Sidst da dine Øjne vare
Sjelens Tolk, min beste Ven,
Aabned’ jeg min Mund at svare,
Men blev maalløs strax igjen.
Hjertet aabned’ Glædens Aare,
Sprengte tvende Kilder frem;
Du saae den gang mine Taare;
Hør mig nu som Tolk for dem.
Med en Glædeblandet Smerte
Saae jeg dine Ømheds Tegn:
Pligter tordned’ i mit Hjerte;
Derpaa fulgte denne Regn.
Al din Dyds og Fromheds Smykke
Glimred’ dette Øjeblik,
For at vise al den Lykke,
Som jeg vandt da jeg dig fik. /
En velsignet Dag befaler,
At jeg nu, fuldkomne Ven,
Lidt af al min Gjeld betaler;
Men for hvad der staaer igjen
Tag det ømmeste af Hjerter
Til Forsikring, tag det heelt:
Himlen skabe nye Smerter
Til den Dag det bliver deelt! /
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Da Christian Braunmann Tullin i 1763 ble utnevnt til rådmann i Christiania, var det ifølge de danske myndighetene i kraft av «sine deilige danske poesier». Her er 20 av de mest kjente diktene.
Tekstene er hentet fra Samtlige skrifter, utgave ved Harald Noreng, 3 bind, Det norske språk- og litteraturselskap, Gyldendal, Oslo 1972-76.
Se faksimiler av Samtlige skrifter (1972-76), bind 1, bind 2 og bind 3 (nb.no)
Christian Braunmann Tullin blir ofte kalt den største poetiske begavelse i Danmark-Norge i tiden mellom Holberg og Ewald på midten av 1700-tallet. Hans diktning bærer preg av rokokkoen, en stil full av dekorasjoner og detaljer, men uten barokkens overdådighet. Landskapene han skildrer er stiliserte og detaljrike.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
