Denne utgaven inneholder de to manuskriptene etter Sigbjørn Obstfelder som befinner seg i Munchsamlingen.
Dette er en diplomatarisk manuskriptutgave med faksimiler.
Teksten er gjengitt diplomatarisk, dvs. slik den faktisk er skrevet og utformet på papiret. Det er ikke gjort rettelser eller endringer, men ev. tekstfeilMed feil forstår vi meningsforstyrrende feil, det vil si feil som forstyrrer leserens forståelse av teksten. Se for eksempel Johnny Kondrups artikkel «Betragtninger over tekstfejl» (Kondrup 1993). kommenteres i noter. Alle Obstfelders endringer er transkribert og beholdt slik de står. Det grafiske oppsettet på papiret er forsøkt fulgt og gjengitt.
Når dette er sagt, må det bemerkes at all transkripsjon og gjengivelse krever en fortolkning av teksten, siden håndskrift kan være svært personlig med tanke på utforming av bokstaver og tegn, og av oppsettet, siden dette kan være både skakt og skeivt. Selv om Obstfelders håndskrift for det meste er enkel å lese (for en som er trent i lesing av håndskrift), vil det være tekststeder hvor man er nødt til å bestemme om noe for eksempel er en e eller en a. Av hensyn til leseren har vi derfor i tvilstilfeller valgt å lese sympatisk. Med sympatisk mener vi at vi transkriberer riktig skrivemåte – det som gir mening ut fra konteksten – selv om bokstaven også kan leses annerledes. Tekstenes oppsett på sida blir i noen grad normalisert siden vi går fra håndskrift til digital gjengivelse hvor det som kodes likt blir seende likt ut. Vi har likevel forsøkt å være tro mot oppsettet i manuskriptene.
To manuskripter er grunnlag for utgaven.
I
Det ene manuskriptet er et lite hefte, sannsynligvis en avskrift for sirkulasjon blant venner og bekjente. Heftet utgjøres av ett legg, bestående av sju dobbeltblad, som nå delvis er brukket i falsen. Manuskriptet er jevnt og pent skrevet med blå penn, sannsynligvis i én skriveomgang. Hvert dikt begynner på ny side, og diktene er uten titler. Det er ingen blanke sider.
Manuskriptet inneholder tjue dikt, hvorav tolv senere inngår i Digte (1893), mens fire først ble publisert etter Obstfelders død – «Cigaretter» i Efterladte Arbejder (1903), «Jeg ber – jeg ber» (under tittelen «Stambogsblad») og «I en eventuel digtsamling –» i Samlede skrifter (1950), og «Sig mig, lille Tulla» i Samlede skrifter (2000).
Fire digt – «Et digt, som er kvikt», «I saw a lad…», «Af ‘Et lyst øieblik’» og «Der dør blomster …» – ble verken publisert i Obstfelders levetid eller senere. Det er dermed første gang de publiseres.
II
Det andre manuskriptet er et fragment bestående av et enkelt blad med to prosadikt. Bladet har rivekant både på den ene langsida og den ene kortsida og har følgelig vært en del av et større ark. Det har vært brettet på midten (horisontalt). Det er skrevet med brunsort blekk. Skriften er mer uvøren enn den i det første manuskriptet, og tekstene inneholder flere endringer, både overstrykninger og tilføyelser.
De to prosadiktene «Bugen» og «Den sortklædte» er begge stedfestet til København og datert oktober 1893. Begge diktene ble publisert første gang i Efterladte Arbejder (1903). Manuskriptets versjon av «Bugen» skiller seg markant fra den senere publiserte, som bl.a. er skrevet i tredjeperson istedenfor førsteperson. Manuskriptets versjon ser derfor ut til å være et tidlig og mindre bearbeidet utkast. Versjonen av «Den sortklædte» ligger noe nærmere den først publiserte, men bærer også preg av å være mindre bearbeidet og uferdig.
Kommentarene gir forklaringer av og kommentarer til eldre ord, fremmedord, personnavn og andre spesielle ord og uttrykk. Personnavn er kommentert fordi de kan ha en viss tematisk funksjon og fordi de sier noe om navneskikker og -trender i samlingens samtid. Navn på planter er kommentert der navnene ikke antas å være direkte gjenkjennelige og/eller plantene framstår som spesielt betydningsfulle i sammenhengen. De kommenterte ord eller uttrykk (lemma) slutter ved tegnet ] hvorpå forklaringen/kommentaren kommer: lemma] forklaring
Boken er utgitt av Munchmuseet
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
21. november 2016 er det 150 år siden poeten, forfatteren og modernisten Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) ble født. Obstfelder var venn av Edvard Munch og hørte som ham med i kretsen rundt Kristianiabohemen. Munchmuseet markerer 150-årsdagen med å utgi to Obstfelder-manuskripter som er funnet i boet etter Edvard Munch.
Det største manuskriptet inneholder tjue dikt, utvalgt, renskrevet og samlet i et lite hefte, sannsynligvis for sirkulasjon blant venner og bekjente, en ikke uvanlig måte å spre litteratur på den gangen. I tillegg til dikt kjent fra Obstfelders debut Digte (1893) og utgitt andre steder, inneholder manuskriptet fire dikt som ikke ser ut til å ha vært publisert tidligere og som derfor blir publisert for første gang her. Det andre manuskriptet er et ark med to prosadikt. De to diktene ble ikke publisert før etter Obstfelders død og da i ganske annerledes versjoner enn slik de foreligger her.
Sigbjørn Obstfelder debuterte i 1893 med diktsamlingen Digte. Allerede da han debuterte, ble Obstfelder omtalt som den mest moderne forfatteren innenfor den nye poesien. Han kalles ofte skaperen av modernismen i Norden.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
