1. Dagboken er gjengitt nøyaktig og bokstavrett. Dette betyr at Roald Amundsens særegne rettskriving er beholdt. Skrivefeil er ikke rettet, men hvis de er forstyrrende for lesningen, er forslag til rettelse lagt til i en note.
2. Amundsen har i dagbokens første del overskrevet egen blyanttekst med blekk. Her er det valgt å gjengi teksten med blekk, selv der den tydelig avviker fra underliggende blyanttekst.
3. Opplagt manglende bokstaver eller ord er lagt til i skarpe klammer [ ]. Manglende punktum og andre tegn er ikke skrevet inn. Amundsens inkonsekvens med punktum etter forkortelser er beholdt. Det er utarbeidet liste med forkortelser.
4. Håndskriften er noen steder vanskelig å lese. Slurvete ord og bokstaver er transkribert velvillig ut fra sammenhengen for å gi teksten mening. Usikker lesning er markert med spisse klammer ‹ ›, mens helt uleselig tekst markeres slik ‹…›.
5. I noen tilfeller er det vanskelig å avgjøre om Amundsen har skrevet a eller o. Her velges den formen som gir mening i sammenhengen.
6. Manglende diakritiske tegn over å og ø rettes for det meste stilltiende. På grunn av likhetene mellom a og o (se punkt 5) er det noen steder vanskelig å avgjøre om det er a,o eller å. Disse stedene er det satt inn note.
7. Ofte er det vanskelig å tolke om Amundsen har skrevet r eller rr. Særlig gjelder det etter bokstaven æ, slik som i dærrfra. Antall r-er er tolket i hvert tilfelle og ikke rettet til en standard.
8. Amundsens bruk eller utelatelser av mellomrom i retningsangivelser, O t O eller OtO, er her ført uten mellomrom, altså sammentrukket.
9. Tekst som er strøket av Amundsen, er markert med gjennomstreking.
10. Tilføyet tekst gjengis som hevet over linjen, også om den er skrevet inn under linjen.
11. Understreket tekst gjengis med kursiv. Det skilles ikke mellom typografiske og retoriske uthevinger.
12. Ord delt ved linjeslutt uten bindestrek gjengis stilltiende som ett ord.
13. Datoene er med få unntak skrevet inn mellom linjene. For leselighetens skyld er datoene her ført på egen linje.
14. Himmelretningene er av Amundsen forkortet til én stor bokstav, delvis med norsk og engelsk forkortelse. Dette er konsekvent blitt beholdt, også der de er sammenstilt med tekst; eks. SOli = sørøstlig, NEliere = nordøstligere.
15. Personnavn er i dagboken for det meste forkortet. Første gang et navn nevnes, er det forklart med en note. Navnene er med i listen med forkortelser.
16. Hundenavnene er dels skrevet i anførselstegn, dels ikke.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Målet var å erobre den geografiske sydpol før den britiske Antarktis-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott nådde fram.
Slededagboken er delt inn i to deler. Første del er fra et tidlig forsøk i september, andre del er fra den endelige turen fra vinterbasen Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Amundsen gir i dagboken beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis.
I denne utgivelsen er det også tatt med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.
Utgivelsen er en del av Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder. Det edisjonsfilologiske arbeidet er utført av Anne Melgård, hun har også skrevet forordet om Amundsens sydpolekspedisjon og dagboken. Historiker Harald Dag Jølle har skrevet innledning om sydpolekspedisjonen i 2011 og hvordan de da brukte Amundsens dagbok som veileder underveis.
NB kilder 6
ISBN: 978-82-7965-256-4 (digital utgave, bokselskap.no),
978-82-7965-257-1 (epub), 978-82-7965-258-8 (mobi)
Roald Amundsen var polarforsker og ekspedisjonsleder. I 1903-07 var han den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet brukte nærmere fire år på turen (inkludert tre overvintringer). I 1911 ledet han den første ekspedisjonen som nådde det geografiske Sydpolpunktet.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
