Camilla Collett
1813–1895
Camilla Collett har skrevet seg inn i norsk kulturhistorie både som forfatter og kvinnesaksforkjemper – og som Henrik Wergelands søster.
Etter å ha utgitt noen mindre tekster ga hun i 1854-55 ut romanen Amtmandens Døttre anonymt. Romanen blir regnet som «den første norske tendensromanen». I romanen gir Collett et klart uttrykk for kvinnens rett til selv å velge ektefelle gjennom skildringen av den triste skjebnen til unge, ugifte døtre i embedsstanden som bare ventet på å bli godt gift.
Camilla Colletts skjønnlitterære forfatterskap er lite, men hun fikk stor betydning for utviklingen av norsk kvinnesaksarbeid. Synspunktene som kommer frem i romanen Amtmandens Døttre blir klarere og tydeligere i artikler og artikkelsamlinger, som f.eks. Mod Strømmen (1879 og 1885). Collett setter et kritisk søkelys på kvinnens underlegne posisjon, men appellerer også til at menn skal se kvinnene som en ressurs for fremtiden. Camilla Collett har i ettertiden hatt en stor symbolverdi for kvinnesaksforkjemperne og i likestillingskampen.
Les mer i Store norske leksikon
Les mer i Norsk biografisk leksikon
