Dorothe Engelbretsdatter

1634–1716

Dorothe Engelbretsdatter var den mest kjente og mest populære kvinnelige salmedikteren i samtiden, noe som skapte både beundring og misunnelse. Hun hadde personlig kontakt med og ble anerkjent av andre store salmediktere som Petter Dass og Thomas Kingo. Hun ble også beundret av både kongsdatteren Eleonora Christina Ulfeldt og kong Christian V.

Populariteten sikret henne høye salgstall og diktergasje i form av skattefritak utskrevet av kongen. Hun tilkjempet seg kongelig privilegium («copyright»), men opplevde likevel å bli piratkopiert. På mange måter kan vi si at hun var den første profesjonelle dikteren i Norge.

Etter reformasjonen oppstod det et behov for salmer på morsmålet (i praksis dansk). Dorothe Engelbretsdatter ble en foregangskvinne for god diktning på morsmålet, både når det gjelder rim, rytme og bildebruk. Hennes danske språk er til en viss grad preget av hennes bergenske opphav, og norskhetene i språket hennes har vært gjenstand for studier. I dag er det vanligst å lese salmene hennes i utgaver som er språklig moderinsert.

Hennes første og viktigste verk er Siælens Sang-Offer som ble trykt i hele 24 opplag. Tekstene kom ut med en rikholdig melodisamling, noe som bidro til å gjøre salmene populære i en større del av befolkningen. Det andre store verket hennes er Taare-Offer som kom i 1685. Hun skrev også bruksdikt om hverdagslige ting og æresdikt.

I lærde kretser ble Dorothe Engelbretsdatter snart glemt, men blant vanlige folk var hun populær til langt ut på 1800-tallet. Hun er fremdeles en av salmedikterne som er å finne i Norsk salmebok.

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Norsk biografisk leksikon


Tilgjengelige tekster i bokselskap.no:
Siælens Sang-Offer (1678)
Taare-Offer (1685)