Skjemteballadar

Norske mellomalderballadar

TSB F 68 Ramnebryllaupet i Kråkelund


Innleiing

Liksom «Tordivelen og fluga» (TSB F 67) skildrar denne visa eit dyrebryllaup, men her er det ikkje insekt, men dyra i skogen. Tranen er brur og ramnen er brudgom, bjørnen er kjøkemeister. Mange andre dyr kjem med for å hjelpe. Kjøtmeisen kjem med kjøt. Ho skal vere tenestejente. Orrhanen kjem med ein mark til brura, og kjetta kjem med ei mus. Sauen er prest og sporven dansar med merra. «Pass deg så eg ikkje tråkkar deg på hoven,» seier han. Skjora skal skjenkje og høna kjem med smør. Haren høyrer at ikornet bles i horn, og så vidare. Visa er tydeleg ein parodi på ein vanleg bryllaupsfest på landet i gamle dagar. Som vanleg i eldre tider, har dette bryllaupet også et realt slagsmål mellom bjørnen og ulven før festen er slutt.

I 1647 vart denne visa med 35 strofer trykt i København i eit skillingstrykk. Trykket inneheldt to viser og tittelen er:
Tvende lystige
Norske Viser
Den Første /
Lante oster i Kraakelund etc.
Den Anden /
Andfind han gienghir / etc.
Under deris egne Melodier.
Tryckt Aar 1647.

Visa var trykt på norsk, og dermed er det den første teksten som var trykt på norsk, og sidan språket er vestlandsmål, er dette også det første som er trykt på bygdemål. Sidan var visa trykt fleire gonger. I 1802 gav Laurents Hallager ut Norsk Ordsamling eller Prøve af Norske Ord og Talemaader. Tilligemed et Anhang indeholdende endeel Viser, som ere skrevne i det norske Bondesprog. Hallager fornorska teksten frå den gamle skillingstrykket vidare, og denne teksten sette M.B. Landstad inn i Norske Folkeviser (1853). Han hadde også teke med ein tekst på sju strofer frå munnleg tradisjon. Denne kalla Landstad eit «Bruddstykke» og han meinte at han kunne fått ein fullstendigare tekst om han hadde spurt etter den. Seinare samlarar har dokumentert eit tjuetal tekstar, men dei fleste er berre fragment. Ingen seinare av songarane hugsa meir enn 14 strofer. Visa skil seg ut frå dei fleste andre balladane. Den har ingen gjennomgåande handling, den er ikkje episk. Kvar strofe er eit sjølvstendig bilete, dessutan skifter omkvedet frå strofe til strofe. Ein slik komposisjon kan neppe leve lenge i munnleg tradisjon.

Visa verkar litterær. Torleiv Hannaas tenkte seg at visa kunne ha vore dikta av Anfinn Breder, prest i Sund på Sotra frå 1640 til 1647. Presten kunne ha vore inspirert av ei eldre vise om eit fuglebryllaup. I Sverige er det bevart ei liknande vise som er oppskriven så tidleg som frå 1600–1605. Denne visa fortel rett nok om eit gjestebod, men det er ikkje eit bryllaup og vi finn ikkje strofer som er heilt like dei norske. Liknande viser om dyrebryllaup finst også i Tyskland og andre europeiske land.

I Norsk folkeminnesamling er det ikkje oppskrifter av denne visa utanfor Telemark, men visa må ha vore svært populær, særleg på Vestlandet. Der er det dokumentert elleve melodiar i Sogn og Fjordane og sju melodiar i Hordaland. I Telemark har vi berre to melodiar, dessutan er det to melodiar frå Møre og Romsdal, to frå Rana i Nordland og ein melodi frå Bøverdalen i Oppland.

CCF 190 I
SMB 254
Grüner Nielsen 15




Oppskrift A

TSB F 68: Ramnebryllaupet i Kråkelund

Oppskrift: 1647, truleg utforma av Anfinn Breder, Sund på Sotra, Hordaland. Tvende lystige Norske Viser, 1647 (skillingstrykk).Det einaste kjente eksemplaret av dette trykket er bunde inn i samlebind nr. 1738 i Karen Brahes bibliotek, no i Roskilde kloster. Vi har fått faksimile derifrå.

Oppgjeven tittel: Lante oster i Kraakelund

*

1. LAnte oster i Kraakelund
Dar æ so vacker ei By /
Adle de Dyr i Væra er
Sonkast dar uti /
– Biødnen han er yppaste Kar uti Skog. –

2. Biødnen sat uti Backie
Og mongt so mune han huksa /
Skal æg sømja den breje Fior
Voet da verte mi Buxa /
– Biødnen viste inge Raa i Skogien. –

3. Sote heffve æg den heile Noet
Mæ Graat og idla Laat /
Søte halvar leena mæg skuto di
Mæg bær slet ingin Baat /
– Æg er boen te Brølloups Kar i Skogien. –

4. Æg er boen te Brølloup
Uti Rabna Buur /
Rabnin ska han Bruggom væra
Trana væra hans Brur
– Æg ska væra Kiøkemeistar i Skog. –

5. Sio kom Ullvin loupande
Spodde sæg som ein Piil /
Giæffve vilde æg einquart got
Æg vura tuort øffve ej Mijl /
– Di æg ska verta Klockar i Skogien. –

6. Ottrin smoug han i ein vur
Vart han var ein Fisk
Dan so skienckte han Bruggommin
Da vart deira Otebisk
– Ottrin var deira Fiskar i Skogien. –

7. Kiøtmeisa kom hu fykande
Mæ ein Veßal molle kiøt /
Dan la hu te Gieste boes /
Da smake hadla søet
– Kiøtmeise va hu Tenaste Pikia i Sko‹gien› –

8. Jasin kom han byxande
Dat han paa sin Nase /
Di han skunda sæg uto Backin ne
Han houre Ikodne blæse /
– Ikodne blæs i Lurin uti Skogien. –

9. ArrinFeil for: Aarrin kurra punde Biørckie Roet
Fadn ein vesal Mack /
Dan so skienckte han Bruggommin /
Han fæck guslæ ggFeil for: og Tack /
– Aarrin han var Kockin uti Skogien. –

10. Edn fæd Smørklack bar Høna fram /
Hu var dæira Kocka touß
Dan laant ho ock hæima te
Kætta gaff ei Muß
– Kiætto va hu Dyraskyttar i Skogien. –

11. Houckin gaff ein Kiøckling
Dan stol han som ein tioff
Kraake suara: Stulin kost
Hæffue mæ inckie behoff
– Bruggommin sai oss vantast kost i skogien. –

12. Hanin gaff ein flabbrø leiff
Kom utoff Stabuur
Sponka sparka giore sæg te
Goell han kui-ku lur
– Han var deira Songomeistar i Skogien. –

13. Sporvin skulde han drickia skaffa
Da la dei hono paa
Fadn han sæg eit Malta Kodn /
Dar giore han Mungot paa /
– Sporvin var han Mungotzman i Skog. –

14. Eidn Suetmielks Keis paa deira Faet
Dan munne Svalo bringa /
Dan kiøpte hu toff ein danck ju Maet
Dei toko mæ qvaet dei finge /
– Svale hu va deira Brura Pika i Skogien. –

15. Sugo gaff eit Kamshoffve /
Komparutur og Supa /
Hauresoppe, Kidnekling /
Skote Dryck og Bleng /
– Dar var baa Soup og Syra i Skogien. –

16. Ræffvin gaff ein Læpsekling /
Leffra Grout og Gumbe /
Leffrakake, Kalvadantz /
Kiese, Skiør og Drafle /
– Riømasold og Møssebrym i Skogien. –

17. Kroßbrø, KrabretaFeil for: Kabreta, søte Brø /
Da gieck te Brylloups Gaer /
Rognakaka, Leffrunge /
Kæsa Ost og Raff /
– Da gaff Geita borisk Sleikar i Skogien. –

18. Knøost tvibrygia og Brædnevjn /
Rouge, Drafle og Grout /
Da gaff Lærki Songafugl /
Gouckin gaff eit Nout /
– Goukin varn Mungatzman i Skogien. –

19. Ullvin stod i Kiørckie Lee /
Støe sæg paa sit Svær /
Sior han sæg ad Strande neer
So fagr ei Fugla Fær /
– Han sior Trana trinande j Skogien. –

20. Han sior Brura trinande
Mæ si høige Bein /
Hegrin mæ sin longe Hals
Han er eidna Leyesveidn /
– Steindolpin buldra paa Trumo uti Sk[ogien]. –

21. Dar vart møkie Glira
Halvo meyra Gamma
Ullvin skulde han Klockar verta
Han kunda inckie ringie sama /
– Reffvin va dan treskaste Kar i Skogien. –

22. Soyen var deira Føreßman
Kadla va han te Prest /
Gieck hand sæg i Kiørkio eidn
Las so vacker ei Text /
– Nu tock paa oc qveldast uti Skogien. –

23. Nu tock paa oc qveldast
Dei kudne ickie lengre bia /
Dey skunda sæg til Brydloups Gaerin
Magin bar paa oc svia /
– Dar giorist som ei Slupsing i Skogien. –

24. Jasin utoff si Dristægheit
Fæck hand sæg ein Brand /
Skout hand tryor Stycke aff
Dar reast qvar ein Mand /
– Han giore som ei Fnøsing uti Skogien. –

25. Bruggommin tæck si Brur mæ sæg.
Sætte sæg i Høgsætte.
Miedlo hino Giestane /
Yppast stor Skidtlætte /
– Da er alt om Høgheita i Skogien. –

26. Sporvin sætte sæg Manna høgst
Hand tøttist icke væra littin /
Kiøtmeisa boxte hu hono nest
Og sætte sæg i Brickin /
– Gaesa hu va klæva Konna i Skogien. –

27. Skiore skulda hu skienckia
I møkin manna trong
Hu kunde sæg inkie paa Golffve snou
Di Vælle var forlong
– Nu beit Mungate kurt paa i Skogien. –

28. Uglo drog ut Taßhakin
Bøxte hu øffve Bore /
Hoiga vilde hu Kiøtmejse /
Kiøtmejsa tock te Ore /
– Di skitlaat mæg finst ret om i Skogien. –

29. ‹Ul›vin drick utoff Sylvarskaal
Slænge hand hædne mot Golff
In sa kiem hand Bamse Bonde
Æg truur du raar dæg siølff /
– Vor hærraste famen halt mæg inckie i Sk[ogien]. –

30. Op sprong Sporvin løstoug og gla /
Dansa hand mæ Mærre /
Og tala te hedne, vara dæg
Eg bøxe incke din Hoeff fordærva /
– Jortin tuta i Bucka Hodn uti Skogien. –

31. In kiem Kraako hoppande
Mæ si svarta Hætta
Sitie no adle heil og sæle /
Ere de no adle mætte /
– Vilja de braat hald op oc æta i Skogien. –

32. Te svara Ørna gamle Gomoer
I Brickia dar hu saet
Os heffve inckie skorta i Dag
Korcke Dricke elde Maet /
– Guslæ hafve dicke so te haffve lote i Skog. –

33. Biødnin vart han rusande
Kuka han i si Brock /
Sume haffva deloteFeil for: de lote paa sæg /
Dei gruva dei fær aldre noug /
– Maatin er da yppaste Graes i Skogien. –

34. Dar vart møckin Elskogien /
Uti Rabna Buur /
Rabnin tæke si Trana i FagnFeil for: Fang
Hu vart has veneste Bruur /
– Nu drog qvar Man heim te sino i Skog[ien]. –

35. Foro dei inckie vel i danna Fær /
Uti Rabna Buur /
Gud lat os fara evindelæg vel /
Skae i Bruggom og Bruur /
– Gud taleFeil for: late deim aldre Dagien trivast i Sko[gien]. –

*

Strofene er nummererte i oppskrifta.

I ei avskrift i ei visebok frå 1700-talet (NB Ms 8vo 2494), er presten Anfinn i Sund nemnd som forfattar.

Det finst fleire handskrifter av denne visa. Det eldste er frå kring same tida som trykket (Kgl. Bibl. i Kbh., Thott. 1513 4to).




Oppskrift B

TSB F 68: Ramnebryllaupet i Kråkelund

Oppskrift: 1857 av Sophus Bugge etter Bendik Ånundsson Sveigdalen/Felland, Mo, Telemark.

Orig. ms.: NFS S. Bugge a, 226–230.

Ingen oppgjeven tittel.

*

1. Kravilund i Skógji,
d’ æ så faver en bý,
{s}adde småfuglar, i skógjen æ,
Dei samlar seg deruti
– For dí deRetta frå: de dær ska’ vera gjestebo utí skógji. –

2. Kr[avilund] i sk[ógji]
[d’ æ så faver] ei øy,
ravnen ska’ verahan brúgomen vera
å trana sko’ vera hass møy.
– Fordí [de ska’ vera gjestebo utí skógji.] –

3. Bjønnen han sit i bakkjen,
alt dæ han mónne seg hugse,
Ska’ eg ivi denne breie fjór,
væter eg út míne buksur.
– For dí eg silleRetta frå: ska’ vera tuktemeistar i Sk[ógjen]. –

4. Her hev eg seti den heile naattSamlarkommentar: (Tyd. aa)
mæ gråt å iddi låt,
vi’ du låne meg skúta di
her bere meg ingjen båt.
– Fordi eg æ been ti gjestebos, uti sk[ógjen] –

5. Fram kjeme reven diltandes
han skýte seg som ei píl,
eg vill’ gjeva út mykje gott,
va’ eg hera ivi ei mil.
– Fordi eg si’l vera skjenkjaren u[ti] Sk[ógjen.] –

6. Skjéri sill’ ho skjenkjaren vera
for reven rokk inkje fram,
men ho kunne seg inkje på golve snú,
for róva hó va’ for lang.
– Fordí hó si’ vera skjenkjaren [uti skógjen]Det står ikkje noko forkortingsteikn til dette i oppskrifta.

7. Orren han kurrar undi bjørkerót,
han finn seg ein líten makk,
den gjeve han ti brúreskjenk
så fær en bådi gudslæ åRetta frå: og takk.
– Fordí han [si’ vera] brúresvein’e [uti skógjen] –

8. Ulven han drikke av sylvehonn
han slær de sund mót’ góv.
fram kjeme bjønnen byksandes
eg trúr, dé rår dikkon sjóv.
– Fordí [han si’ vera] tuktemeistar [uti skógjen] –

9. Fram kjeme hjasen hoppandes
han stuppa på síne nasar,
han vi’ skunde seg ti gjestebosgaren,
å høyre på íkonni blåse.
– No blæse íkonni i lúen sin uti sk[ógjen] –

10. Fram kjeme hjasen hopp[andes]
han teke seg upp ein brand,
så sló han 15 stykkji derav,
dei ræast for han adde mann.
– Fordí han si’ vera som ein fn{y}øsingjeSamlarkommentar: (aab.)Samlarkommentar: slaadskjempe uti sk[ógjen] –

11. Høna hó bere braus-leiven
av de stolte búr,
fram kjeme hanen spj{a}óntandes
så gjel han ein kinkelú’
– Fordi eg [si’ vera] ein tútare [uti skógjen] –

12. Fram kjeme høna kjukklandes
alt mæ siSamlarkommentar: (aab.) stutte nebb,
no hev eg vori på skógjen í dag
å vorpi for bøndanneSamlarkommentar: (langt ø) egg.
– Fordí eg [si’ vera] reiekona [uti skógjen] –

13. Fram kjeme sauen gangandes
mæ sí breie blesa,
no hev eg vori på skógjen idag
å lesi for bøndanne ei messe.
– Fordi eg [si’ vera] pressmann [uti skógjen] –

14. Fram kjeme gjeiti springandes
bretter uppå sí rómpe,
no [hev eg vori på skógjen] ídag
for dí eg kunne lystig sjunge.
– Fordi eg va’ som ein klokkare uti skógji –

*

Strofene er nummererte i trykket.

Reinskrift: NFS S. Bugge VIIIa, 95–99, med tittelen: Ravnebryllup




Oppskrift C

TSB F 68: Ramnebryllaupet i Kråkelund

Oppskrift: 1874 av Hans Ross etter ukjend songar, Veum i Fyresdal, Telemark.

Orig. ms.: NFS H. Ross 5, 32–37.

Oppgjeven tittel: Vers af «Ravnebryddaupi» (fra Veum)

*

1. Der va Lyst i Kraakelund
Utí Ravnebúr:
Ravnen sille verae Bruggom
KraakaTraana sill’ verae Brúr.
– Bjønnen han æ yppaste Kar útí Skógjen. –

2. Bjønnen sat i Bakkjen
Aa mangt so mone han hugse:
«Ska eg ivi den breie Fjór,
So væter eg út mine Buksur
– Eg æ be’en ti Bryddaups útí Skógjen. –

3. No hev’ eg seti den heile Naatt
Graati aa iddi laati:
Góe Gonill laan meg Skúta dí,
Der ber meg ingle Baatar,
– Eg ska vere Sjaasetsmann í Skógjen. –

4. So kjem Hjasen hoppande
Aa datt han paa sí Nos:
De va’ bi Under at han blei redd
Han høyrde hoss Ikonni blés
– Daa ville dei baae ti Bryddaups, í S[kógjen.] –

5. So kjem Skrubben loupande
Aa spana seg som ein Píl:
Han ha’ vilt gevi út eitkvort godt
Ha han vori fram ivi ei Míl.
– Han sill vere Klokkaren, útí S[kógjen.] –

6. Skérè ho sill’ Skenkjaren vere
I stóre Mannetraang:
Ho fekk seg inki paa Golvi snú
For Veli va for langt.
– S[kérè] ho sill vere S[kenkjaren] útí skógjé. –

7. Hanen han kom mæ ein Tunnbrousleiv,
Den tók hann í Bondens Búri,
Han gól aa han kukka aa han gólSamlarkommentar: (?)
Gól ein Kukkulúr Samlarkommentar: (?)
– Hanen han va Saangemeistaren [útí Skógjé.] –

8. Høna kom mæ eit Smørstykki
Med ei pil hit i handskriftet antyder Ross at det manglar noko føre denne verslina.Aa Kjetta mæ ei Mús.
– Kjetta hó va Dýreskyttaren í Skógjé. –

9. Haukjen kom mæ ein Kjukling
Den stol hann som ein Kjóv:
Aa-li svora TronaTraana Trenta:
«Mi hev ‘ki stolen Koste behov.
– Mi plag ‘ki fattast Maten í Skógjé.» –

10. De va hó Traana Trenta
Me sí svorte Hette
Gaasè va hennars Lei{j}gjepíkeSamlarkommentar: (leigje, leigde)
Aa ho fýgde hennar næste,
– Aa Steidallen buldra paa Trumma úti Skógjé. –

11. Daa gjenge Veiren í Kyrkja inn
Aa han va kadda ti Prest
So gekk han seg at Altari fram
Der las han so vakker ei Tekst
– Veiren va deires Prest útí Skogjé. –

12. Naar de lei ti Kvellen
Daa tók deires Magi ti svíe
Daa lout dei heim ti Bryddaups
Daa kunne dei ‘ki lenge bíe.
– So gjòre dei seg ei Slufsing, ú[ti] S[kogjé.]Samlarkommentar: («dei slufsa Maten í seg»).

13. Skrubben tók den Sylvareskaal
Sló hæ ímót Bóri:
Inn kom gamle GumsebummaSamlarkommentar: («Hunebere»)
Naa trú eg di raar dikkon sjave!
– Vaar hæreste fammen! –

14. Ti svora gamle Gómmor
í Bríkjè der ho sat:
«Ikki hev mi skórta idag
Aa fattast anten Drikke hel Mat.»
– «Mi plag ‘ki fattast Mate í Skogjé.» –

*

Strofene er ikkje nummererte i oppskrifta.

Under oppskrifta står det: «Skógjé,» som jeg har optegnet overalt udenfor de første Vss. skulde vel hellere efter Dialecten være «Skogjè» el. «Skogjæ» cfr. «Bríkjè, Bókjè.» Dog kunde «Skógjé» som en muligens ældre Form have holdt sig i det lidet brugte Dativ. I Veum og andetsteds nord i Fyrsdal mente jeg ofte at høre «Sólè, Bókjè» ikke «Sólæ» etc. I Veum høres oftest nu Soli, Bokji som i Vraadal hvis Maal Veum i det meste følger.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Skjemteballadar

Skjemteballadane har, som namnet seier, eit humoristisk innhald; dei skal få folk til å le.

Tradisjonelt har dei blitt nedvurderte av forskarane: Slike viser var lite verdfulle estetisk og dessutan moralsk forkastelege, vart det hevda. I tillegg skulle skjemteballadane vere yngre enn andre balladar. Vanlege folk sette likevel pris på skjemteballadane, noko vi kan sjå av den store geografiske utbreiinga desse visene har.

Det er heller ikkje rett å seie at slike viser er verdlause estetisk, det er snarare det at forskinga ikkje har visst å verdsetje den estetikken som skjemteballadane byggjer på – grotesk realisme og degradering av allment aksepterte verdiar. Nettopp dette gjer skjemteballadane til ei motvekt mot alvoret i andre balladar.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.