Sigrid Undset

1882–1949

Sigrid Undset regnes som en av de store norske forfatterne, til tross for at hun er født i Danmark. Hun debuterte med dagboks- og ekteskapsromanen Fru Marta Oulie i 1907, og forfatterskapet består først og fremst av romaner og noveller fra samtiden og historiske romaner fra middelalderen. Målet for diktningen hennes var å gi en nøktern skildring av «virkeligheten som den er».

Det egentlige gjennombruddet som forfatter kom med samtidsromanen Jenny i 1911, og romanens åpenhet omkring kvinners seksualitet skapte skandale. Sigrid Undset var en sterk og tydelig samfunnsdebattant. Hun deltok ikke bare i diskusjonen omkring kvinnesaken, men også i spørsmål omkring religion og nazismens menneskeforakt. I Hitlers Tyskland ble det Undset skrev forbudt, og i Norge hadde hun mange konfrontasjoner med den nazistvennlige forfatteren Knut Hamsun. I 1940 ble hun nødt til å flykte fra Norge til USA der hun fortsatte kampen for Norge og mot okkupasjonsmakten.

I 1920 kom middelalderromanen Kransen, første bind av trilogien Kristin Lavransdatter. Trilogien ble fullført med Husfrue i 1921 og Korset i 1922. Verket ble strålende mottatt av publikum. Hun mottok Nobelprisen i litteratur i 1928 for middelalderromanene sine om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn. Undset er dermed den tredje, og foreløpig siste, nobelprisvinner i litteratur fra Norge. Nobelkomiteen i Svenska Akademien begrunnet tildelingen med hennes storslåtte og gripende skildringer av middelalderen i Norden: “förnämligast för hennes mäktiga skildringar ur Nordens medeltida liv”. Prisen donerte hun til veldedige formål. I 1922 ble hun tildelt diktergasje av Stortinget. I 1947 mottok hun storkorset av St. Olavs Orden.


Les mer:
Norsk biografisk leksikon
Store norske leksikon
Wikipedia


Tilgjengelige tekster i bokselskap.no:
Fru Marta Oulie (1907)