Alvilde Prydz

1846–1922

Alvilde Prydz er i dag et ganske ukjent forfatternavn, men hun etterlot seg en stor litterær produksjon: først og fremst romaner, men også skuespill, noveller, dikt og essays.

Prydz skrev sin første fortelling allerede i 1869, men fikk den ikke utgitt før ti år senere. Hennes forfatterliv var strevsomt, hun måtte bytte forlag mange ganger og måtte selv sørge for at bøkene nådde ut til kritikere og lesere. Hun forsøkte aktivt å bruke sitt store nettverk (hun kjente for eksempel både Bjørnstjerne Bjørnson og Georg Brandes), men opplevde gang på gang at søknader om stipend og legater ble avvist. Først i 1901 fikk hun forfatterstipend og i 1917 fikk hun endelig diktergasje.

I litteraturhistoriene fremstilles ofte Prydz som mislykket, misforstått og misfornøyd, men hun var en suksessrik forfatter. Mange av verkene hennes kom i flere opplag og hun hadde også suksess på scenen. Det litterære gjennombruddet kom i 1890-årene med romanene Mennesker (1892), Drøm (1893) og Gunvor Thorsdatter til Hærø (1896).


Les mer:
Norsk biografisk leksikon
Wikipedia
lokalhistoriewiki.no


Tilgjengelige tekster i bokselskap.no:
Aino
Undine