Anden Part. Den første Bog. Det første Capitel. Om Kirkerne oc Closterne, som fordom haffver været udi Bergen, oc endnu ere.

Side 539 i ms.Den Første heeder Christ–Kirken — — —. /

Side 541 i ms.Denne Kircke som den første oc ældste, haffver staaet vdj alleM: Abs: de Vita M: Gabelis Norske Kongers Tid, indtil Foreeningen imellem de Norske oc Danske, oc siden indtill Kong Frederick den Førstis Tid, vdj = 456456/B² kan ogs leses 450. Aar; Da er den Anno 1531 jammerligen nedbrut aff Eske Bild, som da vaar SlotzHerre, aff Fryct for en Søe–Røffvere, som v–forvarendis om Natten med et Skib kom her ind, oc dog med v–forrettet Gierning maatte drage her fra igien.

Side 542 i ms.Hand heed Claus Kniphoff,Claus Kniphoff (ca. 1500–25) var opphavelig fra København og ble en av tidens dristigste sjørøvere. Han stod i Christiern II’s tjeneste og drev med dødsforakt sin virksomhet fra Skottland. Om hans overfall på Bergen i mars 1525 fortelles i B.F. s. 64. Han fanget da Bergensbispen, abbeden i Lysekloster og flere prester; de geistlige måtte kjøpe seg fri med store løsepenger. I sin kamp med hansestedene ble han 7. oktbr. 1525 tatt til fange av krigsskip fra Hamburg og kort etter henrettet som sjørøver. I et brev 28. mars 1525 til erkebiskop Olav Engelbrektsson forteller Vincents Lunge om dette overfall på Bergen. (D.N. X s. 414.) (D.8.L.) oc holt med Kong Christiern den anden, som da stridede imod Konning Friderick.Konning Friderick] Frederik I (konge 1523–33). Heraff vaar Eske Bildvaar Eske Bild/B¹, C, B² rettet fra Eske Bild vaar. reed,reed/ræd C. at Kong Christiern skulle komme med flere saadanneVid: l. part: 4. Bogs 2 Cap: Røffvere, indtage denne Kircke, oc der af beskadige Slottet.

Det gick saaledis til der med: Eske Bild LænsHerre paa Slottet, aff forermelte Aarsage oc Fryct, at Konning Christiern den Anden,M: Abs: de vita M: Gabel: Item de Norvegia. som vaar rømt aff Danmarck, oc hafde bekommet Hielp aff Keyser KarlKarl/Carl B¹, C.Keyser Karl den Femte hvis Søster hand hafde til Dronning] Elisabeth (Isabella 1501–26) var burgundisk prinsesse og ble som ganske ung i august 1515 gift med Christiern II. Hun var kongen en trofast hustru og fulgte ham i landflyktigheten; i 1524 gikk hun over til lutherdommen og døde i Gent 1526. den Femte (hvis SøsterSøster/Syster B¹.) hand hafde til Dronning vdj Nederland, hvor med hand ville indtage sine Riger igien, effterdj Dom Kircken det er: denne Christ–Kircke laae næst op til Slottet, lod hand den nedbryde, oc der til beskickede en som heed Hans Prydtz,Hans Prydtz (Prys) var bøsseskytter (artillerist) på Bergenhus og kom med flere andre tyskere til Bergen sammen med Eske Bille. (N.M. I s. 120, 577 og 578.) der med saa stor Behændighed, oc ringe Konst nedræf Taarnet,Taarnet] den store Kristkirke hadde et høyt klokketårn i vest. Ved hjelp av bønder fra forskjellig vestlandsbygder ble kirken revet ned. De var ifølge avtale mellom biskopen og Eske Bille (på kongens vegne) blitt pålagt dagsverk for å utføre dette arbeid. (D.N. X s. 653?» 58, jfr. s. 668 f.) som vaar saare fast bygt, at en hver maatte sig der offver forundre.

Bisp Oluff den sidste Papistiske Bisp vaar vel i Begyndelsen derimod, oc iche ville der udj bevilge, fordj hand befryctede, at dersom Domkircken blef nedbrut, da skulle RentenRenten] Inntektene av Domkirkens jordegods var for en del tillagt bispestolen. blifve taget fra hannem ococ/ mglr. B¹, tilf. over linjen B², C. de andre, oc fra Kircken; (Som oc siden er skeed)Som oc siden er skeed] se om «Stictens Gods», foran s. 206. Men der Her Eske Bild loffvede, at hand skulle haffve MunckeliffMunkeliv kloster] Det offisielle navn var St. Michaels kirke og kloster; det ble grunnet av Øystein Magnussønn på høyden mellom Vågen og Puddefjorden, mens hans bror Sigurd var på korstog (1107–10). De første 300 år tilhørte klosteret Benediktinerordenen og ble etterhånden det rikeste av alle norske klostre. Det ble reorganisert etter forfall og i 1426 med pavens tillatelse overlatt den svenske Birgittinerorden; fra 1427 hadde klosteret dobbelt konvent (både munker og nonner). Det vedble dog å være svekket på grunn av indre strid og umoralsk liv. Under striden mellom hovedmannen Olav Nilssønn og hanseatene ble klosteret og kirken 1. septbr. 1455 stormet og brent av tyskerne. De ble visstnok pålagt å bygge klosteret opp igjen, men det gikk stadig mere tilbake til tross for de store inntekter klosteret hadde av sine jordeiendommer. Det eiet gårder på landsbygden og tomter i byen både på Strandsiden og på Bryggen som var meget innbringende. Da kirkene og de geistlige bygninger på Holmen var rasert av lensherren Eske Bilde, fikk biskopen Munkeliv til residens og domkirke (1531), men under tronstridighetene i 1530-årene ble Munkeliv besatt av krigsfolk og i mars 1536 brente bygningene, senere satte man bønder fra Bergens omegn til å bryte ned de murer som stod igjen. Man nyttet sten fra ruinene til byggemateriale i byen. igien til en Dom–Kircke, med all Closters Rente,hand skulle haffve Munckeliff igien til en Dom-Kircke, med all Closters Rente] 6. aug. 1531 stadfestet kongen den mellom Eske Bille, Vincents Lunge og Bergens rådmenn på den ene side og biskop Olav Torkellsson og Domkapitlet på den annen avsluttede overenskomst som partene var blitt enige om ved forhandlinger i kirkens sakristi 15. februar s. å. (D.N. X s. 655 og 669.) Ifølge denne gikk Kirkens representanter med på at den store Kristkirke ble revet mot at biskopen og Domkapitlet fikk Munkeliv til domkirke og residens. (N.R.R. I s. 25.) Munkeliv kloster eiet veldig jordegods, over 400 gårder foruten verdifulle tomter i byen; alt dette gav kongen bispestolen til vederlag. saa oc fordj hand fornam den stod Slottet altalt/all C. for nær, oc det dog omsider iche ville være anderleedis, tilstæde hand det.

Bispen vaar oc paa den Tid iche saa høy anseet, / eller aff saaSide 543 i ms. stor Myndighed, som i forige Tider, baade for det gierige oc v–gudelige Leffnet hand førde her paa Stæden, saa at hand vaar moxen allis Spot oc Forhaanelse; De Contoriske vaar hand v–tallig meget skyldig, hvilcke kaldede hannem Bisp Botterlop, fordj hand først solde en Løb Smør for en Daler; De giorde Spil og Rijm om hannem, oc forklædde ginge vd til Munckeliff, hvor hand holt til, siden Domkircken paa Canickebierget vaar nedbrut, oc der imeden hand fryctede for, at Kong Christen skulle komme igien (som oc Ryctet gick) thi hand iche med de andre Bisper vaar paa hans Side, trommede paa nogle tomme Smør Løber med nogle Sticker, ligesom paa Trommer; Saa oc fordj der endelig vaar en reformation vdj Religionen at forvente. Om hannem kand læsis iblant Bisperne.Side 25–28.

Der denne ChristKircke vaar nedbrøt, førde de Tysche Steenene hen til Tyskland i steden for Baglast,Baglast] ballast; endel ble også brakt til Danmark til byggearbeid. oc de som aldrig hafde hiulpetoc de som aldrig hafde hiulpet osv] man merker i disse linjer mag. Absalons harme over de fremmedes voldsferd overfor det vanmektige fedreland. at bære en Steen til den Bygning, eller deris Forfædre, finge Mact offver hende, oc gaffve saare got Kiøb paa de Steen, som med dyre W–mag oc Bekostning, vaar hentet oc forarbeydet, saavelsom paa andet, Kircken tilhørde.

Er saa denne skiønne, hærlige oc præctige Kircke saa ynckelig ødelagt i Grunde, oc intet effterlad vden StedenSteden/Stæden B¹, C. hvor den stod, oc en stor deel Graa Steen, hvoraf nu Skandtzer oc Wolde ere giorde. Ja de Kongelige oc hærlige Begraffvelserde Kongelige oc hærlige Begraffvelser] i den store Kristkirke var gravlagt bl.a. Magnus Erlingssønn, Sverre Sigurdssønn, Håkon Sverressønn og Håkon Håkonssønn.Begraffvelser/Begrafvelse B², Begrafuelser B¹, C. saa forstyrrede, at de ey kiendis meere: Deris Been, som fordom med stor Pract ere begraffne, ere nu enten henkastede / i Woldene oc Skandtzerne, eller her ocSide 544 i ms. der vnder en hvers Fod paa Marcken atspredde. Sic transit gloria mundi.

Wi vide offte iche, hvor store oc præctige Begrafvelse vi ville giøre til voris døde Lijg; Der maa tit være til Deckelse baade Fløyel oc Silcke, Guld oc Sølf, vdhuggene monumenter oc Liigkister; i Meening det schal aldrig forkommis, men til ævig Jhukommelse bevaris; Thi hvad schulle de muurede Graffver oc Kieldere andet? Omsider kommer en anden Slect, ødelegger oc fordærfver, ja gandsche med Forhaanelse adspreder for Katt oc Hund, som mand pleyer at sige, det eene med det Andet, oc den døde Krop eller dens Been maa ey blifve i Roe, som de er kommen til. O langt bedre graf ned i Jorden, oc lad det forraadne effter Herrens Ord: Du est Jord,Du est Jord etc] 1. Mos. 3, 19. oc skalt blifve til Jord igien. Hvilcket jo før det scheer, jo bedre det er, oc siden er ingen til Widunder.er ingen til Widunder] er ikke til spott og spe for noen.

2. Waar den lille ChristKircke, som hafver vden Tvifl staaetM: Abs: manusc: Hofnag: 5. paa den NøreNøre/Nørre B¹, C. Side af den førige, oc er saaledis blefven kaldet af Kong Østen eller Augustino, der vaar Oluf KyrrisKyrris/Kyrres B¹, C. Sønnesøn, oc lefvede effter sin Forfaders Dødoc lefvede effter sin Forfaders Død] Forfader ɔ: bestefar. Olav Kyrre døde 1093 og Magnus Barfot, Øysteins far, døde 1103. 1108. Thi hand hafver ladet forbedre den førigeførige/førrige B¹, forrige C. ChristKircke, oc giort Domkircke deraf, som HofnagelHofnagel] Michael Hofnagel (ca. 1590–1670) var skoleholder i Bergen. Han har forfattet annalistiske opptegnelser (Diarium) fra Bergen; avsnittet som omfatter tiden 1596–1676 er trykt i N.M. 11. M.H. (og den som har fortsatt hans verk) er for en stor del å betrakte som avskriver av andre. Opplysningen «oc giort Domkircke deraf» er således hentet fra «Bergens Fundas» (s. 31). Nor: Krø: 406406/i teksten 456. melder, oc i dens Stæd vden Tvifl, bygget denne lille igien, oc kaldet den ChristKircke.

Der meldis vdj den Norske Krønnickeden Norske Krønnicke] den danske old forsker Ole Worm utgav Peder Claussønn Friis oversettelse av Snorres kongesagaer (1633). pag: 456, at Kong Sigvard HaraldsenKong Sigvard Haraldsen] Sigurd Munn døde 1155. blef begrafven i den gamle ChristKirche; deraff sluttis, at samme Tid ocsaa hafver været en ny ChristKircke.

Side 545 i ms.Wi melte her offven fore, at Kongerne, oc en deel Høfdinger vaare begraffne, nogle i DomKircken, oc nogle i ChristKircken; Wil mand der ved forstaa, at de som ere lagde i DomKircken, haffver været begraffvetbegraffvet/begrafne B¹, C. i den første oc gamle ChristKircke, som siden blef giort til DomKircken,Domkircken/Domkircke B¹, C. oc heldst haffde det Nafn, oc de andre i denne liden ChristKirche, vil vi der om iche hafve nogen Tvistighed.

Det er vist, at den hafver været til, som det oc endnu, men for en 10 a 1210 a 12/20 eller 24 C. Aar langt meere aff dens fuldkommene Grundvolde i alle Kanter kunde seeis, oc der endnu laae i den Østre Ende, saasom paa den Nordere Side aff Alteret en stor hvid Steen med Herre Skiold oc Waaben paa; men mit ofver den vaar brusten synder. Jeg self med mange fleere, hâr gaaet oc træd mange gange paa den Samme.

/ Ja at ingen schal tvile om at den har været til, da kand det oc aff effterfølgende klarligen sees. Anno 1320 haver Bisp AudfinBisp Audfin] Audfinn Sigurdsson ble bispeviet 1314 og døde 1330. Han fastsatte grensene for en del av sognene i Bergen (1320); de bofaste menn i kongsgården, alle arbeidsfolk (starfsmenn ok vistatokumenn) som hørte til kongsgården, skulle sogne til den lille Kristkirke «firir biskupsgar ði» (D.N. VII s. 102 f.). Biskop Audfinn kom i strid med Apostelkirkens presteskap som hadde tiltatt seg større myndighet enn tilkom dens geistlighet. Overfor det kgl. formynderskap som Apostelkirken var underlagt, måtte biskopen hevde Kirkens økonomiske rettigheter. j Bergen giort et Statutum at alle Arbeidsfolck j Kongens Gaard, (nu Slottet) j Bergen, disligestedisligeste] likeså. de som spisede der, skulle høre til den Lille Christ–kierke for ved Bispegaarden, som da vaar paa Communet. Ar. Mag: obs.Ar. Mag: obs.] ɔ: Arne Magnusson (1663–1730) observat. Han var professor i historie ved Københavns universitet, men er særlig kjent som utrettelig samler av norrøne håndskrifter, diplomer og sjeldne bøker, en uvurderlig skatt som han skjenket Københavns universitet. Den store brann i København 1728 ødela store deler av hans samlinger.Avsnittet finnes bare i C, som tilf. i margen. /

Denne Kirche er tillige med den førigeførige/førrige B¹, forrige C. affbrøtaffbrøt] brutt ned.affbrøt/afbrut B¹, C. aff Eske Bild, som før er sagt, Mens dens underste Fundamenter, som enda vaare fuldkomne at see, som sagt er, ere nyligen for it par Aar eller toit par Aar eller to/nogle Aar C. til jdtzigejdtzige] nuværende. Skandtser forbrugte, oc nu i den Østere Ende lidet kiendis.

3. Waar Svarte Brøderis Closter,Svarte Brøderis Closter] Dominikanerklosteret som ocsaa haffver været bygt M: Absolon. Herl: Lar: Hofn:paa Communen, oc vden Tvifl Norden for disse tvende forige imod Sverrisbierg, paa den Stæd, som Anno 1640Anno 1640] tidsangivelsen viser at denne opplysning likesom flere i det foregående ikke kan ha stått i mag. Absalons «Oration». blef kaldet et Bunte Bull; Thi der om trænt kand endnu findis nogle faa Stycker aff Grundwolden. Oc er det merckeligt, at disse tree forbemelte ere ligesom skilte aff Naturen ifra hin anden, med Grundfæstede smaa Kipper,Kipper] må vel her bety hauger, høydedrag. Ellers er vanlig betydning av ordet kippe (mnty. kiffe)] (ussel) hytte. Skrivfeil av A.P. for klipper(?). eller / Backer, imellem hvilcke de som i en Dal, paa detSide 546 i ms. bare Bierg vaare grundmuurede.

Den vaar i Begyndelsen bygt aff Træ; Men en kort Tid, førend den blef ødelagt, opmured af idel Steen, hvilcket en Prior med Nafn Halvard lod giøre, med skiønne Steen Kieldere, som hand oc giorde paa ÆrckebispgaardenÆrckebispgaarden] Erkebispen hadde sin egen gård i Bergen, hvor han hadde bolig når han ved riksmøter og andre anledninger oppholdt seg her med sitt følge. Bygningen, som trolig var fra slutten av 1200-tallet, dannet en firkant omkring en åpen plass og lå på Stranden like overfor Kongsgården på Holmen. De vakkert murede kjellere er for en del bevart under Nykirken. her i Bergen, oc døde denne Prior 1508 paa S. Vincentij DoctorisS. Vincentij Doctoris (Diaconi?) Dag] 22. januar. Dag.

Denne Kircke vaar den allersidste Steen Kircke, som vaar bygt i Bergen, i MandeMinde, oc den første, som blef nedbrut igien.

Hvilcket saaledis skeede: Bisp Oluff TorckelsenTorckelsen/Torckildsen B¹, C. den sidste Papistische Bisp, aff Fryct for Konning Christen den Anden, vaar reyst op til Waas,Waas/Voos B¹, Woos C. oc boede der. SlotzHerren Vincentz LungeVincents Lunge– Vincents Vincentssønn Lunge var av gammel dansk adelsætt. Som ung studerte han i utlandet og ble påvirket av humanismen. 1521 ble han rector og professor ved Københavns universitet; men to år senere fikk han den meget betrodde stilling å være lensherre på Bergenhus (1523–28) og Norges rikes kansler. 1523 ble han gift med fru Inger til Austråts datter Margrethe og vant derved stor rikdom på jordegods, makt og anseelse. V.L. ble innblandet i tronstridighetene og kom i konflikt med erkebiskop Olav Engelbrektssønn; under et oppløp i Trondheim i nyttårshelgen 1536 ble han drept. (N.8.L.) hafde i Sinde først, at lade nedbryde Domkircken, oc de andre Kircker omkring Slottet, hand kunde dog iche komme til pas dermed; Thi begynte hand med hemmelig Raad, at mage derpaa,at mage derpaa] få det til. oc det formedelst en Prior i Sorte–Brødres Closter, som heed Her Jens til WilaaJens til Wilaa] Jens Mortensson, stedsnavnet er vanskelig å identifisere.Wilaa/WilAa B¹, C. (hand drucknede nogle Aar der effter vd ved Haagens Helle,Haagens Helle] Håkonshellen ved Alvøen, noen mil sør for Bergen der hand vilde drage til Brøllup paa Bygden) oc med hannem, som hver mand sagde, lagde offver,lagde offver] overla, planla. at hand schulle sætte Jld vdj Closteret. Hvilcket forne Her Jens ocsaa giorde, det schulle dog heede, at det vaar Waade–Jld.Waade-jld] brann som er oppstått ved ulykke. Dominikanerklosteret brant i 1528 og ble da opphevet. Vincents Lunge tok til seg av klosterets jordegods og beholdt det i årevis. Siden skifftede de Guld oc Sølf,Siden skifftede de Guid oc Sølf] i februar 1530 sendte Eske Bille en fortegnelse over gull, sølv og klenodier som var tatt fra Dominikanerklosteret i Bergen før det brant, og som ble sendt til kong Frederik I. I samme skrivelse ble det opplyst at prioren tok 1 lodd sølv, som han oppgav at klosteret var ham skyldig (D.N. XIII s. 619). Senere (skr. 15. juli 1530) fikk Vincents Lunge kvittanse for å ha avgitt til kongen de kostbarheter som han hadde fått fra Apostelkirken. (N.R.R. I s. 22.) Kirckens Klenodier oc Ornamenter sig imellem; Oc forne Her Jens bekom derfore ved Her Vincentz Lungis Hielp hos Ko: Ma:Ko: Ma:] Kongelig Majestet. tree Jorder: Milde:Milde] storgård i Fana herred, noen mil sør for Bergen; den hørte til Dominikanerklosterets jordegods i slutten av Middelalderen. SandvigSandvig] Sandviken, nu bydel i Bergen. Ved gavebrev 15. juni 1530 (D.N. XVI nr. 538, N.R.R. I s. 23) skjenket Frederik I til prior i Dominikanerklosteret Jens Mortensson gården Milde, Kvernestedene i Sandviken og ødegården Hofuit («Hovudet», det gamle navn på en del av Sandviken nord for Rothaugen) med alle tilliggender «til evig tid for ham og hans arvinger» (jfr. N.R.R. VII s. 617, IX s. 68). Jens Mortensson bosatte seg på Milde, og etterkommerne i flere generasjoner hadde gården i besittelse og dyrket den (jfr. N.M. II s. 268). Side 547 i ms.hos Bergen, / oc en anden, som hans Mayestæt gaff Her Jens, hans Hustru oc deris Børn, til ævig Odel oc Eyedom.

Saaledis er dette Closter lagt i Aske, oc siden nedbrøt 1528. vdj Her Vincents Lungis Tid, med offvermaade skønne Klænodier,M: Absolon: Hofn: Herl: Lar: 607. oc anden Eyendeel, som ingen kom til Gafns, forvden de der blefve byttede Her Vincents Lunge, oc Prioren Her Jens imellem.

Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.

Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..