Anden Part. Den anden Bog. Det Første Capitell, Om Bergens Trivial eller Latinske Skole;Bergens Trivial eller Latinske Skole] den danske skoleordning av 1546 omtaler den lærde skole som schola trivialis, av trivium ɔ: det trinn av skolen som omfattet de tre «Artes triviales»: grammatica, dialectica, rhetorica. dens Fundation, oc Indkomme, Betienter, sampt Lover oc Skick. Om Bergens Schole naar den først er anrettet.
At der jo aff Begyndelsen oc førend Reformationen skeede herSide 840 i ms. M: Absalon: de Vita M: Gabelis.i Norge, ja særdelis i Bergen, haffver været Skoler, kand seeis oc fornemmis aff M: Absolons fordom Læsemesters Skrifft,M: Absolons fordom Læsemesters Skrifft ɔ: «de Vita M: Gabelis» eller «Oration». hvilcket hand med største Berømmelse til Welbyrdige oc Hæderlige Mand M: Gieblis fordom første Evangeliske Bispis Amindelse oc store Roes haffuer effterladt; vdj hvilcket hand icke alleene erindrer, at da værende Latinsche Skole, haffver været bygt oc holdet paa Communet bag Slottet,Communet bag Slottet] Kannikgården huor alle Gieslige hafde deris Gaarder, oc de fleeste Kircker oc Clostere, som nogen TidTid/steed C (skrivefeil). paa en Stæd haffver været, vaare forsamlede; Hvilcket oc nocksom er troeligt saa at haffve været, imeden endnu gierne iblant Papisterne de bæste oc fornemste Skoler enten findis i Closterne eller der næst hos.
I denne Skole, siger ieg, melder hand icke alleene at M: Gieble i sine vnge Aar, der hand vaar kommen til den Alder, paa hvilcken mand pleyer sættesætte/at sette B1 at sætte C. Børn i Skole, haffuer freqventerit, oc lært sine Grammaticalia oc Børnelærdom, førend hand drog vden Lands til Studium til Alchmar i Holland, saa oc til Løvens Academie vdj mglr. i C.Brabant; Men hand end ocsaa der hand lyckelig oc vel, kom tilbagerstilbagers] bergensk dial. tebakars (Larsen og Stoltz: Bergens bymaal s. 161). igien, oc nu vaar promoveret til Magistrum Philosophiæ vdj Løven, hvor hand meget flitteligen hafde studerit / Persoenlig SelffSide 841 i ms. i samme Skole paa Cannickebierget udj Bisp Andors Tid haffver været Skolemester, oc det samme Embede saare flitteligen oc troligen med stor Lyst forrettet. Saasom den der vaar da vng, frisk oc færdig, nyskommen hiem fra sine Studijs, oc der offver glædde sig ved at underviise andre til Lærdom, oc deele de Gaffver vd, som Gud haffde hannem forleent.
Det kand vel være, at samme Skole icke haffuer været saa besynderlig stor, eller der udj saasaa/B2 (rettet), B2 ad, laa B1 B2 (oppr.), hine C. store scientierscientier] vitenskaper. oc boglige Konster, eller mange atskillige Tungemaal ere blefne forhandlede, saa er det dog wist, at de fornemste Ting om den Tids Religion oc Børnelærdom, Jtem huad der henhørde til det Latinske eller Romerske Sprogis Kundskab ere der Grundeligen tracterede.
Hvilcket ey alleene aff forermelte kand fornemmis; men endibid:mglr. C. oc der aff seeis, at M. Gieble i samme Sprog vaar ferdig, der hand kom til Alchmar ydermeere at gaa til Studium, Saa at hand for en fattig Studenter til nogen Behielpning hos Abbaten i Closteret anholt med saa hærlig en oration paa Latine, at Abbeden sig der offuer storligen forundrede, oc aff Lyst oc Begierlighed til hannem ynschede, at haffue hannem hos sig i Closteret.
M: Gieble forestod denne Sckole paa Communet effter Saligibid:mglr. C. Biscop Andors Befaling, indtil 1518. ipsâ vigiliâ omnium Sanctorum,ipsa vigilia omnium Sanctorum] nettopp Allehelgensaften, 31. oktober. da bleff hand vdvalt til en Canich, oc noget der effter ordineritordinerit] forordnet. til høye Altare vdj vor Frue Kircke en Tid lang.
Side 842 i ms./ Skolen stod saa effterad hand hafde opgiffuet den, oc effter Bisp Andors Død, som den hafde i god Omhyggelighed oc Forsiun,Forsiun] omsorg. indtil udj den sidste Bisp Oluff Torckelsens Tid; Da imeden Religionen sig forandrede, oc andre LænsHerrer opskickedis, er den vdj Eske Bildis Tid, aff hannem tillige med alle de Andre skønne oc hærlige Kircker oc Clostere, Bispens, Canickernis oc andre Gieslige Gaarder, Huuse oc WærelserWærelser] oppholdssteder. i Grunde ødelagt oc nedreffvet, hvor den siden udj nogle Aars Forløb til M: Gieble bleff ordinerit til Bisp udj Bergen, haffuer været der om haffuer ieg intet fornummet.
Maa skie, den er lidet actet, oc mindre forsørget, besynderlig vdj Bisp Oluffs Tid, som ellers vaar en Mand, der skiøttede sine egne Ting, oc at skrabe Jld, som mand siger, til sin Kage;at skrabe Jld, som mand siger, til sin Kage] jfr. ordspråket «Enhver rager Ild til sin Kage» ɔ: søker sin egen fordel. Til med indfalt oc samme Tid, at Lutheri Lærdom bleff mandeligen dræffven,Lutheri Lærdom bleff mandeligen dræffven] biskop Olav Torkellsson hadde hatt sammenstøt med lutherske predikanter 1526. (D.N. IX nr. 571). Den nye lære vant etterhånden inngang; i 1529 hadde to navngitte utenlandske predikanter fått Frederik I’s tillatelse til fritt og under myndighetenes vern å forkynne den evangeliske lære i Bergen. (N.M. I s. 185.) oc den Papistische gick til Grunde.
En hver haffde oc nock samme Tid, saa mange Guds Ords Lius schinnede i Hierte, at føre Kirckerne oc deris Tienere udj sin sande oc rette Skick oc Brug. ImidlerTid haffuer faa bekymret sig, om Skolen oc dens Beskickelse; Den store Mangel, som faa Aar der effter fantis her i Bergen paa lærde Folck, at tiene i Kircker oc Skoler, bekræffter det samme nocksommelige.nocksommelige] (adv.)] noksom, til fulle. Kgl. skr. aug. 1537 om G.P.’s utnevnelse til superintendent (N.R.R. I s. 51).
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Oration om Mester Geble ble skrevet i 1571 og er en minnetale over biskop Geble Pederssøn, Norges første protestantiske biskop og Absalons fosterfar.
Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.
Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.
Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
