Riddarballadar 1

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 172 Knut i Borg


Innleiing

Liti Kjersti har to friarar, Knut i Borg og kongen, herre Svein. I byrjinga synest ho å vere usikker på kven ho skal velje og får det rådet av sine nærmaste at ho må seie frå til dei begge, kven ho vil ha og kven ho vil avvise. Når det kjem til stykket, er det likevel ingen tvil om at det er Knut i Borg ho er glad i:

Heller vil eg hava Knút i Borgi
um han átte ‘ki át ein sauð,
hell’ eg vil hava kungars hersvein [kongen, herre Svein]
han ráðer ivir lándo sjau
(Landstad [1853] 1968: 308).

Knut i Borg ber inn til bryllaup, men inviterer ikkje kongen. Han kjem likevel. Knut prøver å blidgjere han, men til inga nytte. I gjestebodssalen spring kongen fram over bordet og set sverdet i hjarta på Knut i Borg, som døyr. Om kvelden tek kongen liti Kjersti med seg til sengs, men når han sovnar, tek ho sverdet hans og drep han. Slik hemner ho den døde kjærasten sin.

Det finst mellom fem og ti variantar av denne balladen, alle frå Telemark. I 1847 skreiv Jørgen Moe opp ei form etter Anne Ånundsdotter Lillegård (1792–1863) frå Lårdal, og M.B. Landstad trykte denne – med tillegg av ei parallellstrofe (strofe 6) – i Norske Folkeviser. Forma etter Anne Lillegård er ikkje fullstendig, den manglar hemnmotivet. Dette kjem derimot tydeleg fram i Bugges oppskrift etter Anne Knutsdotter Bruhær (1794–1869) frå Mo. Anne Bruhær song for Bugge i 1857 og 1863, i alt tretten balladar. To av tekstane gjorde Bugge bruk av i Gamle norske Folkeviser (Jonsson & Solberg 2011: 479–486). I 1861 skreiv dessutan Lindeman opp ein melodi til «Knut i Borg» etter Anne Bruhær (Ressem 2014: 148).

«Knut i Borg» finst også i danske, færøyske og islandske former. Vésteinn Ólason har drøfta denne balladen utførleg, og han strekar under – slik også Ernst von der Recke har gjort – at det er dei islandske variantane som er best, litterært sett. Vésteinn meiner likevel at balladen er dikta ein annan stad, og at hovuddelen «is more likely to have been brought to Iceland through the West-Nordic area». Seinare har så ei noko anna utforming av balladestoffet kome til Island frå Danmark (Vésteinn 1982: 239–246).

Det finst fleire parallellar mellom dei norske formene og dei islandske. I varianten etter Anne Bruhær seier liti Kjersti til kongen etter at ho har stukke sverdet i han:

Eg hev alli vori kjæra di
alli di vene møy
men detta monne eg agte deg
når Knut i Borgji laut døy.

Tilsvarande heiter det i ein av dei islandske viseformene, der særleg første lina ligg tett på den norske:

Jeg var alldrei sætan þijn
heyre gud mijn ord
eg hef mig øngvum manne lofad
vtann Hnute j borg
(IFkv I: 68).

«Knut i Borg» er utan tvil ein gammal ballade, dvs. frå mellomalderen. Det går fram både av samanhengen med dei islandske viseformene og med det klassiske hemnmotivet. Liti Kjersti er i slekt med viljesterke norrøne kvinner, som tek hemn når situasjonen krev det.

Utsyn 82
DgF 195
CCF 171
IFkv 31




Oppskrift A

TSB D 172: Knut i Borg

Oppskrift: 1847 av Jørgen Moe etter Anne Ånundsdotter Lillegård, Eidsborg i Lårdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS J. Moe 8, 32–34.

Oppgjeven tittel: Knut i Borgjis Vise.

*

1. De va Frua lite Kjersti
Toss ho ha fængje VandiRetta frå: Vande
Ho viste inkje haat o sil seia
Tvaa Belar for Bore stande
– Knut i Borgji lovar saa vene Brurir –Alternativt omkved (merka med «el» i margen): De lokkar Inngjen Vive has Knut i Borgji i Løindom.

2. Te saa talar henner Moer
Seie ho naa saa:
«Den eine skaa du kjoseSamlarkommentar: ? deg
Den andre seia ifraa.»

3. Kvar vi du hava: Knut i Borgji
I gyltan SøilenSamlarkommentar: gh. Sadelen rie
Hel du vi hava Kongjensars HeresvendAlternativ lesemåte: Hæresvend Samlarkommentar: ?
I Snekkune der han skrie?»

4. Helle vi æg hava Knut i Borgi
Om en aatt’ ‘kje haal ein Sau
Hel æg vi hava Kongars Hære sveind
Han raar ivi Laande sju.

5. De va onge Knut i Borgji
Han læte te Bryllups reieSamlarkommentar: rede
De var Kongars Hæresvein
Han læte sine Hestar skormeiteAlternativ lesemåte (skriven med blyant): skaarmeite Samlarkommentar med blyant: klippe Manen

6. De va onge Knut i Borgji
Han ville te Bryllups B bjoa
De va Kongars Hæresvein
Han læt sine Hestar ringskoe

7. De va Kongars Hære svein
Han salar ut Gangaren graa
«De vi eg for Sanninga seia
Eg vi meg ti Gjæstebu’s gaard.»

8. De va Kongars Hæresvein
Han kjæme seg rians i Gaard.
De va onge Knut i Borgji
Han ute for honom staaer.

9. «Velkommen Kongars Hæresvein
Velkommen hit te meg
Adde denne Virke vikaSamlarkommentar: Uge
Hæv eg venta paa deg»

10. «Snekka hæv længji for lLaando legje
Venta paa blian Bør
Ha du meg te Gjæste bos vilt havt
Du ha vel bei mei før»

11. «Gak naa deg i Stuga in
Drik Mjo æ SylvorAlternativ lesemåte: Sylvar hønn
Sjov gjæng eg atRetta frå: ad Stalhuse,
Aa gjeve kons Hestane H Kaan.»Alternativ lesemåte: Kon

12. Gak no deg i Stuga in
drik Mjo me Fruer aa Møi
Sjav gjæng eg at Stalhuse
Gjæve kons Hestane Høi.

13. In kjæm Kongars Hæresvein
Trøar han saa hart paa Tilje
Bliknar Brura i Høgsæte sat
Altonde Roser aa Liljur.

14. «Høire du Frouva Lite Kjersti
Du tar naa kje like de saa ille
Naa me okkon aat Sengje ska gange
Skaa Drengjine HaarpunnSamlarkommentar: Harpene stille»

15. De va Kongars Hæresvein
Han springe seg fram ivi Bord
Stak te onge Knut i Borgji
Saa at Odden for Hjarta sko

16. Fram kom Frouva lite Kjersti
Seie ho naa saa:
«Er ingja Lækjarvoni?
Lækjaren skaa du faa.»

17. «Her æ ingja Lækjarvoni
Lækjaren tar du ‘kje faa,
Men vi du naa hava Moi ette mæg
Di fyste Nettane tvaa?»

18. «Eg ska sova Moi ette deg
Dei fyste Nettan tri
Sea ska eg lova deg
I addom Aldri mi.»

*

Strofene er nummererte med (seinare?) raud blyant i oppskrifta. Det er òg sett til nummerering (etter Landstad 1853) og kommentarar med grå blyant.

Over oppskrifta står det: maaskee af Syvs Saml. og Anne Aanonsd.

M.B. Landstad har ei mest identisk oppskrift (NFS M.B. Landstad 5, 9–10) som truleg er avskrift av denne; på innsida av permen i NFS J. Moe 8 står det at boka inneheld Folkeviser, optegnede i 1847 af Jørg. Moe. Landstad trykte sannsynlegvis også teksten i Landstad 1853 (nr. 31, s. 307–310) etter Moes oppskrift.




Oppskrift B

TSB D 172: Knut i Borg

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Anne Knutsdotter Bruhær, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge II, 156–158 (reinskrift).

Oppgjeven tittel: Knút í Borgji.

*

1. [Deð var] Frúva [liti Kersti]
låst hó [hava fengið vande,]
[hon viste ‘ki hot hon sill’] svora
[tvo beðlar] fyr bóri [stande.]
– [Knút i Borgi lovar sá véne brú’rir.] –

2. Ti svora no hennes eldste Bróder,
han stó dær næste ísjå:
«Dæn eine må du kjóse deg,
dæn are deg seiaSamlarkommentar: [sic!] ífrå.»

3. Helle vi’ eg hava Knút í Borg,
í gylte Salen ríe,
hell eg vi’ hava Kungen Heresvein
han rår ivi Land å Ríkji.

3b. Strofa står skriven både med blyant og penn i margen, utan nummerering.Helle [vi’ eg hava Knút í] Borg
um han åtte ikkje hot ein sau,
hell eg vi’ hava kungen here Svein,
han rår ivi låndi sjau.

4. [Helle vi’ eg hava Knút í Borg,]
mæ gylte Akslebånd,
[hell eg vi’ hava Kungen Heresvein]
um han rådder ivi femten Lånd.

5. Dæ va’ no han Knút í Borg,
han ville te Bryddaups reie,
dæ æ’ Kungen Heresvein,
han læte síne Klæir sneie.

6. [Dæ va’ no han Knút í Borg,]
[han ville te Bryddaups] bjóe
[dæ æ’ Kungen Heresvein,]
[han læte] sí Snekkja snú.

7. [Deð var] Kungen [hersvein]
kom [seg] ríand [i gárð].
[deð var unge Knút i Borgi]
[úte fer honom stár.]

8. [Velkomen kungars hersvein]
[velkomen] æ’ du hít.
adde [denni virkevika]
[sá hev eg] venta deg.

9. [Snekkja hev lengi fer] Landi [legið]
hev venta [pá blíðan byr,]
Sakti h[a’] d[u] m[eg] t[il] G[esteboðs] kunn be’i
ha’ du vilt [beðið meg før.]

10. [In kom kungars hersvein]
trodde [sá hart] í T[ilje]
blikna [bru’ri, i] høgsæti
alt unde dei [rósir og liljur.]

11. «Høyrer du, Frúva líti Kjersti,
du bere fyr meg ingjo Sút!
han plaga alstøtt verri fara
dæn, FanntokjeSamlarkommentar: for Fangtokji? býe út.»Samlarkommentar: Isl. A,27: Heyrðu þat, sæla sæti mín! að mõrgum hugrinn lýgur: sá kann opt að falla, er fángið õðrum býður.

12. Dæ va’ no han Knút í Borg,
han hoggji dær næeste ísjå,
han høvde ‘kji Kungen Heresvein
fyrr tykke Mannetrå.

13. Dæ va’ Kungen Heresvein,
han hoggji ivi Bór,
han kløyvde Skjollen å Ringebrynja,
hass Hjarta’i í tvo.

14. «Høyrer du dæ, du Knút í Borg,
hotSamlarkommentar: [ikke: hott] eg seia deg må:
æ’ hærde nokon Batasvón,
Lækjaren sko’ du få.»

15. «Hær æ’ ingjo Batasvón,
Kjæra mi så gó!
Hjarta’i dæ æ sunde sprukkji,
dæ flýter útí Bló.»

16. Dæ va’ Frúva líti Kjersti,
hó helle útí hass Hånd,
Knút han snúdde Veggjen ti,
så gjeve han upp sí Ånd.

17. «Høyrer du, Frúva líti Kjersti,
hott æ’, deg líkar så iddi?
når me sko’ okkon ti Sengji gange,
sko’ Drengjinne Horpunne stidde.»

18. «Eg æ’ inkje um díne Horpur,
inkji um díne engelske Pípur,
dæ tikje meg adderveste vera,
du monne min Knúten svíke.»

19. Dæ va’ Frúva líti Kjersti,
hano sette seg í Sængji ne;
dæ va’ Kungen Heresvein,
han springe dær Veggjen ti.

20. Kungen sovna frå Kvelli bratt,
skjøn Jomfrú hó vakjer så længji,
så tæeke ho dæ sama Svær,
som stænde dær framfyrAlternativ lesemåte: fyri SængjiSamlarkommentar: [skridende Tonehold].

21. Hó sete Odden fyr Bringebein,
dæ svararAlternativ lesemåte: svåorar í Svanadón:
«Du statt upp, Kungen Heresvein,
du tak deg inkji fleir Brúrir.»

22. [Hó sete Odden fyr Bringebein,]
[dæ svarar í Svana]bleie:
[«Du statt upp, Kungen Heresvein,]
[du tak deg inkji fleir] Møyar.»

23. «Tvý så vorre deg, Kjæra mi,
så sårt du monne meg svíke!
eg agta deg te mítt Ægtevív,
at rå ivi Land å Ríkji.»

24. «Eg hev alli vori Kjæra di,
alli di vene Møy;
men detta mónne eg agte deg,
når Knút í Borgje laut døy.»

24b. Forkortingane til denne strofa står skriven med både blyant og blekk i margen.[«Eg hev alli vori Kjæra di,]
[alli] ditt [vene] vív;
[men detta mónne eg agte deg,]
[når Knút í Borgje] lét lív.»

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

Ved dei strofene der Bugge viser til Landstad, er teksten fylt ut etter Landstad 1853, 307–310.

Alle variantar, rettingar og kommentarar er førte på både med blyant og svart blekk, truleg noko seinare.




Oppskrift C

TSB D 172: Knut i Borg

Oppskrift: 1863 av Sophus Bugge etter Tone Marteinsdotter Høna/Kollberg, Lårdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge i, 309–310.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Helle vi eg hava Knút í Borgji
å liva mæ hånom í ære,
hell eg vi nyteAlternativ lesemåte: njote den stóre gave
den norske króne å bære

2. Hell [vi eg hava Knút í Borgji]
om en åtte ‘kje hot en sau,
hell eg vi’ have kungjen Hæresvein
som rår ivi låndo sjau.

3. «Vælkomen Kungjen Hære Sveinen
vælkomen her te meg:
heile denni virkevika
heve eg venta på deg.

4. Snekkja har lengji for lande legji
æ’ broti av mykje byrrSamlarkommentar: Bølger
ha dú vilt meg ti gjestebos bo’i,
dú ha kunnt boi meg fyrr.

5. De va frúva líti Kjersti
hó la’e seg í sengji ne,
de va kungjen H[ære Sveinen]
han sprangAlternativ lesemåte: so sprang han veggjen te

6. Kungjen Hæresvein han sovna frå kvellen
å líti Kjersti vakjer so lengje,
alt te de lei te stunde dei,
at fuglanne skaka vengjer.

7. De va frúva l[íti] K[jersti]
hó upp ivi seg såg,
so såg hó de rødegullsvære,
som der uppå naglanne låg.

*

Dei fire første strofene er nummererte i oppskrifta. Strofe 3 står først.

Reinskrift: NFS S. Bugge VI, 37–38, med overskrift: Knút í Borg. (Tone Marteinsdótter. Lårdal. 1863.)

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 1

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 14 til og med TSB D 280.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.