for kjær moderen din.

14. Dæ fyste l[iti] Kj[ersti] rørde mæ streng,
de høyrde bergekungen fyri si seng.

15. [Dæ fyste liti Kjersti rørde mæ] nóte
[de høyrde bergekungen] fyri sitt bór.

16. Bergjekungen kjeme seg riand i går,
l[iti] K[jersti] ute fyr hånom står.

17. Han sló ti hæna på hvide kinn,
så blói de skvatt på skarlakskjinn

18. Høyr du l[iti] Kj[ersti] hott eg spyrje deg må,
hott snakka du mæ din moder igår?

19. Eg snakka ‘kje anna mæ moderen mín,
ho ba’, eg ville saume hæna skjurta fin.

20. Bergekungen gjórest i hendanne sterk,
han sette l[iti] Kj[ersti] uppå sin hest.

21. Dei rei gjænom så myrk ein skóg,
l[iti] Kj[ersti] grét å bergekungen kvó.

22. [Dei rei gjænom så] myrkt eitt hav,
deiAlternativ lesemåte: å dei såg ‘kje nått å ingjen dag.

23. Då dei kom seg riand i går
bergekungens dynnir va’ slegne í lås.

24. Han klappa på dynni mæ finganne fin,
Statt upp min kjær datter å slepp meg inn!

25. Statt [upp min kjær datter å slepp meg] inn,
no flyt eg heim kjær moderen din

26. Hass dótter ha’ på seg stakkjen blå,
så skreier hó dei lokun ífrå.

27. L[iti] Kj[ersti] hó kom seg í stoga inn
der sat hennes sjau døttanne adde i ein ring.

28. Hass dótter hós klappa på høyendi blå,
Sit hær kjær moder å kvíl derpå.

29. Hori æ [du fødd å hori æ du bori]
[å hori æ dine] jomfru klæer [skorne.]

30. I beiarlunden [æ eg fødd i beiarlunden æ eg bori]
[i beiarlunden æ mine jomfruklæer skorne.]

31. Hør du min datter, hot jeg siger deg:
du tappar meg i ei konne mæ vin.

32. Du tappar mjøen i sylvehonn,
du legge derní trí ville konn.

33. Den fyste drykken hó derav drakk,
då ha’ hó Beiarlunden forlatt.

34. [Den] are [drykken ho derav drakk]
[då ha’ hó] bergje í hjarta satt.

35. [Den] tree [drykken ho derav drakk]
då gløymde hó, kven hænar ha’ skapt.

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Reinskrift: NFS S. Bugge VIIIa, 90–95




Oppskrift E

TSB A 54: Liti Kjersti og bergekongen / Veneliti og bergekongen / Margjit Hjukse

Oppskrift: 1863 av Sophus Bugge etter Jorunn Knutsdotter Bjønnemyr, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge d, 298–302 (kladd)

Oppgjeven tittel: Jomfruen og Bergemannen

*

1. Bergemannen holler si snekkja for land
– Brónfolen rinder væl. –
han holler sitt skipi fyr beiarkungens land
– De rigner å blæs’e
for í nórden unde fjølli der leikar dei –

2. Bergemannen kom seg ríand í går
kungen úte fyor en står.

3. Vælkomen bergemann heim te mé
no heve eg nyss bryggja å blanda vin.

4. Eg æ’ no ‘kji um din mjø hell vin
eg æ’ mei um líte Kjersti dótte di.

5. L[ite] K[jersti] hó æ so líte eitt bån
hó lýt vera sjå si moder eitt år.

6. L[ite] K[jersti ho æ] so líti, ho kann ‘kji mindre vera,
hó kann ikkje lyklanne ti låsó bæra.

7. L[ite] K[jersti] ho æ ‘kji so líte eitt bån
eg må ei hæna mæ augó sjå.

8. Må eg ‘kji l[ite] K[jersti] mæ góóm hava,
so sko’ eg lata ellen gjænom beiar lunden fara.

9. Fyrre lýt du hæna mæ góóm få,
fyrr dú lete ellen gjenom beiarlunden gå.

10. Kóngen han svøber sit hovud i skinn,
So ganger han i høieloft fyr sin dåtter inn.

11. Statt upp líten K[jersti] å klæ deg brått
bergemannen æ’ inni vi flykje deg burt.

12. Dú teke inkje di beste klæi på

13. kví må eg ‘kji taka mi beste klæiAlternativ lesemåte: klæden
eg heveAlternativ lesemåte: jeg haver degi ‘kji mæ úforomSamlarkommentar: med Uvillighed fått

14. L[it]í K[jersti] seg inn í dynne steig,
bergemannen upp í mot ‘a reis

15. B[ergemannen] klappar på høyeni blå
du sett deg l[it]í K[jersti] å kvíler derpå

16. Eg æ inkje trøytt’e hell færemó
når eg vi’ sita, so sit eg hós mór.

17. Sett deg l[it]í K[jersti] dú kvíler ei tí
sea fygjer dú av lande mæ meg.

18. Æ her då ingjen kristen mann
sko’ eg då taka eitt troll í mi hånd.

19. Må eg kje deg mæ góóm få
so sko eg lata ellen gjænom beiarlunden gå.

20. Fyrre lýt du meg góóm hava,
fyrr dú let [ellen gjænom beiarlunden] fara.

21. Han neppte íkring l[iti] K[jersti] kåpa blå,
so set ‘en hæna på gangaren grå.

22. Berg[emannen] rei dei bergji umkring
bergji opna opp der bergemannen fór inn.

23. B[ergemannen] tala te dåtteren sin
du hente meg inn ei kanne mæ vin.

24. Hori æ’ dú fødd hell hori æ du bori
hell hori æ’ adde di jomfrúklæne skorne.

25. I Beiarlunden æ’ eg f[ødd], i B[eiarlunden] æ’ eg borei
i B[eiarlunden æ’ adde mi jomfrúklæne] skorne.

26. Den are drykkjen lite K[jersti] drakk
ho enndå visste hó kven hæna ha’ skapt

27. Hori [æ’ dú fødd hell hori æ du bori]
[hell hori æ’ adde di jomfruklæne skorne.]

28. I Beiarlunden [æ’ eg fødd, i Beiarlunden æ’ eg bori]
[i Beiarlunden æ’ adde mi jomfrúklæne skorne.]

29. Den tree [drykkjen lite Kjersti] drakk
då visste ‘kje hó, kven hæna ha skapt

30. Hori [æ’ dú fødd hell hori æ du bori]
[hell hori æ’ adde di jomfruklæne skorne.]

31. I bergje [æ’ eg fødd, i bergje æ’ eg bori]
[i bergje æ’ adde mi jomfrúklæne skorne.]

32. I bergje vi eg liva, i b[ergje] vi’ eg døy
å í b[ergje] der búr min festarsvein

*

Strofene er ikkje nummererte i kladden, men dei er det i reinskrifta. Det vantar ei line i strofe 12, både i kladden og i reinskrifta. Variantane i strofe 13 er skrivne til med blyant av Bugge sjølv.

Reinskrift: NFS S. Bugge VIIIc, 413–418




Oppskrift F

TSB A 54: Liti Kjersti og bergekongen / Veneliti og bergekongen / Margjit Hjukse

Oppskrift: 1916 av Rikard Berge etter Anne Olsdotter Haugetrå, Gransherad, Telemark.

Orig. ms.: TGM R. Berge CCLXXX, 25–27

Oppgjeven tittel: Margjitt Jukse

*


1. Jukse den stòltaste gał i Sauhæraa va’
– Tia fell me’ lang, –
stòlt Margjit va’ dòttereRetta frå: dòttera uppaa den gał.
– D’æ eg som ber sòrga tong. –

2. St[olt] M[argjit] ho redde seg tí kjørkja o gaa,
sò tok ‘o den vegjen te fjelle laag.

3. O som ho kómm onde bergjevegg,
so kómm bergjekongjen me sitt lange, gvite skjegg.

4. B[ergjekongjen] tok ‘o í bærgje inn,
sò skjenkt ‘n hena me mjø o vin.

5. Sò sette han hena paa fòrgjyllan stol,
sò skjenkte han hena mæ mjø o øl.

6. Sò gav ‘n hena dei rauestakkæn t(v)o
o gjentune tøll dem gredde henas haar.

7. Sò va’ ‘o bærgje i 15 aar,
sò fødde ‘o sønner o døtterne tri.

8. St[olt] M[argjit] hun sat mæ sin handtein o spann
sò hørde ho Bøhøraas kjørkjeklòkku’ klang.

9. St[olt] M[argjit] hun talte til bergekongen sò
– D’æ e’ som bær tia lang –
O maa e’ faa løòv te min fader o sjaa.

10. Ja, du maa faa lòv [te] din [fader o sjaa]
Men du maa kje vaaraa borte at ein time hell t(v)o.

11. St[olt] M[argjit] hun reiste te sin fader o sjaa
Tor Jukse
(ho ha’ kje sétt sółe paa 15 aar)

12. O som ho kómm te sin faders gaar,
hennes kjære fader ute fòr héna staar.

13. O Toł Jukse han taałaa te døtte si’ saa:
Naa ha’ du vore borte i 15 aar.

14. Han leidde inn st[olt] M[argjit] me głée o me graat,
sò sette han henar paa sin moders stoł.

15. Men so kómm bærgjekongen snegt som ein ell,
o kjémm du kje heimatt te bona i kvell.

16. Far vel alle i mitt hjem,
no kjemm eg visst æl aller te dekkan meir

17. St[olt] M[argjit] hun sette se’ paa gaaangaren graa,
ho gret fłeire taari’ hell hesten har haar.

18. So banka ‘o paa bærgje me fingane smaa,
statt upp i mi eldste dotter, skrei lòka ifraa.

*

Strofene er nummererte av samlaren.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Naturmytiske balladar

Naturmytiske balladar handlar om mennesket i møte med overnaturlege makter.

I folketrua fanst maktene alle stader, i sjø, vatn og elvar, i utmark, skog og fjell. Maktene var farlege, ikkje minst fordi dei kunne skape seg om og kverve synet på menneske. Då stod huldra, nøkken eller bergekongen framfor mennesket som den vakraste ungjenta eller den sprekaste ungguten.

Møtet med naturmaktene endar ikkje sjeldan tragisk, med fortaping av sjel og kropp; men det kan også ende på lukkeleg vis, slik at mennesket blir forløyst, ved eiga kraft eller ved andres.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.

Sjå prinsipp for innskriving og utval

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.