117Fangevokteren tok en dag et papir op av lommen sin. I lønndom viste han mig et billede. – Det går godt, frue, hvisket han, se! Et billede med intet på – rasert jord, nakne skorstenspiper, noen murrester. En knust by.
Vi bygger. Vi bygger somme tider gjennem århundrer, minnesmerker over ånden –, stein på stein, billede på billede, sirat over sirat. Og se det står der, og vi valfarter til det fra alle land. Det er våre lengslers felles mål, det er vårt sameie i åndens evige verden.
Murrester. En splintret søile. En metope gjemt i grus.
Knust til småsmuler, frue, en fulltreffer, hvisker vakten og smiler det gode, sterke smilet sitt.
Tenk det igjennem, om tanken din har krefter til det. For å nå målene våre kjenner vi ennå ingen bedre vei enn å utslette alt og alle som står i veien for dem. Drepe fellesskapet, gjøre skjønnheten til intet, århundrers vidnesbyrd om geni og evne. Legge øde byer, reist av slektsledds kjærlighet, vilje og tro – jevne med jorden hjemmene, hvor mann og 118kvinne har slitt og grått og ledd med barna sine, generasjon efter generasjon. Som vi har grått og ledd med våre, mor og far – mor efter mor, far efter far. – For å opnå vår rett. – Og på ruinene – og med slike sinn – tror vi vi kan bygge noe, skape en bedre verden, bli lykkelige!
Slå ihjel de andre. Slå ihjel ….. Den eneste veien vi skimter i vårt dype mørke.
Maktløs er tanken. Maktløs ordet. Maktløs kjærligheten og viljen til det gode. Fredstidens søiler og kapitéler er de, la dem smykke livet for livets tåper, men de som vet bedre støper kanonene. På ny og på ny skal de gå i grus, når tiden er inne for våpnenes dag.
Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Kvinnen og den svarte fuglen er en av Nini Roll Ankers mest kjente romaner. Romanen ble utgitt posthumt i 1945.
Romanens «jeg» sitter i fengsel og ser tilbake på sitt liv som har vært viet hjemmet og sønnene. Mens hun var mest opptatt av familiens ve og vel var mannen hennes opptatt av å forberede sønnene på krigen han så komme.
Krigen splittet familien, og hun anklager sin mann og resten av den mannlige befolkningen for å drevet krigen fram. Men samtidig analyserer hun kvinnens rolle i samfunnet og familien, og erkjenner sitt medansvar.
Nini Roll Anker var en produktiv forfatter. Allerede i 1898 ga hun ut romanen I blinde (under psevdonymet Jo Nein), men den egentlige debuten kom først i 1906 med novellesamlingen Lil-Anna og andre. I løpet av de neste tiårene skrev hun hele 18 romaner (noen av dem under psevdonymet Kåre P.), tre novellesamlinger, fire skuespill og en erindringsbok (Min venn Sigrid Undset, utgitt posthumt i 1946).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
