Nils Collett Vogt

1864–1937

Nils Collett Vogt var en sentral skikkelse i norsk litteraturliv på slutten av 1800-tallet. Litteraturhistorisk plasserer han seg mellom 1880-årenes realistiske kampdiktning og de nyromantiske strømningene på 1890-tallet. I dag er det nok hans lyrikk som er best kjent, men Vogt skrev også en rekke romaner, skuespill, noveller, anmeldelser og erindringsbøker.

Vogt tok tidlig avstand fra det rådende konservative synet. Allerede som 17-åring sendte han i hemmelighet radikale bidrag til aviser. Han kom i opposisjon mot både foreldre og lærere i Kristiania og ble sendt til Hamar, der han tok examen artium i 1884. Etter eksamen arbeidet han en tid som huslærer før han reiste tilbake i Kristiania. Der skulle han studere jus, men avbrøt studiene etter kort tid. Med hjelp fra venner som litteraturkritikeren Carl Nærup satset han på diktningen og i 1887 ble debutsamlingen Digte utgitt i København.

I årene som fulgte tilbrakte Vogt mye tid i utlandet, blant annet i Italia og Sverige. I 1889 ga han ut sin første roman, Familiens sorg. Deretter fikk han sitt gjennombrudd med diktsamlingen Fra Vaar til Høst (1894), etterfulgt av diktsamlingen Musik og Vaar (1896). Andre kjente Vogt-titler er Septemberbrand (dikt, 1907), Levende og døde (essays, 1922) og Fra gutt til mann (selvbiografi, 1932). Totalt ga han ut nærmere 30 verker.

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Norsk biografisk leksikon

Les mer i Wikipedia


Tilgjengelig tekst i bokselskap.no:
Musik og Vaar