Utvalgte småvers
Utgitt av bokselskap.no
Om Utvalgte småvers
Johan Herman Wessel gjorde stor lykke i København med sine små muntre vers. Mange av dem ble til i Det Norske Selskab og er nedskrevet i foreningens protokoller.
I dette utvalget er flere av de mest kjente versene tatt med, f. eks. gravskriftene, «Impromptu over Tandpine», «Afholdenhed! du Vises Dyd» og «Kierlighed og Smørrebrød».
Se faksimiler av småversene i J.H. Wessels samlede Digte fra 1862 (Bokhylla.no)
Om Johan Herman Wessel
Johan Herman Wessel er i dag best kjent som en munter dikter, først og fremst på grunn av tragedieparodien Kierlighed uden Strømper (1772), muntre småvers og komiske fortellinger som «Smeden og Bageren» og «Hundemordet». Men Wessel kunne også skrive om alvorlige ting, for eksempel handler diktet «Søvnen» om døden.
Gravskrifter
I.
Herunder hviler Krigsraad Neergaard, den Store,
Store, Store,
Kun Himlen veed, hvad godt han giorde,
Giorde, giorde.
At tale om hans kiere Frue,
Da var hun venlig som en Due;
At tale om hans tvende Sønner,
Det ei Umagen lønner;
Men naar jeg tænker paa hans Datter,
Kan jeg ei bare mig for Latter.
II.
Jeg, salig Ove Gierløv Meyer,
Begik Sottiser, som jeg pleier,
Men denne Gang begik jeg fem,
Den sidste var dog værst blandt dem;
Thi gik jeg hiem, skar ud min Strube,
Og sidder her i Helveds Grube,
Hvor nu den lede Satan eier
Mig, salig Ove Gierløv Meyer.
III.
Her ligger Lieut’nant Stabel,
O vee, heel miserabel
I Veiret med sin Snabel,
Og er ei nu capabel,
At bruge meer sin Sabel,
Som var ham meest aimabel
Næst Brændeviin og Fabel.
IV. Over Brygger Walt.
Her ligger Walt,
Han giorde Malt,
Og det var Alt.
V. Under Londemanns Portrait.
Man sukker, for han er ei meer,
Man husker hvad han var, og leer.
Under Digterens Portrait
skrevet af ham selv.
Han syntes sød til Bagateller,
Og noget stort han blev ei heller.
Digterens Gravskrift over sig selv.
Han aad og drak, var aldrig glad,
Hans Støvlehæle gik han skieve;
Han ingen Ting bestille gad,
Tilsidst han gad ei heller leve.



