Innleiing

Palmen Burmannsson salar gangaren og rir ut for å vinne den vakre fru Ingebjørg. På vegen møter han ein gjetargut som kan fortelje at ho er ventande til kyrkja same dag, der ho skal gifte seg med festarmannen sin. Palmen Burmannsson utnyttar denne sjansen og røvar fru Ingebjørg, som slett ikkje er villig til å følgje med han. Han fører henne likevel med seg heim, der søstrene hans får beskjed om å vakte huset mens han tek med seg fru Ingebjørg til sengs. Etter ei stund kjem festarmannen til gards, og når han oppdagar fru Ingebjørgs brurestas – som søstrene har gløymt å gøyme – utfordrar han Palmen Burmannsson til kamp på liv og død. Palmen Burmannsson kler seg i stålrustning og gjer kort prosess med både festarmannen, fru Ingebjørg sine sju brør og jamvel «hennars sæle faðir» (Landstad [1853] 1968: 291).

Det er ingen tvil om at «Palmen Burmannsson» har vore ein populær ballade på 1800-talet, og vi har bortimot førti oppskrifter av den, etter fleire av dei beste songarare frå Telemark og Agder. Ei av dei som kunne «Palmen Burmannsson» var Ingeleiv Knutsdotter Ramberg (1785–1863) frå Lårdal. Som vaksen flytte ho til Seljord, der Landstad og Olea Crøger skreiv opp fleire viser etter henne. I alt song ho tjue balladar (Jonsson & Solberg 2011: 414–417). Landstad trykte heile tre variantar av «Palmen Burmannsson» i Norske Folkeviser (Landstad [1853] 1968: 285–296, 839–843). B-forma skriv seg frå Ingeleiv Knutsdotter Ramberg og kan jamførast med Sophus Bugges oppskrift frå 1856 etter same songar.

Som så ofte elles er Bugges balladeoppskrifter grunnleggjande, han skreiv opp «Palmen Burmannsson» etter ni forskjellige songarar. Forutan dei mange oppskriftene frå Telemark har vi også mange frå Agder-fylka, deriblant ein melodivariant etter Gunstein Grundesson Frøyrak (1819–1877) frå Setesdal. Lindeman skreiv opp denne melodien i 1861. Vi har dessutan to andre melodioppskrifter (Ressem 2014: 126–128).

Balladen har fått ulik utforming i tradisjonen. I motsetning til Landstads A-tekst endar forma etter Ingeleiv Ramberg tragisk, med at begge dei to hovudpersonane døyr. Variasjon finn vi også i dei nordiske formene av «Palmen Burmannsson». Den eldste svenske varianten, nedskriven på 1690-talet, endar med at fru Ingebjørg – etter at Palmen Burmannson er død – går i kloster. Men ho vonar at dei to sønene ho ber under beltet, vil vekse opp og ein gong hemne den døde faren:

Jagh hafver under mit belte,
een så liten kindh,
vill Gud dhet blifver til verden fött,
han hembnar vehl faderen sin,

jag bär under mit belte.
de raske söner två,
dhe sku hembnas sin Faders dødh
dhen stund dhe lefva må,

jungfrun gaf sig i klostret,
med all sit Gull så rö,
aldrig så lefver iag dhen dag,
iag glömer herr Palles dödh
(SMB 3: 317).

Det finst mange norske og nordiske balladar med same og liknande tema som «Palmen Burmannsson» – kva erotiske komplikasjonar kan føre til. Dei mange ulike avslutningpartia i visa kan elles tyde på at songarane har vore i tvil om korleis dei skulle oppfatte brurerovet. Kan handlinga forsvarast moralsk? Skal helten vere festarmannen eller brurerøvaren? Og kva med fru Ingebjørg, skal ho gle seg over å bli bortført eller ikkje? Det finst ingen enkle svar på spørsmål som desse.

Utsyn 126
CCF 156
DgF 392
SMB 103

Oppskrift A

TSB D 163: Palmen Burmannsson

Oppskrift: udatert av Sophus Bugge etter Anne Knutsdotter Bruhær, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS Sophus Bugge III, 147–152

Oppgjeven tittel: Palmen Búrmansson. IV.

*

1. Dæ va’ årli um Morgonen,
at Lirkanne sýnge útí Engji,
upp reis Palmen Búrmanssón,
han klæddes alt for sin’ Sængji.
— Útí Rídenøy. —

2. [Han sprette gullkrossen] alt fyre [sit bryst]
[og gullið] han inkje tar [láne,]
[sá reið han seg] igjenom Sellands [bý]
fra Hallen å så ti [Skáne.]

3. Så rei han seg igjenom Sellands Bý
[han vilde ‘ki] heimatte [vende]
[sá] vikja [han bispen sin mórbrór]
[han ha’ inki skyldare] Frender

4. «Høyrer du Palmen Búrmansson:
vendt deg no helle heim!
Frú Ingebjør heve dei Brøanne sjau
å så dei Riddarar tvei.»

5. [Eg vender no inki heimatt idag]
[før eg heve vunnið] den Møy,
[deð] kaddast [ingin hofdreng vera]
[som ræddast fer] sko’ døy

5b. Denne strofa har Bugge sett til seinare, med blyant.[Eg vender no inki heimatt idag]
[før eg heve vunnið] dæ vív,
[deð kaddast ingin hofdreng vera]
[som ræddast] alt fyri sitt lív.

6. Dæ va’ Palmen Búrmansson,
han ville útav Gari burtfara;
Munnen lædde å Hjarta’i grét,
dæ va’ væl ‘kji alt útav Gama.

7. [Deð var Palmen Burmansson]
[reið seg] mæ [vegin fram,]
[møtte han kongins líten] Sveihýring.
[han] av [vegin rann.]

8. «Du tar inkji Kungens Sveihyring,
renn inkji av Vegjen fyr megAlternativ lesemåte: mig!
hossi stende dærSamlarkommentar: [sic!] ti í Fru Ingebjørs Går?
du dyle dæAlternativ lesemåte: det ikkjeAlternativ lesemåte: ikke for megAlternativ lesemåte: mig!»

9. «Eg æ’ Kungens Sveihyring,
eg voktar hass Fe útí Engji;
dær hender så mangt í Frú Ingjebjørs Går,
dei seie a ‘kje alt dei Smådrengjir.

10. [Eg æ’ Kungens Sveihyring,]
[eg voktar hass Fe útí] Hagji,
[dær hender så mangt í Fru Ingebjørs Går,]
Smådrengjinne blí inkje alt vari.

11. [Han rengde gullringen af sin fing:]
Smådrengjen [den] giver jeg dig.
[hossi stende] der ti [i fru Ingeborgs gárð?]
[deð dyl du inki fer] mig

12. [Høyre du Palmen Burmansson]
sett [dine hestar vel] uppunder Lide.
[fer her er fru Ingeborgs] Kyrkjeveg.
[som] hó plagar ti Kyrkja [ríðe]

13. [Fru Ingeborg stend i lofts]svalir.
[sér hon seg út sá viðe:]
så ser hó de m[ykið] Fókk
som holder der [til under líðe]

14. «Høyrer du dæ, du líten Smådreng,
du ser deg út så víe:
hott æ’ no dæ fyr mykje Fókk,
som holder der under Lide?»

15. Ti svora [den liten smádreng]
han sit útí Sadelsbånd.
[«Kenner du ‘ki kongin, din faðir,]
[og Olaf,] din F[estarmann?»]

16. Væl kj[enner] eg [no inki kongin, min faðir,]
[hell Olaf min festarmann,]
men [dei va inki] såsså [klædde] idag
dei ha’ ikkji Høk hell [hund.]

17. Hó rengde Gullringjen av sin Fing:
«Smådrengjen, den giver jeg dig:
hott æ’ no dæ fyr mykje Fókk,
som holder der under Lide?»

18. «Høyrer du Frúva Ingjebjør,
du ser deg út så víe,
forvist æ’ dæ Palmen Búrmansson,
som holder der under Lide.»

19. Dæ va’ Frúva Ingjebjør,
hó rei seg í Rósenslund.
Palmen han helle í Tygyll å Beisl,
han ba, hó ville kvíla^e ei Stund.

20. [Høyre du Palmen Burmansson]
vi’ [gere meg] ingjo Skomm,
her kjem etti [kongin, min faðir,]
[og Olaf min festarmann.]

21. Eg agtar ‘kji [kongin, din faðir,]
inkji [Olaf din festarmann,]
[du skal fy’gje] av Landi mæ meg
[um] Hestanne ‘kon [bera kan.]

22. [Høyre du Palmen Burmansson]
[du læt] ‘kji dine Hestanne [springe,]
[eg heve meg] eitt líti kind
alt [under min] Silkje[linde.]

23. Dæ va’ Palmen Búrmansson,
han smíler på líten Smådreng:
«Du hev no inkji líti Kind,
du kunna væl få dæ enn.»

24. [Deð var Palmen Burmansson]
[han kom seg riðand i gárð,]
[úte stóð Palmens systanne tvo]
[dei var vel] sveipte [i márð.]

25. [Velkomen Palmen,] ‘kos [bróðer,]
å så dí [vene møy,]
[deð tykje no okkon] adder veste at [vera]
[fer hennar sá lýte du døy.]

26. «De taka no mineLengdestrek over «i» er overstroken med blyant. Hestar,
dei sekje dei væl útí Beiti!
så tak de[i] Frúva Ingjebjørs Brúreklæi!
de[i] lat dei ‘kje koma i Gløymeⁱ»

26b. Denne strofa har Bugge sett til seinare, med blyant.[«De taka no mine Hestar,]
[dei sekje dei væl] í hagji
[så tak de Frú Ingjebjørs Brúreklæi!]
de let dei ‘kje hange í lofssvalir!»

27. Eg vi’ l[eggje] meg te sova,
[smádrenginne dei skal vaka,]
dei sko’ [inki vekkje ‘kon]
[før brynjunne] fara [til braka.]

28. Dei tóke no Palmens Hestar
å sette dei væl útí Beiti;
men dei tók ‘kji Frúva Ingjebjørs Brúreklæi,
dei let dei koma í Gløymi.

29. [Deð var Olaf hennars festarmann]
[han kom seg riðand i gárð,]
[úte stóð Palmens systanne tvo]
[dei var vel sveipt i márð.]

30. Høyrer de [Palmens systanne tvo]
hott eg talar ti deg.
[hev de ‘ki sét Palmen] dikkos B[rór]
[og vivið, han flutte með seg?]

31. Ti svara [Palmens systanne tvo]
[dei] rann [tárir pá kinn:]
[me heve ‘ki sét Palmen] kos Br[ór]
si [lánge heran i sinn.]

32. [Deð var] Kungen hennes Faer.
[han vilde] útav [garðe] burt[riðe]
så ser [han] dei br[úreklæðir]
som gl[imað] dærút [sá viðe.]

33. [Dei] støytte [pá dynni með] Gnjavlar
[líke sá vel með spjút:]
[Er du her inne Palmen Burmansson]
du lyster væl sjå hera [út!]

34. [Deð var no Palmen Burmansson]
[han ság af] Vindøiet [út,]
[han ság ‘ki anten] Himil [hell jorð]
[fer] Gnjavel [og kvasse spjút.]

35. Ti sva^ora Frúva Ingjebjør,
[fyr]Hakeparentesane står i oppskrifta. hó va’ inkji rædd:
«De bíar no ei líti Tí,
han må væl blive klædtd.»

36. Upp reis Frúva Ingjebjør,
[fyr]Hakeparentesane står i oppskrifta. hó va’ inkji sein;
så sprette hó den Brynja
så hart um Palmens Bein.

37. «Høyrer du Frúva Ingjebjør,
um du ser meg blø,
eg beder deg fyre den høieste Gud,
du nevner meg ⁱⁿkji ti døe.

38. [«Høyrer du Frúva Ingjebjør,]
um du ser din Faderen fadde
[eg beder deg fyre den høieste Gud,]
du vi ‘kje på Palmen kadde.»

39. Dæ va’ Palmen Búrmansson,
han ha’ på seg Hanskanne små;
så teke han dæ syllbúdde Svær,
på Naglo dær dæ låg.

40. [Deð var no Palmen Burmansson]
[han ùt af] Dynni [sprang,]
[sá] rýe han dæ Rómi
[som] fyrre [ha’ vorið] trångt.

41. Dæ va’ Palmen Búrmansson,
han hoggji i fyste Flokk;
så hoggji han Frúva Ingjebjørs Brøanne sjau,
adde mæ gúle Lokk.

42. Dæ va’ Palmen Búrmansson,
han hoggji, ti han blei mó;
så hoggji han dærfram,
som Daniel Kungen stó.

43. «Høyrer du Palmen Búrmansson,
stidd no ditt syllbúdde Svær;
detta va’ Kungen minLengdestrek over «i» er overstroken med blyant. Faer,
han va’ detta inkje vær.»

44. Dæ va’ Ólav hennes Festarmann,
når han høyrde dæ Kvindⁿemål,
så gav han Palmen Búrmansson
tvenne ^dei dødeleg Sår.

45. Dæ va’ Palmen Búrmansson,
når han dei Dødesår fekk,
han hoggji ti Ólav hennes Festarmann,
så Hovui mæ Hæranne hekk.

46. «Statt upp Frúva Ingjebjør!
eg veit, du æ’ bundi mæ Barn;
du reiser upp Palmen Búrmansson,
du forgløymer inkji hass Navn!»

47. «Tvo Gångur så heve eg vori fest,
eg alli Brúr kunna blíve;
no vi’ eg sikje í dæ vidde Kløster,
mig ganske fra verden tilgive.

48. Dær æ’ så vóndt í dæ vidde Kløstr,
dær æ’ trí Slags Plagur;
den eine frjóse å den are svelte,
den tree um Nettane vaka.»Samlarkommentar: jvfr. Arw. 2, 224. Gv. Utr. 9.

49. Hó sat útí dæ vidde Kløstr
væl útí MånarÅ-en ser ut til å vere overstroken, men det er vanskeleg å sjå kva som skal stå i staden. ní;
men då laut Frúva Ingjebjør
låte sitt unge Lív.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta. Bugges avstyttingar viser til Landstads A- og B-tekst (Landstad 1853, 285–296).

Oppskrift B

TSB D 163: Palmen Burmansson

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Gunhild Jørundsdotter Dårelaupe, Vrådal, Kviteseid, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge g, 173–182 (kladd).

Ingen oppgjeven tittel. Tittel i reinskrifta: Palmen Burmanssonen.

*

1. Dæ va’ no um den å(r)lanParentesane står i oppskrifta. morgó,
klirken syng úti sengjiBugge har retta «sengji» til «engji» i reinskrifta.,
upp ris Palmen Búrmansonen,
klæder seg for si sengjir.
– Uti Ridenøy. –

2. Dæ va [no um den årlan morgó,]
klerkjen sitt stemme rører
[upp ris Palmen Búrmansonen,]
han seg uti klæ’i fører.

3. Han sette gullkrossen alt fyreAlternativ lesemåte: føre sitt bryst,
gulle han turte ‘kje låne,
så ríe han seg Sellands bý
‹å› hallen hera uttafor Skåne.

4. Han vikja der bispen sin mo’ibróerSamlarkommentar: (ikke: ò)
han hev ikkje skyllare frender,
han gav no hånom ^{ba hånom} så gott eitt rå,
ba’, han ville heimatte vende.

5. Eg vender no ikkje heimatt idag,
føre eg hev vunni den møy,
dæ kallas no ingjen hovdreng vera
som ræddes alt før ‘en ska døy

6. Eg vender [no ikkje heimatt idag,]
[føre eg hev vunni] dæ vív
[dæ kallas no ingjen hovdreng vera]
[som ræddes alt] føre sitt lív.

7. Dæ va ‘n P[almen] B[úrmansonen]
han rí ette vegjen fram,
der møter ‘en kungens líten fehýring
han útav vegjen rann.

8. Høyrer du dæ k[ungens] l[íten] f[ehýring]
renn inkje utav vegjen for meg,
hosse stende dæ te í frugva Ingjebjørs går,
du dýl dæ inkje for meg.

9. Eg æ’ no k[ungens] l[íten] f[ehýring]
eg voktar hass fé uti hagar,
dæ hender så mykje í fruva I[ngjebjør]s går,
fehýring så ^der líte tek vara.

10. Eg æ – Eg æ [kungens líten fehýring,]
[eg voktar hass fé uti] beite,
[dæ hender så mykje í fruva Ingjebjørs går,]
[fehýring der líte] av veit.

11. Han rende gullringjen útav sin fing
fehýring den giver jeg dig:
hosse stende dæ te i fruva I[ngjebjør]s går
du dýl dæ inkje for meg.

Strofe 12 er ikkje med i reinskrifta.
12. Han rende [gullringjen útav sin fing]
[fehýring den giver jeg dig:]
[hosse stende dæ te i fruva Ingjebjørs går]
sanningji seie du meg.

13. Han tók i mot den røde gullring
å ille så gjore han då,
då forspillte han dæ vene vív
å derte deíi riddarar tvo.

14. Mæ Lunde kyrkja i Skåne
der messar dei klerkanne ní
møt du der du P[almen] B[úrmansonen]
så sér du dæ véne vív

15. [Mæ Lunde kyrkja i Skåne]
[der messar dei klerkanne] tolv,
[møt du der Palmen Búrmansonen]
[så sér du] den brúri boll.

16. Høyrer du P[almen] B[úrmansonen]
halt dine hestanne væl utippi hagar
der æ fruva I[ngjebjør]s kyrkjeveg,
som hó allti vane plaga fara

17. Høyrer du [Palmen Búrmansonen]
[halt dine hestanne] uppunde líe,
[der æ fruva Ingjebjørs kyrkjeveg,]
[som hó allti vane plaga] ríe.

18. Dæ va fruva I[ngjebjør]
hó ville útav gare ríe.
P[almen] han tók i tygyll å bexl
å ba ho ville halle å bíe.

19. Høyrer du P[almen] B[úrmansonen]
du gjere meg ingjo skomm
ette kjeme kungen min faer
å Olav min festarmann.

20. Eg æ ‘kje rædde k[ungen] d[in] f[aer]
inkje O[lav] din f[estarmann]
du sko no fýgje meg heim ídag,
um mí’ hestanne deg bera kann.

21. Høyrer du P[almen] B[úrmansonen]
lat inkje den ^grå gangaren springe,
eg hev ^meg så liti eitt kind
alt unde min silkjelinde.

22. Dæ va’ no P[almen] B[úrmansonen]
han smíler at på líten smådreng
du kann fulla få deg eitt lik
um du hev no ‘kje fengji dæ enn.

23. Dæ va’ no P[almen] B[úrmansonen]
han kom seg riands í går,
ute stó P[alm]ens systanne,
dí våre væl svøft í mår.

24. Vælkomen P[almen] kos brórer
å så ditt vene vív
dæ tikje me vestlaste vera
fyr hænar så læte du lív.

25. Vælk[omen Palmen kos bróer]
å så di v[ene] møy
[dæ tikje me veslaste vera]
[fyr hænar så] lýte du døy.

26. No vi me gange burt leggje kon,
å drengjinne dei sko vaka,
de ska ikkje vekkje kon,
før de høyrer denAlternativ lesemåte i reinskrifta: dei brynjur brakar

27. De taka no níe hestar
å seta dei væl uppí hagar,
å taka så fr[uva] I[ngjebjør]s brureklærer
dí heng dei i lofsens svalar.

28. De teke [no níe hestar]
[å seta dei væl uppí] beite
takje [så fruva Ingjebjørs brureklæer]
dí late dei ‘kje koma í gløyme.

29. Dei toke P[almen]s hestar
å sette dei væl u[ppí] h[agar]
men inkje tok dei I[ngjebjør]s br[ureklæer]
som heng i lofsens svalar.

30. Dei tók [Palmens hestar]
[å sette dei væl uppí] líe
[men inkje tok dei Ingjebjørs brureklæer]
di glima i verden víe.

31. Dæ va kungen hennars faer
å O[lav] hennar f[estarmann]
ute sto P[almen]s systanne,
dei våre væl svøyft i mår.

32. Eg helsar deg P[almen]s systane
hev du ‘kje sett Palmen, dekkons bróer
dæ víve han flýte mæ seg

33. Dæ va P[almen]s systanne,
di rende dei tårinn på kinn
Eg hev ‘kje sett P[almen] kons boer
si lengje hera í sinn.

34. Dæ va k[ungen] h[ennars] f[aer] å Ó[lav] h[ennars] f[estarmann]
di ville av gari ríe,
så såg di fr[uva] I[ngjebjørs] brureklæi
di glima í veri víe.

35. Di støytte på dynni mæ glaven
å så mæ kvasse spjut
æ’ du her P[almen] B[úrmansonen]
du tore væl fulla sjå herut.

36. Dæ va P[almen] B[úrmansonen]
såg gjænom vindauga út,
han såg hverken himmel hell jór
for glaven å kvasse spjut.

37. Dæ va’ no P[almen] B[úrmansonen]
han ut gj[ænom] v[indauga] såg,
de æ no så mange í dag
å viSamlarkommentar: (sic) er no så få.

38. Høyrer du fr[uva] I[ngjebjør]
du hell mi’ he ^{sit no der} å saumar,
å høyrer d[u] fr[uva] I[ngjebjør]
du hell mi’ hestann í taumar.

39. Høyrer du fr[uva] I[ngjebjør]
um du ser meg fadde,
eg beder deg, for den øverste Gud,
du må ‘kje PaliSamlarkommentar: (sic!) kadde.

40. Høyrer du [fruva Ingjebjør]
Um du ser meg bløe
[eg beder deg, for den øverste Gud,]
Du nevner meg inkje te døe.

41. Dæ va’ no P[almen] B[úrmansonen]
han út igjænom vindauga sprang,
så rudde han den breie vegjen,
som fyrre ha vori trång.

42. Dæ va’ no P[almen] B[úrmansonen]
han hoggje i fyste bflokk
så hoggje han fr[uva] I[ngjebjør]s brøanne sjau
å alle mæ gúle lokk.

43. Dæ va’ no P[almen] B[úrmansonen]
[han hoggje i] den andre fær
[så hoggje han fruva Ingjebjørs] sæle faeren
anna so va han vær.

44. Dæ va Høyrer du P[almen] B[úrmansonen]
du stiller no ditt svær,
du skånar min sæle faeren,
anna så æ’ n vær.

45. Dæ va’ no P[almen] B[úrmansonen]
han riste på syllbúdde svær,
va’ du ‘kje fr[uva] I[ngjebjør]
detti så va’ du vær.

46. To Ganger haver jeg brur^{festarmø festermø} været
og aldrig brur kan blive,
nu vil jeg meg i kløster give
og sørge mig der til døde.

47. Der æ ^så vondt i kløstri vera
der hev ^æ’ di tri slags plagur
dæ eine d’æ’ fróse, dæ andre d’æ svelte
d’æ andreSamlarkommentar i reinskrifta: (!!) um nettanne vake

(Ogsaa et Vers om at hun bandt om hans Saar).

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Reinskrift: NFS S. Bugge V, 184–91.

Oppskrift C

TSB D 163: Palmen Burmansson

Oppskrift: 1861 av Ludvig Mathias Lindeman etter Gunstein Grundesson Frøyrak, Bygland i Setesdal, Aust-Agder.

Orig. ms.: NB Mus ms 2456/1861:8, nr. 1.

Oppgjeven tittel: Ballen Buanson

*

1. Aarle um ei Morgonstund
aa Lærkjen har spela i Engji
Aa up stod Ballen Buanson
han klæder sig fyr si Sengji
– uti Ridraai –

2. Han trækte nu paa sig den Skjorta
ho va noRetta frå: nu vel stetta med guld
aa der aatte naaAlternativ lesemåte: utan paa den ringe Brynja
idag ska du vera meg huld.

3. Han trækte no paa seg den Skjorta
ho va no vel inkji a LaaneSamlarkommentar: (laant.)
saa rei han femten stærke Mile
i gjønum Seland og Skaane

4. Saa sjaila^sjalaSamlarkommentar: (besøgte) han Bispen sin Morbror der
han ha ingjin nerare Frendi
han raadde han te saa godt eit Raa
at han skulde heimate vende.

5. Eg vi no slet inkje heimate vende
før eg hæ vunne den Møi
eg held deg ikkje før nokon fuldtakande Mann
som rie før aa døi

6. Eg vi no slet inkje heimate vende
før eg hæ vunne de Viv
eg held deg ikkje for nokon fuldtakande Mann
som rie før aa misse sit Liv

7. Aa dæ va Balen Buanson
han rei fram ette mæ Lie
der treffer han liten Fetjuringen
han spredde sit FaarSamlarkommentar: (Kreatur) saa vie.

8. Aa hør du liten Fetjuringen
ko e no spøre deg
he du inkje set Frua Ingjebjør
du duld dæ inkje før meg.

9. I Lunde Kirkja i Skaane
der møssar dei Præstane ni
der ska no vere Bruvielse idag
dit kjeme saa vent eit Viv

10. I Lunde Kirkja i Skaane
der møsser dei Præstane tolv
der ska no vere Bruvielse idag
dit kjæme ei Brud saa bold.

11. Aa dæ va Balen Buanson
han rei derfram ette mæ Lie
der treffer han Fruva Ingjebjør
hu kom rians mæ Ternerne sine

12. Aa dæ va ei af Fru Ingjebjørs Terno
hu tala dæ Ord for sand
der ser eg Kungjen den gamle Far
han kjæm rians o fremminde Land

13. Aa dæ ekje Kungen Fai min
dæ ser eg paa Sal og GjengjiSamlarkommentar: (Gangen)
men dæ æ Balen Buanson
som eg heve traadtSamlarkommentar: (længtet) saa længji

14. Aa dæ enkje Kungen Fai min
dæ ser eg paa hass Rej
men dæ æ Balen Buanson
antel æ han drukkjen ell rej

15. Aa dæ va Balen Buanson
han stilte sin Gangar spak
saa sætte han Frua Ingjebjør
up paa Gangarens Bak

16. Aa dæ va Balen Buanson
han la den breie Vegen fram
der grodd’ enkje Gras paa femten Aar
der Gangaren has han sprang.

17. Aa hør du Balen Buanson
du let han no inkje saa springe
der spelar i meg saa litit eit KjindSamlarkommentar: (Barn)
alt unde min Silkje lindiSamlarkommentar: (Livbaand.)

18. Spelar i deg saa litit eit Kjind
alt under din Silkjelindi
saa ska eg mandeleg fostre dæ up
ja kristne dæ ette din Vilje

19. Aa dæ va Balen Buanson
han kom der rians i Gaar
aa uti sto hass Systa tvo
dei va vel svøpt i Maar

20. Di vogtar min Høk di vogtar min Hund
innafyr den løynlige Haga
Di gløymer ‘kji Ingjebjørs Reiseklæi
som hænge i dei høgelopts Svala.

21. Dei vogta ^hass Høk dei vogta hass Hund
innafyr dei løynlige Haga
men dei gløymde Ingjebjørs Reiseklæi
som heg i dei Høgelopts Svala

22. Aa dæ va Kung Nikelaas
han kom der rians i Gaar
uti sto Balens Systa tvo
dei va vel svøpt i Maar

23. Aa høyre du Balens Systa^er
ko eg no spyre deg
he du enkje set Balen Buanson
du dylde dæ enkje fyr meg

24. Dei svor om Gud dei svor om Mand
aa baa saa gjor dei Ei
dei ha ‘kje set Balen Buanson
si han af GareRetta frå: Garen utrei

25. Aa dæ va Kungjen Nikelaas
mæ han saa sto aa tala
daa saag han Ingjebjørs Reiseklæi
som heg i dei Hogelopts Svala

26. Aa dæ va Kungjen Nikelaas
han stødteRetta frå: stødd paa Dynne p mæ Spjud
æ du inni Balen Buanson
saa kjem du te meg herut

27. Aa dæ va Kungjen Nikelaas
Aa dæ va Balen Buanson
han var no slet inkje saa redd
du biar no Kung Nikelaas
te eg no bli paa klæd

28. Aa dæ va Kungjen Nikelaas
han spændte paa Dynne med Fod
aa kver den Nageli i Dynne va
den svoraSamlarkommentar: hjalp (svare) Telja imot

29. Aa dæ va Balen Buanson
han ble baade vrei aa gram
han sleit ein StopiSamlarkommentar: (Stolpe) fraa Ingjebjørs Seng
slo ihel femten hundre Mann

(Ingjebjør til Kungjen)

30. Aa du hæ no kji stort te aa rose deg av
om Ballen sil miste sit Liv
no hæ du mist baadi Hænda aaRetta frå: og Føta
aa saa dit vene Viv

31. Du hæ no kji stort te aa rose deg av
om Ballen han sille no døi
du ska meg alliOrdet er overstroke, men det er sett prikkar under for å markere at ordet likevel skal stå. Over er det skrive ein alternativ lesemåte: inkji Enke faa
si du inkji kun vinne meg Møj

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

Oppskrift D

TSB D 163: Palmen Burmansson

Oppskrift: 1900 av Moltke Moe etter Svein Knutsson Hoven/Tveiten, Bykle i Setesdal, Aust-Agder.

Orig. ms.: NFS M. Moe 34, nr. 5.

Oppgjeven tittel: Ballen Buanssons vise

*

1. Årle om en morgenstund
lærkjen han spilar i engjè
å upp sto han Ballen Buansson
å klædde seg fyr si’ sengjé.
– Uti rider røy. –

2. Så ha han no på seg den skjurta
å den va no stikka mæ gull,
å dèr atte yvi den ringebrynja:
idag ska du vere meg hull.

3. So ha [han no på seg den skjurta]
å den va no inkji av låni,
so rei han der 15 danske mili
igjennom Sælland å Skåni.

4. Han rei seg igj[ennom] Sællands buy,
i Skåni dèr aktar han vende,
han gjæstar bispen, sin moibror,
han ha ingjen skyldare frændi.

5. Han gjæsta då [bispen, sin moibror,]
han ha ingjen [skyldare frændi]
han rådde han ti so gott eit rå
at han sille heimatte vende.

6. Nei eg vi kji heimatte vende,
førr eg heve vunné dæ viv,
eg held dæ kji fyr noko kjempe å vere
at eg sille ræast fyr mitt liv.

7. Nei eg vi kji [heimatte vende,]
[førr eg heve vunné] den møy,
[eg held dæ kji fyr noko kjempe å vere]
[at eg sille ræast] fyr å døy.

8. Å dæ va ‘en Balen Buansson
han helt seg framette unde l^eie,
blei han vare fruva Yngjebjør
kom leians mæ ternune sine.

9. Å dæ va no ei av fru I[ngjebjør]s ternur
ho tala ett ord for sand:
No ser eg atter din gamle fader,
han kjæm utav fremminde land.

10. Nei dæ’ æ no inkji min fader,
dæ ser eg på sâl å på gjengji,
men dæ æ ‘en Balen Buansson
som eg heve trått so længji.

11. Nei [dæ’ æ no inkji min fader,]
[dæ] ser eg uppå hans rei,
men [dæ æ ‘en Balen Buansson]
anten æ han drukkjen hell vrei.

12. Dæ va ‘en B[alen] Buansson
han stillte sin foli spak,
so tek han æ fruva Y[ngjebjør]
å set a uppmæ sitt bak.

13. A dæ va en B[alen] B[uansson]
han hélt no den vegjen baint
der grodde kji grasi på 15 år
der hasses gangari staig.

14. Å [dæ va en Balen Buansson]
han helt [no den vegjen] fram,
[der grodde kji grasi på 15 år]
[der hasses gangari] sprang.

15. A hør du dæ B[alen] B[uansson]
kvi lét du din hesten springe,
der spilar i meg so liti eitt kind,
alt under min silkjelindi.

16. Å dæ va ‘en B[alen] B[uansson]
han smilte’ på liten smådreng:
«Eit liti kind kann du vel få
men inkji so hev du enn.»

17. Å dæ [va ‘en Balen Buansson]
han kom seg rians i går
å uti sto hass systar tvo,
å dai va svaipt i mår.

18. «Vælkomen B[alen], vår broder,
å so ditt vene viv,
men detti tikje me vørr å vere,
dæ kjæme ti gjelde ditt liv.»

19. «Dé voktar min hauk, å dé v[oktar] min hond
inna for den løynlege haga,
de gjløymer inkji fru I[ngjebjør]s rieklæi
som heng uppi høgeloftssvala.

20. De voktar [min hauk å de voktar min hond]
[inna for] den løynlege stiga,
[de gløymer inkji fru Ingjebjørs rieklæi]
som glimar i markji so via_via.»

21. Dai vokta hass hauk [å dai vokta hass] hond
inna for den [løynlege] haga,
men dai gløymde fru Y[ngjebjør]s rieklæi
som hekk uppi [høgeloftssvala.]

22. Dai vokta [hass hauk å dai vokta hass hond]
[inna for den løynlege] stiga,
[men dai gløymde fru Yngjebjørs rieklæi]
som glima i markji so via.

23. Å dæ va ‘en kungjen Nikelus
han kom der no rīans i går,
å uti sto Balens systar tvo
å dai va svaipte i mår.

24. Å høyr dé, Balens systar to,
ko eg spyr’e no deg:
hev de set B[alen] B[uansson]
so dyle han inkji fyr meg.

25. Dai svor um Gud, å dai svor um seg
å sykko sjave ti main:
Dai ha’ inkji set B[alen] B[uansson]
si han ut av gari burt rei.

26. Å dæ va ‘en kungjen N[ikelus]
han ville tibake vende^rie
blei han vare fru I[ngjebjør]s rieklæi
som glima i markji so vie.

27. Å de va [‘en kungjen Nikelus]
han stoytte på dynnæ mæ spjut
«Æ du hér inni, B[alen] B[uansson],
so kjæm du ti meg her ut!»

28. Ti svora B[alen] B[uansson]
han va no væl inkji so ræd:
«Du gjere dæ, kungjen N[ikelus],
å biar ti eg bli no klædd.

29. Dæ va ‘en kungjen N[ikelus]
han spende på dynnæ mæ fot
so kver den nagli i dynnæ va
dæ svòra i tiljemot.

30. Å dæ va ‘en B[alen] B[uansson]
han fram ó sengjæ sprang
so sleit han æin stōppi frå fru Y[ngjebjør]s seng
slo íhel 15 hundre mann.

Yngjebjør:

31. No heve du inkje ti rose deg av,
um Balen han ha no silt doytt,
du ha meg inkji som enkje silt fengjè
Du konn inkji vinne meg moy.

32. No [heve du inkje ti rose deg av,]
um Balen ha silt lete sitt liv,
no hev du misst både henda å føta
å so ditt vene viv.

33. Å de va ‘en B[alen] B[uansson]
han helt no so væl sine or:
månisdagjen deretti kåm
lét han bryddaupi bo.

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

Oppskrifta ligg saman med ei anna i eit omslag med påskrifta: Fra Setesdal 1900. Moltke Moe

Over oppskrifta står det: Hans Tinddøl (Svein Tveiten)

Namnet «Ballen» er retta til «Balen» med blå blyant.

Om Riddarballadar 1

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook