Gabriel Finne

1866–1899

Gabriel Finne var en tid del av bohemmiljøet i Kristiania og blir gjerne regnet som en rent naturalistisk forfatter, men i siste del av forfatterskapet dreide han mer mot dekadansetematikk.

Finne debuterte som forfatter allerede på gymnaset med fortellingen «Tvivleren» (trykket i Bergensposten 1885). I 1889 ga han ut sin første roman, Filosofen.

I løpet av 1890-tallet ga Finne ut en rekke verker, både romaner, noveller og skuespill: Unge Syndere (1890), Doktor Wangs Børn (1890), To Damer (1891), Uglen (1893), Før Afskeden (1893), Konny (1895), Rachel (1895), Melankolikeren (1895), Emanuel Daah (1895), Naar kjærlighed dør (1898) og I afgrunden (1898).

Finnes direkte og rå fortellerstil vakte forargelse. Grunnstemningen i de fleste av verkene er dyster og beklemt, og karakterene er ofte hatfulle og forbitret.

Finne slet med økonomiske problemer og dårlig helse, og bare 33 år gammel døde han av lungebetennelse i 1899.


Les mer i Norsk biografisk leksikon

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Wikipedia

Les mer i Carl Nærup: Skildringer og Stemninger fra den yngre Litteratur, s. 113–141 (Oslo, Cammermeyer, 1897)


Tilgjengelige tekster i bokselskap.no:
Doktor Wangs børn
I afgrunden