Slædedagbok for turen til Sydpolen

av Roald Amundsen

[september 1911]

1

Freda – 8 septbr.

Endeli bar de aste idag – menn ikke uten vanskliheterr. Da vi hadde spennt fårr alle sleerne sprang HHsHH] Helmer Hanssen (1870-1956) & WsW] Oscar Wisting (1870-1936) hunner ut me denn følge, att di måtte springe efter demm en lang strekkning, innenn di nådde demm ijenn. Førsst kl. ½ 1 emd. kunne vi sette ut fra startplassenn. Føre har værrt glimrenne idag. Sjeldenn har jei kjennt føre så gått. Sell leder jei menns di anndre føllerr effter me værrt sitt kåbbell. Ståppete kl ½ 4 emd effterå ha jorrt 10.4 kvmkvm] kvartmil = 1 nautisk mil = 1852 m fra FramheimFramheim] Ekspedisjonens vinterkvarter. Desværre har 3 a Kamillas onger fullt me å di må slaktess snaresst. Være var hærrli innåver hær. Stille – dels klart ⁒38°. Vi ær kåmmett litt fårr langt W liW li] vestlig å må imåren hålle E liere bare fårrå kåmme åpp i gamle veienn vår ijenn.


Lørda – 9 septbr.

Aste kl. ½ 8 fmd effter frykteli natt. «Kaisa» – en tispe såmm tillhører Pr. «flyr» nemli å dette setter alle sinn i bevegelse. Ingen a åss såv ett minutt. Har idag skutt henne 2da de ikke var muli å manøvrere me henne. Likeledess ble Kamilla’s 3 små skutt. Vi får nu ro till nattenn tenker jei. De har gått fårrhållsvis bra fårr annen dag å være – 13.5 kvm. Vi har fullt alle di tiligere åppsatte flagg. Di har ingenn fårrandring jennemgått i vinterns løp. Føre har idag værrt de samme glimrenne såmm igår. Vi har stegett betydli. Har passert åver endel sprekkerr.


Sønda – 10 septbr.

Åmmvekslenne vær. Kl. 6 fmd. jikk Pr.Pr] Kristian Prestrud (1881-1927) å Bj.Bj] Olav Bjaaland (1873-1961) tillbake till de sted, vor «Kaisa» ble skutt, fårrå hennte en vallp, såmm hadde laktt sei ijenn dær. De var ca. 3 kvm. borte. Di kåmm tillbake kl 8 ½ å vi var da åmmtrennt færi till å gå. Hunnene var binnegale imårres ve startenn. Ingen kunne messtre sitt spann. Såmm ett Aasgårsrei bar de aste. De ene kåbbell fór 3åpp i de annett å en masse tid mejikk till å klare åpp ijenn. Unner åppklaringenn sprang Hass.Hass] Sverre Hassel (1876-1928) spann ut å førsst etter lang jakkt lykkedess de åss å få fatt i demm ijenn. Førsst kl. 10 fmd. kåmm vi årntli aste. Menn da jikk de galannt. Di såmm hadde di stærrkesste spann, hadde spennt noenn hunner etter sine sleer. Nu jikk de i full årrdenn å stårmenne farrt fremm. Stoppete kl. 3 emd å hadde da jorrt 16.3 kvm. Vi har fullt flaggene hitt till i emd. Tok da en E liere kurs fårrå unngå de svineri denn sisste depotur till 80° rammlett åpp i.


Manda – 11 septbr.

⁒55.5° till mårenn. Stille å klart. Heldivis har vi hatt de stille hele dagenn, så de har ikke på noenn måte føltes kållt. Var i fmd. åppe mellemm noenn sprekker. HHs slee fallt i me denn ene 4mei, menn fikk vi denn helt åpp ijenn. Ånnenn har stått så tykk runnt sleene idag, att vi ikke har kunnett se slee mellemm. HH kjører fårr de meste fårrann. Behøvess ingenn fårrløper fårr øieblikke. Kjørte fårrbi flere flagg igår. Føre jennemgåenne slett.


Tirsda 12 septbr.

Lite sikktbart. Ufyseli bris fra S ⁒52°. Hunnenne tydeli metatt a kullenn. Mennskene stive i simesime] trolig feil for: sine frossne klær – mer å minndre fårrnøidd etter en natt i frosst – utsikterne till millere vær tvilsomme – allt dette bestemmte mei fårr å være fårrnøidd me å rekke depote på 80° denne gang – deponere våre sakerr dær å så venne hurtikst tillbake fårrå vennte vårenns kåmme. Å risikere mennsker å dyr fårr hallstarri å fårrsette nårr jei engang har lakkt ivei – se de kunne ikke falle 5mei inn. Skall vi vinne spille, må brikkerne flyttess fint – ett feiltrekk å allt kann være tappt. – EtterEtter] rettet av Amundsen fra: efter en times kjøring idag viste de sei, att vesskenn i våre flytekommpasser var blitt så tyktt flytenne, att kommpassenne var helt ubrukbare. Vi fårrsøkte da till å bejynne me å styre etter denn stommp sol vi hadde. Fannt de rådlikkst å slå leir kl. 10 fmd. Solenn var da nesstenn ikke å se, å tykk, usiktbar lufft stennkte ettværrt syn fremmåver. Istedennfårr å reise telltene byggett vi to snehytter å har de nu lunt å hyggeli hærinne, trådss de ujesstmille vær dær ute. Fårrsetter såsnart vi kann se.


Onsda. 13 septbr.

Vi hadde en prekkti natt i igluen vår – kunne ikke ha de bedre. De var nåkkså mye levenn i isenn – smell å brak, såmm vekkte åss fra tid till annenn. Kl. ½ 8 f. sto vi færie till avgang. De var da ⁒52.5°. Stille å klart. 6Mærkli vor lite mann igrunn mærkerr till disse lave temmperaturer. Sell en litenn sno imot, såmm fra tid till annenn kann kåmme føless de ikke så åverrdrevennt kållt. Menn de ær de, att mann till syvenne å sisst ødelegger sine klær – de ær de farlikkste ve denne lave tt] temperatur. Hadde mann bare tid å annledning till å tørre, så var de helt annderrledess. Vi stannsett kl. 3 emd å hadde da kjørt 16 kvm. Vi har i afftenn ⁒56.2[°] stille å klart. De ær kållt i telltene menn helldivis har vi petroleumm nåkk. Jei skulle ha trakktert me en Genever, menn mærkeli nåkk var denn benfråssett å flasskenn knekkett. Menn råløs var vi ikke. Vi hadde åsså en Lysholm 1. på lagere vårrt. Kommpakktfrossenn var denn åsså, menn flasskenn var helldivis hel. De ser ut såmm åmm denn lar sei tine åpp. Nårr vi så ær i posene tar vi åss en «Kolekvinnt»Kolekvinnt] en dram brennevin 7fårrå møte di ⁒60° såmm sannsynlivis vill kåmme inatt.


Torsda – 14 septbr.

⁒56°. Stille å klart. Etterr ett parr timers marsch fikk vi depoe isikkte rett i vår kurslinnje. Se de var jo ikke værsst utenn kommpass. HH, såmm har styrt hele tidenn har megenn ære a sitt arrbeide. Rakk depoe kl. 10¼ f. Allt dær i udmærrkett årrdenn. Satte fra åss alle våre saker, drakk en kåpp het mellk å vennte så tillbake. De ær surt å sette på i dette vær, – menn de må jo gå. Føre megett trått.


Freda 15 septbr.

Aste kl. 7 fmd. En ubehagli bris fra NW til å bejynne me. De stillnett snart a å så fikk vi de hærrlikkste vær – klart å stille. Jei har snørekjørt me W.W] Oscar Wisting i hele dag. De har gått glimmrenne. Føre var denn førsste halldel trækt å tunnkt, menn senere henn finesste sårrt. Har fullt våre spor liketill vi ståppett i emd. unner ett a di utsatte flagg. Styrer hærrfra etter kommpass. Har værrt nøtt till å late flere 8a våre hunner tillbake på veienn – sånne såmm ær blitt syke eller såmm rett å slett jir sei åver. «Sarikken» fallt mærkeli nåkk dø åmm unner marschen. Hunn hadde ikke vist syggdommssymptomer så de fårrbausett åss. Hunn har levert goe barn stakkels – trokkett gått å nu ligger hunn dø på barrieren. Har di sisste dage sett noenn gansske mærkklie snedannellser. De består a uhyre fin foksne sammlett i små cylinderfårrmete ballerr. Disse baller ær så lette å fine, att mann har vannskli fårr å ta demm me hånnenn. Tar mann demm imidlertid får mann a en gannske stor cylinderfårrm kunn noe seikt – snelignenne stoff ijenn mellemm finngrene – de fårrsvinner nesstenn gansske. Di triller såmm småjul borrt åver isenn. A utseenne lignerr di fullstenndi løvtannfrukt, såmm i fårrm å dun svever runnt åmm høsstenn. JørgJørg] Jørgen Stubberud (1883-1980) & HH fårrfrøs begge sine høire heler 9igårafftess i tellte. Unner gang kann sånnt ikke fårekomme.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Slædedagbok for turen til Sydpolen

Forkortelsesliste

Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Målet var å erobre den geografiske sydpol før den britiske Antarktis-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott nådde fram.

Slededagboken er delt inn i to deler. Første del er fra et tidlig forsøk i september, andre del er fra den endelige turen fra vinterbasen Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Amundsen gir i dagboken beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis.

I denne utgivelsen er det også tatt med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.

Utgivelsen er en del av Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder. Det edisjonsfilologiske arbeidet er utført av Anne Melgård, hun har også skrevet forordet om Amundsens sydpolekspedisjon og dagboken. Historiker Harald Dag Jølle har skrevet innledning om sydpolekspedisjonen i 2011 og hvordan de da brukte Amundsens dagbok som veileder underveis.

NB kilder 6
ISBN: 978-82-7965-256-4 (digital utgave, bokselskap.no), 978-82-7965-257-1 (epub), 978-82-7965-258-8 (mobi)

Les mer..

Om Roald Amundsen

Roald Amundsen var polarforsker og ekspedisjonsleder. I 1903-07 var han den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet brukte nærmere fire år på turen (inkludert tre overvintringer). I 1911 ledet han den første ekspedisjonen som nådde det geografiske Sydpolpunktet.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.