Skjemteballadar

Norske mellomalderballadar

TSB F 12 Guten og jenta raka høy


Innleiing

Ein gut og ei jente rakar høy på enga. Han vil liggje med henne, og ho læst som om ho er villig – men først etter at guten har utført ei rad oppgåver. Først skal han bere henne heim frå enga og inn i stova, dra av henne skorne, leggje henne i senga, dra av henne serken – og til sist gå ut av stova og stå i svala ei stund. Men då låser jenta døra og gjer narr av guten:

No ska du faa staae der mæ Sorg o mæ Skam,
før du kji smagtø paa Staike, daa du bar o fram
(Gaukstad 1997: 435–436).

Vinteren 1848–49 skreiv Lindeman opp melodi og fullstendig tekst til denne balladen, etter Andris Eivindsson Vang (1795–1877) frå Vang i Valdres (Gaukstad 1997: 435–436). Andris Vang var lærar, tradisjonsberar, folkeminnesamlar og forfattar. Elles skreiv Sophus Bugge i 1850-åra opp ein god tekstvariant etter Elen Jensdotter Rolleivstad (1793–1876) frå Skafså i Telemark. Elen var ein framståande songar og song heile 28 balladar for Bugge. Ho var gift med gardbrukaren Kjetil Bendiksson, som var bror til Gunhild Sundsli (1781–1869), ein annan Telemarks-songar i toppsjiktet (Jonsson & Solberg 2011: 544–545, 569–573). Dette viser kor mykje slekt hadde å seie for den norske balladetradisjonen på 1800-talet. Det er elles grunn til å tru at både denne og andre skjemteballadar med direkte erotisk tale er sterkt underrepresenterte i visesamlingane.

På svensk finst det mange variantar av denne balladen, som i Sveriges Medeltida Ballader har fått tittelen «Skära strå» (SMB 5:1: 247–263). Den eldste varianten er frå 1700-talet, jf. også Fula visboken 42–43 og 117. Balladen har også vore vanleg på dansk og er trykt hos Evald Tang Kristensen. Men han gjengir berre fire strofer, fordi teksten «er sådan, at den umulig kan trykkes. Det er den groveste af alle de viser, jeg kjender» (Tang Kristensen 1903: 178–179).

Child-balladen «The baffled Knight» (Child 112) har same hovudhandling som «Guten og jenta raka høy». Denne skjemtevisa fortel om ein riddar som møter ei vakker jente. Ho forsikrar riddaren om at ho er jomfru, noko han skal få merke om han følgjer henne heim, til farens borg. Men når dei er framme, slår ho døra igjen i fjeset på han og seier at han bør ete brødet når det er varmt – jf. formuleringa i varianten etter Andres Eivindsson Vang om å smake på steika i tide.

Som i mange andre skjemteballadar går handlinga føre seg på eit lågt sosialt nivå, i bondesamfunnet. Men av dei svenske variantane går det fram at det opphavleg har vore tale om meir høgtståande aktørar. Dermed kan vi tenkje oss at balladen har nokre av røtene i hyrdepoesien, sjølv om den er totalt fri for idyll og raffinement (Solberg 1993: 198–201).

Gaukstad 435–436
SMB 227
Tang Kristensen 52




Oppskrift A

TSB F 12: Guten og jenta raka høy

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Elen Jensdotter Rolleivstad, Fyresdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge h, 254–257

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. ⁒ Guten a gjenta raka høy ⁒
guten han banna, ho va’ ikkje møy.
– Hei ru, heirra, heifalderira hei ra. –

2. Kom nå fýg meg i stoga inn,
so ska’ du få sjå, eg har møydomen min.

3. Gúten han gjóre seg stórt úmak
han fýgde ho i stoga å de gjore han snart.

4. Må eg nå få viljan min,
nå hev eg fýgt deg i stoga inn.

5. Slett alli so får du viljan din
for dú heve sett még í stólen ne.

6. Gúten [han gjóre seg stórt]ord skrive over streken: stolen úmak
[han sette ho i stólen og de gjore han] snart.

7. Må [eg nå få viljan min,]
[nå hev eg sett dég i stólen] ne.

8. Slett [alli so får du viljan din]
for du heve trekt av meg skóene au.

9. Guten [han gjóre seg stórt] umak
[han trekte av skóene og de gjore han] snart.

10. Må [eg nå få viljan min,]
[nå hev eg trekt av] Skóene dí?

11. Slett [alli so får du viljan din]
[for du heve] sett meg i senga ne.

12. Guten [han gjóre seg stórt umak]
[han sette ho i senga ne og de gjore han snart.]

13. Må [eg nå få viljan min,]
[nå hev eg sett deg i senga ne.]

14. Slett [alli so får du viljan din]
før du heve havt av meg serkjen min.

15. Guten [han gjóre seg stórt] umak
[han trekte av serkjen og de gjore han snart.]

16. Må [eg nå få viljan min,]
[nå hev eg trekt av serkjen din?]

17. Slett [alli so får du viljan din]
før du heve stai úti svala en stund.

Guten han gjekk uti svali å sto der eit tak

18. Må [eg nå få viljan min,]
[nå hev eg stai i svala] en stund

19. Nei nå kann dú reise di heimufær,
å seie, at dú hev blí narra her.

20. De æ skikkjen i våres land
at dei smakar på steikji, før dei ber hó fram.

*

Strofene er unummererte i manuskriptet.




Oppskrift B

TSB F 12: Guten og jenta raka høy

Oppskrift: Udatert av Ludvig Mathias Lindeman etter Sigrid Thoresdatter Rumbøl, Hardanger.

Orig. ms.: NB Mus ms. 6874b:578, nr. 156

Ingen oppgjeven tittel.

*

Slet inkji so faaer du no Viljan dìn
før du gaar paa Døre o trast kjæmø ind
– o dæ lo ho aat
ja haa haa haa o dæ lo ho aat. –

*

Teksten er skriven inn i notene.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Skjemteballadar

Skjemteballadane har, som namnet seier, eit humoristisk innhald; dei skal få folk til å le.

Tradisjonelt har dei blitt nedvurderte av forskarane: Slike viser var lite verdfulle estetisk og dessutan moralsk forkastelege, vart det hevda. I tillegg skulle skjemteballadane vere yngre enn andre balladar. Vanlege folk sette likevel pris på skjemteballadane, noko vi kan sjå av den store geografiske utbreiinga desse visene har.

Det er heller ikkje rett å seie at slike viser er verdlause estetisk, det er snarare det at forskinga ikkje har visst å verdsetje den estetikken som skjemteballadane byggjer på – grotesk realisme og degradering av allment aksepterte verdiar. Nettopp dette gjer skjemteballadane til ei motvekt mot alvoret i andre balladar.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.