Jon Klæbo

1839–1874

Salmedikteren Elias Blix kalte Jon Klæbo «den unge gaaverike nordlandske diktaren, som me syntes gjekk so altfor tidleg burt fraa oss». Jon Klæbo er i dag en nesten glemt skikkelse i norsk litteratur- og kulturhistorie, men i sin samtid var han en anerkjent ung forfatter og målstrever.

Klæbo ble født på øya Dønna i Nordland. Etter konfirmasjonen i 1856 var han fisker i et par år før han dro til Tromsø seminarium i 1859. Han tok eksamen der og fikk seg raskt en huslærerpost i Lyngen. I 1862 eller 1863 reiste han til Christiania for å studere.

I Christiania møtte Klæbo folk som Aasmund Olavsson Vinje, Elias Blix og samfunnsdebattanten Christofer Bruun, og særlig møtet med Bruun ble avgjørende for at Klæbo ble målmann og gikk over til å skrive på landsmål. Han var også med på stiftelsen av «Det norske Samlag» i 1869.

Etter hvert ble studiene hans mindre viktige, og han brukte mesteparten av tiden på skrivingen. Produksjonen hans rommer dikt, fortellinger, brev, artikler og noen bokanmeldelser. Mange av tekstene hans er folkelivsskildringer fra Nordland. Han skrev også den første biografien om A.O. Vinje.

Klæbo døde av tuberkulose i 1874, knapt 35 år gammel.

Les mer i Store norske leksikon.

Les mer i Allkunne.


Tilgjengelig tekst i bokselskap.no:
Nordlandsliv : Tekstar frå Nordland