Første Part. Den Fierde Bog. Det 16 Capit: Om den Skick oc Vandel

Huad sig anlangeranlanger] vedkommer, angår. paa nærværende Tid, deris Skick oc Vandell,Side 399 i ms. er den nu som Nat oc Dag, imod den de haffde i fordom Dage; Da vaare de hengiffne till Vbluelig Løszactighed oc Vtieerlighed;Vtieerlighed] umoralsk liv.V-teerlighed B¹ C. Men nu findis den icke saa obenbare eller saa megen; Da Vaare de oprøriske, Blodgierige oc Vregierlige; Mens nu ere de stille, frædelig, oc Øfrigheden Vnderdanige.

Thj effterat den reene oc rætte Religion oc Guds klare oc bare Ord, er kommen paa Fode,effterat den reene oc rætte Religion oc Guds klare oc bare Ord, er kommen paa Fode] den evangelisk-lutherske lære som ved Reformasjonen hadde satt sitt præg på det kirkelige og religiøse liv. oc Guds Aand ved Ordet haffver opfylt Hierterne, ere Sindene oc gemytterne blødgiorde oc spægedespægede] aget, holdt i tømme, dempet. effterhaanden aff Guds Kierlighed oc den Christelige Ærbarhed.

Huor til oc de retsindige Guds Ords Tienere, oc Nidkiere Prædickantere, som skiærpede Loven for dennem oc viste dennem den rette Vey storligen haffver hiulpet.

a/rettet fra de A, B², C, de B¹.Jbland hvilcke S. M. Gieble den første Evangeliske Bisp icke vaar en med de ringeste.en med de ringeste] (berg.bym.)] av de ringeste. Thj der hand fornam den store Tryghed i atskillige Synder oc Laster vden nogen / Blufærdighed; Hand saae den Vudsigelig Slemmen oc DemmenSlemmen oc Demmen] til verbene slemme og demme (ty. schlemmen und dammen)] svire, leve i sus og dus. Druckenskab oc Fyllerj; den VChristelige Had oc Vræde; misgunstmisgunst] ukjærlighet. oc Manddrab, som gick i Svang; den Vblu oc Vmenniskelig Løssactig / hed oc Vkyskhed;Side 400 i ms. som i Byen oc mæstmæst/utradert i B², mglr. B² ad. paa Contoret aff Garperneaff Garperne/overstreket B², mglr. B² ad. bedræffvis; oc der hos at saadant entenenten/mglr. B². icke bleff straffet,oc der hos at saadant enten icke bleff straffet] tyskerne på Bryggen hadde ord for å holde sin hånd over forbrytere som var deres landsmenn; de smuglet dem ombord i skip som førte dem til utlandet. Hanseatene påstod for resten at ingen kjøpmann på Bryggen var pliktig til å adlyde stevning av byfogden. eller oc om det bleff straffet, da ickun paa pænger, huoraff Øfrigheden hafde sit, oc der offver haffde Medhold med Æhebræckere,Æhebræckere] ekteskapsbrytere. Mørdere oc røffvere, Ligesom de vaare deris Venner oc Slectninger til, eller oc kunde mæst giffvemæst giffve/giffve mæst B². pænger. Da icke alleene beklagede hand saadant væ-M: Abs. in Vit: Gab: modelig.væmodelig (adv.)] med sorg i sinnet. Men hand tit oc offte skræff S. Doctor Peder Palladium till, som vaar BiscopBisp B^1-2. udj Kiøbenhaffn paa den Tid, at hand saadant for hans Kong: May: vilde andrage, paa det dog denne forargelse maatte bortagis oc forhindris.

Doct: Palladius skræff en gandske Bog derom imod BryggenDoct: Palladius skræff en gandske Bog derom imod Bryggen] dette skrift er ellers ukjent; det har trolig foreligget bare i manuskript. hvilcken hand forskickede till M. Gieble, Som lod forsamle Oldermendene, AchteinerneOldermendene, Achteinerne] Bryggens styre, «Det tyske kontor» i Bergen, stod under rådet i Lübeck, som til dets administrasjon oppnevnte to oldermenn; disse sammen med 18 av Kontorets kjøpmenn (de achteinen, achtzehner) og sekretæren (kjøpmannsskriveren) dannet kjøpmannsrådet. Achteinernes tall ble etterhånden forminsket: men man beholdt navnet (KW. s. 6). oc de Tydske Prædikantere,de Tydske Prædikantere] tyskerne hadde denne tid rådighet over tre kirker i Bergen: Mariakirken, St. Martinskirken og St. Hallvardskirken. oc lod samme Bog læse for dennem paa Kiøbmandstuen,Kiøbmandstuen] Kjøpmannstuen, «de kontorskes» rådhus og felles samlingslokale, lå hvor den nuv. «Kjøpmannstue» er oppført; men den strakte seg ikke så langt ned mot Bryggen som den nuv. bygning. Smuget nordenfor Kjøpmannsstuen dannet grensen mellom de to tyske sogn, Mariakirkens nordenfor og Martinkirkens sønnenfor («innenfor»). oc truede dennem, at hun skulle præntis paa atskillige Tungemaal, Paa det deris Løszactighed Vijde i andre Land skulle kundgiøris, der som de icke vende sig fra Saadanne groffve Synder; Det hialp da saa meget, at Kiøbmændene bleffue da siden iche saa gamle paa Contoret,Kiøbmændene bleffue da siden iche saa gamle paa Contoret] handelsfolkene på Bryggen kom som unge menn, ofte i alderen 15–18 år, hit opp fra Nord-Tyskland; de var forpliktet til å leve ugift så lenge de var i «Kontorets» tjeneste. Etter denne opplysning ble de ikke så lenge som før på Bryggen; enkelte giftet seg inn i norske familier og ble «egenhandlere» på Stranden eller andre steder i byen. (Koren Wiberg: By og brygge.) som de giorde i Pavedømmet. Thi der da vaare graahærdede Side 401 i ms.Mænd, som lefde all deris / Tid ud J Skørleffnet, oc hulde det for ingen Synd.

Ja S. M. Giæble formanede oc de Tydske Prædickantere, at de flitteligen ville prædicke Catechismum; Hvilket Her JohanHer Johan (Nyhof)] sogneprest til Mariakirken. Johann Nyhof (Niehavius) var den første prest ved Mariakirken (Vår Frue kirke) som ble ansatt av «Det tyske kontor» (1548). Han kom til Bergen fra Lübeck og ville først ikke underordne seg superintendenten; men 23. juli 1558 underskrev han og sognepresten til Martinskirken et forpliktelsesbrev, der de lovet å adlyde norsk overhøyhet. Da begge prestene ved Martinskirken var død av pest, forrettet han også deres tjeneste. J.N. var medlem av domkapitlet, han døde 11. jan. 1573. Hans epitafium fins i Mariakirken (K.W. s. 48, B.h.f. skr. nr. 5.).. til Vor Frue: H. Christopher MitiusH(err) Christopher Mitius] sogneprest til Martinskirken. Christoffer Mitius (Mitens) var opphavelig fra Flandern og ble ansatt ved Martinskirken før 1555. Han var medlem av domkapitlet og døde av pest 15. septbr. 1566 (jfr. Db. s. 120). til S. Morten oc H. MelchiorH(err) Melchior (Pilgrim)] sogneprest til Hallvardskirken. till S. Halvard flitteligen giorde.

Oc paa det hand kunde disz flittigere optende dennem til Vind-Marg. mglr. C. skibelighed i deris Embede, gick hand jdeligen til deris Prædicken, oc haffde med sig Bøger oc Bleck, udj hvilcke hand skræff oc exiperedeexiperede (ɔ: excerperede)] gjorde utdrag av.exerperede B² a. deris Prædicken.

Der de gode Mænd fornummefornumme (pret. pl. av fornemme)] merket, erfarte. saadan hans Ydmyghed, flittighed oc Vindskibelighed for Guds ære, opvacktis de oc til Flittighed i deris Embede, oc begynte at prædicke Catechismum med stor Hæfftighed oc Alvorlighed. De Tydske Kiøbmænd søgte oc flitteligen Prædicken, oc mand kunde mercke, at deris Prædicken giorde Fruct.

Her Johan prædickede en Dag Catechismum oc strøg Oldermanden oc de Achteiner ret udstrøg Oldermanden oc de Achteiner ret ud] sa dem sannheten like ut. oc lærde dem Huorlunde de skulle optucte det vnge Blod, som kommer oc sendis Hid fra Tyskland oc icke giffve dennem forargelige Exempler till Synd, Guds Fortørnelse oc Straff; Oc sagde end ydermeere: Du Oldermand; Du Achtein est icke Værd, at du skalt beklæde den Stoel, du staar udj der som du icke giør dette.

Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.

Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..