Sigrid Undset

1882–1949

Sigrid Undset regnes som en av de store norske forfatterne, til tross for at hun er født i Danmark. Hun debuterte med dagboks- og ekteskapsromanen Fru Martha Oulie i 1907, og forfatterskapet består først og fremst av romaner og noveller fra samtiden og historiske romaner fra middelalderen. Målet for diktningen hennes var å gi en nøktern skildring av «virkeligheten som den er».

Det egentlige gjennombruddet som forfatter kom med samtidsromanen Jenny i 1911, og romanens åpenhet omkring kvinners seksualitet skapte skandale. Katolikken Sigrid Undset ville problematisere det nye kvinneidealet, og hun ble derfor upopulær i kvinnesakskretser. Sigrid Undset var er sterk og tydelig samfunnsdebattant. Hun deltok ikke bare i diskusjonen omkring kvinnesaken, men også i spørsmål omkring religion og nazismens menneskeforakt. I Hitlers Tyskland ble det Undset skrev forbudt, og i Norge hadde hun mange konfrontasjoner med den nazistvennlige forfatteren Knut Hamsun. I 1940 ble hun nødt til å flykte fra Norge til USA der hun fortsatte kampen for Norge og mot okkupasjonsmakten.

I 1920 kom middelalderromanen Kransen, første bind av trilogien Kristin Lavransdatter. Trilogien ble fullført med Husfrue i 1921 og Korset i 1923. Verket ble strålende mottatt av publikum. Hun mottok Nobelprisen i litteratur i 1928 for middelalderromanene sine om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn. Undset er dermed den tredje, og foreløpig siste, nobelprisvinner i litteratur fra Norge. Nobelkomiteen i Svenska Akademien begrunnet tildelingen med hennes storslåtte og gripende skildringer av middelalderen i Norden: “förnämligast för hennes mäktiga skildringar ur Nordens medeltida liv”. Prisen donerte hun til veldedige formål. I 1922 ble hun tildelt diktergasje av Stortinget. Hun har også fått storkorset av St. Olavs Orden.

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Norsk biografisk leksikon


Tilgjengelige tekster i bokselskap.no:
Fru Marta Oulie (1907)