Hovedprinsipp

Teksten gjengis diplomatarisk, Undsets inkonsekvenser og ortografiske særegenheter er beholdt, og hennes rettelser blir vist.

Hennes håndskrift er blitt karakterisert som gnidreteførstebibliotekar Sverre Flugsrud i samtale med utgiveren ca. 1982 og byr på utfordringer. Bokstavene er ofte sammentrengt og særlig i slutten av ord bare antydet. For eksempel kan ‘ert’ (som i ‘sikkert’, ‘hvert’) se ut som ‘et’, og utlydende ‘r’ etter ‘e’ kan ha form av en svært liten hake, vanskelig å skille fra utlydende ‘e’. Tvilstilfeller leses velvillig, både ut fra det som gir mening, og det som ser ut til å være Undsets praksis ellers i teksten, uten markering av usikkerhet. Hun kan også ha en utforming av utlydende ‘r’ og ‘v’ med en avsluttende kort strek som kan (feil)leses som bindestrek; når en slik ‘r’ eller ‘v’ opptrer foran tankestrek, ses forskjellen tydelig, og den korte streken er derfor alltid regnet som en del av disse bokstavene.

Utgiverinngrep og bruk av spesialtegn

• Markering av usikkerhet: Der det har vært nødvendig å markere usikker lesning, markeres det med spisse klammer, ‹tekst›. Helt uleselig tekst markeres slik: ‹…›, forsøksvis med en prikk for hver uleselige bokstav.
• Supplering: Åpenbart uteglemte bokstaver og tegn suppleres i skarpe klammer, [tekst]. Det samme gjelder bokstaver og tegn som er borte eller uleselige på grunn av flekker e.l. Manglende punktum etter tankestrek suppleres ikke. Manglende diakritiske tegn suppleres stilltiende.
• Rettelser
  • Strykninger markeres med gjennomstreking, tekst.
  • Tilføyelser markeres med hevet skrift, ^tekst.
  • Rettelser foretatt ved overskriving: Dersom det er noenlunde klart hva det er rettet fra, opplyses dette i note. Er det først skrevne ikke lesbart, opplyses det ikke om slik rettelse. Det opplyses heller ikke om tydeliggjøring av bokstaver/ord.
• Understrekninger gjengis med kursiv, tekst.
• Ved påfallende uvanlig eller inkonsekvent ortografi er det ved første forekomst satt inn et [sic] for å vise at det ikke er avskriverfeil, for eksempel ved preteritumsformen «mønstrett».
• Anførselstegn innenfor anførselstegn (sitat inne i direkte tale) gjengis med enkle anførselstegn, ‘tekst’.

Linje- og sideskift

Linjeskift markeres ikke, men diktstrofer gjengis som i manuskriptene. Originalens sideskift markeres med tall i venstre marg ved den linjen hvor skiftet forekommer.

Noter

Opplysninger til tekstgjengivelsen gis i noter merket N; det gjelder Undsets rettelser og gjentagelse av ord, skader i manuskriptene samt et par kommentarer til lesning av enkeltbokstaver.

Ordforklaringer og realkommentarer gis i noter merket K.

Om Fire skjønnlitterære fragmenter

De fire Undset-fragmentene som her utgis for første gang, er alle udaterte. De må være fra en tidlig fase av forfatterskapet, men kan ikke sees å være direkte forarbeider til noen av hennes trykte verk. Alle utgjør de første sidene i noe som kunne blitt en roman, novelle eller skisse.

Mathea-fragmentet skildrer moderne Kristiania-ungdom tidlig i 20-årsalderen. Det korte Vår-fragmentet er en typisk Undset-tekst, med våren som sentralt motiv. De to «De rikes Armod»-fragmentene utgjør to litt ulike versjoner av den samme fortellingen om litteraten og oversetteren Knut Hole og medisinerstudenten Dorthea og deres kjærlighetsforhold.

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

• Ms.fol. 4235:C:1:a
• Ms.fol. 4235:C:1:b
• Ms.fol. 4235:C:1:c:1 og Ms.fol. 4235:C:1:c:2

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook