Regine Normann

1867–1939

Regine Normann var den første kvinnelige forfatter fra Nord-Norge som slo igjennom i norsk litterær offentlighet. Forfatterskapet omfatter romaner, fortellinger, eventyr og sagn.

I dag er Normann mest kjent for samlingene med sagn og eventyr fra Nordland som hun ga ut mot slutten forfatterskapet. Tekstene utnytter elementer fra folkeeventyrene, og med samlingene Eventyr (1925) og Nye eventyr (1926) viser Normann seg som en stilistisk sikker forfatter. Hun setter eventyrfortellinger inn i en realistisk ramme. Verkene er sterkt preget av hennes nordnorske bakgrunn.

I tillegg til eventyrsamlingene ga Regine Normann ut flere romaner. Debutromanen Krabvaag (1905) og Stængt (1908) henter inspirasjon fra hennes egen oppvekst i Vesterålen. Handlingen i flere andre romaner er også lagt til Nordland: Dengang (1912), Eiler Hundevart (1913), Riket som kommer (1915), Berit Ursin (1917) og Havørnens nabo (1921) – noe som ga Normann tilnavnet «Nordlandets dikter».

Normann arbeidet som lærer og var levende opptatt av barn og barnekultur. I 1922 ga hun ut barneboken Min hvite gut.


Les mer i Liv Helene Willumsens innledning til Krabvaag (NSL 2005/2011)

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Norsk biografisk leksikon


Tilgjengelig bok i bokselskap.no:
Krabvaag (1905)
Bortsat (1906)
Dengang - (1912)