Øyvind Tveitereid Gulliksen
Det andre bindet av Rølvaags romanserie om nybyggerne i Sør-Dakota kom ut på norsk i 1925, året etter lanseringa av I de dage. Sammen med første bind i romansyklusen, ble Riket grundlægges oversatt til engelsk og utgitt som del to av den engelskspråklige versjonen, Giants in the Earth, i 1927. Til sammen utgjør disse to binda en amerikansk immigrantroman, ikke en norsk utvandrerroman. Tittelen om at riket grunnlegges, viser til Per Hansas drøm om at de norsk-amerikanske immigrantfamiliene i det vesle settlementet skal bygge opp et nytt eventyrrike i Sør-Dakota. Per begynner å bygge bedre hus, han forbinder fjøs og bolighus for å utnytte varmen, og – som Askeladden i eventyra – drømmer han stadig om «kongsgården» som han skal få til.
Det vesle samfunnet av norsk-amerikanske bønder vokser. Det ordnes med skolegang for barna. Menneskene kjemper mot snøstormer og gresshoppeplager. Ensomhet og atskillelse er sentrale temaer. Romanen begynner med avsnittet om «Ved grænsen av det ytterste mørke», noe som særlig betegner den angst som Beret Hansa går gjennom. Titlene på avsnitta i denne romanen er ofte bibelske i ordbruk. Den neste bolken har tittelen «Ondskapens hær under himlene». Så følger «Herrens herlighet» og til slutt «Storvidda faar kristenmandsblod og roer sig». På samme måte som I de Dage begynner også denne romanen som en film i vidvinkel, som så fokuserer inn på de små aktørene i teksten. De er satt inn i en veldig natur uten grenser:
– – Ikke ende, ikke begyndelse paa noen lei. – – – Graat øde… En øde taushet… Kold uendelighet… Sne flaug. Sne fauk; og aldrig var det andet. –.
Etter denne dystre presentasjonen av naturen rundt, zoomer Rølvaag inn på Beret som ligger i senga med sitt nyfødte barn, slik den første romanen slutta: «Der laa naa ho Beret i sengen med nykommeren ved siden».
Berets sterke protestantiske bakgrunn og språkbruk gjør at hun stiller andre spørsmål til livet på storsletta enn det hennes ektefelle gjør. I vanskelige tider tyr hun til Brorsons pietistiske salmetekster på dansk-norsk. I boka Prairies Within avslutter Harold P. Simonson sin gjennomgang av Giants in the Earth med å hevde at «Per Hansa might be a great American, but Beret is a truer Christian. And Rölvaag knew the difference».Harold P. Simonson 1987. Prairies Within : The Tragic Trilogy of Ole Rølvaag. Seattle, University of Washington Press. (s. 46) Det er et godt poeng, og det viser til noe av den dramatiske forskjellen som utvikles mellom ektefellene i romanen.
Berets tilstand i Riket grundlægges forverrer seg da de får besøk av en norsk-amerikansk familie som har gått seg vill, og som tydeligvis ikke er skikka for livet på storsletta. Paret har mista en sønn underveis. De får Per Hansa med seg for å se etter den provisoriske grava de hadde lagt han i, men forgjeves. Mora kjenner seg fortapt og fortvila. Da en av forfatterens kolleger på St. Olaf leste dette i manus, bemerka han at Rølvaag sto i fare for å gjøre prærieangsten til en erfaring spesielt for kvinner, altså at fenomenet angst ble knytta negativt til kjønn, og at dette ikke bare var urimelig, men historisk feil. Det kan nok være at Rølvaag gjennom sin skildring av Beret Hansa lett kunne kritiseres for dette, men leseren opplever samtidig at Rølvaag ser ut til å få større sympati for Beret utover i romanserien, og det er tross alt hun som lever videre og driver fram garden på storsletta etter at Per Hansa setter livet til i snøstorm en vinterdag, helt på slutten av Riket grundlægges.
Det er i Riket grundlægges at Beret vinner indre fred, særlig på grunn av den navnløse norsk-amerikanske presten som kommer på besøk. Hans ankomst til settlementet fører til velsignelse for både Beret og Per.
Da barnets hjemmedåp skal stadfestes av presten, bruker han navnet Peder Seier, som han har fått oppgitt av faren. For faren var mellomnavnet Seier et tegn på at gutten skulle bli til noe, et sikkert tegn på guttens framgang, men for Beret er det et blasfemisk navn, fordi vi alle er syndere. Hun protesterer høgt og tydelig.
Berets kiste utgjør et viktig symbol i romanen. Den er med på reisa fra heimlandet og på lasset vestover, i den kryper Beret ned når hun ønsker å forsvinne, og den samme kista blir til slutt brukt som et alter når presten kaller folk til gudstjeneste i stua til Beret og Per. I sin tale minner presten immigrantene om en parallellhandling med de gamle hebreerne. De norsk-amerikanerne som har vandra ut til Sør-Dakota har som de gamle hebreerne kommet fram til sitt Gosen, et stedsnavn fra Første Mosebok som Rølvaag lar personene sine bruke om bygda si i Sør-Dakota. Presten sier at Beret, Per og de andre har vandra ut i ødemarka og kommet fram, liksom hebreerne «var vandret ind i Kanans land». Med dette poenget lager Rølvaag en preken i romanen, en preken som minner om de som ble holdt av de første puritanske prestene i Ny-England. De norsk-amerikanske immigrantene etablerer dermed sin egen parallell til puritanerne på 1600-tallet, og danner – som dem – en typisk amerikansk fortelling om innvandring. Beret forstår at savn og oppgivelse, frelse og forsoning, er en del av en erfaringsverden hun deler med andre amerikanere før henne.
Da en av naboene ligger dødssjuk, går Per etter hjelp og setter livet til i en snøstorm. Mange lesere har pekt på at mannens død i grunnen er Berets feil, fordi det er hun som ber han gå, men som Orm Øverland har påpekt i sin store norsk-amerikanske litteraturhistorie, The western home, så har Per sjøl opptrått som den uovervinnelige: «If it may seem that Beret sends her husband to his death, it should be remembered that Per has created an image of himself as invincible».Orm Øverland 1996. The western home : a literary history of Norwegian America. Northfield, Minn., Norwegian American Historical Association. (s. 362) Per kommer ikke fram for å hente hjelp. Han blir ikke funnet før etter at snøen er vekk. Da er det noen som finner liket av Per, der han sitter med ryggen mot en høystakk, med «votter paa hændene» og en «stav i hver haand». Romanen slutter med setningen «Han stirret ende foran sig, bent vestover». Rølvaags manus til romanen på Nasjonalbiblioteket i Oslo (NB Ms.4° 2250), viser at Rølvaag tenkte å avslutte med en setning om at dette var soga om norsk-amerikanske settlementet, men den slutten strøyk han ut til fordel for sluttsetningen om Per Hansas død. Det er en trist, men mere dramatisk slutt. I de dage slutta med en fødsel, Riket grunnlægges slutter med død. Det er han som blir oppfatta som rikets grundlegger som omkommer i snødrivet. Rølvaag fremstiller det som om storvidda tar hevn.
Da de to romanene skulle oversettes til engelsk i det som ble til Giants in the Earth, oppsto det flere problem. Det ser en også i arbeidet med å få Riket grundlægges over til romanens del to, med tittelen «Founding the Kingdom». Bruk av norske dialektord var vanskelig å få oversatt til engelsk. Sammen med Rølvaag var det Lincoln Colcord som sto for oversettelsen, men han var lite kyndig i norsk, for å si det forsiktig, og han var helt avhengig av Rølvaags forsøk på å lage en engelsk tekst. Noen ganger kunne Rølvaag sette inn nye setninger som ikke var slik i norsk utgave. Det skjer for eksempel mot slutten av Giants in the Earth, der Beret finner ny meining med livet. I Riket grundlægges står det på norsk: at hun «fik noe forklaret over sig», mens det på engelsk står «her face was transfigured; she walked on in ecstacy».
Det er interessant at Rølvaags roman glir inn i en amerikansk litterær sammenheng. Da Rølvaag, etter sluttføringa av Giants in the Earth, ble foreslått til Nobelprisen i litteratur, kom det inn mange støttebrev. Ett av disse var fra den kjente Chicago-arkitekten, Charles Hodgdon, som blant annet hadde planlagt en del bygninger på St. Olaf College i Northfield. Brevet hans er oppbevart i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Han setter Rølvaag klart inn i en angloamerikansk kulturkontekst: «I have read Mr. Rølvaag’s books and what would not we of the Colonial settlers give if one of our forefathers had written an epic like Giants in the Earth. No one did. It took the cold, bleak prairies and a man of the Norsemen to translate the hard experience of the pioneers into an Iliad of America» (NB Ms.4° 4151:11).
Mange lesere syntes at Rølvaag fikk til en balanse mellom realisme og idealisme. Da forfatteren fikk tildelt en æresgrad fra University of Wisconsin, Madison, i 1929, ble det nevnt i talen til Rølvaag, også den arkivert ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. Universitetspresidenten mente at Rølvaag stod for «combining the realistic and the romantic, so that realism ceases to be sordid and romance ceases to be sentimental» (NB Ms.4° 4151:11). Det kan godt stå som en måte å lese Riket grundlægges på.
*
Rølvaags manus til Riket grundlægges er bevart i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling: Ms.4° 2250 (s. 1–169 er maskinskrevet med mange håndskrevne tilføyelser og rettelser; s. 170–210 er håndskrevet).
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Romanen Riket grundlægges ble utgitt i 1925 og er andre bind i et firebindsverk som kom i perioden 1924–31.
Nybyggerne Beret og Per Hansa lærer prærien å kjenne på godt og vondt. Her kjemper menneskene mot snøstormer, gresshoppepest, indianerfrykt, fattigdom og sult, men også store språkvanskeligheter. Ensomhet og atskillelse er sentrale temaer.
De fleste nybyggerne i «Spring Creek» får kjenne på disse følelsene når uvær og annet fører til lange opphold inne i jordgammene uten kontakt med omverdenen. Frykten for alt det ukjente gjør lengselen etter familie og hjemlandet enda sterkere. Berets frykt, redsel og indre kamp påvirker ikke bare familien hennes, men også de andre i dette lille samfunnet, et samfunn som lett kunne gått til grunne uten nybyggernes varme omtanke for hverandre.
Sammen med første bind i romansyklusen, I de dage, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.
Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
