I desember måned brakte flere aviser, som hadde fått greie på at jeg lå på nøytralitetsvakt i Finnmark, noen sarkastiske forespørsler til meg om hvorledes det nå stod til med min politiske tro. På det tidspunktet da disse bladene kom meg i hende, var de troppeavdelinger jeg tilhørte, pålagt den mest absolutte sensur, med forbud mot å skrive noe som helst brev og mot bruk av telegraf og telefon. Et slikt forbud kan komme igjen, og en noenlunde anstendig redaktør burde forstå at under slike forhold går det egentlig ikke an å angripe eller provosere folk som må unnvære det privilegium å sitte hjemme og uttale seg fritt.
Den siste forespørslen til meg skriver seg fra Lofotposten. Bladet meddeler at forfatteren Arnulf Øverland har vært mandig nok til å ta avstand fra Sovjet-Unionen og erklære at hans tanker, som alle andre nordmenns tanker, er i dag hos Finnland.
Nå anmodes jeg om en lignende bekjennelse, idet bladet visstnok synes at dette hører til en nøytralitetsvakts plikter.
Jeg skal her innskrenke meg til å uttale at mine tanker er i dag der hvor øyensynlig meget få borgerlige journalisters tanker er, nemlig hos Norge, hos det arbeidende norske folk som vil ha fred.
Her oppe ser vi ikke annet enn at storavisene sørfra som vi får tilsendt i dyngevis, på sine hedersplasser er fulle av innlegg fra forretningsfolk, læger, jurister, foruten oldinger av alle slags yrker, som ikke synes de kan leve hederlig som nordmenn før de har fått styrtet dette landets fiskere og arbeidere ut i en krig. De leses med den største bitterhet her nordpå, disse artiklene, og samtidig legges det også merke til at folk nettopp fra krigshissernes samfunnslag viser en utpreget skyhet når det gjelder å avtjene endog noe så lempelig som en finnmarksk nøytralitetsvakt vintersdag.
La meg til slutt få si at den eneste fiende jeg kjenner i dette øyeblikk, er de nøytralitetsbryterne som er innenfor våre grenser, og som ved hjelp av avisene hver eneste dag faller landets nøytralitetsvakt i ryggen.
Finnmark den 4. jan. 1940.
«Dagbladet» 10. januar 1940.
Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Veien frem inneholder et utvalg artikler Nordahl Grieg skrev i forskjellige aviser og tidsskrifter i perioden 1936–1940. De fleste er hentet fra det antifascistiske tidsskriftet ved samme navn som kom ut i totalt 16 utgaver i 1936 og 1937. Nordahl Grieg var redaktør og finansierte tidsskriftet selv.
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
