Dikken Zwilgmeyer

1853–1913

Dikken Zwilgmeyer (eg. Barbara Hendrikke Daae Zwilgmeyer) er en av de forfatterne som har bidratt mest til en moderne norsk barnelitteratur. Hun brakte norsk samtidsmiljø og gjenkjennelige norske barn inn i litteraturen.

Zwilgmeyer ble oppdaget da hun publiserte den første barnefortellingen sin, Afbrudt 17. mai, i tidsskriftet Illustreret Tidende for Børn (1888/89). Etter press fra forlaget debuterte hun med barneboken Vi børn i 1890. Boken var skrevet i jeg-form og ble utgitt under pseudonymet «Inger Johanne, 13 Aar gammel». Mange av leserne trodde faktisk at forfatteren var en ung Risør-jente. Vi børn ble en stor suksess og var den første av 11 Inger Johanne-bøker. Den friske, muntlige stilen og et innhold det var lett å identifisere seg med for datidens ungdom, gjorde serien populær i flere generasjoner.

Hennes øvrige barne- og ungpikebøker, f.eks. Anniken Prestgaren (1900) og Paul og Lollik (1904) er ikke like muntre som Inger Johanne-bøkene, men personskildringene går dypere og miljøskildringene er rikere.

Zwilgmeyer skrev også for større ungdom og voksne kvinner. I 1895 ga hun ut novellesamlingen Som kvinder er og året etter kom pubertetsromanen Ungt sind. Begge disse verkene er samfunnskritiske, men ingen av dem ble godt mottatt. Både leserne og kritikerne foretrakk Zwilgmeyer som barneforteller framfor samfunnsrefser. Hun fortsatte likevel å skrive bøker for voksne, og samfunnskritikken ble tonet ned.

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Norsk biografisk leksikon


Tilgjengelig tekst i bokselskap.no:
Som kvinder er (1895)
Morsomme dage (1896)