Verkspresentasjoner
På denne siden har vi samlet alle verkspresentasjonene i bokselskap.no. Verkene er sortert alfabetisk.
Amtmandens Døtre av Camilla Collett
Amtmandens Døttre er ikke bare Camilla Colletts første, og eneste, roman. Det er den første egentlige romanen i Norge. Den er skrevet i skjæringspunktet mellom romantikk og realisme. Tematikken og budskapet gjør romanen til et tidlig eksempel på den realistiske diktingen som preget norsk og skandinavisk litteratur i en periode på 1800-tallet. Men komposisjonen, med mange innskutte brev og dagboksnotater samt en allmektig forteller som gjerne både kommenterer handlingen og kommuniserer med leserne, peker bakover til eldre og romantiske tekster.
Verket ble utgitt anonymt i 1854-55. På grunn av den samfunnskritiske holdningen den formidler når det gjelder arrangerte ekteskap, våget ikke forfatteren å gi verket ut under eget navn, til tross for at hun var søster til den frittalende Henrik Wergeland. Og romanen vakte også offentlig debatt. Mange mente at forfatteren overdrev i sin beskrivelse av kvinnenes kår og at hun var for pessimistisk.
Amtmann Ramms døtre opplever en etter en å bli fanget av systemet, av skikk og bruk, av moralske hensyn og av synet på kvinnerollen. Lykken og kjærligheten ofres på bekostning av det å bli gift med «et godt parti». Selv den yngste av døtrene, Sofie, som gjennomskuer dette, ender opp i et kjærlighetsløst fornuftsekteskap. Romanen tar ikke til orde for kvinnefrigjøring annet enn for individet i følelseslivet og ekteskapet, men den regnes likevel som et av de viktigste tidlige verkene i norsk kvinnesakshistorie.
Deler av romanen, særlig «Uddrag af Margrethes Blade», henspiller sannsynligvis på Camilla Colletts egen ulykkelige kjærlighetshistorie med «familiefienden» Johan Sebastian Welhaven.
Se faksimiler av annenutgaven fra 1860 (Bokhylla.no)
Arne av Bjørnstjerne Bjørnson
Arne ble utgitt i 1859 og var Bjørnsons andre bondefortelling. Stemningen er mørkere og tyngre enn i den første bondefortellingen, Synnøve Solbakken. Handlingen er lagt til et trangt bondemiljø. Fortellingen handler om Arne Kampen og hans lengsel etter å reise ut, men er også en kjærlighetshistorie.
Den lille romanen har flere innskutte sanger, blant annet den kjente «Ingerid Sletten».
Arne var en radikal bok for sin tid og fikk blandet mottakelse. Særlig mente A.O. Vinje at boka var for «rå». Den kjente danske litteraturkritikeren Georg Brandes mente at Arne var den meste interessante av Bjørnsons bondefortellinger.
Les mer om Arne på Nasjonalbibliotekets Bjørnson-sider
Se faksimiler av førstetrykket fra 1859* (Bokhylla.no)
*Det står 1858 på førstetrykkets tittelblad fordi trykkingen ble påbegynt i 1858 – før fortellingen var ferdigskrevet.
Bjørnstjerne Bjørnsons brevveksling med danske 1854-74
Brevsamlingen inneholder ca 400 brev fra korrespondansen mellom Bjørnson og mange av hans danske kontakter i årene 1854-74.
Brevene som er tatt med, er tatt med for å belyse forholdet mellom Bjørnson og Danmark eller hans holdning til teater, litteratur, politikk eller religion. Korrespondanse som er veldokumentert fra andre sammenhenger, er utelatt. Som brevskriver var Bjørnson ikke først og fremst kunstner. Brevene er derfor språklig sett ikke like gjennomarbeidet som de skjønnlitterære verkene. Tvert i mot skrev han sin hjertens mening og ga fryktløst og direkte uttrykk for hva han mente, som oftest for å overbevise mottakeren om et bestemt standpunkt.
Bondestudentar av Arne Garborg
Med den naturalistiske dannelsesromanen Bondestudentar fra 1883 viser Arne Garborg hvordan fattigdom ødelegger mennesker. Romanen er et tydelig innlegg i diskusjonen om klassesamfunnet og er en av de viktigste sosial- og kulturhistoriske skildringene i norsk diktning.
Hovedpersonen i romanen, bondesønnen Daniel Braut, fanges i en negativ spiral av fattigdom, lav selvtillit og en streben etter å være noe større og bedre enn hva han er født som. Han studerer til prest, men ønsket om å bli prest er ikke drevet av kjærlighet til Gud. Istedet er det drevet av et ønske om økt status og rikdom. Garborg skildrer brutalt hvordan Daniel Braut hele tiden svikter sitt opphav, og dermed sin egen identitet, ved å endre språket sitt, klærne sine, oppførselen sin og sitt eget navn. Hovedpersonen opplever det ene nederlaget etter det andre før han håper han blir «berga» gjennom forlovelsen med en kvinne han tror har penger.
Romanen vakte stor oppmerksomhet i samtiden, og den danske litteraturkritikeren Georg Brandes (kjent for sitt krav om at litteraturen skulle sette «problemer under debat») pekte spesielt på hvordan den bidro til å forstå hvordan fattigdommen kan påvirke individets adferd.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1883 (Bokhylla.no)
Brand av Henrik Ibsen
Brand ble skrevet i Italia i 1865. I over et år hadde Ibsen slitt med å få stoffet ned på papiret, men da han oppga tanken om et episk dikt til fordel for et skuespill, gikk skrivingen mye lettere. Han beholdt imidlertid diktformen, og hele skuespillet er skrevet på rim. Boken kom ut i mars 1866 og fikk en overveldende mottakelse både blant leserne og kritikerne. Ibsens nye forlegger i København, Frederik Hegel, var ikke forberedt på suksessen og måtte sende ut nytt opplag hele fire ganger i løpet av det første året.
Stykkets hovedperson, presten Brand, er en ung mann som stiller kompromissløse krav til både seg selv og andre. For ham må tro og liv henge sammen. Men hans idealistiske krav fører til konflikter og i løpet av stykket vender den ene etter den andre ham ryggen. Og også for hans familie får kravene og valgene hans tragiske konsekvenser.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Se ibsen.net for informasjon om aktuelle oppsetninger.
Brev 1869-1906 av Alexander L. Kielland
Alexander Kielland skrev ikke kun skjønnlitteratur. Han brevvekslet flittig med familie, venner, forlaget og andre forfattere. I brevene kan man lese om personlige seire og nederlag, forholdet han hadde til språk, skrivekunsten og temaene han tar opp i bøkene sine.
Brevene er også i seg selv små kunstverk, der han med en snert av ironi dyrker språklig eleganse. Noen brev valgte han å utgi selv, andre er utgitt i ettertid i bokform. Samlingen fyller 4 bokbind og teller ca. 1800 brev.
Brev til Jonas Lie av Henrik Ibsen
Jonas Lie og Henrik Ibsen traff hverandre i 1849 da de begge var elever ved Heltbergs «studentfabrikk» i Kristiania. Vennskapet varte livet ut, til tross for at de store deler av tiden bodde på forskjellige steder. Mye av korrespondansen dem imellom er nok tapt, men noe er bevart. Her er Ibsens kjente brev til Jonas Lie samlet. Lies brev til Ibsen kan leses i tre-bindsverket Jonas Lie Brev 1851-1908, utgave ved Anne Grete Holm-Olsen, Det norske språk- og litteraturselskap, Novus, Oslo 2009.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m. Der er også alle Ibsens kjente brev tilgjengelig.
Brevene til Amalie av Henrik Wergeland
Henrik Wergeland traff Amalie Sofie Bekkevold våren 1838 og forelsket seg straks i henne. Diktene i diktsamlingen Poesier er inspirert av henne og beskriver forelskelsens forskjellige stadier. De ble forlovet i august samme år og giftet seg i april 1839. Også senere dikt er skrevet til henne og forholdet dem imellom er beskrevet i selvbiografien Hassel-Nødder (utgitt posthumt i 1845).
Boken Brevene til Amalie inneholder de bevarte brevene fra Henrik til Amalie. Disse er kommentert av Leiv Amundsen og satt inn i en historisk og biografisk sammenheng.
Les mer om Henrik og Amalie på nettstedet «wergeland 2008»
Brukshistorier av Ragnhild Jølsen
I 1907 utga Ragnhild Jølsen novellesamlingen Brukshistorier, med fortellinger som f.eks. «Felelaaten i Engen», «Bare en liten Stein» og «En Don Juan». Det er særlig denne utgivelsen som for ettertiden har gitt Jølsen en plass i norsk litteraturhistorie.
Novellene viser på mange måter overgangen fra nyromantikk til nyrealisme i norsk litteraturhistorie. De gir realistiske skildringer av et industrimiljø likt det hun selv vokste opp i i Enebakk, og språket til personene i historiene gjengis på dialekt fra Enebakk-traktene. Men fortellingene er også preget av en fantasi og et humør som minner om novellene Hans E. Kinck skrev et tiår tidligere. Også hos Jølsen finner man en blanding av overnaturlige krefter, slektsdeterminisme og menneskelige drifter.
Samlingen ble godt mottatt i samtiden. Litteraturkritikerne mente at den virkelighetsnære fremstillingen i novellesamlingen var et uttrykk for litterær modenhet hos den unge forfatteren.
Dagbok 1552-72 av Absalon Pederssøn Beyer
Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis – Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.
Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.
Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.
Den norske krønike av Mattis Størssøn
På 1500-tallet vokste det frem en interesse for Norges historie inspirert av renessansens ideer. Det førte blant annet til oversettelser av Snorres kongesagaer fra norrønt til dansk, så de kunne formidles til nye lesere.
Mattis Størssøn er mest kjent som sagaoversetter, selv om sagateksten hans er mer å regne som et sammendrag enn en direkte oversettelse. Det finnes flere avskrifter av Den norske krønike. Oversettelsen ble i 1594 utgitt i Danmark av presten Jens Mortenssøn. Utgivelsen fra 1594 er den første trykte boken som inneholder tekst fra den norrøne sagalitteraturen. Det er en del språklige forskjeller mellom manuskriptene med Mattis Størssøns oversettelse og den danske, trykte utgaven. Den danskspråklige presten som utga verket, forenklet rettskrivningen, fjernet norskheter og språklig påvirkning fra originalteksten.
De vergeløse av Gabreil Scott
I 1938 utga Gabriel Scott den nyrealistiske tendensromanen De vergeløse med undertittelen Et barns historie. Romanen er en samfunnskritisk skildring av myndighetenes behandling av et lite barn som med makt blir fjernet fra hjemmet og plassert i fosterhjem.
Boken ble et viktig innlegg i samfunnsdebatten. Den satte søkelyset på barns rettigheter og tok et krast oppgjør med barnehjemmenes behandling av de forsvarsløse og forlatte barna. Barneportrettene er skildret med innlevelse og sikrer romanen en plass i norsk litteraturhistorie. Romanen ble filmatisert i 1939.
Digte av Sigbjørn Obstfelder
I 1892 fikk Sigbjørn Obstfelder trykt de første diktene sine i tidsskriftet Samtiden. Dette tidsskriftet var den gang en av de viktigste kanalene for ny litteratur. I 1893 debuterte Obstfelder for alvor med samlingen Digte.
Han var musikalsk og spilte flere instrumenter og drømte om å komponere, noe som også kommer til uttrykk i språket hans. Selv om diktene hans er uten enderim og fast rytme, er de likevel rytmiske. Diktsamlingen ble innledningen til modernismen i Norge og den anses som et av de viktigste verkene fra 1890-tallet. I den kan vi se spor fra fransk symbolisme, og Obstfelders lyrikk har påvirket flere norske diktere i ettertid. Fra diktsamlingen er det spesielt diktene «Jeg ser», «Regn» og «Kan spejlet tale?» som er kjente.
Les Hilde Bøes innledning og kommentarer
Se faksimiler av førsteutgaven (Bokhylla.no)
Einer Tambeskielver av Johan Nordahl Brun
Tragedien Einer Tambeskielver ble utgitt i 1772 og var det andre skuespillet Brun skrev. Stykket er skrevet etter fransk-klassisistisk mønster, men emnet er hentet fra norsk historie.
Handlingen er lagt til Trondheim en stund etter Olav (den hellige) Haraldssons død i slaget ved Stiklestad 1030 og handler om konflikten mellom Einar Tambarskjelver og kongen Harald (Hardråde) Sigurdsson.
I motsetning til Bruns første skuespill, Zarine, som oppnådde stor suksess på scenen i København, ble ikke Einer Tambeskielver godt mottatt. Skuespillet ble oppfattet som for nasjonalistisk og som en trussel mot det danske eneveldet. Stykket ble derfor ikke oppført før drøyt tjue år senere, i 1793.
Les Ellen Nessheim Wigers innledning og kommentarer
Eit gammalt utdrag or Bergsbok
Eit gammalt utdrag or Bergsbok inneholder fortellinger fra de store kongesagaene om Olav Tryggvason og Olav den hellige.
Teksten, som er fra omkring år 1600, er hentet fra det såkalte Hannover-manuskriptet som befinner seg i Niedersächsische Landesbibliotek i Hannover. På 1870-tallet fant historikeren og filologen Gustav Storm ut at manuskriptet måtte være en avskrift av et manuskript kalt «Bergs abóta bók» (Bergsbok) i Stockholm. Dette er et islandsk manuskript fra ca 1400 som inneholder de to store kongesagaene om Olav Tryggvason og Olav den hellige og noen dikt.
Teksten i bokselskap.no er en digitalisert utgave av Asgaut Steinnes’ NSL-utgave fra 1965.
En folkefiende av Henrik Ibsen
Det er dette skuespillet det berømte sitatet «den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene» er hentet fra. Stykkets hovedperson, legen Tomas Stockmann, oppdager at kurbadet i byen har forurenset vann. Når det etter hvert blir klart at forurensingen vil få store økonomiske konsekvenser for mange i byen, vender alle seg mot ham. Doktor Stockmann mister jobben og familien hans blir mobbet og utstøtt. Han velger likevel å stå på sitt.
En folkefiende ble første gang utgitt i 1882. Stykket fikk en blandet mottakelse blant kritikerne, men oppnådde suksess på teatrene i inn- og utland.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Se ibsen.net for informasjon om aktuelle oppsetninger.
En glad Gut av Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnsons bondefortellinger har en sentral plass i norsk litteraturhistorie. De er på den ene siden pittoreske skildringer av livet på landsbygda i Norge på 1800-tallet og på den andre siden realistiske skildringer av et klassesamfunn i endring. Periodemessig hører de hjemme i grenseland mellom nasjonalromantikk og realisme. Fortellingen En glad gut er den siste av Bjørnsons bondefortellinger og utkom først som føljetong, etter hvert som bok i 1860. Den ble raskt svært populær blant leserne. Dette gjelder også flere av sangene som utgjør en del av handlingen og teksten, f.eks. «Kom Bukken til Gutten» og «Løft dit Hoved du raske Gut».
Hovedpersonen er husmannsønnen Øyvind, og hans utvikling gjenspeiler Bjørnsons politiske kamp for bedre vilkår for bondestanden i Norge. Øyvind er en snill og glad gutt, og skolemesteren hjelper ham til en utdannelse på landbruksskole. Når storbonden ser hva Øyvind kan oppnå med nye metoder på husmannsplassen, tilbyr han ham å overta gården. Med farens sparepenger klarer han å reise kapital til å etablere et mønsterbruk. Dermed kan han også overvinne klasseskillet som tidligere har skilt ham fra den store kjærligheten, storbondens datter Marit, og historien får en lykkelig, romantisk slutt.
Se faksimiler av særtrykket fra 1868 (Bokhylla.no)
Les mer om tekstens bakgrunn (Nasjonalbiblioteket).
Les mer om fortellingens andre hovedperson, skolemesteren Baard, og verset «Elsk din næste» (Nasjonalbiblioteket).
Les mer om sangen «Løft dit Hoved du raske Gut» (Nasjonalbiblioteket)
Erasmus Montanus av Ludvig Holberg
Erasmus Montanus eller Rasmus Berg ble skrevet ca 1723, men ikke trykket før i 1731. Først i 1747 ble det oppført på teater for første gang. Stykket var i starten ingen suksess, men i dag er det en av Holbergs mest kjente og spilte komedier.
Stykket handler om Rasmus Berg som er student i København og dermed har blitt «lærd og fin». Han har endret navn til det finere Erasmus Montanus. I komediene er han kommet hjem til sin hjemlandsby for å besøke foreldrene og forloveden. Her støter han sammen med de toneangivende lokale maktene Per Degn og Jesper Ridefoged. Han misbruker logikken til å «forvandle» sin mor til en sten og får hele landsbyen på nakken da han hevder at jorden er rund. Men han settes på plass af fornuftens representant, en løjtnant, og ender med å måtte innrømme at jorden er flat som en pannekake.
Les mer om verket og Holberg på nettsidene til Ludvig Holbergs Skrifter.
Se faksimiler av Henrik Jægers utgave fra 1884 (Bokhylla.no)
Et dukkehjem av Henrik Ibsen
Et dukkehjem ble første gang utgitt i 1879 og ble Ibsens gjennombrudd i Europa. Skuespillet utløste voldsom debatt om ekteskapet og kvinnens status i familien og samfunnet. For en del teatre var sluttscenen så kontroversiell at de nektet å sette opp stykket før slutten ble skrevet om.
Et dukkehjem er et «titteskapsdrama» hvor all handling foregår i samme rom med få personer. Skuespillet er også et godt eksempel på hvordan Ibsen bruker retrospektiv teknikk (tilbakeblikk på noe som har hendt tidligere) for å skape konflikten og sette igang handlingen.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Se ibsen.net for informasjon om aktuelle oppsetninger.
Et frit Forhold av Hulda Garborg
Romanen Et frit Forhold ble utgitt i 1892 og var Hulda Garborgs debut som forfatter.
Romanens hovedperson, Dina Halvorsen fra Sandefjord, kommer til Kristiania og får jobb i en manufakturforretning. Snart innleder hun et forhold til sjefen, og det er forholdet mellom dem romanen handler om. I utgangspunktet er det et såkalt «fritt forhold», men det hele utvikler seg raskt til en maktkamp. Garborg ironiserer over hvor «fritt» et bohemisk parforhold blir i lengden, og boken kan dermed leses som et innlegg i datidens debatt om kjønnsroller, ekteskap og seksualmoral.
Skildringen av Dina er naturalistisk, men i motsetning til det som ofte er tilfellet i naturalismen, er ikke Dina bare et stakkarslig offer for ytre forhold. Hun tar regien over sitt eget liv og viser seg som en sterk og handlekraftig kvinne – en kvinnetype som man finner igjen i mange av Hulda Garborgs senere verker.
Se faksimiler av 2. utg. fra 1892 (Bokylla.no)
Åshild Haugland arbeider for tiden med en vitenskapelig NSL-utgave av Et frit Forhold (med innledning, kommentarer og variantapparat) som vil bli utgitt på bokselskap.no våren 2012.
Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson
Fortellingen «Faderen» er blant Bjørnsons mest leste tekster. Den korte novellen har en klar struktur og et tydelig budskap, noe som gjør den godt egnet som analyseobjekt i skolen.
Den ble skrevet i 1859 og trykt samme år i den svenske utgivelsen Nya nordiska Dikter och Skildringar – af finska, danska, norska och svenska författare. I Norge kom fortellingen første gang på trykk i samlingen Smaastykker i 1860. Versjonen i bokselskap.no følger 1860-utgivelsen og er utstyrt med varianter og kommentarer av Gry Berg.
Se faksimiler av førsteutgaven av Smaastykker fra 1860 (Bokhylla.no)
Les mer om «Faderen» på Nasjonalbibliotekets nettsider.
Familien paa Gilje av Jonas Lie
Romanen Familien paa Gilje (med undertittelen Et Interieur fra firtiaarene) ble utgitt i 1883, samme år som Jonas Lie hadde gitt ut den naturalistiske romanen Livsslaven. Med disse utgivelsene sikret Lie seg for alvor en plass i den kritiske realismen.
Handlingen i Familien paa Gilje er lagt til et overklassehjem med tre døtre i gifteklar alder. Romanen skildrer både hvordan det tradisjonelle kjønnsrollemønstret og forventningene til overklassens levestandard og velstand holder alle i et jerngrep av sosialt forventningspress. Mens de to eldste døtrene gir etter for forventningspresset og gifter seg fornuftig, hever den yngste datteren, Inger-Johanna, forlovelsen med sin utvalgte (kaptein Rønnow), noe som i seg selv er en skandale. I tillegg velger hun å utdanne seg til lærer for å bidra til å forme de unge elevenes syn på samfunnets verdier.
Lie er i sin samfunnskritikk mer lavmælt enn mange av de mer stridslystne forfatterkollegaene (som for eksempel Ibsen og Kielland). Men gjennom sine skildringer av både mennesker og miljø bidrar han i likhet med de andre realistiske forfatterene til å «sette problemer under debatt». I både Familien paa Gilje og i Kommandørens Døttre fra 1886 tematiserer han kvinnesak og tvangsekteskap, men tonen er litt mer optimistisk enn i for eksempel Camilla Colletts Amtmandens Døtre. I mai 1884 skriver Lie: «I hvert Hjem, hvortil Tidens Lys naar, vaagner ogsaa Kvindens Ret; hendes Sag er blevet Aarhundredets Løsen, og den vil gaa frem fra Spørgsmaal til Spørgsmaal med Styrken af en Naturmagt, sikkert som enhver sand Udviklingslov.» (brev til Lina Runeberg 6/5 1884, her sitert etter Jonas Lie: Brev, utgave i tre bind ved Anne Grete Holm-Olsen, NSL, Novus forlag, Oslo 2009 – s. 773)
Ferdaminni av A.O. Vinje
Aasmund Olavsson Vinje er kjent for sine levende reiseskildringer. Ferdaminni fraa Sumaren 1860 kom ut i 1861. Boken er en samling reiseskildringer fra hans tur fra Christiania (Oslo) til Trondheim og tilbake, i forbindelse med kroningen av kong Karl 15. i 1860. Nordover gikk han gjennom Østerdalen, sørover gikk han via Kristiansund og Romsdalen før han dro over Dovre og ned Gudbrandsdalen.
Tekstene er små artikler om jordbruk, seterbruk, folkeliv og levesett. De er kåserende i formen, og han bruker sammenligning mellom motsetninger som litterært grep for å peke på problemer som burde settes under debatt.
Med denne tekstsamlingen bryter Vinje med det nasjonalromantiske synet på bonden, som han beskylder blant andre Bjørnstjerne Bjørnson for å ha skapt. Istedet følger skildringene av sosiale og kulturelle forhold kravene innenfor realismen. Men i tillegg gjør Vinje noe nytt: Han legger inn lyriske innslag i form av dikt som skal bidra til å skape stemninger. Ferdaminni ble ikke bare vel mottatt da den kom ut, blant annet på grunn av den hånlige skildringen av all pomp og prakt omkring selve kroningen. Men i dag regnes Ferdaminni som Vinjes hovedverk.
Se faksimiler av 2. utgave fra 1871 (Bokhylla.no)
Les mer om A. O. Vinje og Ferdaminni på nettsidene til Nynorsk kultursentrum, Aasentunet og Allkunne.
Flaggermus-vinger av Hans E. Kinck
Novellesamlingen Flaggermus-vinger med undertittelen Eventyr vestfra fra 1895 er et av Hans E. Kincks mest kjente og leste verker.
Novellene skildrer miljøene på en realistisk måte, spesielt gjennom replikker på dialekt. Den nyromantiske interessen for menneskesinnet kommer klart frem i skildringene av underlige hendelser og naturskildringer som smelter sammen med fantasi og drøm. I novellen «Felen i vilde skogen» møter leseren Torstein som får utløp for overveldende følelser både ved å huie og skrike i skogen og ved å spille fele som en «foss, som vælted avsted». I novellen «Hvitsymre i utslåtten» glir den erotiske opplevelsen og naturskildringen over i hverandre for budeia som får nattebesøk av en mystisk mann.
Se filmatisering av noen av fortellingene.
Se faksimiler av førsteutgaven (Bokhylla.no)
Forraadt av Amalie Skram
Romanen Forraadt (1892) regnes som den beste, og er nok også mest lest, av Amalie Skrams fire ekteskapsromaner. Verket er typisk naturalistisk på den måten at det nådeløst viser hvordan hovedpersonene er dømt til å mislykkes på grunn av samfunnets hykleriske dobbeltmoral og syn på kjønnenes roller. Skram tar et oppgjør med oppdragelsen og viser hvordan manglende opplysning og kunnskap kan ødelegge livene til både kvinner og menn.
Hovedpersonen Ory gifter seg 17 år gammel med en mye eldre og mer erfaren mann, skipskapteinen Riber. Ory er helt uforberedt på hvilke forpliktelser hun har overfor ektemannen, og hun klarer hverken å tilgi moren for å ha holdt henne uvitende eller ektemannen for hans tidligere liv. Store deler av romanen foregår til sjøs, men i motsetning til reiser på de syv hav som symbol for frihet, blir kapteinslugaren mer og mer som et klaustrofobisk fengsel for de to ektefellene. Etter hvert blir Orys kryssforhør, avvisning og fordømmelse av ektemannens tidligere seksuelle erfaringer for mye og romanen ender tragisk.
Skram har sannsynligvis brukt deler av sitt eget liv i boken. I 1864 giftet hun seg med den ni år eldre skipsføreren August Müller. Broren hennes skriver i sin dagbok at det var moren som presset fram ekteskapet av økonomiske grunner. Ekteparet Müller var på lange sjøreiser og jordomseilinger, men etter mange års vanskeligheter ble ekteskapet oppløst i 1882.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1892 (Bokhylla.no)
Fru Marta Oulie av Sigrid Undset
Sigrid Undsets første forsøk som forfatter var en historisk roman, men den ville ikke forlaget ha. I stedet ville de ha noe mer aktuelt, og hun skrev dagboks- og ekteskapsromanen Fru Marta Oulie.
Romanen ble utgitt i 1907 og viser tydelig noe som blir et viktig tema i diktingen hennes: den vanskelige kjærligheten og ekteskapet. Den første setningen er en av de mest kjente åpningene i norsk litteratur: «Jeg har været min mann utro.» Romanen ble oppfattet som dristig og moderne, og Undset ble umiddelbart kjent som forfatter.
Les Gry Berg og Liv Bliksruds innledning og kommentarer.
Gengangere av Henrik Ibsen
I Gengangere tar Ibsen opp temaer som arv og miljø, dobbeltmoral, utsvevende livsførsel, kjønnssykdommer og død. Skuespillet, som ble utgitt første gang i 1881, skapte øyeblikkelig skandale. I mange måneder etter utgivelsen ble stykket kritisert og diskutert i avisene og ingen av de store teatrene i Norden ville sette opp stykket. I brev til forleggeren Frederik Hegel 23/11 1881 skriver Ibsen om mottakelsen av stykket: «’Gengangere’ vil rimeligvis i nogle kredse vække allarm; men det må så være. Gjorde den ikke det, så havde det ikke været nødvendigt at skrive den.» (sitert fra HIS).
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Se ibsen.net for informasjon om aktuelle oppsetninger.
Hanna Winsnes’s kogebog av Arne Garborg
Arne Garborg er i dag kanskje best kjent som romanforfatter og lyriker, men han skrev også en rekke artikler og debattinnlegg. Blant de aller mest kjente debattinnleggene er essayet «Hanna Winsnes's kogebog» fra 1890.
Essayet er et godt eksempel på den usystematiske og indirekte fremstillingsformen Garborg dyrket som essayist. Teksten gir seg ut for å være en litterær anmeldelse av Winsnes’ kokebok, men ved hjelp av et forstilt naivt blikk setter han søkelyset på klassekonflikten i Norge.
Haugtussa av Olav Duun
Diktsyklusen Haugtussa ble utgitt i 1895. Diktene har fått en helt særskilt status i den nynorske litteraturhistorien, noe som er blitt forsterket av at Edvard Grieg har komponert musikk til diktene «Det syng», «Veslemøy», «Blåbærli», «Møte», «Elsk», «Kidlingdans», «Vond dag» og «Ved Gjætlebekken».
Hovedpersonen er ungjenta Gislaug, som av familien kalles Veslemøy. Veslemøy er synsk og kan se de underjordiske og menneskenes vardøgre i dyreham. Derfor får hun også tilnavnet «Haugtussa» ute blant folk. Etter å ha fått hjelp av presten til å takle alt hun kan se, blir hun lykkelig forelsket, men gutten hun elsker, svikter henne til sist for å bli rikt gift. Veslemøy kjemper deretter en kamp med seg selv for å håndtere sorgen og sviket, en kamp som også symboliserer striden mellom det gode og det onde i mennesket.
I Haugtussa gjør Garborg bruk av folkedikting, blant annet er det klare referanser til sagn og Welhavens dikt «Det omvendte Bæger». Dette sammen med skildringer av miljø og natur på Jæren bygger opp den riktige, trolske stemningen.
Les Gudleiv Bøs innledning og kommentarer
Les Gudleiv Bø: Veslemøys verden : veiviser i ‘Haugtussa’, Aschehoug, 2002
Se faksimiler av førsteutgaven (Bokhylla.no)
Hedda Gabler av Henrik Ibsen
Hedda Gabler er både et realistisk drama og et psykologisk drama, som først og fremst handler om hovedpersonens jakt på meningen med livet. Handlingen utspiller seg over to dager. Hedda og Jørgen Tesman har akkurat kommet hjem etter en seks måneder lang bryllupsreise. Det kommer tidlig fram at Hedda ikke finner seg til rette i sin nye tilværelse som gift frue. Hun kjeder seg og er ikke det minste glad for at hun venter barn heller. Hun setter derfor i gang en rekke hendelser som får dramatiske konsekvenser for alle de involverte.
Hedda Gabler ble første gang utgitt i 1890. Stykket fikk en blandet mottakelse både blant publikum og litteratur- og teaterkritikerne, mange anså stykket som moralsk forkastelig. Likevel ble stykket mye spilt på teatrene i inn- og utland. I dag anerkjennes Hedda Gabler som et av Ibsens hovedverk og det spilles fremdeles ofte ved teatre verden over.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1890 (Bokhylla.no)
Se ibsen.net for informasjon om aktuelle oppsetninger.
Herre Gud! dit dyre Navn og Ære av Petter Dass
«Herre Gud! dit dyre Navn og Ære», som egentlig heter «Den anden Sang», er sang nr. 2 om bønnen «Fader vår» i Katekismesangene.
Teksten i bokselskap.no er en edert (dvs. rettet) versjon av «Den anden Sang» i førsteutgaven, trykkfeil er rettet med støtte i manuskripter og andre utgaver. Førsteutgaven ble til i 1715, åtte år etter dikterens død, trykt av Ove Lynnow i København.
Teksten er utstyrt med kommentarer.
Se faksimiler av sangen i en utgave av Katekismesangene fra 1732 (Bokhylla.no)
I Brønden og i Tjernet av Jørgen Moe
Jørgen Moe ga bare ut en barnebok, men regnes likevel med blant våre viktigste barnebokforfattere og som en av pionerene i norsk barnelitteratur.
I Brønden og i Tjernet ble skrevet i 1851 og er utgitt i utallige utgaver og lesebøker gjennom årenes løp. Boken blir gjerne kalt «den første norske barnebok». I boken møter vi søsknene Beate («Store-Beate») og Viggo («Viggo Viking») og gjennom fire fortellinger følger vi deres utvikling og til tider dramatiske opplevelser.
Se faksimiler av 3. utg. fra 1898 (Bokhylla.no)
I de dage av Ole Edvart Rølvaag
Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.
Rølvaag bruker sin egen families emigranterfaringer i skildringene av nordmennene i Midtvesten. Gruppen med nybyggerne i South Dakota kom fra Helgelandkysten i 1873. Som Rølvaags onkel (og som Rølvaag selv noen tiår senere) dro de til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. De ryddet jord og i kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerte de en ny tilværelse på prærien.
Vi følger Per Hansa og hans familie fra de ankommer Amerika, finner sitt bosted og setter bo. Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og hans kone Berits religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Berit har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.
Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.
Se faksimiler av annenutgaven fra 1945 (Bokhylla.no)
Jan van Huysums Blomsterstykke av Henrik Wergeland
Jan van Huysums Blomsterstykke kom ut i 1840 og er blant Wergelands mest betydingsfulle verker. Verket er kunstfilosofisk og lar seg vanskelig plassere innenfor tradisjonelle genrebetegnelser. Det veksler mellom vers og prosa og kan leses som et slags allegorisk eventyr.
Utgangspunktet for teksten er et maleri av den hollandske maleren Jan van Huysum (1682-1749). Maleriet forestiller en blomsterbukett og Wergeland beskriver det og reflekterer over dets tilblivelse, kvalitet og betydning.
Les mer om Jan van Huysums Blomsterstykke på nettstedet «wergeland 2008».
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1840 (Bokhylla.no)
Jenny
I 1928 fikk Sigrid Undset Nobelprisen i litteratur for middelalderromanene om Kristin Lavransdatter, men hun skrev også om kvinner i samtiden. Romanen Jenny kom i 1911 og regnes ofte som den viktigste romanen fra perioden før Undset skrev Kristin Lavransdatter. Da romanen utkom, ble den både beundret og kritisert, og det var spesielt kjærlighetsscenene som ble regnet som dristige og på kanten av hva som kunne aksepteres.
Mye av handlingen i Jenny foregår i Roma. Kunstnermiljøet Undset beskriver ligner mye på det miljøet hun selv levde i da hun bodde i Roma som forfatter i 1909. Og det er sannsynlig at hun bruker elementer fra sin egen kjærlighetshistorie i romanen.
Romanens hovedperson er malerinnen Jenny Winge som lengter etter den store kjærligheten. Fordi drømmen om lykke er så tett knyttet opp til det å elske en mann, er hun overbevist om at den store kjærligheten er det som skal gi mening til livet. Derfor overtaler hun seg selv til å tro at hun har funnet den rette, selv om lidenskapen ikke er der. Når hun senere konfronteres med at drømmen om lykke ikke tåler møtet med den nakne virkeligheten, bryter hun sammen og historien ender tragisk.
Romanen retter pekefingeren mot kvinners kår i samfunnet og deres avhengighet av menn, men først og fremst handler romanen om kjærlighet, om mennesker som lengter etter å elske og å bli elsket, og om mennesket Jenny og hennes utvikling.
Se faksimiler av førsteutgaven (Bokhylla.no).
Se bilder fra filmingen av Jenny i 1983.
Karens Jul av Amalie Skram
Amalie Skrams novelle «Karens jul» er en klassiker og velkjent lesning for mange. «Karens jul» ble først publisert i desember 1885 i danske Politiken. I 1892 ble den utgitt som en av tre noveller (de to andre er «Madam Høiers Lejefolk» og «In Asiam profectus est») sammen med romanen Forraadt på forlaget Schubothes Boghandel. «Karens jul» er publisert utallige ganger senere og versjoner av novellen finnes i dag mange steder på nettet. Versjonen her er fra 1892, dvs. den første som kom i bokform.
Novellen handler om Karen, en ungjente med et nyfødt barn, uten jobb og oppholdssted, som rett før jul har søkt ly i et forlatt fergemannshus på dampskipskaia i Kristiania (Oslo). En politimann oppdager henne der, forsøker først å jage henne, så å overtale henne til å ty til fattigvesenet, men lar henne til slutt få bli i huset. Når han kommer tilbake etter julaften finner han Karen og barnet døde. Karen har falt utenfor og befinner seg symbolsk sett mellom døden og livet slik hun er skildret i det forlatte huset (slik det beskrives kan det minne om en likkiste) på kaia, mellom ankomster og avreiser. Karen dør nær sagt i limbo, uten en fergemann som kan lede henne fram.
Skrams litterære program var i høy grad naturalistisk, og det viser seg tydelig i denne novellen både i skildringen av miljøet og av hovedpersonen Karen. Skildringen er usentimental og direkte og uten formildende trekk. Det er ingen redning å finne for mennesket som kommer ille ut, sånn er livet, mennesket må lide sin skjebne.
Lagt til julen og med mor og barn som hovedpersoner, er dette en fortelling som får leseren til å tenke på juleevangeliet – med Maria og Jesubarnet – og på H. C. Andersens eventyr «Den lille Pige med Svovlstikkerne» (først publisert 1846, se faksimile av manuskriptet). «Karens jul» er en motsats til disse to, den skildrer de elendiges jul og en jul uten gud – bare med en ublid skjebne – og at det ender tragisk og uten en forsonende slutt kommer nok ikke som noen overraskelse på leseren. Leserens medfølelse for Karen og hennes skjebne oppstår snarest som en følge av kontrasten mellom den julegleden vi er vant til å forvente og oppleve og den julen Karen og barnet får. Siden julen er oss så kjær er det umulig å lese «Karens jul» uten å bli berørt.
Kierlighed uden Strømper av Johan Herman Wessel
Kierlighed uden Strømper fra 1772 er uten tvil Johan Herman Wessels hovedverk.
Skuespillet er en tragediparodi hvor Wessel gjør narr av samtidens teaterkonvensjoner. Stykket var egentlig ment som en intern spøk i Det norske Selskab og som et vennlig spark til Johan Nordahl Brun og Claus Fasting som begge hadde levert fransk-klassisistiske bidrag til en skrivekonkurranse («beste originale Sørgespil», Bruns Zarine vant). På oppfordring fra selskapsvennene ble stykket utgitt (anonymt) i september 1772, og det fikk stor suksess på Københavnteatret Den Kongelige Danske Skueplads i 1773.
Se faksimiler av Henrik Jægers utgave fra 1884 (Bokhylla.no)
Kommandørens Døttre av Jonas Lie
Romanen Kommandørens Døttre ble utgitt i 1886. Boken ble en salgssuksess, men Lie ble anklaget for å være for pessimistisk og dyster.
Som i Familien paa Gilje foregår handlingen i et embetsmannsmiljø og temaet er også i denne romanen kvinnesak. Lie vil vise hvordan menneskene, og da særlig kvinnene, blir ofre for det miljøet de vokser opp i.
Handlingen er bygget opp rundt familien With. Allerede i starten av boken kommer det tydelig fram at døtrene Cecilie og Marthes oppdragelse skiller seg sterkt fra sønnen Karstens. Den forskjellige oppdragelsen og forskjellene i forventningene til kjønnene fører til misforståelse og mistillit mellom kjønnene. Rett etter utgivelsen skriver Lie: «Jeg har sét […] Kvinder […] gaa der som visnede Stilke […] fulde af Bitterhed og Misforstaaelser og uden Spor af Anvendelse for deres rige, saftfulde Kræfter og Evner – og har fundet ud, at det kom af den megen Unatur og Kunstighed i Opdragelse og det dermed i Sammenhæng staaende senere vredne Omgangsliv, der gjør Kløften mellem begge Kjøn til et rent kunstigt Fantasiforhold fuldt af Vranghed og Misforstaaelse.» (brev til Gunnar af Geijerstam 14/12 1886, her sitert etter Jonas Lie: Brev, utgave i tre bind ved Anne Grete Holm-Olsen, NSL, Novus forlag, Oslo 2009 – s. 959-60)
Bokens tittel henspiller på Camilla Colletts store kvinnesaksroman, Amtmandens Døtre.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1886 (Bokhylla.no)
Krabvaag av Regine Normann
Krabvaag : skildringer fra et lidet fiskevær ble utgitt i 1905 og er Regine Normanns debutroman. Verket er en realistisk samtidsroman bygget opp rundt en tragisk kjærlighetshistorie.
Fortellingen har mange likhetstrekk med Normanns egen livshistorie, og hun har tydelig brukt elementer fra oppveksten i Nordland i romanen. Hun skildrer det harde livet til en gruppe mennesker i et fiskevær i Nord-Norge. Dag etter dag blir de utfordret av fattigdom og naturkrefter. Samtidig tynges de av krav fra handelsmenn og lekpredikanter.
Romanen ble godt mottatt og gjorde Regine Normann kjent som «Nordlandets dikter».
Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen av Hanna Winsnes
Hanna Winsnes' kokebok, Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, ble første gang utgitt i 1845. Den regnes som et viktig verk i norsk kulturhistorie fordi den gir et bilde av datidens velstående husholdninger.
I tillegg til en rekke oppskrifter inneholder boken råd om nesten alt en husmor på en stor gård måtte kunne: husdyrhold, hvordan behandle tjenestefolk, rengjøring, slakting, sylting, baking, såpekoking osv.
Kokeboken er kommet i en rekke opplag gjennom årene, men er nok i dag mest kjent på grunn av Arne Garborgs berømte essay Hanna Winsnes's kogebog fra 1890.
Se faksimiler av andreutgaven fra 1846. (Bokhylla.no)
Mannfolk av Arne Garborg
Romanen Mannfolk kom ut i 1886. Som i Garborgs foregående romanen, Bondestudentar (1883), er romanen et tydelig innlegg i samtidens samfunnsdebatt. Men mens Bondestudentar først og fremst tar for seg fattigdom og klasseskiller er det seksualmoral og samliv som er hovedtemaene i Mannfolk. Garborg viser hvor umoralsk den offisielle seksualmoralen var. Seksualiteten ble fornektet utenfor ekteskapet og foregikk derfor i det skjulte, noe som førte til utnytting av kvinnen.
Romanen er en kollektivroman med et stort persongalleri fra bohemmiljøet i Kristiania. Miljøet og personene er beskrevet naturalistisk og uten moralisering.
Romanen vakte oppsikt i samtiden. I motsetning til Fra Kristiania-Bohêmen (1885) av Hans Jæger og Christian Krohgs Albertine (1886) ble ikke romanen forbudt, men reaksjonene førte likevel til at Garborg ikke ble gjenvalgt i sin stilling som statsrevisor i 1887.
Se faksimiler av 2. utgaven fra 1887 (Bokhylla.no)
Menneske og maktene av Olav Duun
Menneske og maktene fra 1938 er Duuns siste roman og en av de mest sentrale i hele forfatterskapet.
Romanen er en kollektivroman uten en egentlig hovedperson og er bygd opp som en rammefortelling med et åpningskapittel og et sluttkapittel. Mellom disse blir leseren bedre kjent med noen av hovedpersonene fra rammefortellingen.
Menneske og maktene føyer seg inn i hovedtemaet for Duuns dikting: hva som skal til for å ikke gå under i menneskets kamp mot onde krefter. Med dyster realisme skildrer Duun en gruppe mennesker bosatt på øya Øyværet,som er truet både av krefter i naturen, i samfunnet og i dem selv. I romanen ser vi spor av den frykten for en ny verdenskrig som preget mellomkrigstiden. Allerede i første setning aner leseren at undergangen er nær: «Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under». Når katastrofen endelig rammer det lille samfunnet, viser det seg raskt at de som er solidariske med hverandre og tar ansvar for sine egne liv, overlever. De som rømmer til bedehuset og satser på å bli reddet av utenforstående makter, drukner når havet kommer.
Les Bjørg Dale Spørcks innledning og kommentarer
Mesteren fra Møre
Samlingen inneholder religiøse viser, sanger og salmer som må ha blitt til omkring 1670, litt før Dorothe Engelbretsdatter utga Siælens Sang-Offer.
Tekstene i Mesteren fra Møre er forsynt med melodier, og til sammen gir samlingen et godt religiøst, litterært og ikke minst språklig tidsbilde.
Middelalderballader
Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.
Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader – 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv.
Morsomme dage av Dikken Zwilgmeyer
Dikken Zwilgmeyer er mest kjent for de nyskapende barnebøkene hun skrev. Morsomme dage kom ut i 1896 og er sjette bok (av elleve) i den såkalte Inger Johanne-serien.
Boken består av ti adskilte småfortellinger. Jeg-personen, Inger-Johanne, forteller muntre historier om seg selv, sin familie, sine venninner og småbylivet generelt.
Den muntlige stilen og jeg-formen man finner i alle Inger Johanne-bøkene var en forfriskende og ny måte å skrive barnelitteratur på, og bøkene beholdt sin popularitet gjennom flere generasjoner.
Norske Huldreeventyr og Folkesagn av Peter Chr. Asbjørnsen
Med Norske Huldreeventyr og Folkesagn fra 1845 skapte Asbjørnsen noe nytt. Sagnene settes inn i en rammefortelling som skildrer typiske omgivelser hvor en fortellerfigur forteller et sagn for leseren.
Asbjørnsens skille mellom huldreeventyr og folkesagn har skapt en del forvirring, for huldreeventyrene dreier seg ikke om eventyr om huldra. Huldreeventyr er derimot fortellinger om selvopplevde møter med de underjordiske, og dermed en undersjanger av sagntradisjonen.
Les Olav Solbergs innledning og kommentarer
Se faksimiler av 3. utgave fra 1870 (Bokhylla.no)
Novelletter av Alexander L. Kielland
Den lille tekstsamlingen Novelletter fra 1879 ble Kiellands gjennombrudd som forfatter. Samlingen vakte oppsikt i hele Skandinavia, og blant litteraturkritikerne fikk Kielland ros fra både Bjørnstjerne Bjørnson og danske Georg Brandes.
Novelletten, som er en liten novelle, var en nyskapende sjanger. Det er en kort, poengtert fortelling som illustrerer et sosialt problem med et enkelt eksempel. Fra samlingen er novellettene «Balstemning» og «Erotik og Idyl» spesielt mye lest fordi de både er glimrende eksempler på novelletten som sjanger og på Kielland som samfunnskritiker og stilistisk talent. I novellettene møter leseren dessuten Kiellands sans for humor og ironi.
Se faksimiler av andreutgaven fra 1880 (Bokhylla.no)
Nye Novelletter av Alexander L. Kielland
Samlingen Nye Novelletter ble utgitt i 1880. Året før hadde Kielland vakt oppsikt i hele Skandinavia med novellesamlingen Novelletter. Opprinnelig tenkte Kielland seg at noen av de nye fortellingene han hadde skrevet kunne tas opp i en ny utgave av den første samlingen. Men hans forlegger, Frederik Hegel i København, ønsket å trykke et nytt opplag av salgssuksessen Novelletter med en gang og heller gi ut en ny samling litt senere (jf. brevene fra Kielland til F. Hegel 1880). Innimellom arbeidet med romanene Garman & Worse (1880) og Arbeidsfolk (1881) og skuespillene For Scenen. Tre Smaastykker (1880) skrev Kielland flere novelletter, og den nye samlingen kom ut til julesalget 1880.
Nye Novelletter inneholder 7 vittige og ironiske fortellinger, og som i den første samlingen tar Kielland opp samfunnsproblemer. Særlig typisk for Kiellands realisme er novelletten «En god Samvittighed», der Kielland ironiserer over overklassens veldedige handlinger. Novellettene «Præstegaarden» og «Torvmyr» er mindre typiske idet Kielland bruker besjeling av naturen som et litterært grep, jf. hvordan den gamle ravnen betrakter de foretaksomme menneskene i «Torvmyr». «Torvmyr» er dessuten interessant fordi den utgjør en del av en kunstnerisk fellesproduksjon mellom Kielland og hans søster Kitty Kielland, jf. maleriet «Torvmyr».
Se faksimiler av 1. utg. fra 1880 (Bokhylla.no)
Oration om Mester Geble av Absalon Pederssøn Beyer
Oration om Mester Geble ble skrevet i 1571 og er en minnetale over biskop Geble Pederssøn, Norges første protestantiske biskop og Absalons fosterfar.
Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.
Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.
Peer Gynt av Henrik Ibsen
Peer Gynt ble skrevet i Italia og utgitt i november 1867. Boken ble straks en salgssuksess og allerede samme høst kom stykket i et nytt opplag.
Handlingen starter og slutter i Norge, men i løpet av stykket beveger hovedpersonen seg rundt i store deler av verden. Vi møter ham i Marokko, Egypt og ombord på et skip i Nordsjøen. Stykket er fullt av litterære allusjoner til europeisk diktning, men er også tydelig inspirert av Ibsens norske bakgrunn, hans reise gjennom Gudbrandsdalen i 1862 og ikke minst skildringer i norsk diktning, som for eksempel Peter Chr. Asbjørnsens Norske Huldreeventyr og Folkesagn.
Stykket har undertittel “et dramatisk dikt” og var fra Ibsens hånd først og fremst ment som et lesedrama. Uroppføringen kom ni år etter utgivelsen, på Christiania Theater i februar 1876, med Edvard Griegs musikk. Siden den gang har stykket jevnlig blitt satt opp og det spilles fremdeles på scener over hele verden.
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1867. (Bokhylla.no)
Rikka Gan av Ragnhild Jølsen
Rikka Gan ble utgitt i 1904 og var Ragnhild Jølsens andre roman.
Handlingen er lagt til Gan gård på begynnelsen av 1800-tallet. Gården er et sagnomspunnet og dystert sted som har tilhørt familien til hovedpersonen Rikka Torsen i generasjoner. Når gården må selges til den rike Mattias Aga må Rikka ofre drømmer, kropp og sjel for at slekten kan fortsette å bo på gården. Både gården og Rikka er i ferd med å gå i oppløsning.
Stemningen i romanen er preget av uhygge, og det overnaturlige og det irrasjonelle spiller sentrale roller. Romanen er således i slekt med den gotiske romanen, en sjanger som hadde sin storhetstid i England på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. Mary Shelleys Frankenstein (1818) er et godt eksempel på denne sjangeren, og man kan finne gotiske trekk i en rekke kjente senere romaner som f.eks. Stormfulle høyder (1847) av Emily Brontë og Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1886) av R. L. Stevenson. I Norden kan man finne gotiske trekk hos forfattere som Karen Blixen og Hans E. Kinck.
Det er vanlig å lese Rikka Gan i lys av forfatterens eget liv. Ragnhild Jølsen ble født på en storgård i Enebakk, men da farens fabrikk gikk konkurs måtte slektsgården selges. Jølsen, som var svært knyttet til stedet, tok konkursen og flyttingen tungt.
Se faksimiler av Rikka Gan i bind I av Samlede skrifter fra 1923 (Bokhylla.no)
Riket grundlægges av Ole Edvart Rølvaag
Romanen Riket grundlægges ble utgitt i 1925 og er andre bind i et firebindsverk som kom i perioden 1924–31. Sammen med første bind i romansyklusen, I de dage, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.
Rølvaag reiste selv som 20-åring til sin onkel i South Dakota. I to år jobbet han som gårdsgutt og lærte prærien å kjenne på godt og vondt, akkurat som personene han realistisk beskriver i Riket Grundlægges. Her kjemper menneskene mot snøstormer, gresshoppepest, indianerfrykt, fattigdom og sult, men også store språkvanskeligheter. Ensomhet og atskillelse er sentrale temaer. De fleste nybyggerne i «Spring Creek» får kjenne på disse følelsene hvor uvær og gresshoppepest fører til lange opphold inne i jordgammene uten kontakt med omverden. Frykten for alt det ukjente gjør lengselsen etter familie og hjemlandet enda sterkere. Berits frykt og redsel og hennes indre kamp påvirker ikke bare hennes familie, men også de andre i dette lille samfunnet, et samfunn som lett kunne gått til grunne uten nybyggernes varme omtanke for hverandre.
Siælens Sang-Offer av Dorothe Engelbretsdatter
Siælens Sang-Offer er Dorothe Engelbretsdatters debutsamling fra 1678. Dette er den første boken av en norskfødt forfatter som er trykt i Norge og som har en litteraturhistorisk betydning.
Salmene ble utgitt med melodier, noe som gjorde dem ekstra populære. Salmene ble gjenopptrykt så sent som i 1868, noe som viser at sangene har vært i levende bruk nesten 200 år etter at de utkom første gang. Noen av salmene står fremdeles i Norsk salmebok.
Den mest kjente salmen er «Afften Psalme»: («Dagen viger og gaar bort»).
Les Kristen Valkners forord om forfatteren og verket. Se også noteapparatet.
Sogor av Per Sivle
Novellesamlingen Sogor fra 1887 ble Per Sivles litterære gjennombrudd. Boken inneholder fem fortellinger, alle fortalt fra et barns ståsted. Et gjennomgående tema er medfølelse med mennesker og dyr som på en eller annen måte skiller seg ut.
Samlingen ble ikke først og fremst skrevet med tanke på barn, men særlig novellen «Berre ein Hund» regnes som en klassiker innen norsk barnelitteratur. Novellen handler om bondegutten Per og hans forhold til hunden Hall, som tilhører en engelsk turist som omkommer i fjellet. Selv om historien er oppdiktet, er skildringene av miljø og natur hentet fra Sivles egen barndom på Vestlandet.
Se faksimiler av 2. utg. fra 1890 (Bokhylla.no)
Symra av Ivar Aasen
Ivar Aasen har ingen omfattende litterær produksjon bak seg, men de få verkene han utga har fått en plass i norsk litteraturhistorie. I 1863 ga han ut diktsamlingen Symra anonymt.
Det mest kjente diktet fra samlingen er «Nordmannen», som de fleste norske skoleelever kjenner som sangen «Millom bakkar og berg». Andre kjente, nasjonalromatiske dikt er «Gamle Norig» og «Dei gamle fjelli». Mindre kjente er dikt som som «Saknad» og «Gløymska». Aasens dikt er påvirket av folkediktingen og av ordspråkene han samlet inn, men innholdet har ofte et allmennmenneskelig perspektiv.
Se temaside om «Nordmannen» på Nynorsk kultursentrums nettsted.
Digitale utgaver av Symra og andre sentrale verker av Aasen er tilgjengelig på Nynorsk kultursentrums nettsted.
Hør diktet «Nordmannen» opplest av skuespilleren Anderz Eide. Opplesningen er en del av en reklamefilm for Aker fra 2009.
Se faksimiler av førsteutgaven (Bokhylla.no)
Synnøve Solbakken av Bjørnstjerne Bjørnson
Bondefortellingen Synnøve Solbakken ble Bjørnsons store gjennombrudd som forfatter. Den utkom som føljetong i Illustreret Folkeblad i 1857 før den kom ut som egen bok.
Selv om historier fra bondekulturen ikke var noe helt nytt, var Bjørnson den som ga denne undersjangeren form i Norge. Bondefortellingene har en impresjonistisk stil med mange replikker, gir et idealisert bilde av bøndene og tar opp Bjørnsons viktigste problemstilling: hvordan mennesket kjemper for å overvinne sin egen natur. I Synnøve Solbakken møter vi Torbjørn Granlien som både kjemper mot mørke krefter i seg selv og for å få den vakre og gode Synnøve. Man kan si at det er en histore om hvordan man tar seg fra skyggesiden til solsiden både i konkret og overført betydning. Boken ble tidlig oversatt til andre språk.
Les Sigurd Aa. Aarnes’ innledning og kommentarer
Se faksimiler av utgaven fra 1857 i Bokhylla.no:
http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008070812005#&struct=DIV2
Taare-Offer av Dorothe Engelbretsdatter
Taare-Offer fra 1685 er Dorothe Engelbretsdatters andre og siste salmesamling.
Etter at den utkom første gang, har den stort sett blitt utgitt sammen med Siælens Sang-Offer. Samlingen ble gjenopptrykt så sent som i 1868. I motsetning til den første salmesamlingen, som er original, er Taare-Offer stort sett en gjendikting av en tysk tekst som tar utgangspunkt i en fortelling fra Lukas-evangeliet. Også i Taare-Offer er det kjærligheten til Kristus som er kjernen i salmene.
Les Kristen Valkners forord om forfatteren og verket.
Terje Vigen av Henrik Ibsen
Det episke diktet «Terje Vigen» er kanskje Ibsens mest kjente dikt. Det ble først sendt ut til Illustreret Nyhedsblads abonnenter som nyttårsgave i februar 1862. I 1871 ble diktet utgitt i diktsamlingen Digte.
Handlingen i diktet er lagt til Napoleonskrigen i starten på 1800-tallet. Danmark-Norge støttet fransk side og ble dermed rammet av den engelske handelsblokaden. I Norge oppstod det kornmangel som følge av blokaden.
Terje Vigen ror til Danmark for å få tak i korn som kan redde familien fra sultedøden. På veien blir han tatt til fange av engelskmennene og når han kommer hjem er både konen og datteren Anna døde. Sorgtynget og hevngjerrig trekker han seg tilbake til en ensom tilværelse i havgapet. Mange år senere treffer han igjen den engelske kapteinen som tok ham til fange. Engelskmannen og hans familie er i havsnød og Terje Vigen får valget mellom å ta hevn eller å redde dem.
To dikt av Henrik Ibsen
Henrik Ibsen skrev i overkant av 250 dikt. Her er to av dem: «Bergmanden» og «De sad der, de to –».
«Bergmanden» finnes i tre forskjellige versjoner, her er det gjengitt etter førsteutgaven av Digte (1871).
«De sad der, de to –» kan sies å være et forarbeid til skuespillet Bymester Solness (1892), men ble første gang trykt i Folkeudgaven i 1899.
De to diktene ble, sammen med utdrag av Haugtussa og Norske Huldreeventyr og Folkesagn, lest av Line Verndal da bokselskap.no ble åpnet og presentert 12. oktober 2010.
To novelletter
To år etter debuten med Digte, utga Obstfelder To novelletter (1895), en liten bok med de to novellene «Liv» og «Sletten». Begge novellene er førstepersonsfortellinger hvor jeg’et forteller om seg selv og om et møte med en kvinne. I «Liv» heter kvinnen Liv, hun er svært ung og hun dør. I «Sletten» ender møtet mellom fortelleren og kvinnen Naomi med etableringen av et kjærlighetsforhold.
Begge novellene er svært stemningsmettede og lyriske i tonen. Natur, lys og årstid spiller en sentral rolle i beskrivelsene og framstår som svært viktig for jeg’et. I sin eksistensielle grubling har jeg’et plassert seg på siden, for ikke å si utenfor, menneskenes latterfylte, lettlivede krets. Fortelleren framstår likevel ikke som egentlig ensom, men står, virker det som, frivillig utenfor menneskenes larmende, moderne og urbane samfunn. Istedet søker jeg’et mening med livet nært naturen, nært verden.
Se faksimiler av førsteutgaven (Bokhylla.no)
To Novelletter fra Danmark av Alexander L. Kielland
Den lille samlingen fra 1882 innholder de to novellettene «Trofast» og «Karen». Sistnevnte er blant de mest leste Kielland-tekstene og blir ofte brukt til analyseoppgaver i skolen.
Se faksimiler av illustrert utgave fra 1882 (Bokhylla.no)
Udmeldt af Klubben av Jonas Lie
Jonas Lies skuespill Udmeldt af Klubben ble utgitt i 1983 etter å ha blitt funnet i Gyldendal Norsk Forlags arkiver. Sannsynligvis er skuespillet skrevet i 1876, men det ble verken antatt ved teatrene i Danmark eller Norge.
Det er vanlig å se dramaet i et selvbiografisk lys. Hovedpersonen må av økonomiske grunner legge drømmen om å bli journalist til side og heller ty til en mer praktisk løsning, noe man kan gjenkjenne fra Jonas Lies egen ungdom. Grunnen til at stykket ikke ble vurdert som godt nok til en teateroppsetning, var at man mente at det manglet handlingsdrivende konflikter, og ble for novellepreget i formen. Deler av manuskriptet er ført i pennen av hans kone Thomasine Lie, som han hadde et nært samarbeid med.
Les Hans Midbøes etterskrift
Utvalgte artikler av Claus Fasting
Det er først og fremst som litterær kritiker og skribent Claus Fasting har sikret seg en plass i norsk litteraturhistorie. I 1770-årene publiserte han en rekke anmeldelser og artikler i de to tidsskriftene han ga ut sammen med venner i København: Kritisk Journal (1773) og Kritisk Tilskuer (1775–76). Tilbake i Bergen ga han i årene 1778–81 ut Provinzialblade i fire bind. Han stod selv bak de aller fleste bidragene i bindene.
Her er fire av Fastings artikler, to anmeldelser og to essays. Tekstene er hentet fra Sverre Flugsruds tre bind-utgave av Samlede skrifter fra 1963-79.
Les Provinzialblade på nett (Universitetsbiblioteket i Bergen)
Utvalgte dikt av Olav Aukrust
I tillegg til en noen enkeltdikt ga Olav Aukrust ut to diktsamlinger: Himmelvarden (1916) og Hamar i Hellom (1926). To samlinger, Solrenning (1930) og Norske terningar (1931), ble gitt ut etter hans død i 1929. Her er fem av de mest kjente diktene.
Se faksimiler av annenutgaven (1922) av Himmelvarden (Bokhylla.no)
Se faksimiler av førsteutgaven (1926) av Hamar i Hellom (Bokhylla.no)
Se faksimiler av førsteutgaven (1930) av Solrenning (Bokhylla.no)
Utvalgte dikt av Bjørnstjerne Bjørnson
Dette utvalget består av ti Bjørnson-dikt og inkluderer vår nasjonalsang, «Ja, vi elsker», og andre kjente dikt/sanger som «Løft dit hoved», «Over de høje fjelde» og «Lokkeleg».
Les mer om diktene på Nasjonalbibliotekets jubileumssider «Bjørnson for vår tid 2010»:
- «Ingerid Sletten»
- «Over de høje fjelde»
- «Tonen»
- «Der ligger et land»
- «Ja, vi elsker»
- «Lokkeleg»
- «Løft dit hoved» (Øyvinds sang)
- «Holder du af mig»
- «Norsk sjømands-sang»
- «Mit følge»
Utvalgte dikt av Johan Nordahl Brun
Her er syv av de mest kjente Brun-diktene, blant dem «Norges Skaal» («For Norge, Kjæmpers Fødeland») og Bergenssangen «Udsigter fra Ulrikken» («Jeg tog min nystemte»).
Brun skrev en rekke dikt, først og fremst leilighetsdikt, selskapssanger og oder. I 1791 ga han ut diktsamlingen Samling af Johan Nordahl Bruns mindre Digte. To år etter Bruns død ga sønnen ut en ny og utvidet utgave (Mindre Digte, 2. og forøg. Udg., 1818).
Se faksimiler av diktsamlingen fra 1791. (Bokhylla.no)
Utvalgte dikt av Olaf Bull
Olaf Bull var lyriker hele sitt liv og skrev utallige dikt. Han ga ut ni diktsamlinger.
Her er fem av de mest kjente diktene. Fire av dem er hentet fra debutsamlingen Digte fra 1909. Det siste diktet, «Metope», ble utgitt i samlingen med samme navn i 1927.
Se faksimiler av førsteutgaven (1909) av Digte (Bokhylla.no)
Utvalgte dikt av Claus Fasting
Claus Fasting skrev lyriske dikt, drikkeviser, småvers, selskapsdikt og leilighetsdikt. Han utga aldri noen egen diktsamling, men mange av diktene ble publisert i hans eget tidsskrift Provinzialblade som kom i fire bind i årene 1778-81. Som medlem av Det norske Selskab i København i 1770-årene bidro han til selskapets versprotokoller.
Her er åtte av Fastings dikt. Teksten til det første diktet («Det harmoniske Selskabs Sang») er transkribert av Aina Nøding fra Efterretninger Fra Addresse-Contoiret i Bergen i Norge, 16. oktober 1769. De øvrige diktene er hentet fra Sverre Flugsruds tre bind-utgave av Samlede skrifter fra 1963-79.
Les Provinzialblade på nett (Universitetsbiblioteket i Bergen)
Utvalgte dikt av Jørgen Moe
Jørgen Moe ga ut to diktsamlinger: Digte i 1849 og At hænge paa Juletræet i 1855. Sistnevnte ble utgitt på nytt med tittelen En liden Julegave i 1859. Diktene er hovedsakelig naturlyriske og/eller religiøse.
Dette utvalget inneholder seks av de mest kjente diktene, som «Ungbirken» og «Fanitullen».
Se faksimiler av 2. utg. av Digte fra 1856 (Bokhylla.no)
Se faksimiler av En liden Julegave fra 1859 (Bokhylla.no)
Utvalgte dikt av Rudolf Nilsen
Rudolf Nilsen debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn. Året etter ga han ut samlingen På gjensyn. Da han døde allerede i 1929 etterlot han seg en påbegynt diktsamling, Hverdagen, og denne ble utgitt posthumt senere samme år.
Dette utvalget inkluderer «Nr. 13», «Revolusjonens røst» og fem andre kjente Nilsen-kjente dikt.
Se faksimiler av Samlede dikt, 1990 (Bokhylla.no)
Utvalgte dikt av Olav Nygard
Olav Nygard var en av mellomkrigstidens fremste norske lyrikere. Da han døde av tuberkulose allerede som 40-åring hadde han utgitt fire diktsamlinger.
Her er fem av hans mest kjente dikt. Det første diktet, «Døyande gallar», er hentet fra samlingen Kvæde fra 1915. De fire andre er hentet fra hans mest kjente samling, Ved vebande fra 1923.
Les flere Nygard-dikt på Nynorsk kultursentrum – Aasentunets hjemmesider
Utvalgte dikt av Christian Braunmann Tullin
Da Christian Braunmann Tullin i 1763 ble utnevnt til rådmann i Christiania, var det ifølge de danske myndighetene i kraft av «sine deilige danske poesier». Her er fire av de mest kjente diktene.
Diktene er hentet fra Harald Norengs fem binds-utgave av Samtlige skrifter fra 1972-76.
Utvalgte dikt av A.O. Vinje
I norsk litteraturhistorie er A.O. Vinje best kjent som lyriker. I 1864 ga han ut Diktsamling, men mange av diktene hadde tidligere vært trykket i aviser og tidsskrifter, bl.a. i hans eget blad Dølen. I samlingen finnes viser, læredikt, historiske dikt, leilighetsdikt og sentrallyriske dikt.
I dette utvalget er fem av de mest kjente diktene fra diktsamlingen tatt med.
Se faksmiler av førsteutgaven (1864) av Diktsamling (Bokhylla.no)
Les Vinje-dikt på Nynorsk kultursentrum/Aasentunets nettsider.
Utvalgte dikt av Johan Sebastian Welhaven
Johan Sebastian Welhaven utga fire diktsamlinger. I tillegg publiserte han dikt i dagspressen. Her er noen av de mest kjente diktene.
Dikt og kommentarer er hentet fra Ingard Hauges fem binds-utgave av Samlede Verker fra 1990-92.
Les om «Welhaven i musikken» (Bergen offentlige bibliotek)
Utvalgte dikt av Henrik Wergeland
Som lyriker var Henrik Wergeland usedvanlig produktiv. Her er åtte av de mest kjente diktene.
«Til en Gran» er en ode, dvs. et dikt som hyller en bestemt gjenstand eller person. Diktet ble utgitt i samlingen Digte anden Ring i 1833 (1834).
«Pigen paa Anatomikammeret» ble skrevet i 1837. Noen år tidligere hadde Wergeland studert medisin og man kan anta at han som student hadde vært tilstede ved minst en obduksjon. Anatomikammeret er en allegori for de sosiale forholdene i samfunnet og metaforikken i diktet (kniv-metaforen og lampe-metaforen) brukes gjerne som eksempel på billedbruk i lyrikk.
«Den første Sommerfugl» ble skrevet i 1837. I diktet går dikter-jeg’et fra mismot til mot.
«Med en Bouqvet» er siste dikt i samlingen Poesier fra 1838. Samlingen består av kjærlighetsdikt skrevet til Amalie Sofie Bekkevold som han giftet seg med i 1839.
«Efter Tidens Leilighed» ble skrevet i 1841 og kan leses som et «svar» på kritikken han møtte da han ble Norges første riksantikvar i 1840.
«Til Foraaret», «Til min Gyldenlak» og «Den smukke Familie» er de tre siste diktene Wergeland skrev – på dødsleiet i 1845.
Les mer om «Til en Gran», «Pigen paa Anatomikammeret» og Wergelands liv og verk på nettstedet «wergeland 2008».
Hør Arne Nordheims «Til en Sommerfulg»
Utvalgte folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe
Det finnes knapt den nordmann som ikke har vokst opp med Asbjørnsen og Moes eventyr, i bokform, som teater og hørespill og/eller som Ivo Caprino-filmer. «Asbjørnsen og Moe» er som et kjent varemerke å regne.
De norske folkeeventyrene ble samlet inn på 1800-tallet, men akkurat hvor gamle de er vet man ikke. Det er vanlig å trekke trådene tilbake til middelalderen, men også middelaldereventyrene var sannsynligvis versjoner av enda eldre fortellinger. Gjennom generasjoner har fortellingene blitt gjenfortalt og endret, og akkurat som med balladene finnes det mange forskjellige «oppskrifter» av hver fortelling.
Asbjørnsen og Moe var ikke de første i Norge til å samle og utgi eventyr. Allerede i 1833 hadde historikeren Andreas Faye gitt ut en samling med norske sagn. Men Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger står likevel i en særstilling i Norge, mye på grunn av måten de er skrevet på. De beholdt noe av den muntlige fortellerstilen i utgivelsene sine.
Asbjørnsen og Moes eventyr ble først utgitt som hefter i 1841 og 1843-44. I 1852 kom den første samleutgaven.
Dette utvalget inneholder seks kjente folkeeventyr.
Les mer om folkeventyr (Store norske leksikon)
Se faksimiler av 2. utg. av Norske folkeeventyr fra 1852 (Bokhylla.no)
Utvalgte komiske fortellinger av Johan Herman Wessel
Johan Herman Wessel er kjent for sine muntre vers og fortellinger. I dette utvalget er de tre mest leste fortellingene tatt med: «Herremanden», «Hundemordet» og «Smeden og Bageren».
Se faksimiler av fortellingene i Samlede Digte fra 1862 (Bokhylla.no)
Utvalgte småvers av Johan Herman Wessel
Johan Herman Wessel gjorde stor lykke i København med sine små muntre vers. Mange av dem ble til i Det Norske Selskab og er nedskrevet i foreningens protokoller.
I dette utvalget er flere av de mest kjente versene tatt med, f. eks. gravskriftene, «Impromptu over Tandpine», «Afholdenhed! du Vises Dyd» og «Kierlighed og Smørrebrød».
Se faksimiler av småversene i J.H. Wessels samlede Digte fra 1862 (Bokhylla.no)
Vildanden av Henrik Ibsen
Vildanden ble utgitt i 1884. I formen minner stykket om Et dukkehjem og Gengangere med fortettet handling og retrospektiv teknikk. Men Vildanden representerer likevel noe nytt i Ibsens forfatterskap. Fra og med dette stykket går Ibsen i retning av symbolismen og det er først og fremst individet, og ikke samfunnet eller samfunnsgrupper, som er i fokus. I Vildanden tar Ibsen opp konflikten mellom det absolutte sannhetskrav og menneskers livslykke, og det er herfra et av de mest kjente Ibsen-sitatene kommer: «Tar De livsløgnen fra et gennemsnitsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».
Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.
Se ibsen.net for informasjon om aktuelle oppsetninger.
Vær hilset I Nordlands bebyggende Mænd av Petter Dass
Nordlands Trompet, eller Nordlands Beskrivelse som den også kalles, er Petter Dass’ mest kjente verk. Verket ble påbegynt i 1670-årene og sannsynligvis ikke fullført før i 1690-årene. Først i 1739, 32 år etter dikterens død, ble verket trykket.
Utdraget i bokselskap.no er det såkalte «hilsningsavsnittet», antakelig det mest kjente tekstavsnittet i NordlandsTrompet. Hilsningsavsnittet består av fem hoveddeler: Først tiltalen av publikum, så en invitasjon til middag, deretter en tolkning av måltidsskildringens allegoriske betydning, så en metapoetisk betraktning om skrivingen, og til slutt en konklusjon om at alt må legges i Herrens hender.
Teksten i bokselskap.no følger 1739-utgaven av Nordlands Beskrivelse (utgitt i Bergen) og er basert på Hanne Lauvstads ederte versjon i doktoravhandlingen Helicons Bierge og Helgelands schiær, Universitetet i Oslo 2005. Teksten er utstyrt med tekstkritisk apparat og kommentarer.
Se faksimiler av tekstavsnittet i førsteutgaven av Nordlands Beskrivelse fra 1739 (Bokhylla.no)