Sigbjørn Obstfelder

1866–1900

Sigbjørn Obstfelder debuterte i 1893 med diktsamlingen Digte. Dikteren Vilhelm Krag, som skrev nyromatikkens programdikt «Fandango», hadde oppfordret Obstfelder til å utgi diktene sine. Allerede da han debuterte, ble Obstfelder omtalt som den mest moderne forfatteren innenfor den nye poesien. Han kalles ofte skaperen av modernismen i Norden.

Han utga i løpet av sitt korte forfatterskap tekster innenfor flere sjangere. Men det er først og fremst lyrikken og prosalyrikken som har gitt Obstfelder en plass i norsk litteraturhistorie. Det sentrale i diktene er øyeblikksstemninger, stemninger som manes frem for leseren ved hjelp av besjeling av naturen og bruk av symboler: «Skoven staar og mumler.»

Obstfelders dikt er ofte pekt på som litteraturens svar på Edvard Munchs malerier. Diktet «Jeg ser» kan for eksempel sammenlignes med bildet Angst.

Fra lesebøkene i skolen kjenner mange en musikalsk Obstfelder fra en muntrere side med diktet «Regn».

Sigbjørn Obstfelder kan sees i sammenheng med viktige europeiske kunstnere som de franske symbolistene, og han har hatt stor innflytelse på utviklingen av moderne norsk lyrikk, bl.a. Rolf Jacobsen. Han er også et kjent ansikt for mange nordmenn, for han har sittet modell for kjente kunstnere som Edvard Munch og Gustav Vigeland.

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Norsk biografisk leksikon


Tilgjengelige tekster i bokselskap.no:
«I en eventuel digtsamling –» Digte
To novelletter
Korset
Brev