Hans E. Kinck

1865–1926

Hans E. Kinck er mest kjent i norsk litteraturhistorie som en stilsikker, nyromantisk novelleforfatter. Kunstsynet hans gikk ut på at litteraturen skulle gi innsikt i menneskesinnet og skildre det impulsive og stemningsbærende. I likhet med kunstnere som Obstfelder og Munch interesserte Kinck seg først og fremst for menneskets lengsler, drømmer, angst, kjærlighet og for kampen for å overvinne frykten for å leve.

Kinck debuterte i 1892 med den naturalistiske romanen Huldren. Forfatterskapet utviklet seg imidlertid raskt fra naturalistiske virkelighetsskildringer til stemningsrike novellesamlinger. De mest kjente samlingene er Flaggermus-vinger fra 1895 og Fra hav til hei fra 1897. Skildringene i novellene er i det ytre realistiske når de beskriver bondesamfunnets sosiale hierarki og i bruken av dialekt i replikkene, men det er fascinasjonen for det mystiske som fanger leseren, eksempelvis i novellene «Felen i vilde skogen» og «Hvitsymre i utslåtten».

Kinck var en produktiv forfatter og forfatterskapet omfatter i tillegg til novellesamlinger og romaner også dramatisk diktning der Kinck bryter med de vanlige forestillingene om rytme. Dessuten skrev han for aviser og tidsskrifter og ga også ut samlinger av litterære essayer og reisebrev.

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Norsk biografisk leksikon


Tilgjengelig tekst i bokselskap.no:
Flaggermus-vinger (1895)
Vaarnætter (1901)