Riddarballadar 2

Norske mellomalderballadar

Forrige Neste

TSB D 317 Palle Tygesson blir drepen i dansen


Innleiing

Kongssonen Palle Tygeson vil ri til bryllaups. Han vaskar seg, kjemmer håret og tek på seg kostbare klede. Mor hans åtvarar han mot å dra. Palle skal få både hest og gullsal og kongekrone viss han blir heime. Palle rir likevel. Undervegs blir han også åtvara og oppmoda til å snu, men Palle rir vidare. Han kjem i bryllaupsgarden og vil danse, men blir åtvara om at jomfrua han vil danse med har blanke våpen. Palle er korkje redd for kvinnesverd eller kvinnekniv. Palle og jomfrua kjem knapt i gang med dansen før jomfrua stikk han med kniven. Palle blir lagd på fleire dyner, men blodet renn gjennom dei alle.

Denne visa er berre funnen i Noreg, og dei fire variantane som finst er skrivne ned på fire ulike stader: Lårdal, Åmli, Bygland og Kristiansand. Variantane er nokså fragmentariske, og vi får knapt greie på kven jomfrua var og kvifor ho drap han. I varianten frå Lårdal seier Palle at broren skal hemne han og at jomfrua var ein kjæraste som sveik han. Songaren kunne også fortelje at det hadde vore fleire strofer, som fortalde om at broren kom med ein hær og hemnde drapet. Hemnmotivet i varianten blir forsterka med ein alternativ ettersleng: «Kóngjen av Danemark lader det hevne».

I Danmark finst det ei vise som heiter «Palle Tygesøn ved Kvindegilde» (DgF 335). Den danske folkeviseforskaren Axel Olrik meinte at den norske og den danske balladen opphavleg var den same, men innhaldet er ikkje likt: I den danske visa tar Palle på seg kvinneklede for å treffe dronningas terne, som er festarmøya hans. Dermed kjem han til å vere til stades under dronningas barsel. Sidan han har gløymt å ta av seg sporane, blir han avslørt som mann og straks hengd. Denne balladen finst også på svensk (SMB 162).

Utsyn 153




Oppskrift A

TSB D 317: Palle Tygesson blir drepen i dansen

Oppskrift: 1867 av Sophus Bugge etter Eilev Olsson Auversækre,Øvst i oppskrifta står det: Hørt af en Sæbyggekone Høydalsmo, Lårdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge c, 117–121

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Kung Tykje han tala til sonen sin
– under så grøn en lide –
min røde gullkrone vi eg gjeva deg
– Dog tvinger elskóven hæna –Alternativt omkved: – Kóngjen av Danemark lader det hevne –

2. Um der kom nå ei króne av himmelens sky
så kunna eg slett inkje bryllaupe undfly.

3. Så hadde han på seg dei buksunne blå
gulle de låg ette kvor den trå

4. [Så hadde han på seg] den trøia rød,
hó glima nå mei hell ellens glød.

5. [Så hadde han på seg] dei bukkeskinnsstøvlann
så spente han íkring sei dei gullsporann tvo.

6. Så gjenge han seg í stallhúse inn
så lagde han sadelen på gangaren sin.

7. Så la han [sadelen på gangaren] grå,
så stiger han sig selv óppå.

8. Som han kom seg til borgarlé
der stod hans moder og hvilte sin ben.

9. som [han kom seg til] te’ brúrehúse frem
han hilsede på alle ja hver og en

10. så hilse han på skjøn jomfru fin
så blodet det spratt igjenem neglerne

11. Så gjenge han seg i brúrehúse inn
så begjærde han en vals for sig

12. Palle å Palle du vogtar deg væl
her dansar ei Kvinde mæ nakje svær.

13. Å Palle [Palle du vogtar] ditt lív
[her dansar ei Kvinde mæ] nakjen knív

14. Eg hev vor útí fei,Over lina står det: (strí) eg hev vorí útí fer
men eg aktar inkje eit kvindesvær.

15. [Eg hev vor útí fei, eg hev vorí] útí strí,
[men eg aktar inkje] ein [kvinde]knív.

16. Knapt at de havde trøtt dansen umkring
då stakk hó kníven under skarlakje inn

17. Så la dei hånom på dyninne fem
å blóe de rann igjenom alle dem

18. Min fader så giver jeg min høiande hest
å kjæreste moder du hentar meg prest.

19. Min broder så giver jeg mitt guldbeslaget svær
for han skal vist hevne denne min fær.

20. Min kjæreste så giver jeg min søllbeslagen knív
for hun forrådde mitt unge lív.

(tilbage 4 el. 5 Vers)

Broderen kom med en. Hær og slog dem ned.

Ogsaa Eftersl

– Træder liden Palle Tygesòn den unge –

*

Strofene er unummererte i manuskriptet.




Oppskrift B

TSB D 317: Palle Tygesson blir drepen i dansen

Oppskrift: 1910 av Torleiv Hannaas etter Ingeborg Tingvatne, Kristiansand, Vest-Agder.

Orig. ms.: NFS T. Hannaas 428, 113–115

Oppgjeven tittel: Tygeson den unge

*

Han vilde i bryddup.
Moræ’ ba han at han inkje skulde gå

1. Tygeson, Tygeson du vogter dítt liv
der danse ei jomfru mæ ein nakjen knív
– O de va Tygeson den unge –

2. Sønnen min bliv hjemme hos mei
din faders fole den gjiver jei dei

3. Sønnen min [bliv hjemme hos mei]
den røde gullsalen den gjiver jei dei

Han svarte

4. Den røde gullsalen var god at få
Min faders fole var god at få

5. Tygeson salte den ganger så grå

6. Tygeson vendte sin hest imod vest
at lyde ditt råd det bliver vel best

7. Tygeson vendte sin hest imod nor
da hørte hanen de nattergal sang i kor brudepar song om ‘bor

Kom i bryddupet
Gjenta drap han
Då han kom heim att

8. Da la de Tygeson på dynerne fem
men blodet det randt igjennem alle dem

9. Da la [de Tygeson på dynerne] tí
men blodet det randt dem alle forbi

Han sa:

10. Tag gullsmykket fra mitt brøst
Så forbandt de hans arm med et sorrigfuldt brøst

Det var ein ting dei skulle ta vek, sa han.
«For nu er de blege de rosenrøde kjinn»

*

Strofene er unummererte i manuskriptet.




Oppskrift C

TSB D 317: Palle Tygesson blir drepen i dansen

Oppskrift: 1914 av Torleiv Hannaas etter Telleiv Aamundson Tveit, Åmli, Setesdal, Aust-Agder.

Orig. ms.: NFS T. Hannaas 400, 1–7

Oppgjeven tittel: Tygeson-visa

*

1. De va no so seint um ein laurdags kveld
– Træder på alle –
Den Tygeson til bryllups vil
– Træder på alle
erAlternativ lesemåte: herr Tygeson den unge –

2. Aa kjære min søn bliv hjemme hos mig
din faders folé den gjever jeg dig

3. Min faders fole var god atAlternativ lesemåte: å
men bryllupet kann eg slett inkje undgå

4. Å kjære min søn bliv hjemme hos mig
din faders krone den gjever jeg dig

5. Om du gav mig kronen av himmelens sky
så bryllupet kann jeg slett ikke undfly

6. Så vaska han seg i de klare vand
o so kjemde h[an] seg mæ den sylvare kamm

7. Så trekte han på seg den skjurta si
ho rokk ifrå hovu ti hælanne ne

8. Så [trekte han på seg] buksunne grå
o gúlli de ette saumenne låg

9. Så [trekte han på seg] den trøya rød
ho skein so rød som ildens glød

10. Å T[ygeson] sala ut sin gangare grå
den sylvsnora hatten den sette h[an] på

11. Å T[ygeson] rei segAlternativ lesemåte: no so hurtig avsted
då saAlternativ lesemåte: såg han sin moder stod etter o græd

12. Så rei h[an] ned til de klare vand
der hørteAlternativ lesemåte: høyrde han en fugle sangAlternativ lesemåte: fugle-sangSist i lina står strøket: (fugle sang)

13. Å T[ygeson] vendte sin hest imot vest
Å vendt no heim att de tener deg best

14. Å T[ygeson] vendte sin hest imot nor
då høyrdeAlternativ lesemåte: høyrde h[an] brudesangen ved bór

15. A T[ygeson] red sigAlternativ lesemåte: rei no så hurtig i tun
at elden den utavAlternativ lesemåte: uto steinanne flaug

16. Dei russta frå boreAlternativ lesemåte: bóri bå store o små
for alle so ville dei T[ygeson]Alternativ lesemåte: dei sjå

17. Å T[ygeson] tala kje or mæ sin munn
fyrr atten drammar ha gjengje te bunns

18. Å T[ygeson] sette seg gjest ti bor
der va kje ein som tor’ seie eit or

Ho:

19. Å tor du no trø i dans mæ meg
den sylvbundne kniven den gjeve egAlternativ lesemåte: giver jeg deg

20. So trødde dei tilAlternativ lesemåte: ti i den førsteAlternativ lesemåte: fysste dans
den sylvbundneAlternativ lesemåte: sylvbunden kniven um armen sprang

Han:

21. Eg hev vore påAlternativ lesemåte: i drykk o i stri
men alder vor’ rædd’e for kvendekniv

22. Eg hev vor’ på i drykk o i fær
men alder vor’ rædd’e for kvende-svær

23. So la dei no han på dei dynunne fem
o bloe de rann gjenom alle dem

*

Strofene er unummererte i manuskriptet.

Teksten er trykt i Norsk Årbok 1928, s. 117–119.

Øvst i oppskrifta står: Sungji av «Telleiv H‹ø›la», Telleiv Aanundsson Tveit, Fødd 1859. Bruksmann paa Traalstad. G. m. Ragnhild Tallaksdotter

Nedst i oppskrifta står: Eg hev visst gløymt noko i slutten. De kjæm’e fyre meg at dei trødde ti både i ein o tvo dansar. Men de æ kje mykje som æ burti.




Oppskrift D

TSB D 317: Palle Tygesson blir drepen i dansen

Oppskrift: 1918 av Knut Liestøl etter Jon Gunnuvsson Horverak, Bygland, Setesdal, Aust-Agder.

Orig. ms.: NFS K. Liestøl 18, 18–20

Oppgjeven tittel: Tygesons vise

*

Der va ei vise som heitte Tygesons vise, men eg kann kje stort av o:

Gjente ti Tygeson sill gifte seg mæ ein anna ho sveik han So kom han ti Bryddaup’s no hadd;

1. So vendte han hesten sin imot vest
– Træder paa alle –
«De æ mykje beté du vender din hest!
– Træder paa alle, her Tygeson den unge. –

2. So vender han hesten sin imot nor
daa høyrde han brudesangen ved bord.

3. Tygeson kom der no riand i tun.
so gneistane dei unda føtane flaug.

(So æ der eit vers, de kann eg inkji.)

4. Tygeson sette seg sjave ti bors,
der va inkje ein som tor tale eit or.

(De æ noko imiddom att)

5. So traadte dei i den første dans,
so tok dei kvarandre so venleg i fang

6. So traadte di i den anden dans
so sette ho niven inn undi hass arm.

7. So la dei no han paa dei dynune fem.
aa bloe de renn uti adde dem.

8. So la dei no han paa dei dynune ni,
aa bloe de rann gjenom adde dei.

*

Nedst i oppskrifta står: Eg kann inkje minnast kven eg he lært æ av. I gamle dage kvo dei so mykje paa kjempevisú i bryddoup aa slikt Der va kje anne hell kjempevisú fyrr i tiæ.

Strofene er unummererte i manuskriptet.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Riddarballadar 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva. Dette bandet inneheld balladetypane frå TSB D 283 til og med TSB D 436.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.