Alexander L. Kielland

1849–1906

Alexander Kielland regnes som en av «de fire store» i norsk litteraturhistorie. Han er en av de mest sentrale forfatterne i 1880-årenes realisme og «det moderne gjennombrudd» i Norge. Gjennom romanene og novellene setter han fokus på viktige samfunnsspørsmål: dobbeltmoral, kvinnesak, klassekamp, borgerskapets mangel på kultur, religion som maktmiddel til undertrykkelse og økonomisk berikelse og maktmisbruk blant politikere og embetsmenn.

Kielland slo gjennom som forfatter i 1879 med den lille samlingen Novelletter. Samlingen vakte oppsikt i hele Skandinavia. Novelletten (liten novelle) var en nyskapende sjanger. Det er en kort fortelling som illustrerer et sosialt problem med et enkelt eksempel. Kielland er dessuten kjent for kollektivromanene sine, eller «grupperomaner» som han selv kalte dem. Grupperomanene har ingen egentlig hovedperson, det er samspillet mellom personene som er interessant.

Han vokste opp i en velstående Stavanger-familie som drev med skipsfart og skipsbygging. Det er også miljøet vi møter i debutromanen Garman & Worse fra 1880 og i oppfølgeren Skipper Worse fra 1882, som er de mest kjente tekstene fra forfatterskapet. Naturskildringer og dialog brukes for å skape personkarakteristikker og stemninger.

Alexander Kielland skrev ikke bare skjønnlitteratur. Han skrev en rekke artikler for Stavanger Avis og var dessuten en flittig brevskriver. I brevene til familie, venner og kolleger kan man lese om hans forhold til skrivekunsten og temaene han tar opp i bøkene sine.

Kielland var omstridt i samtiden på grunn av de ubehagelige temaene han tok opp. Da Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie fremmet et forslag om diktergasje for Kielland for Stortinget i 1885, ble det avvist – tre år på rad. I 1891 ble den kontroversielle Alexander Kielland likevel utnevnt til borgermester i Stavanger og i 1902 til amtmann i Romsdal.

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Norsk biografisk leksikon