Anden Part. Den Første Bog. Det Første Capitel. Om Kirckerne oc Closterne, som fordom haffver været udi Bergen, oc endnu ere.

24. St: Olufs eller Graabrødris Kircke oc Closter,St. Oluffs eller Graabrødris Kircke oc Closter] klosteret i Vågsbotn; den nuv. Domkirke var klosterets kirke, som opphavelig var en sognekirke viet St. Olav. Klosteret ble grunnlagt av Håkon Håkonssønn mellom 1239 og 1247. Klosteret brente allerede i 1270, men ble bygget opp igjen; til dette bidrog bl.a. Magnus Lagabøter med gaver. Gråbrødre-klosteret brente atter i 1463 (64); men det ble visstnok ikke tatt i bruk igjen. Etterat Munkeliv kloster var ødelagt i 1536, flyttet Geble Pederssøn bisperesidensen til Gråbrødreklosteret, og satte de forfalne bygninger i stand som nu erSide 562 i ms. Herl: Lar: Hofn: M: Abs: Protoc:DomKircken oc Bispegaarden, haffver altid været staaende, hvor den endnu findis, oc aff dens Bygning oc store WeegesteenWeegesteen] klebersten. kand fornemmis, at haffve været en kostbar oc hærlig Kircke tillige med Closteret. Det blef indviet Aar 1301, af Bisp NervaBisp Nerva] Narve, biskop i Bergen 1278–1304. Han var opphavelig dominikaner, trolig fra klosteret på Holmen. Som biskop viste han seg moderat og neutral i striden mellom erkebiskop Jon og Erik Magnussønns formyndere. Han stod på en vennskapelig fot med kongehuset, var meget ansett og ble nyttet i sendeferder til utlandet. 1284 postulerte Nidaros domkapitel ham til erkebiskop; men valget ble ikke godkjent av paven. En kopibok som har tilhørt biskop Narve, er nyttet av mag. Absalon; av denne bok er bare noen blad bevart (i Riksarkivet). paa S. Philippi Dag.S. Philippi Dag] 1. mai. Innvielsen av klosteret som omtales, skjedde etter brannen i 1270.L. 9f.: Det – Dag/tilf. C, mglr. B^1-2.

DenDen/Men C. afbrænte Aar 1463, oc siden stod til nedfalds, besynderligen M: Abs: in vita M: Gabelis.den foreste Deel af Kircken,den foreste Deel aff Kircken] den vestligste del av skipet; koret hører til den best bevarte del av Domkirken fra Middelalderen. saa at den vaar saa got som fordærfvet baade paa Tag oc Muur. Thi Munckene ville iche bygge paa Kircken, oc Almuen vaar iche nu saa villige, at hielpe til Kirckens Bygning, som de før giorde, oc en Part aff dennem skrabede tilsammen hvad de funde i Closteret, oc droge aff Riget dermed. Muuren imod SkolenMuuren imod Skolen] nordre side av skipet. stod til Nedfald, saa / mand nøddedis at sætte store Støtter der under,Side 563 i ms. paa det den iche skulle falde ud. Muuren til BispegaardenMuuren til Bispegaarden] søre side av skipet. En fløy av klosterkomplekset strakte seg ganske nær hen til kirken. vaar oc udfalden, som vel endnu paa den nederste Part kand fornemmis.

Der M: Gieble den første Evangeliske Bisp, som før holt til vdj Munckeliffs Closter, effter dens ruin oc Affbrændelse hafde vdkaaret Closteret til sin Residentz,M: Gieble – – hafde vdkaaret Closteret til sin Residentz] G.P. bodde bare kort tid i Munkeliv og flyttet snart til Gråbrødreklosteret. Ved kgl. skr. 13. oktbr. 1565 (N.R.R. I s. 484) ble Gråbrødre klosteret som nu lå «de utlagt til bolig for superintendenten som kunne nytte så meget han trengte til beboelse; resten av klosterbygningene skulle overlates kannikene ved Domkirken med plikt til å holde ved like den del som de bodde i. Gråbrødreklosteret ble nu bispegård i ca. 270 år. oc det ved det offverblefne Træværck aff Munckeliff forbedret, saa at hand kunde nu boe der udj, hafde hand synderlig Lyst oc Behag at forbedrefordre oc forbedre C. denne Kircke, oc derfore først satte store Støtter vnder den Nørre Side af den mod Skolen, at icke Muuren skulle falde ud, oc paa den Syndere Side til Bispegaarden lod hand betæcke den med Bord, hvilcket oc saaledis forblef i mange Aar.

Der vaar ingen Rente til den, oc Raadet med BorgerietRaadet med Borgeriet] byens råd og borgerskapet. ville intet hielpe til Bygningen, derfore blef hand foraarsaget, at skriffve Kong: Ma: til om nogen Hielp til Kirckens Bygning, oc bekom først den Beskeen aff Salig Konning Christian,bekom først den Beskeen aff Salig Konning Christian] ved resess 1. novbr. 1544 ble det bestemt at gildene i Bergens stift skulle oppheves, og 2/9 av deres eiendom legges «til Domkirkens bygning.» Den nevnte bestemmelse om Olav Torkellssons jordegods er ukjent. (Nicolaysen, Norske Samlinger 111 s. 572.) at hvis JordeGods Bisp Oluff haffde kiøbt for sine egne Pænger, det schulle ligge til DomKirckens Bygning.

Men der Thore Ruth,Thore Ruth] Tord Roed som da vaar SlotzHerre det forstod, skræf hand Kongen til, oc M: Gieble fick it Bræff fra Ko: Ma: at Graabrødre Kircke skulle icke kaldis lenger Graabrødre, mens Domkircke, oc at Landsby Præster oc Kircker schulle være forplictede til at gifve saavel CathedraticumCathedraticum] skatten Cathedraticum hadde fra gammel tid vært lagt til Kristkirken (Katedralen) på Holmen, (D.N. 111 nr. 63) etter Reformasjonen til den nye domkirke. Denne skatt ble utredet med 1/2 laup (løp) smør av hver kirke i by og på landet og av hver sogneprest. I Christoffer Valkendorfs tid ble den nedsatt og ble da riktig utredet; men da Mads Skeel var lensherre, vegret den største del av prestene seg ved å svare disse ytelser. En forestilling til kongen da denne skatt ikke hadde vært innbetalt noen tid, resulterte i kgl. skr. 27. jan. 1574 som påla vedkommende å utrede Cathedraticum som i tidligere tider. (Frimann I s. 26 og 28 – Edv. II s. 49 ff.) til denne forordinerede Domkircke, som til den gamle der stod paa Canichebierget.

Side 564 i ms.Men førend M: Gieble bekom denne Beskeeden af Ko: Ma: bekostede hand mange Pænge paa Kircken af sine egne Pændinge, hand holt Oluff Snidker,Oluff Snidker] Db. 7. april 1564. oc siden alle hans Sønner Oluff oc Johannes hos sig heele Winteren igiennem, paa det de kunde bygge oc flijflij] pynte, utstyre. Choret.

Hand haffde oc en Snidker hos sig heed Niels Hanssen fød udj NagskougNagskoug] Nakskov. i Laaland, hand lod oc forskriffve Tømmer oc Bord til Tag, oc lod bygge Taget paa nedre Kircken,nedre Kircken] skipet, partiet vestenfor det (opphavelig) hvelvede kor som hafde det best behoff, oc siden lod hand nedbryde Muuren mod Skolen, som stod til Nedfalds, oc lod den opmure igienigien/foran opmure B¹, mglr. C. ved en Muurmester heed OdisOdis/Odu (rettet) C. Skotte,en Muurmester heed Odis (Odu) Skotte] skottene var dyktige murmestere; de ble nyttet ved byggearbeider på Bergenhus. Veggen på nordsiden av kirken viser at det må ha vært en kyndig mann som har satt den opp; han forstod seg også på skulpturarbeid. Det St. Hans-billede som omtales her, var (ifølge en fortegnelse fra 1626) Johannes Døperens hode. Det var meget smukt utført og hadde en innskrift på latin. (Matt. 11. 11.) Billedet var oppsatt «udenpaa som Prædikestolen er innenfor»; den stod omtrent midt på nordre langvegg. (A. Bugge: Bergens Domkirke s. 27.) hvilcken oc vdhug det S. Hansis Billede, som staar i Muuren, oc skiede dette 1548.

Effterat Kircken vaar tacht,tacht] av tekke ɔ: legge tak på.tacht/tackt B¹, tagt rettet til tacht C. begynte hand at lade bygge paa Taarnet 1553, oc vaar Oluff Liffsøn Mester derfore, hvilcket bleff bygt effter S. Oluffs Kirckis Torn j Amsterdam.hvilcket bleff bygt effter S. Oluffs Kirckis Torn j Amsterdam] «St. Olovs Kapelle» eksisterer fremdeles i Amsterdam; men nu er det i en sørgelig og forfallen tilstand. Bygningen ligger i Zeedijk 3–5, nær Centralstasjonen og har lenge vært brukt til forskjellige formål. Tårnet eksisterer ikke mer; men en skisse fra 1646 viser at kirken har hatt en takrytter, som nederst var firkantet og fortsatte i en cylinder; denne var kronet med en halvkuleformet avslutning med et korsspir (Meddelelse fra sjømannsprest Magne Storli i Rotterdam). Den tilsvarende takrytter som Domkirken har på Scholeus stikk (fra 1580-årene – N.H. IV.¹ s. 112) er i det hele nokså lik den Olavskapellet i Amsterdam opphavelig hadde. Geble Pederssøn har kanskje lagt merke til denne bygning som var viet den norske landshelgen, da han som ung student oppholdt seg i Nederland. Den som affrissede Taarnet fick en Golt Gylden for sin W–mage; det samme Taarn kostede mange Pændinge, M: Gieble hialp fast till aff sine egne Pendinge, meere end it tusend Berger Gylden.

Gaff handGaff hand/hand gaf C. oc Kircken i Testamente alt det som hun vaar hannemvaar hannem/ham vaar B¹, B² (rettet til vaar ham), C. schyldig, hand lod oc male de Taffler paa Læretde Taffler paa Læret] malerier med bibelske motiver som dekket de bare murveggene. som er fæstefæste/feste B¹, fæstede C. til Weggen.

Hand lod oc forskriffve et statteligt Seyerværck, som kostede 100 Dr.Dr./dlr. B¹ daler C. oc forschreff Smeden hid ved Naffn Carnelis,Smeden ved Naffn Carnelis] Cornelius Hollander, jfr. Db. 16. novbr. 1566. oc gaff hannem aarlig Løn for hand stillede Wærcket, oc forbedrede hvis Side 565 i ms.der kunde fattis paa, hand med Christopher HvitfeltChristopher Hvitfeldt (Huitfeldt) var lensherre på Bergenhus 1542–55. lod oc forskriffve aff Holland en stattelig SeyerKlocke,Seyerværck – – – Seyerklocke (mnty.)] tårnur med slagverk. som endnu hang i Taarnet 1571.

Hand lod oc sætte den Kiste hos Kirckedørren, i hvilcken der samlis Almisse til fattige HuusArme,HuusArme] folk som er trengende, men ikke får eller ønsker støtte av fattigvesenet, «pauvre-honteux». oc andre.

Hand lod oc pannele Choret, oc holt der til 2 Snedkere som vaar Oluff Liffsen oc hans Broder, oc holt hand dem en Høst oc Winter paa sin egen Kost, hand bekostede oc selff Wognskud,Wognskud (mnty. wagenschot, jfr. eng. wainscot)] panelingsbord av eik. oc lod ald anden Tilfang til, forvden de 20 Wognschud som Christopher Hvitfeld gaf der til.

Hand lod oc forbedre Sacristiet,Sacristiet] er det såkalte «Skrudhuset», et sidekapell på nordsiden av Domkirken. kalckede det inden til, oc skifftede det vdj to Parter; den eene til Liberiet,Liberiet] biblioteket som lå i den vestlige del, jfr. Db. 2. desbr. 1567. den anden til at læse udj,den anden til at læse udj] lokalet i den østlige del som ender i et lite kor, var bestemt for de forelesninger og eksaminatorier som lector theologiæ holdt for Katedralskolens viderekomne elever (jfr. Db. 12. jan. 1562) Domkapitlet holdt her også sine møter hvor det bl. a. ble avsagt dom i ekteskapssaker, noe det fins flere eksempler på i Db. eller oc at høre Ecteskabs Sager, oc holde SynodumSynodum (akk.)] prestemøte av stiftets geistlige, jfr. Db. 22. juni 1569. vdj.

Hand baade gaff, skienckte oc kiøbte der herlige Bøger til, som mand endnu kunde see der 1571. som kostede mange Penninge.

Hand forskreff oc firekandtet smaa Steene aff Skotland til Kircke Gulffvet, hand lod oc føre hærlige Steene fra S. Hansis KirckeS. Hansis Kircke] Jonsklosteret med sin kirke brant trolig 1489, og ble visstnok ikke bygget opp igjen; senere hentet man sten fra ruinene til byggematerialer da de lå så bekvemt til. til DomKircken.

Hand lod oc hver Fredag en Tid lang vddeele Allmisser, vdj Kircken lod hand giøre it Skab neder ved den vestrevestre/venstre B^1-2. Kirckedør,neder ved den vestre Kirckdør] i den del av kirken som danner den nuv. tårnfot. der aff toge de Brød oc andet til de Fattige.

Hand lod oc forskriffve aff Bræmen it skiønt PositivePositive] lite orgel som kan flyttes. Orgel og tårnur var nok helt nytt og ukjent for Bergens innbyggere den tid. Hvilcket endnu 1571 brugtis1571 brugtis/B² (rettet), B² ad, paa denne dag brugis B¹, B² (oppr.), paa denne Dag, der M. Absolon lefvede, brugtis C. i Domkircken, oc iche alleene Positivet, men end oc Personen ved Naffn Niels Moegensen,Niels Mogenssen] Nils Mogenssønn effter / dj hand fornam,Side 566 i ms. at hand haffde naturlig Tilbøyelse til Musicam fød udj Hietland,Hietland/Hitland B¹, C; O. K. har lest Hieltland (rettelse?) oc holt hannem der til Lærdom et gandsche Aar igiennem, oc noget meere, indtil hand vaar fuldkommelig vdlærd paa Orgelværck, oc hand forbedrede sig saare vel der vdj, saa at hand iche hafde udj den Bye sin Lige.

Saa vel oc hærlig lod denne Salig Herre M: Gieble bygge, forbedre, oc med al Fornødenhed forsørge itzigeitzige] nuværende. Domkircke, til at prædicke oc lære Guds Ord udj, oc at administrere de Hellige Sacramenter, hvor til den oc siden tiente, oc vaar da alleeniste Kircke, saa meget nu er opad Gulfvet.saa meget nu er opad Gulfvet] så langt som gulvet nu går.

Hvor aff vi seer huor nidkier denne Welbyrdige Mand S: Mester Gieble haffver været for at forfremme Guds Ære oc Lære, oc hvor meget got hand haffver beviist itzige Domkircke; oc er værd at saadant hannem til stedtzevarende Berømmelse ihukommis.

Om Graa Brødres Closter, som nu er Bispegaarden.Side 568 i ms.

Til denne Graa Brøderis Kircke hørde i gamble Dage ocsaa deris Closter, / som Aar 1301 blef viet af Bisp Narve paa Philippi Dag, ocsom Aar – oc/tilf. i C, mglr. B^1-2. / som nu er Bispens Residentz, oc vaar bygt aff Steen, med atskillige murede Kielderemurede Kieldere] jfr. Db. 4. jan. 1564 og skr. 11. april 1562. (N.R.R. I s. 343.) oc Wærelser, under oc offven, oc en deel store Stuer aff Træ.

Det samme, effter lang Tids Forløb, som det aff Munckene blef brugt, er affbrændt 1463. oc siden iche stort actet eller forbedret af dennem.

Der nu Salig M: Gieble vaar blefven Biscop, oc BispeResidentzen paa Communet, aff Her Eske Bilde vaar ødelagt, disligesteM: Abs: de vita M: Gabelis Munckeliff aff Thore Ruth opbrænd oc forstyrret, hvor M: Gieble da hafde Bispe Sæde. HaffverHaffver/hafde C. hand ladet forflytte alt det Træwærck, som i Munckeliff Closter stod tilbage, ind til dette Graabrødris Closter, oc sat det paa de igienstaaende Muure, paa den foriste Deel mod Gaden,mod Gaden] nuv. Kong Oscars gate. oc saaledis tillaffvet de gamle Wærelser, at hand der udj kunde boe oc blifue.

Ko: Ma: OrdinantzeKo: Ma: Ordinantze] dette sikter muligens til bestemmelsen i Kirkeordinansen av 1539, der kongen lover «å beskicke hver Superintendent en årlig ophold og belønning for sig og sit Folk». (Rørdam I s. 109.) liuder vel, at Residentzen til Bispen aff Side 569 i ms.Kongelig Middel schulle opbyggis, oc holdis ved lige; / Jche dismindre haffuer den S: Mand iche villet besverge hans Mayestæt der med, men af sin egen Aarlige Løn oc Patrimonio,Patrimonio (dat-abl. av patrimonium)] fedrenearv, arvegods. med stor Bekostning opbygget Bispegaarden.

Er saa denne gamle Munckernis Bolig bleffuen til en Biscopelig Residentze, ved Guds synderlig Providentz,synderlig Providentz] særlige forsyn. effter en Gudfryctig oc from Munchis Spaadom, som mange Aar tilforn, end oc i Pavedømmet sagde, at der først skulle skee en Forandring paa Religionen oc Lærdommen; dernæst skulle de stattelige Bygninger paa Communet bag Slottet nedbrydis, tillige med Bispegaarden oc DomKirchen, som skulle forflyttis ind til de Graabrødris Kircke oc Closter, oc endelig at Bergen skulle forgaa oc sænckis, for de store Synder, oc den v–blu W–kyskhed der bedræffvis. De tvende Ting ere sandfærdig scheede. Gud være os oc vor Stad naadig, omvende vore Hierter fra Synden til Sig, oc lad os iche vndgielde vor store Offvertrædelsevore store Ofvertrædelser C. oc W–gudelighed, for sin v–endelig oc Faderlig Barmhiertighed, oc voris Allerkieriste Frelseris dyre WærdskyldWærdskyld] fortjeneste som en har innlagt seg ved sin handling oc Fortieniste. Amen.

Der vaare oc andre fromme Mennisker, iblant andre Hustru Marine, Borgemester Jon Thomæsens Ecte Hustru,Hustru Marine, Borgemester Jon Thomæsens Ecte Hustru] også kalt Magdalena K. s. 93. som tit sagde til M: Gieble, mens hand endnu vaar udj Munckeliff: flytter ichun ind til os, thi ieg veed visselig, at i endnu kommer at boe vdj Graabrødre, førend i døer, hvilcket oc som det sagdis, scheede.

Mester Gieble vdj sin sidste Alderdom lod end iche aff at forbedre Bispegaarden dette Graabrødris Closter / med en Winter Stue,Winter Stue] rom som er tett og kan oppvarmes, skikket til opphold om vinteren.Side 570 i ms. som end stod 1571. oc der til lod forskriffue en statzelig Kachelovn, med hærlige Billeder aff Passionen, oc mange Førsters Waaben; her hos sig glædende, at hand paa sin Alderdom hafde faaet saa behagelig en Stue.

Hand lod oc anordne en saare skiøn HaveHave/Haffue B¹, B² (rettet til Have). baade til FructeTræer, Wrter oc Blomster, huor udj hand hafde sin besynderligbesynderlig/synderlig B¹, C. Lyst, oc der til lod forschriffve alle slags Træer aff Tyskland, saasom Wintræer, Ebletræer, Pæretræer oc Kirsebærtræer. Hand holt en Mand ved Naffn Adrian fød i Flandern,Adrian fød i Flandern] er den første navngitte «urtegårdsmann» i Norge; han må ha vært en dyktig fagmann, skal en dømme etter beskrivel sen av de vekster som fantes i biskopens hage. alleene for WrtehavensWrtehavens/B² (rettet), C, Wrtehaffuens B¹. skyld, oc gaf hannem oc hans Hustrue (som vaar S: M: Gieblis Kock) deris runde aarlige Løn.

Denne Wrtegaards Mand laae om Sommeren udj Haven,Bispegårdens hage omfattet den gang bl.a. Katedralskolens lekeplass og skråningen opp mot fjellet «Heggen». Geble Pederssøns hage vidner om renesansetidens interesse for hagekunst, den som tidligere i Middelalderen utfoldet seg i klosterhagene. oc voctede hende, oc hafde god Opsiun om Winteren at Wrterne ey forginge. Ja hand haffde saadan Behagelighed til Wrter, oc forvndrede sig paa Guds Godhed oc Nærværelse der udj, oc talede hæderlig oc viselig der om, saa at, saa tit hand enten drog i Visitatz eller vaar hiemme, da tog hand altid Herbarium med sig, oc naar hand fant nogle Wrter, (thi hand vaar vindskibelig til at opsøge dennem, oc vilde vide hvor mange slags Wrter her kunde findis i Norrig at voxe, saavelsom i de andre Lande oc Riger) da lagde hand dennem i Wrtebogen hos hver Wrtis Figur.

Hand hafde oc stor Lyst til et Wintræ, som hand hafde, oc endog Windruerne kunde iche moednis her for den stackedestackede] korte. / Som-Side 571 i ms. mers skyld, da tog hand dog de v–modne Windruer, oc hang dennem offver sit Bord, oc lod fremmede Folck see, at Windruer kunde ocsaa voxe i Norrig. Men strax hand døde, forvisnede Wintræet, ligesom det ville haffve sørget, for hans Død.Død/Skyld C.

Saa hærlig vaar Bispegaarden den Tid tillaffvet oc vaar at ynsche den saa siden vaar blefven holdet ved lige; Men (disvær) den er Tid effter anden siden igien forfalden, oc nogle ganger afbrænt.

Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.

Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..