Første Part. Den anden Bog. Det 2 Capitel. Hvorledis den har været bygt aff Begyndelsen, oc huor tit den har vært affbrænt.
Side 40 i ms.Anno 1455 effter Hvitfelds Meening,effter Hvitfelds Meening] den danske historiker Arild Huitfeldts «Danmarks Riges Krønike» som utkom 1595–1603 i 10 bind.effter Hvitfelds Meening/mglr. i C. der her Olluff NielszenHvitf: 860. Hofn. 23. Zeiller. 145. siger detsiger det schede/ait fuisse C. 1454. Herl. Lar: M. Ab. manusc: de Norv. et vita M. Gabelis. Doc. Merc: Teutonicorum. Albert Krantzius 759. Riddere aff TagleOlluff Nielszen Riddere aff Tagle] Olav Nilsson, kongens slottsfoged (høvedsmann) på Bergenhus fra ca. 1440. «Her» foran navnet angir at han var adelig. Han var medlem av riksrådet og hadde som setegård Talgø ved Stavanger. O.N. viste seg som uforsonlig fiende av de tyske kjøpmenn på Bryggen og opptrådte i det norske riksråd som den fremste talsmann for å innskrenke deres handelshegemoni. Han søkte med kraft å håndheve lov og rett overfor tyskernes overgrep. Under Christiern I’s opphold i Bergen 1453 måtte kongen bøye seg for tyskernes klager og avsette O.N. fra høvedsmannsstillingen. Men noen år senere søndagen 30. aug. 1455 kom O.N. og hans bror Peder med 9 skip til Bergen for igjen å overta sin tidligere stilling. Tyskerne ble opphisset over hans tilbakekomst, 1. septbr. s.å. kom det til uroligheter, under disse ble O.N., hans bror og biskop Torleiv av Bergen drept på en dramatisk måte i Munkeliv kloster som ble antent og brant ned. Christiern I, som var helt avhengig av hanseatene, foretok seg intet; men O.N.s hustru Elitsa Eskildsdtr. Hegle førte etter mannens død sammen med sine barn en privat feide mot hanseatene for å tvinge dem til å betale bot for drapet. (Tidsskr. «Ætt og heim» 1953 s. 7 f.)Tagle/Talge C. oc her Peder Nielszen yncheligen ihielslogis vdj Bergen udj Norge aff de Tydsche, tænte de Jld paa Munckeliff Kloster, och den affbrændte,affbrændte/opbrændte B1, C. huorom JnferiusInferius lib. 4. cap. 9 fig. ɔ: Edv. Edvardsen: Bergens Beskrivelse I s. 397. lib: 4. cap: 9. [flg.] kand seis vdførligere.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Oration om Mester Geble ble skrevet i 1571 og er en minnetale over biskop Geble Pederssøn, Norges første protestantiske biskop og Absalons fosterfar.
Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.
Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.
Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
