Verkspresentasjoner

På denne siden har vi samlet alle verkspresentasjonene i bokselskap.no. Verkene er sortert alfabetisk.



30 ballader – om om drap og elskov, skjemt og lengsel

Gå til boken

Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.

Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader – 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv.



Afkom av Amalie Skram

Gå til boken

Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.

Afkom (1898) er fjerde og siste roman i serien og handler om Siverts barn, Severin og Fie. Handlingen er lagt til 1870-årene og forskjellene mellom fattig og rikmer et hovedtema.



Albertine av Christian Krohg

Gå til boken

Den naturalistiske romanen Albertine handler om den troskyldige og glade, men fattige sypiken Albertine som forføres og voldtas av politifullmektig Winther. Etter voldtekten forandrer Albertine seg og hun havner på «skråplanet». Hun ender som prostituert i Kristiania.

Albertine kom ut i 1886 og var et skarpt innlegg i datidens moraldebatt. Boken ble beslaglagt og førte til en voldsom diskusjon om offentlig prostitusjon. Striden omkring romanen bidro til avskaffelsen av den offentlige prostitusjon i Norge.

Krohg brukte Albertine-motivet også i flere malerier, det mest kjente Albertine-bildet er nok «Albertine i politilægens venteværelse».

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1886 (nb.no)



Amtmandens Døttre (1854/55) av Camilla Collett

Gå til boken

Denne utgaven av Amtmandens Døttre følger førsteutgaven fra 1854/55.

Amtmandens Døttre er ikke bare Camilla Colletts første, og eneste, roman, men også den første egentlige romanen i Norge. Den er skrevet i skjæringspunktet mellom romantikk og realisme.

På Camilla Colletts tid rådet et kvinneideal som tilsa at kvinner skulle være tilbakeholdne og beskjedne, ikke tale offentlig, ikke få utdanning, men konsentrere seg om oppgaven som sin manns hustru og barnas mor. Kvinner ble betraktet som utstyrt med en spesiell evne til kjærlighetsfull omsorg, det talentet skulle de benytte seg av til familiens beste. Samtidig tilsa 1800-tallets kvinneideal at kvinner ikke selv skulle avsløre hvem de eventuelt måtte ønske å gifte seg med. I Amtmandens Døttre demonstrerer Camilla Collett at et slikt kvinne- og kjærlighetssyn er dømt til å mislykkes fordi det verken er en verdsettelse av kvinner eller kjærlighet. I stedet fører idealet til at kvinner lærer å ofre seg for andres lykke.

Se faksimiler av 1. utgave, 1854/55 (NB digital)



Amtmandens Døtre (1879) av Camilla Collett

Gå til boken

Denne utgaven av Amtmandens Døtre følger tredjeutgaven fra 1879.

Romanen ble første gang utgitt i 1854/55, men romanens virkningshistorie er i stor grad knyttet til tredjeutgaven fra 1879 fordi de senere utgavene av romanen er basert på tekstgrunnlaget derfra.

Til tredjeutgaven er det foretatt en rekke utskiftninger av ord slik at språket følger den pågående fornorskningsprosessen i tiden. I tillegg er det foretatt omfattende innholdsmessige endringer. De får konsekvenser for forståelsen av Georg Kold. Hans bakgrunn blir betraktelig utdypet, som følge av det blir romanhandlingen rykket frem noen år og forankret i en historisk virkelighet. Fem fotnoter understreker virkelighetsforankringen. Collett skrev også et forord til utgaven, der hun tilbakeviser den tidligere kritikken av romanen.



Arbeidsfolk av Alexander L. Kielland

Gå til boken

I romanen Arbeidsfolk fra 1881 setter Kielland kritisk søkelys på byråkratiet. Med humor og ironi skildrer han et departementsvesen som ikke gjør stort annet enn å sende papirbunker fra den ene til den andre. Han går også til angrep på dobbeltmoral og umoral.

Som i Garman & Worse er bokens persongalleri stort og uten en tydelig hovedperson. Og også i denne romanen er det et såkalt «kardinalkapittel», hvor Kielland lar naturen belyse handlingen i boken.

Boken fikk blandet mottakelse i samtiden, mange mente at Kielland denne gang var for krass og direkte i sine skildringer.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1881 (nb.no)



Arne av Bjørnstjerne Bjørnson

Gå til boken

Arne ble utgitt i 1859 og var Bjørnsons andre bondefortelling. Stemningen er mørkere og tyngre enn i den første bondefortellingen, Synnøve Solbakken. Handlingen er lagt til et trangt bondemiljø. Fortellingen handler om Arne Kampen og hans lengsel etter å reise ut, men er også en kjærlighetshistorie.

Den lille romanen har flere innskutte sanger, blant annet den kjente «Ingerid Sletten».

Arne var en radikal bok for sin tid og fikk blandet mottakelse. Særlig mente A.O. Vinje at boka var for «rå». Den kjente danske litteraturkritikeren Georg Brandes mente at Arne var den meste interessante av Bjørnsons bondefortellinger.

Se faksimiler av førstetrykket fra 1859* (NB digital)

*Det står 1858 på førstetrykkets tittelblad fordi trykkingen ble påbegynt i 1858 – før fortellingen var ferdigskrevet.



Atlanterhavet av Nordahl Grieg

Gå til boken

Temaet for Atlanterhavet er en flygning som kun arrangeres for å øke opplagstallene i en avis. Det skapes en voldsom og kunstig interesse for noe trivielt, og skuespillet er et oppgjør med tidens sensasjonsjournalistikk. Lest i dag er stykket overraskende aktuelt.

Atlanterhavet regnes likevel ikke for å være et vellykket stykke og ble ingen suksess da det ble satt opp for første gang på Nationaltheatret i 1932. Nordahl Grieg var aldri fornøyd med stykket. Han ville at dette stykket og En ung mands kjærlighet skulle utgå av forfatterskapet hans.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



«… at ryste en Constitution ud af Ermen»

Gå til boken

Hovedkildene til Grunnlovens tilblivelseshistorie er Eidsvollsforsamlingens håndskrevne protokoller. Noen få trykte dokumenter reflekterer også forsamlingens arbeid, men siden det medbrakte trykkeriet ikke fungerte som planlagt, måtte Eidsvollsmennene selv møysommelig skrive ned de viktigste arbeidsdokumentene underveis. Uten dette håndskrevne materialet og deltagernes private opptegnelser og brev ville bildet av begivenhetene i april-mai 1814 vært såre tørt og ufullstendig.

I denne boken tar Oddvar Vasstveit for seg fire kilder: en dagbok og tre grunnlovsavskrifter. Dagboken og den ene grunnlovsavskriften er gjengitt i sin helhet. Boken er første bok i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.



Barrabas av Nordahl Grieg

Gå til boken

Barrabas ble oppført på Nationaltheatret 26. oktober 1927 og var Nordahl Griegs teaterdebut. Stykket fikk en lunken mottakelse blant kritikerne og ble heller ingen publikumssuksess.

I stykket er Barrabas en voldelig opprører med støtte i befolkningen, som lider under det harde romerske styret. Den sentrale konflikten står mellom Barrabas’ voldelige opprør og Jesus’ ikke-voldelige budskap. Fariseerne tror ikke på det pasifistiske budskap til Jesus. De konspirerer mot han og stykket ender med at folket krever at Pontius Pilatus løslater Barrabas.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Benedicte Stendal av Nini Roll Anker

Gå til boken

Romanen tar opp motsetningen mellom det tradisjonsbundne embetsmannslivet og kunstneres og intellektuelles friere livsførsel. Hovedpersonen Benedicte har sett på nært hold hvordan forskjellig verdi- og livssyn kan gjøre et samliv vanskelig. Når hun møter en mann med en annen bakgrunn enn hennes holder hun derfor tilbake.

Benedicte Stendal ble første gang utgitt i 1909 og er Nini Roll Ankers gjennombruddsroman.

Se faksimiler av 2. utgave fra 1926 (nb.no)



Billeder fra Midnatsolens Land av Magdalene Thoresen

Gå til boken

Med Billeder fra Midnatsolens Land fikk Magdalene Thoresen sitt virkelige gjennombrudd. Til tross for at hun hadde et stort forfatterskap bak seg og også hadde oppnådd et slags gjennombrudd med Billeder fra Vestkysten af Norge i 1872, følte hun seg ikke verdsatt som forfatter i Norden. Men Billeder fra Midnatsolens Land fikk stor og positiv oppmerksomhet både i Danmark, i Norge og til en viss grad også i Sverige. Selv den kritiske Edvard Brandes, den liberale avisen Politikens mest innflytelsesrike kritiker, fant at dette var et godt arbeid, enestående i sitt slag.

I boken beskriver Thoresen reisen til og oppholdet i Finnmark 1881-1882. Den dramatiske kampen mellom lys og mørke, liv og død som preget naturen der nord, og menneskets kamp mot naturkreftene, gjorde sterkt inntrykk på henne. Hun beskriver også ulike kulturforhold.

Se faksimiler av 1. utgave, bind 1, 1884 (nb.no).

Se faksimiler av 1. utgave, bind 2, 1886 (nb.no).



Billeder fra Vestkysten af Norge av Magdalene Thoresen

Gå til boken

Sommeren 1871 la Magdalene Thoresen ut på en sjøreise over Skagerrak og videre oppover langs norskekysten til Bergen. Hun bodde hos noen venner i Bergen i noen uker før hun fortsatte ferden nordover. Reisens egentlige mål var å gjense Sunnmøre, og det ble også høydepunktet for henne. Der besøkte hun bl.a. Herøy, hennes første bosted i Norge.

Etter turen reiste hun ikke straks tilbake til København som hun først hadde tenkt, men ble boende i Christiania og begynte på boken om reisen. Arbeidet med boken tok lengre tid enn hun hadde håpet, og i april 1872 vendte hun tilbake til København. Der fikk hun arbeidsro og i løpet av sommeren og høsten samme året fullførte hun boken, som kom ut desember samme år.

Thoresen gir levende beskrivelser av natur og folkeliv, og hun benytter seg av en personlig reportasjestil som virket ny og som ble populær i samtiden.

Se faksimiler av 1. utgave, 1872 (nb.no).



Bispesønnen og andre fortællinger av Tryggve Andersen

Gå til boken

I årene 1904–19 ga Tryggve Andersen ut en rekke noveller og fortellinger. Samlingen Bispesønnen og andre fortællinger fra 1907 inneholder fem noveller.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1907 (nb.no).



Bjørnstjerne Bjørnsons brevveksling med danske 1854-74

Gå til boken

Brevsamlingen inneholder ca 400 brev fra korrespondansen mellom Bjørnson og mange av hans danske kontakter i årene 1854-74.

Brevene som er tatt med, er tatt med for å belyse forholdet mellom Bjørnson og Danmark eller hans holdning til teater, litteratur, politikk eller religion. Korrespondanse som er veldokumentert fra andre sammenhenger, er utelatt. Som brevskriver var Bjørnson ikke først og fremst kunstner. Brevene er derfor språklig sett ikke like gjennomarbeidet som de skjønnlitterære verkene. Tvert i mot skrev han sin hjertens mening og ga fryktløst og direkte uttrykk for hva han mente, som oftest for å overbevise mottakeren om et bestemt standpunkt.



Bondestudentar av Arne Garborg

Gå til boken

Med den naturalistiske dannelsesromanen Bondestudentar fra 1883 viser Arne Garborg hvordan fattigdom ødelegger mennesker. Romanen er et tydelig innlegg i diskusjonen om klassesamfunnet og er en av de viktigste sosial- og kulturhistoriske skildringene i norsk diktning.

Hovedpersonen i romanen, bondesønnen Daniel Braut, fanges i en negativ spiral av fattigdom, lav selvtillit og en streben etter å være noe større og bedre enn hva han er født som. Han studerer til prest, men ønsket om å bli prest er ikke drevet av kjærlighet til Gud. Istedet er det drevet av et ønske om økt status og rikdom. Garborg skildrer brutalt hvordan Daniel Braut hele tiden svikter sitt opphav, og dermed sin egen identitet, ved å endre språket sitt, klærne sine, oppførselen sin og sitt eget navn. Hovedpersonen opplever det ene nederlaget etter det andre før han håper han blir «berga» gjennom forlovelsen med en kvinne han tror har penger.

Romanen vakte stor oppmerksomhet i samtiden, og den danske litteraturkritikeren Georg Brandes (kjent for sitt krav om at litteraturen skulle sette «problemer under debat») pekte spesielt på hvordan den bidro til å forstå hvordan fattigdommen kan påvirke individets adferd.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1883 (NB digital)



Brand av Henrik Ibsen

Gå til boken

Brand ble skrevet i Italia i 1865. I over et år hadde Ibsen slitt med å få stoffet ned på papiret, men da han oppga tanken om et episk dikt til fordel for et skuespill, gikk skrivingen mye lettere. Han beholdt imidlertid diktformen, og hele skuespillet er skrevet på rim. Boken kom ut i mars 1866 og fikk en overveldende mottakelse både blant leserne og kritikerne. Ibsens nye forlegger i København, Frederik Hegel, var ikke forberedt på suksessen og måtte sende ut nytt opplag hele fire ganger i løpet av det første året.

Stykkets hovedperson, presten Brand, er en ung mann som stiller kompromissløse krav til både seg selv og andre. For ham må tro og liv henge sammen. Men hans idealistiske krav fører til konflikter og i løpet av stykket vender den ene etter den andre ham ryggen. Og også for hans familie får kravene og valgene hans tragiske konsekvenser.

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.



Brev av Sigbjørn Obstfelder

Gå til boken

Samlingen inneholder nesten 200 av Sigbjørn Obstfelders brev. Utvalget kan deles inn i tre grupper: brev til venner fra gymnasietiden (Peder Blix, Andreas Nielsen m. fl.), brev til venner og støttespillere fra gjennombruddstiden omkring 1890 (Jens Thiis, Ragna Dons, Dagny Bang m. fl) og brev til kunstnervenner (Ellen Key, Andreas Aubert, Johanne Dybwad m. fl).

Særlig brevene til vennene og støttespillerne fra gjennombruddsperioden er intime og åpenhjertige, og samlet gir utvalget et godt bilde av mennesket og dikteren Obstfelder.

Brevene er hentet fra Arne Hanneviks bokutgave fra 1966 (Det norske språk- og litteraturselskap/Gyldendal, Oslo), se faksimiler av boka (nb.no).



Brev 1869-1906 av Alexander L. Kielland

Gå til boken

Alexander Kielland skrev ikke kun skjønnlitteratur. Han brevvekslet flittig med familie, venner, forlaget og andre forfattere. I brevene kan man lese om personlige seire og nederlag, forholdet han hadde til språk, skrivekunsten og temaene han tar opp i bøkene sine.

Brevene er også i seg selv små kunstverk, der han med en snert av ironi dyrker språklig eleganse. Noen brev valgte han å utgi selv, andre er utgitt i ettertid i bokform. Samlingen fyller 4 bokbind og teller ca. 1800 brev.



Brevene til Amalie av Henrik Wergeland

Gå til boken

Henrik Wergeland traff Amalie Sofie Bekkevold våren 1838 og forelsket seg straks i henne. Diktene i diktsamlingen Poesier er inspirert av henne og beskriver forelskelsens forskjellige stadier. De ble forlovet i august samme år og giftet seg i april 1839. Også senere dikt er skrevet til henne og forholdet dem imellom er beskrevet i selvbiografien Hassel-Nødder (utgitt posthumt i 1845).

Boken Brevene til Amalie inneholder de bevarte brevene fra Henrik til Amalie. Disse er kommentert av Leiv Amundsen og satt inn i en historisk og biografisk sammenheng.

Les mer om Henrik og Amalie på nettstedet «wergeland 2008»



Brev til Bjørnstjerne Bjørnson av Camilla Collett

Gå til boken

I denne utgaven publiseres fem brev fra Camilla Collett til Bjørnstjerne Bjørnson. Disse brevene er, bortsett fra en side av et brev fra Bjørnson til Collett, trolig det eneste som er bevart av deres kortvarige korrespondanse. Forholdet mellom de to ble stadig kjøligere og i det siste brevet tar Collett et oppgjør med Bjørnson.

Marius Wulfsberg har skrevet innledning om brevenes forhistorie og det han kaller en «historie om uvennskap». Mette Refslund Witting har stått for det filologiske arbeidet med utgivelsen.



Brev til Camilla Collett av Henrik Ibsen

Gå til boken

Camilla Collett og Henrik Ibsen traff hverandre i 1872 da hun oppsøkte ham i Dresden. Møtet førte til et langvarig vennskap mellom Collett og ekteparet Ibsen.

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m. Der er også alle Ibsens kjente brev tilgjengelig.



Brev til Henrik og Susanna Ibsen av Camilla Collett

Gå til boken

Brevene fra Camilla Collett til ekteparet Ibsen forteller om et vennskap bygget på gjensidig respekt.

Brevene inneholder dessuten gode beskrivelser av Camilla Colletts omflakkende liv i Europa. Reiselivets utfordringer som avgangstider, billettsystemer, togkomfort, overnattingssteder m.m. beskrives utførlig, og livet som dikter i frivillig eksil trer tydelig frem.

I denne utgaven publiseres alle Nasjonalbibliotekets brev fra Camilla Collett til ekteparet Ibsen i sin helhet. Boken er andre bok i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.



Brev til Jonas Lie av Camilla Collett

Gå til boken

De tidligste bevarte brev mellom Camilla Collett og Jonas Lie er fra 1863, og de siste er gratulasjonsbrev de sendte hverandre i 1893 da Jonas Lie fylte 60 og Camilla Collett 80 år. Det vil si at brevvekslingen strekker seg over 30 år, men nesten alle brevene er fra to perioder: 1863–64 og 1883–86.

Her publiseres brevene fra Collett til Lie, til sammen 17 brev. Fem av dem har ikke tidligere vært publisert.



Brev til Jonas Lie av Henrik Ibsen

Gå til boken

Jonas Lie og Henrik Ibsen traff hverandre i 1849 da de begge var elever ved Heltbergs «studentfabrikk» i Kristiania. Vennskapet varte livet ut, til tross for at de store deler av tiden bodde på forskjellige steder. Mye av korrespondansen dem imellom er nok tapt, men noe er bevart. Her er Ibsens kjente brev til Jonas Lie samlet. Lies brev til Ibsen kan leses i tre-bindsverket Jonas Lie Brev 1851-1908, utgave ved Anne Grete Holm-Olsen, Det norske språk- og litteraturselskap, Novus, Oslo 2009.

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m. Der er også alle Ibsens kjente brev tilgjengelig.



Brukshistorier av Ragnhild Jølsen

Gå til boken

I 1907 utga Ragnhild Jølsen novellesamlingen Brukshistorier, med fortellinger som f.eks. «Felelaaten i Engen», «Bare en liten Stein» og «En Don Juan». Det er særlig denne utgivelsen som for ettertiden har gitt Jølsen en plass i norsk litteraturhistorie.

Novellene viser på mange måter overgangen fra nyromantikk til nyrealisme i norsk litteraturhistorie. De gir realistiske skildringer av et industrimiljø likt det hun selv vokste opp i i Enebakk, og språket til personene i historiene gjengis på dialekt fra Enebakk-traktene. Men fortellingene er også preget av en fantasi og et humør som minner om novellene Hans E. Kinck skrev et tiår tidligere. Også hos Jølsen finner man en blanding av overnaturlige krefter, slektsdeterminisme og menneskelige drifter.

Samlingen ble godt mottatt i samtiden. Litteraturkritikerne mente at den virkelighetsnære fremstillingen i novellesamlingen var et uttrykk for litterær modenhet hos den unge forfatteren.



Bygmester Solness av Henrik Ibsen

Gå til boken

Bygmester Solness ble utgitt i 1892, året etter at Ibsen flyttet tilbake til Norge etter 27 år i utlandet. Som de fleste Ibsen-skuespillene er også dette stykket samfunnskritisk, men Ibsen er i denne perioden på vei fra realismen mot symbolismen.

Skuespillet handler om den aldrende byggmesteren Halvard Solness. Solness er en mektig mann i hjembyen, men suksessen har kommet på bekostning av andre. Han er redd for å miste sin posisjon og forsøker derfor å hindre de yngre konkurrentene i å etablere seg. En dag kommer den unge Hilde Wangel (datteren til Doktor Wangel i Fruen fra Havet) til byggmesterens hus. Hun utfordrer Solness og får ham til å granske seg selv og sitt liv. Imidlertid overvurderer Solness seg selv, og stykket ender tragisk.

Det er vanlig å anta at figuren Hilde Wangel ihvertfall delvis er basert på de tre unge kvinnene som spilte en rolle i Ibsens eget liv på denne tiden: Emilie Bardach, Helene Raff og Hildur Andersen.

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.



Constance Ring av Amalie Skram

Gå til boken

Amalie Skrams første roman, Constance Ring, ble utgitt i 1885 for Skrams egen regning i kommisjon hos Olaf Huseby. Amalie Skram hadde året før sendt manuskriptet til Frederik Hegel i det danske Gyldendal Forlag (forlaget til Henrik Ibsen, Alexander Kielland og mange av samtidens norske forfattere), men han takket nei fordi han mente romanen inneholdt for dristige skildringer.

Romanen handler om den unge Constance som har giftet seg med den mye eldre Ring. Samlivet er ulykkelig, først og fremst på grunn av manglende forståelse mellom Ring og fruen. Da Ring dør gifter Constance seg på ny, denne gang med husvennen Lorck. Dette samlivet er i starten vellykket, men etterhvert fører den manglende forståelsen mellom kjønnene igjen til ulykke og død.

Som i flere av de senere romanene kritiserer Skram i Constance Ring samtidens dobbeltmoral og hvordan det finnes ett sett med leveregler for mennene og et eget sett for kvinnene. Hun kritiserer også mødre (og tanter) for å ikke forberede sine døtre (og nieser) på livet som venter dem som gifte fruer.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1888 (nb.no).



Dagbok 1552-72 av Absalon Pederssøn Beyer

Gå til boken

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis – Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.



Dagbok 1814 av Claus Pavels

Gå til boken

Claus Pavels dagbøker fra litt før 1814 og til han ble biskop i Bergen i 1817 viser mange nærbilder av det norske politiske miljøet på denne tiden.

I dagboken fra 1814 skildrer han stort og smått i tiden og kommer med til dels skarpe personkarakteristikker. Pavels deltok ikke selv i Eidsvoldsforhandlingene, men fulgte arbeidet tett fra sidelinjen og engasjerte seg sterkt for norsk selvstendighet og Christian Frederik.

Se faksimiler av Claus Pavels Riis’ utgave fra 1864 (nb.no)



Dagbøker av Halfdan Kjerulf

1833, 1840, 1850

Halfdan Kjerulfs dagbøker gir et unikt innsyn i Kjerulfs liv og Norges musikkliv og kulturhistorie.

Nasjonalbiblioteket ønsker å utgi Halfdan Kjerulfs dagbøker og reisejournaler i sin helhet. Det er bevart 19 dagbøker og 3 reisejournaler.



Dagbøker av Christiane Koren

1810, 1811, 1812, 1811, 1814, 1815

Christiane Korens dagbøker fra årene rundt 1814 er blant våre viktigste tidsbilder fra denne perioden. Dagbøkene sirkulerte i vennekretsen, der Christiane Koren ble omtalt som «Moer».

Dagbøkene inneholder smått og stort fra Korens hverdagsliv og skildrer alle sinnstemninger fra dyp sorg til stor glede. De viser også at hun var et engasjert menneske, både når det gjaldt kulturliv og politikk. Den spente politiske stemningen setter også sitt preg på dagbøkene. Blant vennene som leste dagbøkene var Claus Pavels og Frederik Schmidt.



Den norske krønike av Mattis Størssøn

Gå til boken

På 1500-tallet vokste det frem en interesse for Norges historie inspirert av renessansens ideer. Det førte blant annet til oversettelser av Snorres kongesagaer fra norrønt til dansk, så de kunne formidles til nye lesere.

Mattis Størssøn er mest kjent som sagaoversetter, selv om sagateksten hans er mer å regne som et sammendrag enn en direkte oversettelse. Det finnes flere avskrifter av Den norske krønike. Oversettelsen ble i 1594 utgitt i Danmark av presten Jens Mortenssøn. Utgivelsen fra 1594 er den første trykte boken som inneholder tekst fra den norrøne sagalitteraturen. Det er en del språklige forskjeller mellom manuskriptene med Mattis Størssøns oversettelse og den danske, trykte utgaven. Den danskspråklige presten som utga verket, forenklet rettskrivningen, fjernet norskheter og språklig påvirkning fra originalteksten.



Den Politiske Kandstøber av Ludvig Holberg

Gå til boken

Den Politiske Kandstøber ble oppført første gang på Den Danske Skueplads i 1722. Karakterkomedien er et av Holbergs mest spilte stykker.

Kannestøper Herman von Bremen er veldig interessert i politikk og i stedet for å ta vare på håndverksvirksomheten og familien holder han og likesinnede til stadighet politisk råd, kalt «Collegium Politicum», på verthuset. Problemet er imidlertid at ingen av dem har politisk innsikt eller noen mulighet for reell politisk innflytelse. Byens råd bestemmer seg for gi kannestøperen en lærepenge og innbiller ham at han er byens nyutnevnte borgermester.

Les mer om verket og Holberg på nettsidene til Ludvig Holbergs Skrifter.

Se faksimiler av F.L. Liebengbergs utgave fra 1888 (nb.no)



Den som henger i en tråd av Nini Roll Anker

Gå til boken

Romanen Den som henger i en tråd ble utgitt i 1935. Boka regnes som en av de beste norske arbeiderromanene.

I romanen skildrer Anker en gruppe syersker på en konfeksjonsfabrikk i en vestlandsby. De har hardt arbeid, men tjener dårlig og har få rettigheter. Hovedpersonen i romanen, Karen Anna (ofte kalt «Karna»), forsørger både seg selv og moren. Hun er først skeptisk til arbeiderbevegelsen, men etter hvert tar hun initiativ til samhold og streik.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1935 (nb.no).



Den store barnedåpen av Oskar Braaten

Gå til boken

I 1925 ga Oskar Braaten ut komedien Den store barnedåpen. Stykket ble en stor suksess, og ble også noen år senere filmatisert (Norges første lydfilm, 1931).

«Fabrikkjentene» Alvilde, Toralfa og Georgine har alle fått barn utenfor ekteskap. De ønsker å døpe barna, men blir skremt bort av den strenge og «kristelige» kapellan Storm. Sammen med Dobbelt-Petra og en del andre melder de seg ut av kirken i protest – til sogneprestens og kirketjener Evensens store fortvilelse.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1925 (nb.no)



Det lykkelige valg av Nils Kjær

Gå til boken

Skuespillet Det lykkelige valg fra 1913 er en politisk samfunnssatire. Stykket er Nils Kjærs mest kjente verk.

Hovedpersonen, stortingsmann Celius, er en selvopptatt og opportunistisk mann. Ved stortingsvalget blir han utfordret av Lavinia Celius (hans egen kone), og i konflikten som oppstår driver forfatteren gjøn med det politiske systemet og flere av tidens stridstemaer: kvinnesak, målsak, avholdssak.

Se faksimiler av utgaven fra 1931 (nb.no)



De unge døde av Nordahl Grieg

Gå til boken

De unge døde inneholder essays om seks engelske lyrikere som alle døde unge: John Keats, Percy Bysshe Shelley og Lord Byron fra begynnelsen av 1800-tallet, og Rupert Brooke, Charles Sorley og Wilfred Owen fra begynnelsen av 1900-tallet.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



De vergeløse av Gabriel Scott

Gå til boken

I 1938 utga Gabriel Scott den nyrealistiske tendensromanen De vergeløse med undertittelen Et barns historie. Romanen er en samfunnskritisk skildring av myndighetenes behandling av et lite barn som med makt blir fjernet fra hjemmet og plassert i fosterhjem.

Boken ble et viktig innlegg i samfunnsdebatten. Den satte søkelyset på barns rettigheter og tok et krast oppgjør med barnehjemmenes behandling av de forsvarsløse og forlatte barna. Barneportrettene er skildret med innlevelse og sikrer romanen en plass i norsk litteraturhistorie. Romanen ble filmatisert i 1939.



Digte av Sigbjørn Obstfelder

Gå til boken

I 1892 fikk Sigbjørn Obstfelder trykt de første diktene sine i tidsskriftet Samtiden. Dette tidsskriftet var den gang en av de viktigste kanalene for ny litteratur. I 1893 debuterte Obstfelder for alvor med samlingen Digte.

Han var musikalsk og spilte flere instrumenter og drømte om å komponere, noe som også kommer til uttrykk i språket hans. Selv om diktene hans er uten enderim og fast rytme, er de likevel rytmiske. Diktsamlingen ble innledningen til modernismen i Norge og den anses som et av de viktigste verkene fra 1890-tallet. I den kan vi se spor fra fransk symbolisme, og Obstfelders lyrikk har påvirket flere norske diktere i ettertid. Fra diktsamlingen er det spesielt diktene «Jeg ser», «Regn» og «Kan spejlet tale?» som er kjente.

Les Hilde Bøes innledning og kommentarer

Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no)



Digte av Henrik Ibsen

Gå til boken

Diktsamlingen Digte ble utgitt i 1871 og var Ibsens eneste (utgitte) diktsamling. Samlingen består av 55 dikt, ordnet i rekkefølge av Ibsen selv. 32 av diktene hadde tidligere vært publisert i aviser og som småtrykk, 6 av diktene er hentet fra skuespillene.

Digte kom i 8 utgaver i Ibsens levetid og var en svært populær bok. Nye dikt kom til i de senere utgavene. Versjonen i bokselskap.no følger førsteutgaven fra 1871.

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter m.m.

Se faksimiler av førsteutgaven (nb.no)



Doktor Wangs børn av Gabriel Finne

Gå til boken

Den naturalistiske romanen Doktor Wangs børn er Gabriel Finnes mest kjente verk. Romanen kom ut i 1890 og skapte stor oppsikt. På en rå og uhyggelig måte skildrer Finne konsekvensene av en brutal oppdragelse. «… det frygtelig uhyggelige Doktorhus ved Eidet inde under Vestlandets Fjelde, hvor alle Hadets, Ondskabens, Ufredens og Lavhedens Demoner hyler omkap i en ren Helvedeskoncert» – slik beskrev litteraturkritikeren Carl Nærup boken i 1897 (Skildringer og Stemninger fra den yngre Litteratur).

Se faksimiler av 1. utgave, 1890 (nb.no)



Einer Tambeskielver av Johan Nordahl Brun

Gå til boken

Einer Tambeskielver ble utgitt i 1772 og var den andre tragedien Brun skrev. Stykket er skrevet etter fransk-klassisistisk mønster, men emnet er hentet fra norsk historie.

Handlingen er lagt til Trondheim en stund etter Olav (den hellige) Haraldssons død i slaget ved Stiklestad 1030 og handler om konflikten mellom Einar Tambarskjelver og kongen Harald (Hardråde) Sigurdsson.

I motsetning til Bruns første skuespill, Zarine, som oppnådde stor suksess på scenen i København, ble ikke Einer Tambeskielver godt mottatt. Skuespillet ble oppfattet som for nasjonalistisk og som en trussel mot det danske eneveldet. Stykket ble derfor ikke oppført før drøyt tjue år senere, i 1793.

Les Ellen Nessheim Wigers innledning og kommentarer



Eit gammalt utdrag or Bergsbok

Gå til boken

Eit gammalt utdrag or Bergsbok inneholder fortellinger fra de store kongesagaene om Olav Tryggvason og Olav den hellige.

Teksten, som er fra omkring år 1600, er hentet fra det såkalte Hannover-manuskriptet som befinner seg i Niedersächsische Landesbibliotek i Hannover. På 1870-tallet fant historikeren og filologen Gustav Storm ut at manuskriptet måtte være en avskrift av et manuskript kalt «Bergs abóta bók» (Bergsbok) i Stockholm. Dette er et islandsk manuskript fra ca 1400 som inneholder de to store kongesagaene om Olav Tryggvason og Olav den hellige og noen dikt.

Teksten i bokselskap.no er en digitalisert utgave av Asgaut Steinnes’ NSL-utgave fra 1965.



Else av Alexander L. Kielland

Gå til boken

I 1881 kom det sosiale perspektivet for alvor fram i Kiellands forfatterskap. På våren kom romanen Arbeidsfolk, en krass satire over embetsverket. På høsten kom romanen Else, som tar opp kristelig-moralsk hykleri og skildrer fattigdom og elendighet.

Romanen har undertittelen «En Julefortælling», men dette er ikke noen hyggelig julehistorie. Den fattige og foreldreløse Else, også kalt Loppen, vokser opp blant utskudd og drukkenbolter i «Noahs Ark», den kloke konen Madam Späckboms hus i Stavanger. Pikeskolebestyrer frøken Falbe ser at Else fort kan havne på skråplanet og søker hjelp hos «Forening for faldne Kvinder i St. Petri Menighed», men blir avvist fordi Else ennå ikke er «falden».

Men frøken Falbes spådom går dessverre i oppfyllelse. Else blir forført av den rike konsul With og etter det går det bare en vei med henne.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1881 (nb.no)



Elskede Amalie. Brevvekslingen mellom Amalie og Erik Skram

Gå til boken

Elskede Amalie inneholder hele den bevarte korrespondansen mellom Amalie og Erik Skram, fra 1882 til 1902, til sammen nesten 600 brev. Brevene gir et unikt innblikk i forholdet mellom de to, og kaster også lys over Amalie Skrams diktning.

Utgiveren, Janet Garton, har skrevet en fyldig innledning om ekteparet og deres samtid. I tillegg har hun utstyrt hver årgang i korrespondansen med en kort innledning om brevenes kontekst og hvert brev med saksforklaringer.

Boka inneholder også ordkommentarer, et appendiks med Erik Skrams notater rundt Amalies sykehusinnleggelse i 1894, et appendiks med begges notater og lapper rundt skilsmissen, ordliste, slektstavler og bibliografier.

Teksten i bokselskap.no er basert på Janet Garton (red.): Elskede Amalie. Brevvekslingen mellom Amalie og Erik Skram 1882–1899, 3 bind, Gyldendal, Oslo 2002. Se faksmiler av bokutgaven fra 2002: bind 1, bind 2, bind 3



Elskov av Sigurd Bødtker

Gå til boken

Diktsamlingen Elskov ble gitt ut på eget forlag i 1888, mens Sigurd Bødtker var student. Den inneholder 31 «sanselige» dikt av varierende kvalitet og i dag vekker ingen av diktene særlig oppsikt. Men i 1888 vakte samlingen så stor forargelse at Bødtker ble bortvist fra universitetet i ett år. Utestengelsen var i tråd med universitetets paragrafer og ble stadfestet i Høyesterett. Bødtker var en del av bohemkretsen i Kristiania og det er interessant å se reaksjonene på hans diktsamling i sammenheng med sensuraksjonene mot Christian Krohgs Albertine og Hans Jægers Fra Kristiania-bohêmen.

Elskov er Bødtkers eneste skjønnlitterære verk. Etter studietiden viet han mesteparten av sitt liv til teaterkritikk.

Se faksimiler av privattrykk, 1975 (nb.no)



En fallit av Bjørnstjerne Bjørnson

Gå til boken

Grosserer Tjælde står på randen av konkurs («fallit»). Han prøver i det lengste å holde fasaden, men blir avslørt av bankens strenge advokat Berent. Krisen er uunngåelig og får store konsekvenser både for Tjælde og familien hans.

Skuespillet kom ut i 1874 og var et angrep på tvilsom forretningsmoral og løgner. Men stykket skildrer også hvordan en familie rammes av en stor krise og hvordan de håndterer og vokser med utfordringene. Hovedbudskapet er at man må leve i sannhet med både seg selv og andre, et budskap som går igjen i mange verker fra denne tiden.

En fallit innleder, sammen med skuespillet Redaktøren (1875), for alvor realismens tid i norsk litteratur- og dramahistorie. De introduserte også «det borgerlige dramaet», en ny og effektiv dramaform som både Bjørnson selv og ikke minst Henrik Ibsen utviklet i tiden framover.

En fallit ble Bjørnsons største internasjonale suksess.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1874

Se faksimiler av Samlede Digter-Verker, b.3, 1920



En folkefiende av Henrik Ibsen

Gå til boken

Det er dette skuespillet det berømte sitatet «den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene» er hentet fra. Stykkets hovedperson, legen Tomas Stockmann, oppdager at kurbadet i byen har forurenset vann. Når det etter hvert blir klart at forurensingen vil få store økonomiske konsekvenser for mange i byen, vender alle seg mot ham. Doktor Stockmann mister jobben og familien hans blir mobbet og utstøtt. Han velger likevel å stå på sitt.

En folkefiende ble første gang utgitt i 1882. Stykket fikk en blandet mottakelse blant kritikerne, men oppnådde suksess på teatrene i inn- og utland.

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.



En glad Gut av Bjørnstjerne Bjørnson

Gå til boken

Bjørnsons bondefortellinger har en sentral plass i norsk litteraturhistorie. De er på den ene siden pittoreske skildringer av livet på landsbygda i Norge på 1800-tallet og på den andre siden realistiske skildringer av et klassesamfunn i endring. Periodemessig hører de hjemme i grenseland mellom nasjonalromantikk og realisme. Fortellingen En glad gut er den siste av Bjørnsons bondefortellinger og utkom først som føljetong, etter hvert som bok i 1860. Den ble raskt svært populær blant leserne. Dette gjelder også flere av sangene som utgjør en del av handlingen og teksten, f.eks. «Kom Bukken til Gutten» og «Løft dit Hoved du raske Gut».

Hovedpersonen er husmannsønnen Øyvind, og hans utvikling gjenspeiler Bjørnsons politiske kamp for bedre vilkår for bondestanden i Norge. Øyvind er en snill og glad gutt, og skolemesteren hjelper ham til en utdannelse på landbruksskole. Når storbonden ser hva Øyvind kan oppnå med nye metoder på husmannsplassen, tilbyr han ham å overta gården. Med farens sparepenger klarer han å reise kapital til å etablere et mønsterbruk. Dermed kan han også overvinne klasseskillet som tidligere har skilt ham fra den store kjærligheten, storbondens datter Marit, og historien får en lykkelig, romantisk slutt.

Se faksimiler av særtrykket fra 1868 (NB digital)

Les mer om tekstens bakgrunn (Nasjonalbiblioteket).

Les mer om fortellingens andre hovedperson, skolemesteren Baard, og verset «Elsk din næste» (Nasjonalbiblioteket).

Les mer om sangen «Løft dit Hoved du raske Gut» (Nasjonalbiblioteket)



En ung mands kjærlighet av Nordahl Grieg

Gå til boken

En ung mands kjærlighet var det første teaterstykket Nordahl Grieg skrev og det ble satt opp første gang 28. oktober 1927 på Den Nationale Scene i Bergen. Dette kjærlighetsdramaet er svært ulikt fra de politiske stykkene til Grieg, men grunntemaet er det samme: kampen mellom godhet og råskap.

Skuespillet ble ingen suksess og Nordahl Grieg var heller ikke fornøyd med det. Han ønsket at dette stykket og Atlanterhavet skulle utgå av hans forfatterskap.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Gå til boken

Erasmus Montanus eller Rasmus Berg ble skrevet ca 1723, men ikke trykket før i 1731. Først i 1747 ble det oppført på teater for første gang. Stykket var i starten ingen suksess, men i dag er det en av Holbergs mest kjente og spilte komedier.

Stykket handler om Rasmus Berg som er student i København og dermed har blitt «lærd og fin». Han har endret navn til det finere Erasmus Montanus. I komediene er han kommet hjem til sin hjemlandsby for å besøke foreldrene og forloveden. Her støter han sammen med de toneangivende lokale maktene Per Degn og Jesper Ridefoged. Han misbruker logikken til å «forvandle» sin mor til en sten og får hele landsbyen på nakken da han hevder at jorden er rund. Men han settes på plass af fornuftens representant, en løjtnant, og ender med å måtte innrømme at jorden er flat som en pannekake.

Les mer om verket og Holberg på nettsidene til Ludvig Holbergs Skrifter.

Se faksimiler av Henrik Jægers utgave fra 1884 (NB digital)



Et dukkehjem av Henrik Ibsen

Gå til boken

Et dukkehjem ble første gang utgitt i 1879 og ble Ibsens gjennombrudd i Europa. Skuespillet utløste voldsom debatt om ekteskapet og kvinnens status i familien og samfunnet. For en del teatre var sluttscenen så kontroversiell at de nektet å sette opp stykket før slutten ble skrevet om.

Et dukkehjem er et «titteskapsdrama» hvor all handling foregår i samme rom med få personer. Skuespillet er også et godt eksempel på hvordan Ibsen bruker retrospektiv teknikk (tilbakeblikk på noe som har hendt tidligere) for å skape konflikten og sette igang handlingen.

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.



Et frit Forhold av Hulda Garborg

Gå til boken

Romanen Et frit Forhold ble utgitt i 1892 og var Hulda Garborgs debut som forfatter.

Romanens hovedperson, Dina Halvorsen fra Sandefjord, kommer til Kristiania og får jobb i en manufakturforretning. Snart innleder hun et forhold til sjefen, og det er forholdet mellom dem romanen handler om. I utgangspunktet er det et såkalt «fritt forhold», men det hele utvikler seg raskt til en maktkamp. Garborg ironiserer over hvor «fritt» et bohemisk parforhold blir i lengden, og boken kan dermed leses som et innlegg i datidens debatt om kjønnsroller, ekteskap og seksualmoral.

Skildringen av Dina er naturalistisk, men i motsetning til det som ofte er tilfellet i naturalismen, er ikke Dina bare et stakkarslig offer for ytre forhold. Hun tar regien over sitt eget liv og viser seg som en sterk og handlekraftig kvinne – en kvinnetype som man finner igjen i mange av Hulda Garborgs senere verker.

Se faksimiler av 2. utg. fra 1892 (Bokylla.no)

Åshild Haugland arbeider for tiden med en vitenskapelig NSL-utgave av Et frit Forhold (med innledning, kommentarer og variantapparat) som vil bli utgitt på bokselskap.no.



Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson

Gå til boken

Fortellingen «Faderen» er blant Bjørnsons mest leste tekster. Den korte novellen har en klar struktur og et tydelig budskap, noe som gjør den godt egnet som analyseobjekt i skolen.

Den ble skrevet i 1859 og trykt samme år i den svenske utgivelsen Nya nordiska Dikter och Skildringar – af finska, danska, norska och svenska författare. I Norge kom fortellingen første gang på trykk i samlingen Smaastykker i 1860. Versjonen i bokselskap.no følger 1860-utgivelsen og er utstyrt med varianter og kommentarer av Gry Berg.

Se faksimiler av førsteutgaven av Smaastykker fra 1860 (NB digital)

Les mer om «Faderen» på Nasjonalbibliotekets nettsider.



Fagartiklar og tittelregister

Gå til boken

Dette bandet av Norske mellomalderballadar – Tekstar inneheld ei edisjonsfilologisk innleiing, eit tittelregister, og tre fagartiklar om dei norske mellomalderballadane.

I tillegg til dei generelle fagartiklane har Velle Espeland og Olav Solberg skrive kortare tekstar om balladetypane. Desse står som innleiingar til kvar enkelt balladetype i tekstbanda: Naturmytiske ballader, Legendeballader, Historiske ballader, Ridderballadar 1, Ridderballadar 2, Kjempe- og trollballadar og Skjemteballadar.



Familien paa Gilje av Jonas Lie

Gå til boken

Romanen Familien paa Gilje (med undertittelen Et Interieur fra firtiaarene) ble utgitt i 1883, samme år som Jonas Lie hadde gitt ut den naturalistiske romanen Livsslaven. Med disse utgivelsene sikret Lie seg for alvor en plass i den kritiske realismen.

Handlingen i Familien paa Gilje er lagt til et overklassehjem med tre døtre i gifteklar alder. Romanen skildrer både hvordan det tradisjonelle kjønnsrollemønstret og forventningene til overklassens levestandard og velstand holder alle i et jerngrep av sosialt forventningspress. Mens de to eldste døtrene gir etter for forventningspresset og gifter seg fornuftig, hever den yngste datteren, Inger-Johanna, forlovelsen med sin utvalgte (kaptein Rønnow), noe som i seg selv er en skandale. I tillegg velger hun å utdanne seg til lærer for å bidra til å forme de unge elevenes syn på samfunnets verdier.

Lie er i sin samfunnskritikk mer lavmælt enn mange av de mer stridslystne forfatterkollegaene (som for eksempel Ibsen og Kielland). Men gjennom sine skildringer av både mennesker og miljø bidrar han i likhet med de andre realistiske forfatterene til å «sette problemer under debatt». I både Familien paa Gilje og i Kommandørens Døttre fra 1886 tematiserer han kvinnesak og tvangsekteskap, men tonen er litt mer optimistisk enn i for eksempel Camilla Colletts Amtmandens Døtre. I mai 1884 skriver Lie: «I hvert Hjem, hvortil Tidens Lys naar, vaagner ogsaa Kvindens Ret; hendes Sag er blevet Aarhundredets Løsen, og den vil gaa frem fra Spørgsmaal til Spørgsmaal med Styrken af en Naturmagt, sikkert som enhver sand Udviklingslov.» (brev til Lina Runeberg 6/5 1884, her sitert etter Jonas Lie: Brev, utgave i tre bind ved Anne Grete Holm-Olsen, NSL, Novus forlag, Oslo 2009 – s. 773)



Ferdaminni av A.O. Vinje

Gå til boken

Aasmund Olavsson Vinje er kjent for sine levende reiseskildringer. Ferdaminni fraa Sumaren 1860 kom ut i 1861. Boken er en samling reiseskildringer fra hans tur fra Christiania (Oslo) til Trondheim og tilbake, i forbindelse med kroningen av kong Karl 15. i 1860. Nordover gikk han gjennom Østerdalen, sørover gikk han via Kristiansund og Romsdalen før han dro over Dovre og ned Gudbrandsdalen.

Tekstene er små artikler om jordbruk, seterbruk, folkeliv og levesett. De er kåserende i formen, og han bruker sammenligning mellom motsetninger som litterært grep for å peke på problemer som burde settes under debatt.

Med denne tekstsamlingen bryter Vinje med det nasjonalromantiske synet på bonden, som han beskylder blant andre Bjørnstjerne Bjørnson for å ha skapt. Istedet følger skildringene av sosiale og kulturelle forhold kravene innenfor realismen. Men i tillegg gjør Vinje noe nytt: Han legger inn lyriske innslag i form av dikt som skal bidra til å skape stemninger. Ferdaminni ble ikke bare vel mottatt da den kom ut, blant annet på grunn av den hånlige skildringen av all pomp og prakt omkring selve kroningen. Men i dag regnes Ferdaminni som Vinjes hovedverk.

Se faksimiler av 2. utgave fra 1871 (NB digital)

Les mer om A. O. Vinje og Ferdaminni på nettsidene til Nynorsk kultursentrum, Aasentunet og Allkunne.



Flaggermus-vinger av Hans E. Kinck

Gå til boken

Novellesamlingen Flaggermus-vinger med undertittelen Eventyr vestfra fra 1895 er et av Hans E. Kincks mest kjente og leste verker.

Novellene skildrer miljøene på en realistisk måte, spesielt gjennom replikker på dialekt. Den nyromantiske interessen for menneskesinnet kommer klart frem i skildringene av underlige hendelser og naturskildringer som smelter sammen med fantasi og drøm. I novellen «Felen i vilde skogen» møter leseren Torstein som får utløp for overveldende følelser både ved å huie og skrike i skogen og ved å spille fele som en «foss, som vælted avsted». I novellen «Hvitsymre i utslåtten» glir den erotiske opplevelsen og naturskildringen over i hverandre for budeia som får nattebesøk av en mystisk mann.

Se filmatisering av noen av fortellingene.

Se faksimiler av førsteutgaven (NB digital)



Flagget av Nordahl Grieg

Gå til boken

Flagget inneholder størsteparten av Nordahl Griegs prosa fra 2. verdenskrig. Mange av reportasjene ble fremført som radiotaler og trykt i informasjonsavisen til den norske eksilregjeringen i London, Norsk Tidend. En del prosatekster ble også trykt i motstandsbevegelsens illegale aviser i Norge.

Grieg var i denne perioden ansatt som dikter og journalist av den norske eksilregjeringen, samtidig som han mottok militær trening og oppnådde kapteins grad i den norske hæren.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Forloren Skildpadde av Camilla Collett og Emilie Diriks

Gå til boken

Sommeren 1837 fikk Camilla Collett og venninnen Emilie Diriks idéen om å lage et tidsskrift, eller «et Blad», som de kalte det. De skulle selv være både redaktører og forleggere og hadde i utgangspunktet tenkt seg at også andre kunne få inn tekster der. Tidsskriftet skulle ikke trykkes, men sirkulere i ett håndskrevet eksemplar i «en lille utvalgt Kreds af Damer». Tittelen var navnet på en av tidens mest prestisjefylte matretter: forloren skilpadde.

I denne NB kilder-utgaven publiseres Forloren Skildpadde i sin helhet for første gang.



Forraadt av Amalie Skram

Gå til boken

Romanen Forraadt (1892) regnes som den beste, og er nok også mest lest, av Amalie Skrams fire ekteskapsromaner. Verket er typisk naturalistisk på den måten at det nådeløst viser hvordan hovedpersonene er dømt til å mislykkes på grunn av samfunnets hykleriske dobbeltmoral og syn på kjønnenes roller. Skram tar et oppgjør med oppdragelsen og viser hvordan manglende opplysning og kunnskap kan ødelegge livene til både kvinner og menn.

Hovedpersonen Ory gifter seg 17 år gammel med en mye eldre og mer erfaren mann, skipskapteinen Riber. Ory er helt uforberedt på hvilke forpliktelser hun har overfor ektemannen, og hun klarer hverken å tilgi moren for å ha holdt henne uvitende eller ektemannen for hans tidligere liv. Store deler av romanen foregår til sjøs, men i motsetning til reiser på de syv hav som symbol for frihet, blir kapteinslugaren mer og mer som et klaustrofobisk fengsel for de to ektefellene. Etter hvert blir Orys kryssforhør, avvisning og fordømmelse av ektemannens tidligere seksuelle erfaringer for mye og romanen ender tragisk.

Skram har sannsynligvis brukt deler av sitt eget liv i boken. I 1864 giftet hun seg med den ni år eldre skipsføreren August Müller. Broren hennes skriver i sin dagbok at det var moren som presset fram ekteskapet av økonomiske grunner. Ekteparet Müller var på lange sjøreiser og jordomseilinger, men etter mange års vanskeligheter ble ekteskapet oppløst i 1882.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1892 (NB digital)



Fortuna av Alexander L. Kielland

Gå til boken

Romanen Fortuna kom ut høsten 1884 og er en frittstående fortsettelse av Gift. Da Kielland året før ga ut Gift skrev han i brev til søsteren Kitty Kielland (21/8 1883) at han betragtet den «som 1ste Del af en stor Roman». I Fortuna møter vi Abraham Løvdahl og faren, Professor Løvdahl, igjen. Abraham er blitt voksen og i starten av romanen nyter han studentlivet og friheten det fører med seg fullt ut. Men så blir han forlovet med «Skjønheden» Clara og mister gradvis mer og mer av friheten og kontrollen over eget liv.

Romanen følger Abrahams karakterutvikling, men er også en roman om «Raaddenskab og Hykleri i Handelsverdenen» (brev til Kitty Kielland 9/4 1884). Kielland setter et kritisk søkelys på de nye kapitalistene som kun er opptatt av profitt og status. Skildringene av konkurser og økonomiske fall var basert på egne erfaringer. Kiellands hjemby Stavanger var i 1884 sterkt preget av økonomiske kriser, og året før hadde mange av de store handelshusene i byen gått fallitt.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1884 (NB digital)



Fra de Stummes Leir (1877/1913) av Camilla Collett

Gå til boken

Fra de Stummes Leir er en samling artikler og essays der Camilla Collett hovedsaklig analyserer kvinnebildet i 1800-tallets europeiske romanlitteratur. Hun mener at romansjangeren er et vitnesbyrd over kvinners livsvilkår og konklusjonen hennes er at litteraturen lærer kvinner å oppgi seg selv. Fra de Stummes Leir er et tidlig eksempel på feministisk litteraturkritikk.

I forordet skriver Collett: «Den, som sender disse Blade ud i Verden … er ikke den mere, som hun engang var eller syntes at være, det vil sige maatte være. Mindre maaske ved Natur og Anlæg end ved Forholdenes Tryk var hun stille og taus. … Men tale vil jeg nu! Kunde mine Ord som Lyn, der splitter, falde ned i alle stumme Sjæle, fortrykte, som min engang var det, kvalte som min!»

Se faksimiler av 1. utgave fra 1877 (NB digital)



Fra det moderne gjennombrudds tid av Kristian Elster (d.e.)

Gå til boken

Kristian Elster (d.e.) var en av sin tids betydeligste kritikere og var en banebryter for den nye realistiske litteraturen i Norge.

Samlingen Fra det moderne gjennombrudds tid inneholder 30 artikler fra 1868 til 1880. Her er artikler om en rekke forfattere, bl.a. Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander L. Kielland, Jonas Lie, Walt Whitman og Søren Kierkegaard. Her finnes også mer generelle artikler om litteratur, religion og folkehøyskolen.

Utvalget er ved Willy Dahl, som også har skrevet innledningen.



Fra Finmarken (Lajla) av J. A. Friis

Gå til boken

I 1881 ga J. A. Friis ut verket Fra Finmarken med undertittel Skildringer. Boken ble en suksess og er med tittelen Lajla kommet ut i en rekke senere utgaver.

Verket er blanding mellom en roman og en folkelivsskildring, der historien om Lajla er ispedd beskrivelser av samenes hverdag og strid.

Hovedpersonen Lajla er datter av handelsmann Lind i Karasjok, men på vei til dåp i Kautokeino blir reinsdyrssledene angrepet av ulv og Lajla forsvinner. Foreldrene tror hun er tatt av ulven, men hun blir funnet av «Finnerne» og blir tatt vare på i huset til Aslak Laagje, en rik «Fjeldfin». Et år senere finner Laagje ut hvor Lajla hører hjemme og leverer henne tilbake til foreldrene i Karasjok, men henter henne igjen da foreldrene hennes kort tid etter dør av pest. Lajla vokser derfor opp som barn av Laagje og aner ingenting om at hun egentlig er «Nordmandspige».

Boken er filmatisert tre ganger og oversatt til en rekke språk. 1908 ble den dessuten oppført som opera i to akter med tekst og musikk av Ole Olsen.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1881



Fra Kristiania-bohêmen av Hans Jæger

Gå til boken

Fra Kristiania-bohêmen er Hans Jægers hovedverk. Boken utkom 11. desember 1885. I november hadde Jæger sendt ut fortalen, hvor boken ble annonsert som et angrep på «de tre gigantiske granitkolosser, som bærer den gamle kultur og det gamle samfund og holder al aandsfattigdommen oppe –: kristendommen, moralen og det gamle retsbegreb».

Rett etter utgivelsen ble boken beslaglagt og Jæger ble dømt til 60 dagers fengsel. Begrunnelsen for dommen var at boken inneholdt pornografiske avsnitt, men sannsynligvis var det bokens samfunnskritkk som var avgjørende. Jæger mistet også jobben som stortingsreferent.

Året etter forsøkte Jæger å få boken utgitt igjen, forkledd som Julefortællinger af H. J i Sverige. Jæger fikk en ny dom for forsøket.

Beslagleggelsen vakte stor oppsikt og førte til en intens debatt om trykkefrihet og kunstens plass i samfunnet.



Fred av Arne Garborg

Gå til boken

Den naturalistiske romanen Fred kom ut i 1892 og regnes av mange som Arne Garborgs beste roman.

Romanen er lagt til Garborgs hjemtrakter på Jæren på 1860-tallet og handler om Enok Hove som sliter med religiøse grublerier. Han strever også med å finne sin plass i et bondesamfunn som må legge om fra tradisjonelt til et mer pengebasert jordbruk og hvor den pietistiske vekkelsesbevegelsen er på full fremmarsj.

Det er vanlig å lese i hvertfall deler av boka selvbiografisk. Som Enoks sønn i boka lot Garborg odel være odel og reiste tidlig bort fra gård og familie, og faren begikk selvmord da Garborg var bare 19 år.

Se faksimiler av 2. utgave, 1905



Friheten av Nordahl Grieg

Gå til boken

Diktsamlingen Friheten kom ut rett etter at Nordahl Grieg ble drept da flyet hans ble skutt ned over Berlin.

Samlingen inneholder en rekke dikt skrevet i krigsårene, bl.a. «17. mai 1940», «Kongen», «De beste» og «Viggo Hansteen».

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)

Se faksimiler av 1. utgaven fra 1943 (nb.no)



Fruen fra havet av Henrik Ibsen

Gå til boken

Fruen fra havet ble utgitt høsten 1888. Som de to foregående stykkene, Vildanden (1884) og Rosmersholm (1886), er skuespillet et psykologisk og symboltungt stykke.

Stykket handler om frihet, livsvalg og det å ta ansvar for de valg man tar.

Handlingen foregår i en liten by på vestkysten av Norge, hjemme hos doktor Wangel. Wangel er gift med den mye yngre Ellida, men de har ikke hatt noe ekteskapelig forhold på lang tid. Ellida føler en voldsom dragning mot havet og også mot sjømannen som dukker opp fra fortiden. Wangel skjønner at den eneste måten han kan hjelpe Ellida på er å gi henne full frihet til å ta sine egne valg.

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.



Fru Evas Dagbog av Hulda Garborg

Gå til boken

Fru Evas Dagbog ble først utgitt i 1905, og forfatteren var da anonymisert. Det ble kun påpekt at boka var utgitt av samme forfatter som Kvinden skabt af Manden (1904).

Fru Eva forlater et dødt ekteskap for å bo på en øy og finne tilbake til seg selv. På øya møter hun en dikter, en geolog, flere fiskere og en yngre jente. Gjennom hardt arbeid og «tilbake til naturen» opplevelser, kommer Eva sakte men sikkert ut av depresjonen, og vi får innsikt i hvordan hennes tidligere forhold har utartet seg. Boka er ispedd anekdoter og betraktninger rundt kjønnsproblematikk og kjønnsrollemønstre.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1905 (NB digital)



Fru Inés av Amalie Skram

Gå til boken

Romanen Fru Inés (1891) er den tredje av Amalie Skrams naturalistiske ekteskapsromaner. Handlingen foregår i Konstantinopel, en by Skram selv hadde besøkt flere ganger på sine reiser med skipsføreren August Müller, hennes første ektemann.

Hovedpersonen, den vakre Inés, er gift med den mye eldre konsul von Ribbing. Men det er et ekteskap bare i navnet, i virkeligheden lever de mer eller mindre separate liv. Inés har en rekke beundrere og har rykte på seg for å være løsaktig, men i virkeligheten er hun frigid. Hun kompenserer med koketteri og flørter med sine beundrere, men synes de er «indbildske Fyre» og «Idioter».

Blant Inés’ beundrere er den unge svensken, Arthur Flemming, som har fått ansettelse ved von Ribbings kontor. Han er ikke like pågående som de andre beundrerne, noe som vekker Inés interesse og hun forelsker seg i ham. De to innleder et lidenskapelig forhold, men forholdet får fatale konsekvenser for dem begge to.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1891 (NB digital). Romanen er trykt sammen med novellesamlingen Kjærlighed i nord og syd (romanen starter på s. 181).



Fru Marta Oulie av Sigrid Undset

Gå til boken

Sigrid Undsets første forsøk som forfatter var en historisk roman, men den ville ikke forlaget ha. I stedet ville de ha noe mer aktuelt, og hun skrev dagboks- og ekteskapsromanen Fru Marta Oulie.

Romanen ble utgitt i 1907 og viser tydelig noe som blir et viktig tema i diktingen hennes: den vanskelige kjærligheten og ekteskapet. Den første setningen er en av de mest kjente åpningene i norsk litteratur: «Jeg har været min mann utro.» Romanen ble oppfattet som dristig og moderne, og Undset ble umiddelbart kjent som forfatter.

Les Gry Berg og Liv Bliksruds innledning og kommentarer.



Gamle folk og andre fortællinger av Tryggve Andersen

Gå til boken

Tryggve Andersen regnes som en av de beste novellistene i norsk litteraturhistorie. Samlingen Gamle folk og andre fortællinger inneholder seks noveller.

Samlingen ble første gang utgitt i 1904, men flere av novellene hadde vært trykt i Verdens Gang året før.



Garman & Worse av Alexander L. Kielland

Gå til boken

Garman & Worse kom ut 1880 og var Alexander L. Kiellands første roman. Den er typisk realistisk i det at den belyser samfunnsproblemer, og den er typisk «kiellandsk» i det at forfatteren bruker humor og ironi for å understreke poengene. Men boken inneholder også lyriske naturbeskrivelser, særlig kjent er beskrivelsen av havet i bokens første kapittel.

Garman & Worse er en grupperoman og har ingen egentlig hovedperson. I stedet møter vi en rekke personer som i større eller mindre grad beveger seg mellom miljøene som blir beskrevet. Flere konflikter blir belyst: generasjonskonflikter, sosiale konflikter, tidsskiftekonflikter og konflikter mellom kjønnene. Ved hjelp av paralleller og kontraster settes personer og miljøer opp mot hverandre, som for eksempel i begravelsesscenene mot slutten av boka, hvor konsul Garmans storslåtte begravelse står i grell kontrast til Mariannes enkle.

Både Kielland selv og den danske forleggeren Frederik Hegel var usikre på hvordan boka ville bli mottatt. 2. januar 1880 skriver Kielland til Georg Brandes: «Det er sandt, at min Roman blev mere tam end jeg selv havde tænkt; men jeg tilskriver det for en Del den Omstændighed, at Tanker der fra først af ere tænkte ganske nøgne – i Form af Tendens, altid ville tabe i sin oprindelige Skarphed, naar de iklædes Personer og udvikles gjennem Begivenheder og Karakterudvikling.»

Men romanen ble – og er fremdeles – en suksess og allerede etter noen få måneder måtte Hegel gi ut et nytt opplag. «Med «G. & W.» gik det som De spaaede – godt.» skriver Kielland i brev til Edvard Brandes 8/6 1880.

Se faksimiler av 2. opplag fra 1880 (NB digital)



Gengangere av Henrik Ibsen

Gå til boken

I Gengangere tar Ibsen opp temaer som arv og miljø, dobbeltmoral, utsvevende livsførsel, kjønnssykdommer og død. Skuespillet, som ble utgitt første gang i 1881, skapte øyeblikkelig skandale. I mange måneder etter utgivelsen ble stykket kritisert og diskutert i avisene og ingen av de store teatrene i Norden ville sette opp stykket. I brev til forleggeren Frederik Hegel 23/11 1881 skriver Ibsen om mottakelsen av stykket: «’Gengangere’ vil rimeligvis i nogle kredse vække allarm; men det må så være. Gjorde den ikke det, så havde det ikke været nødvendigt at skrive den.» (sitert fra HIS).

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.



Gift av Alexander L. Kielland

Gå til boken

Romanen Gift kom ut sommeren 1883. «Idetheletaget er jeg meget fornøiet med Gift; her er vist et almindeligt Raseri.» skrev Kielland til Jacob Hegel 16. juli 1883. Boken vakte stor oppstand og mange av bokhandlerne i Kiellands hjemby Stavanger nektet å selge boken. Men den ble og blir lest, og den er i dag en av Kiellands mest kjente romaner.

I Gift setter Kielland fingeren på hykleri og dobbeltmoral generelt og lærer- og prestestanden spesielt. Romanen er i dag best kjent for sitt oppgjør med latinundervisningen, men den handler vel så mye om undervisningssystemet generelt og også om konfirmasjonsundervisningen. Romanens heltinne, fru Wenche, kjemper en forgjeves kamp mot løgn og dobbeltmoral. Også hennes sønn Abraham er i utgangspunktet idealistisk og opptatt av rettferdighet og sannhet, men lar seg knekke av undertrykkelsen som er satt i system både hjemme, i skolen og i kirken.



Gjennem Montenegro paa ski av Henrik Angell

Gå til boken

Vinteren 1893 reiste Henrik Angell til Montenegro. Han skulle gå gjennom landet på ski, inn til Albania og Tyrkia. Foruten å spre skisportens gleder, var målet for turen å lære mer om landets historie, kultur og levesett. Angell var også interessert i landets forsvar, som militarist var han imponert over hvordan Montenegro hadde klart å holde seg selvstendig – i bokens forord skriver han «[e]t saadant folk maatte og vilde jeg se».

Gjennem Montenegro paa ski kom ut i 1895. I boken forteller Angell om skituren, og han skildrer montenegrinernes gjestfrihet og deres natur, kultur og historie.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1895



Geografi og kærlighed av Bjørnstjerne Bjørnson

Gå til boken

Skuespillet Geografi og kærlighed kom ut i 1885 og er trolig Bjørnstjerne Bjørnsons mest kjente komedie.

Det humoristiske stykket handler om geografiprofessor Tygesen og hans kone Karen. Karen er lei av Tygesens egosentriske oppførsel og bestemmer seg for å forlate ham for en periode. Hun reiser av gårde sammen med venninnen Birgit Rømer og tar også med seg husholdersken Malla. Tygesen må dermed klare seg alene, kun med kokka Ane til hjelp.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1885 (nb.no).



Græske breve av Nordahl Grieg

Gå til boken

Samlingen Græske breve inneholder fire reisebrev Nordahl Grieg skrev mens han oppholdt seg i Hellas fra april til juni 1926. Brevene ble publisert i Oslo Aftenavis sensommeren samme år.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Hamarkrøniken

Gå til boken

Hamarkrøniken ble skrevet ned en gang på 1500-tallet og er et historisk og kulturhistorisk dokument som beskriver Hamar og omegn på 13- og 1400-tallet. Det er en blomstrende by det fortelles om, en slags idealby der kirken og klosteret står i sentrum. I krøniken kan man lese om hvordan byen var anlagt med hovedgater, torg og tverrgater, om bygninger og om kjøpmennenes virksomhet.

Teksten i bokselskap.no er en digitalisert utgave av Egil Pettersens NSL-utgave fra 1986. Utgaven inneholder en fyldig innledning om krøniken og de forskjellige bevarte kildehåndskriftene, en normert og modernisert versjon av krøniken (basert på det eldste bevarte håndskriftet fra ca 1610) og en diplomatarisk versjon. I tillegg er utgaven utstyrt med et stort variantapparat.



Hanna Winsnes’s kogebog av Arne Garborg

Gå til boken

Arne Garborg er i dag kanskje best kjent som romanforfatter og lyriker, men han skrev også en rekke artikler og debattinnlegg. Blant de aller mest kjente debattinnleggene er essayet «Hanna Winsnes’s kogebog» fra 1890.

Essayet er et godt eksempel på den usystematiske og indirekte fremstillingsformen Garborg dyrket som essayist. Teksten gir seg ut for å være en litterær anmeldelse av Winsnes’ kokebok, men ved hjelp av et forstilt naivt blikk setter han søkelyset på klassekonflikten i Norge.



Haugtussa av Olav Duun

Gå til boken

Diktsyklusen Haugtussa ble utgitt i 1895. Diktene har fått en helt særskilt status i den nynorske litteraturhistorien, noe som er blitt forsterket av at Edvard Grieg har komponert musikk til diktene «Det syng», «Veslemøy», «Blåbærli», «Møte», «Elsk», «Kidlingdans», «Vond dag» og «Ved Gjætlebekken».

Hovedpersonen er ungjenta Gislaug, som av familien kalles Veslemøy. Veslemøy er synsk og kan se de underjordiske og menneskenes vardøgre i dyreham. Derfor får hun også tilnavnet «Haugtussa» ute blant folk. Etter å ha fått hjelp av presten til å takle alt hun kan se, blir hun lykkelig forelsket, men gutten hun elsker, svikter henne til sist for å bli rikt gift. Veslemøy kjemper deretter en kamp med seg selv for å håndtere sorgen og sviket, en kamp som også symboliserer striden mellom det gode og det onde i mennesket.

I Haugtussa gjør Garborg bruk av folkedikting, blant annet er det klare referanser til sagn og Welhavens dikt «Det omvendte Bæger». Dette sammen med skildringer av miljø og natur på Jæren bygger opp den riktige, trolske stemningen.

Les Gudleiv Bøs innledning og kommentarer

Les Gudleiv Bø: Veslemøys verden : veiviser i ‘Haugtussa’, Aschehoug, 2002

Se faksimiler av 2. utgave (NB digital)



Hedda Gabler av Henrik Ibsen

Gå til boken

Hedda Gabler er både et realistisk drama og et psykologisk drama, som først og fremst handler om hovedpersonens jakt på meningen med livet. Handlingen utspiller seg over to dager. Hedda og Jørgen Tesman har akkurat kommet hjem etter en seks måneder lang bryllupsreise. Det kommer tidlig fram at Hedda ikke finner seg til rette i sin nye tilværelse som gift frue. Hun kjeder seg og er ikke det minste glad for at hun venter barn heller. Hun setter derfor i gang en rekke hendelser som får dramatiske konsekvenser for alle de involverte.

Hedda Gabler ble første gang utgitt i 1890. Stykket fikk en blandet mottakelse både blant publikum og litteratur- og teaterkritikerne, mange anså stykket som moralsk forkastelig. Likevel ble stykket mye spilt på teatrene i inn- og utland. I dag anerkjennes Hedda Gabler som et av Ibsens hovedverk og det spilles fremdeles ofte ved teatre verden over.

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1890 (NB digital)


Herre Gud! dit dyre Navn og Ære av Petter Dass

Gå til boken

«Herre Gud! dit dyre Navn og Ære», som egentlig heter «Den anden Sang», er sang nr. 2 om bønnen «Fader vår» i Katekismesangene.

Teksten i bokselskap.no er en edert (dvs. rettet) versjon av «Den anden Sang» i førsteutgaven, trykkfeil er rettet med støtte i manuskripter og andre utgaver. Førsteutgaven ble til i 1715, åtte år etter dikterens død, trykt av Ove Lynnow i København.

Teksten er utstyrt med kommentarer.

Se faksimiler av sangen i en utgave av Katekismesangene fra 1732 (NB digital)



Historiske balladar

Gå til boken

Dei norske mellomalderballadane er forteljande viser med opphav i mellomalderen. Denne boka inneheld dei historiske balladane (TSB C-gruppa).

Dei historiske balladane handlar om historiske personar, eller dei har tilknyting til historiske hendingar, som eit brurerov, eit bryllaup, eit drap, ei krigshandling. Men historiske i eigentleg forstand er desse balladane likevel ikkje. Derimot har dei i emneval og tematikk mykje til felles med riddarballadane.

Dei fleste av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.



Hollases krønike av Ragnhild Jølsen

Gå til boken

Hollases krønike kom ut i 1906. Hovedpersonen er den onde Hollas, som tenker mest på seg selv og som finner stor glede i å plage andre. Han eier en av de største gårdene i bygda og får stadig større makt. Folk flest er livredde for ham og mener han må stå i ledtog med djevelen og andre onde skapninger. Bare en eneste tør utfordre Hollas: Søren Krumholt som eier nabogården.

Romanen består av fire hoveddeler som hver inneholder småfortellinger om Hollas og bygda. Skildringene inneholder en rekke sagn og eventyrlignende innslag.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1906 (nb.no)



Hvorledes dr. Wrangel kom av Stein Riverton

Gå til boken

I kriminalromanen Hvorledes Dr. Wrangel kom av Stein Riverton (psev. for Sven Elvestad) er det meste av handlingen lagt til Gøteborg i Sverige. Forretningsmannen Carlo Cathfield blir funnet død på et hotellrom. Skjøt han seg selv eller ble han myrdet? Er Fru Theresa Cathfield involvert? Og hvem er egentlig den mystiske David Berglund? Dr. Henning Wrangel tar saken.

Hvorledes dr. Wrangel kom ble først publisert som føljetong i A-magasinet i 1927. I 1939 ble den første gang utgitt i bokform, versjonen der er noe omarbeidet og revidert. Bokselskaps utgave er basert på 1939-utgaven.



Håbet av Nordahl Grieg

Gå til boken

Diktsamlingen Håbet kom ut i 1946, tre år etter at Nordahl Grieg ble drept da flyet hans skutt ned over Berlin.

Samlingen inneholder dikt Grieg skrev på 1930-tallet og de krigsdiktene han ikke ønsket publisert før krigen var over. Samlingen inneholder også hyllningsdikt til kjente nordmenn (som Ibsen, Bjørnson, Amundsen og Nansen) og en rekke gjendiktninger av kjente engelske poeter som John Keats, Percy Bysshe Shelley og Lord Byron.

I Håbet finner en også Nordahl Griegs mest kjente dikt «Til ungdommen» og det siste diktet han skrev, «Den menneskelige natur».

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)

Se faksimiler av 1. utgaven fra 1946 (nb.no)



I afgrunden av Gabriel Finne

Gå til boken

I afgrunden kom ut i 1898 og ble Gabriel Finnes siste verk. Året etter døde han av lungebetennelse, bare 33 år gammel.

Fortellingen har selvbiografiske trekk og er en dyster bok. Romanens «jeg», Jean Sibelius, lever et hardt liv som stadig fører ham nærmere «afgrunden».

Se faksimiler av 1. utgave, 1898 (nb.no)



I blinda av Olav Duun

Gå til boken

I seksbindsverket Juvikfolke følger Duun en slekt, Juvik-ætta, fra begynnelsen av 1800-tallet til slutten av 1. verdenskrig, men også med tilbakeblikk på slektens historie og sterke skikkelser i århundrene før 1800. Duun skildrer både den sosiale utviklingen fra gammel til ny tid og de menneskelige forandringene. Gamle tradisjoner og tenkemåter forandres langsomt, og det er stadig konflikter mellom gammel og ny moral.

I blinda er andre bind i serien og handler om overmot og indre kamper. Anders driver Håberg-gården med stort hell og nyter stor respekt i lokalsamfunnet. Men når han trosser folkemeningen og gifter seg med samejenta Solvi, endrer ting seg.



I Brønden og i Tjernet av Jørgen Moe

Gå til boken

Jørgen Moe ga bare ut en barnebok, men regnes likevel med blant våre viktigste barnebokforfattere og som en av pionerene i norsk barnelitteratur.

I Brønden og i Tjernet ble skrevet i 1851 og er utgitt i utallige utgaver og lesebøker gjennom årenes løp. Boken blir gjerne kalt «den første norske barnebok». I boken møter vi søsknene Beate («Store-Beate») og Viggo («Viggo Viking») og gjennom fire fortellinger følger vi deres utvikling og til tider dramatiske opplevelser.

Se faksimiler av 3. utg. fra 1898 (NB digital)



I cancellirådens dage av Tryggve Andersen

Gå til boken

I cancellirådens dage ble første gang utgitt i 1897. Romanens ti kapitler/fortellinger kan leses hver for seg, men danner også en hel historie. Handlingen utspiller seg i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet og gjennomgangsfigur er kanselliråd Weydal. Boka tar for seg motsetningene mellom embetsstanden og bygdefolket, og handler om forfall.

I cancellirådens dage ble en stor suksess i samtiden, og romanen regnes fremdeles som høydepunktet i Andersens forfatterskap.

Se faksmiler av førsteutgaven fra 1897 (nb.no)



I de dage av Ole Edvart Rølvaag

Gå til boken

Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.

Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Sør-Dakota for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.

Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.

Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.



I de lange Nætter av Camilla Collett

Gå til boken

I de lange Nætter kom første gang ut i 1863 og inneholder erindringer og refleksjoner fra Camilla Colletts oppvekst og tidlige voksenliv. Collett forteller om familien, om Eidsvoll, om skolegangen hos herrnhuterne og om venner og omgangskrets.

Erindringsboken er formet som den søvnløses fortelling natt for natt til andre søvnløse.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1863 (nb.no)

Se faksimiler av 3. utgave fra 1906 (nb.no)



«I en eventuel digtsamling –» av Sigbjørn Obstfelder

Gå til boken

21. november 2016 er det 150 år siden poeten, forfatteren og modernisten Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) ble født. Obstfelder var venn av Edvard Munch og hørte som ham med i kretsen rundt Kristianiabohemen. Munchmuseet markerer 150-årsdagen med å utgi to Obstfelder- manuskripter som er funnet i boet etter Edvard Munch.

Det største manuskriptet inneholder tjue dikt, utvalgt, renskrevet og samlet i et lite hefte, sannsynligvis for sirkulasjon blant venner og bekjente, en ikke uvanlig måte å spre litteratur på den gangen. I tillegg til dikt kjent fra Obstfelders debut Digte (1893) og utgitt andre steder, inneholder manuskriptet fire dikt som ikke ser ut til å ha vært publisert tidligere og som derfor blir publisert for første gang her. Det andre manuskriptet er et ark med to prosadikt. De to diktene ble ikke publisert før etter Obstfelders død og da i ganske annerledes versjoner enn slik de foreligger her.



Jacob av Alexander L. Kielland

Gå til boken

Romanen Jacob fra 1891 var Kiellands siste skjønnlitterære verk.

Handlingen er, som i de fleste andre Kielland-romanene, lagt til Stavanger. Hovedpersonen er den unge husmannssønnen Tørres Snørtevold som forlater husmannsplassen og reiser til byen som han tror er «stappende fuld af Guldskillinger, Guldskillinger og Jenter». Vel framme i byen får han seg jobb i enkefru Knudsens butikk. Tørres er en driftig ung mann og snart snor han seg opp og fram i samfunnet. Til slutt ender han som en av byens mektigste menn.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1891 (nb.no).



Jan van Huysums Blomsterstykke av Henrik Wergeland

Gå til boken

Jan van Huysums Blomsterstykke kom ut i 1840 og er blant Wergelands mest betydingsfulle verker. Verket er kunstfilosofisk og lar seg vanskelig plassere innenfor tradisjonelle genrebetegnelser. Det veksler mellom vers og prosa og kan leses som et slags allegorisk eventyr.

Utgangspunktet for teksten er et maleri av den hollandske maleren Jan van Huysum (1682-1749). Maleriet forestiller en blomsterbukett og Wergeland beskriver det og reflekterer over dets tilblivelse, kvalitet og betydning.

Les mer om Jan van Huysums Blomsterstykke på nettstedet «wergeland 2008».

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1840 (NB digital)



Jeppe paa Bierget av Ludvig Holberg

Gå til boken

Jeppe paa Bierget eller Den forvandlede Bonde ble oppført første gang på Den Danske Skueplads i 1722, men ikke trykket før i 1731. Stykket er en av Holbergs mest spilte komedier.

Den fattige og alkoholiserte hovedpersonen, bonden Jeppe, har problemer. Både kona Nille og ridefogden er ute etter ham, men i stedet for å få orden på sitt liv, tyr han til flaska. En dag Jeppe har drukket seg fra sans og samling bestemmer baronen og hans folk seg for å spille Jeppe et puss: De kler ham i baronens klær og legger ham i baronens seng. Når Jeppe våkner tror han først at han er død og har kommet til himmelen, men blir etterhvert overbevist om at han er baronen.

Opprinnelig var nok skuespillet ment som en ren farse, men i ettertiden har det vist seg at stykket har en tragisk dimensjon og at publikum og leserne ofte får sympati for den tåpelige Jeppe.

Les mer om verket og Holberg på nettsidene til Ludvig Holbergs Skrifter.

Se faksimiler av F.L. Liebengbergs utgave fra 1888 (NB digital)



Jernvognen av Stein Riverton

Gå til boken

En mann blir funnet død ved et pensjonat på en øy på Sørlandet. Noen dager senere finner man et nytt lik på samme sted. Henger de to sakene sammen? Kan dødsfallene knyttes til en fire år gammel forsvinningssak? Og hva har den mystiske jernvognen man kan høre lyden av på nettene med saken(e) å gjøre?

Jernvognen av Stein Riverton (psev. for Sven Elvestad) er en klassisk detektivroman. Den ble utgitt i 1909 og regnes som den beste av Elvestads krimbøker. Jernvognen kommer stadig i nye utgaver og den er oversatt til flere språk.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1909 (NB digital)



Jomfrue Pecunia av Johan Nordahl Brun

Gå til boken

Den lille komedien Jomfrue Pecunia ble utgitt anonymt i Trondheim i 1768. Lenge trodde man at det var Martinus Nissen, grunnleggeren av Tronhiems Adresse-Comptoirs Efterretninger, som hadde skrevet stykket, men det er Johan Nordahl Brun som er forfatteren.

Jomfrue Pecunia kan kalles en Holberg-etterlikning, eller må i alle fall sies å være sterkt påvirket av Holberg. Det er enkel og lite komplisert underholdning med et visst underliggende moralsk alvor.



Juvikingar av Olav Duun

Gå til boken

I seksbindsverket Juvikfolke følger Duun en slekt, Juvik-ætta, fra begynnelsen av 1800-tallet til slutten av 1. verdenskrig, men også med tilbakeblikk på slektens historie og sterke skikkelser i århundrene før 1800. Duun skildrer både den sosiale utviklingen fra gammel til ny tid og de menneskelige forandringene. Gamle tradisjoner og tenkemåter forandres langsomt, og det er stadig konflikter mellom gammel og ny moral.

Juvikingar er første bind i serien og handler om Per Anders, et familieoverhode av den gamle sorten, og barna hans. Når Per Anders dør, prøver sønnene Per og Jens sammen å drive slektsgården videre, men etterhvert viser det seg at ingen av dem lykkes med det, og det blir opp til den neste generasjonen og Per Anders’ barnebarn Anders å løfte Juvik-slekta opp igjen.



Karens Jul av Amalie Skram

Gå til boken

Amalie Skrams novelle «Karens jul» er en klassiker og velkjent lesning for mange. «Karens jul» ble først publisert i desember 1885 i danske Politiken. I 1892 ble den utgitt som en av tre noveller (de to andre er «Madam Høiers Lejefolk» og «In Asiam profectus est») sammen med romanen Forraadt på forlaget Schubothes Boghandel. «Karens jul» er publisert utallige ganger senere og versjoner av novellen finnes i dag mange steder på nettet. Versjonen her er fra 1892, dvs. den første som kom i bokform.

Novellen handler om Karen, en ungjente med et nyfødt barn, uten jobb og oppholdssted, som rett før jul har søkt ly i et forlatt fergemannshus på dampskipskaia i Kristiania (Oslo). En politimann oppdager henne der, forsøker først å jage henne, så å overtale henne til å ty til fattigvesenet, men lar henne til slutt få bli i huset. Når han kommer tilbake etter julaften finner han Karen og barnet døde. Karen har falt utenfor og befinner seg symbolsk sett mellom døden og livet slik hun er skildret i det forlatte huset (slik det beskrives kan det minne om en likkiste) på kaia, mellom ankomster og avreiser. Karen dør nær sagt i limbo, uten en fergemann som kan lede henne fram.

Skrams litterære program var i høy grad naturalistisk, og det viser seg tydelig i denne novellen både i skildringen av miljøet og av hovedpersonen Karen. Skildringen er usentimental og direkte og uten formildende trekk. Det er ingen redning å finne for mennesket som kommer ille ut, sånn er livet, mennesket må lide sin skjebne.

Lagt til julen og med mor og barn som hovedpersoner, er dette en fortelling som får leseren til å tenke på juleevangeliet – med Maria og Jesubarnet – og på H. C. Andersens eventyr «Den lille Pige med Svovlstikkerne» (først publisert 1846, se faksimile av manuskriptet). «Karens jul» er en motsats til disse to, den skildrer de elendiges jul og en jul uten gud – bare med en ublid skjebne – og at det ender tragisk og uten en forsonende slutt kommer nok ikke som noen overraskelse på leseren. Leserens medfølelse for Karen og hennes skjebne oppstår snarest som en følge av kontrasten mellom den julegleden vi er vant til å forvente og oppleve og den julen Karen og barnet får. Siden julen er oss så kjær er det umulig å lese «Karens jul» uten å bli berørt.



Katekismesanger av Petter Dass

Gå til boken

Petter Dass’ Katekismesanger var en av Danmark-Norges aller mest utbredte bøker på 1700-tallet. Nå foreligger katekismesangene for første gang i en tekstkritisk utgave med fyldig innledning, over 6000 kommentarer og tre registre. Bak utgaven står Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Utgaven er basert på førstetrykket fra 1715.

Se faksimiler (Dass 1999, NB digital)



Kierlighed uden Strømper av Johan Herman Wessel

Gå til boken

Kierlighed uden Strømper fra 1772 er uten tvil Johan Herman Wessels hovedverk.

Skuespillet er en tragediparodi hvor Wessel gjør narr av samtidens teaterkonvensjoner. Stykket var egentlig ment som en intern spøk i Det norske Selskab og som et vennlig spark til Johan Nordahl Brun og Claus Fasting som begge hadde levert fransk-klassisistiske bidrag til en skrivekonkurranse («beste originale Sørgespil», Bruns Zarine vant). På oppfordring fra selskapsvennene ble stykket utgitt (anonymt) i september 1772, og det fikk stor suksess på Københavnteatret Den Kongelige Danske Skueplads i 1773.

Se faksimiler av Henrik Jægers utgave fra 1884 (NB digital)



Kinesiske dage av Nordahl Grieg

Gå til boken

I begynnelsen av februar 1927 reiste Nordahl Grieg via Moskva og Sibir til Kina som krigskorrespondent for Tidens Tegn. Han ble i østen helt til begynnelsen av juni. Under oppholdet skrev han en rekke reisebrev under oppholdet og sendte dem hjem til avisen. Senere samme år bearbeidet han disse Kina-brevene og publiserte dem i bokform under titelen Kinesiske dage.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Kjempe- og trollballadar

Gå til boken

Kjempe- og trollballadane skildrar meir enn andre balladar kamp og strid. Nokre er relativt realistiske og skildrar dramatiske konfliktar mellom sterke menn. Ære, makt og rikdom er sentrale verdiar, og helten går bokstavleg tala over lik for å leve opp til forventningane som blir stilte til han. Kvinnene står på sidelina i desse visene.

Trolla dukkar rimelegvis opp i dei eigentlege trollballadane. Slike viser minner ein heil del om undereventyr, både når det gjeld handling og tematikk, gjerne ved at ei kongsdotter er teken i berg. Så blir det heltens oppgåve å drepe trollet og fri ut kongsdottera, noko han alltid greier med glans.

Fleire av kjempe- og trollballadane byggjer på motiv i den norrøne litteraturen, ikkje minst fornaldersogene. Alle desse visene har norsk/vestnordisk opphav.



Kommandørens Døttre av Jonas Lie

Gå til boken

Romanen Kommandørens Døttre ble utgitt i 1886. Boken ble en salgssuksess, men Lie ble anklaget for å være for pessimistisk og dyster.

Som i Familien paa Gilje foregår handlingen i et embetsmannsmiljø og temaet er også i denne romanen kvinnesak. Lie vil vise hvordan menneskene, og da særlig kvinnene, blir ofre for det miljøet de vokser opp i.

Handlingen er bygget opp rundt familien With. Allerede i starten av boken kommer det tydelig fram at døtrene Cecilie og Marthes oppdragelse skiller seg sterkt fra sønnen Karstens. Den forskjellige oppdragelsen og forskjellene i forventningene til kjønnene fører til misforståelse og mistillit mellom kjønnene. Rett etter utgivelsen skriver Lie: «Jeg har sét […] Kvinder […] gaa der som visnede Stilke […] fulde af Bitterhed og Misforstaaelser og uden Spor af Anvendelse for deres rige, saftfulde Kræfter og Evner – og har fundet ud, at det kom af den megen Unatur og Kunstighed i Opdragelse og det dermed i Sammenhæng staaende senere vredne Omgangsliv, der gjør Kløften mellem begge Kjøn til et rent kunstigt Fantasiforhold fuldt af Vranghed og Misforstaaelse.» (brev til Gunnar af Geijerstam 14/12 1886, her sitert etter Jonas Lie: Brev, utgave i tre bind ved Anne Grete Holm-Olsen, NSL, Novus forlag, Oslo 2009 – s. 959-60)

Bokens tittel henspiller på Camilla Colletts store kvinnesaksroman, Amtmandens Døtre.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1886 (NB digital)



Brev av Sigbjørn Obstfelder

Gå til boken

Den lille romanen Korset fra 1896 regnes som et av hovedverkene i den nyromantiske diktiningen.

Korset er en fortelling om lidenskap og lidelse og om kjærlighet og død. Det er få ytre handlinger i romanen, stilen er fragmentert og historien kommer fram ved hjelp av glimtvise minner, en dagbok og et brev. Jeg’et analyserer følelser og grubler over forholdet til kvinnen han elsket.

Romanen ble en suksess og kom i tre opplag i løpet av vinteren 1896/97.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1896 (nb.no)



Krabvaag av Regine Normann

Gå til boken

Krabvaag : skildringer fra et lidet fiskevær ble utgitt i 1905 og er Regine Normanns debutroman. Verket er en realistisk samtidsroman bygget opp rundt en tragisk kjærlighetshistorie.

Fortellingen har mange likhetstrekk med Normanns egen livshistorie, og hun har tydelig brukt elementer fra oppveksten i Nordland i romanen. Hun skildrer det harde livet til en gruppe mennesker i et fiskevær i Nord-Norge. Dag etter dag blir de utfordret av fattigdom og naturkrefter. Samtidig tynges de av krav fra handelsmenn og lekpredikanter.

Romanen ble godt mottatt og gjorde Regine Normann kjent som «Nordlandets dikter».



Kvinnen og den svarte fuglen av Nini Roll Anker

Gå til boken

Kvinnen og den svarte fuglen er en av Nini Roll Ankers mest kjente romaner. Romanen ble utgitt posthumt i 1945.

Romanens «jeg» sitter i fengsel og ser tilbake på sitt liv som har vært viet hjemmet og sønnene. Mens hun var mest opptatt av familiens ve og vel var mannen hennes opptatt av å forberede sønnene på krigen han så komme.

Krigen splittet familien, og hun anklager sin mann og resten av den mannlige befolkningen for å drevet krigen fram. Men samtidig analyserer hun kvinnens rolle i samfunnet og familien, og erkjenner sitt medansvar.

Se faksimiler av 1. utgave, 1945



Legendeballadar

Gå til boken

Legendeballadane handlar om mennesket i møte med katolsk gudstru. Sentrale kristne verdiar blir haldne fram til lærdom og oppbygging, i spennande forteljingar om heilage kvinner og menn, som trassar overgrep og pinsler frå overgriparar. Jamvel om martyrane må gå i døden, kan dei sjå fram til eit nytt liv i den andre heimen, og vanlege menneske kan lære av deira mot og tru. Fleire legendeballadar byggjer direkte eller indirekte på prosaforteljingar, som vart lesne høgt i kloster og kyrkjer i mellomalderen.



Lilje Gunda og andre forteljingar av Oskar Braaten

Gå til boken

Samlingen Lilje Gunda og andre forteljingar kom ut i 1913 og inneholder fire noveller. Novellene er skrevet på landsmål, men med mange dialektinnslag fra Oslo. Som i mange av Braatens øvrige verker er det Oslos arbeidermiljø som skildres, og i novellen «Lilje Gunda» spiller Hønse-Lovisa i «Hønsereiret» fra romanen Ungen (1911) en viktig rolle.

I 1935 ga Braaten ut reviderte versjoner av novellene «Heimreisa» (med ny tittel «Hjemreisa») og «Lilje Gunda» (med tittel «Gunerius og Lilje-Gunda») i samlingen Oslo-fortellinger.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1913.



Livsslaven av Jonas Lie

Gå til boken

Romanen Livsslaven kom ut i 1883. Handlingen foregår i Kristiania og hovedperson er Nikolai som vokser opp i tøffe og fattigslige kår hos familien Holman. Moren Barbro fikk ham utenfor ekteskap og i stedet for å ta seg av sitt eget barn er hun blitt amme for barna til den rike generalkonsul Wejergang. Som «uekte» og fattig barn har Nikolai alle odds mot seg. Han havner lett i trøbbel og får tidlig stempel som bråkmaker. Til tross for at han flittig og målrettet jobber for et bedre liv, opplever han gang på gang nederlag og motgang.

Livsslaven er den av Lies romaner med tydeligst naturalistisk tendens og den ble også i samtiden oppfattet som deterministisk.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1883 (nb.no)



Lucie av Amalie Skram

Gå til boken

Den naturalistiske ekteskapsromanen Lucie ble utgitt i 1888. Tre år tidligere hadde Skram utgitt Contance Ring om en frigid kvinne fra embetsmannsmiljøet i hovedstaden. I Lucie møter vi en helt annen kvinnetype, nemlig «Tivolifrua» Lucie, en tidligere danser fra fattige kår, med flere erotiske erfaringer i bagasjen.

Advokat Theodor Gerner, en respektabel enkemann, faller for Lucie og gifter seg med henne. Han forventer at hun forsøker å tilpasse seg borgerskapets normer, men klasseforskjellene og deres forskjellige syn på bl.a. seksualmoral og kvinnens rolle skaper en stadig dypere kløft mellom dem. Samlivet dem i mellom er dømt til å mislykkes.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1888 (NB digital).



Luren av Maurits C. Hansen

Gå til boken

Maurits Christopher Hansen var en svært produktiv forfatter og skrev mange noveller og fortellinger. «Luren» er blant de mest kjente. Fortellingen er nasjonalromantisk og kalles gjerne «Norges første bondefortelling».

«Luren» handler om de to ungdommene Ragnhild og Guttorm. De elsker hverandre, men får lov å gifte seg med hverandre på grunn av sosiale forskjeller.

Se faksimile av «Luren» i Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger fra 1855-58 (NB digital)



Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen av Hanna Winsnes

Gå til boken

Hanna Winsnes’ kokebok, Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, ble første gang utgitt i 1845. Den regnes som et viktig verk i norsk kulturhistorie fordi den gir et bilde av datidens velstående husholdninger.

I tillegg til en rekke oppskrifter inneholder boken råd om nesten alt en husmor på en stor gård måtte kunne: husdyrhold, hvordan behandle tjenestefolk, rengjøring, slakting, sylting, baking, såpekoking osv.

Kokeboken er kommet i en rekke opplag gjennom årene, men er nok i dag mest kjent på grunn av Arne Garborgs berømte essay Hanna Winsnes’s kogebog fra 1890.

Se faksimiler av andreutgaven fra 1846. (NB digital)



Løglege skruvar og anna folk av Olav Duun

Gå til boken

Samlingen Løglege skruvar og anna folk kom ut i 1907 og var Duuns debutverk. Samlingen inneholder 12 fortellinger. Mange av historiene handler om mennesker som strever med å få innpass i et bygdemiljø. I tillegg inneholder samlingen noen morsomme småfortellinger med alvorlige undertoner, som peker fram mot Duuns senere verker.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1907.



Løse dikt av Nordahl Grieg

Gå til boken

Diktsamlingen Løse dikt består av to deler. Den første delen inneholder dikt Nordahl Grieg skrev mens han var elev ved Bergen Katedralskole. Diktene i del to er hentet fra flere forskjellige kilder. Det lengste diktet, «På Tingvellir», ble første gang utgitt i 1944 i den norske London-regjeringens avis Fram. Diktet «Sjøfolk» var med i utgaven av samlingen Friheten som kom i 1945, men ikke i førsteutgaven fra 1943.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Magdalene Thoresen og Georg Brandes – en brevveksling

Gå til boken

Da Georg Brandes og Magdalene Thoresen ble presentert for hverandre i Klampenborg 12. juni 1864, var han 22 år gammel og hun 45. De var et umake par på de fleste områder: de hadde ulik alder, bakgrunn og erfaring, og de hadde ulike livsanskuelser og ambisjoner. Hun kunne ha vært hans mor.

Aldersforskjellen mellom Magdalene Thoresen og Georg Brandes var én ting, livserfaring og kunnskapsnivå en annen. For vår tid er Georg Brandes den berømte av de to, men da de traff hverandre, forholdt det seg omvendt.

Korrespondansen mellom dem er redigert og kommentert av Jorunn Hareide, som også har skrevet en innledning hvor hun setter den inn i en større sammenheng.

Teksten i bokselskap.no følger NSLs utgave fra 2002 (Emilia forlag, Oslo).



Major v. Knarren av Vilhelm Krag

Gå til boken

Major v. Knarren (1906) består av en rekke muntre fortellinger om major von Knarren og hans vennekrets, som stadig finner på nye sprell. I fortellingen «Da Majoren førte Krig» kan man for eksempel lese om von Knarren som går til krig på grunn av et fat Madeira. En annen kjent fortelling fra samlingen er «Slaget ved Kjeldvig».

Teksten i bokselskap.no er basert på versjonen i Skrifter, bind 1, 1930.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1906 (nb.no)



Mannfolk av Arne Garborg

Gå til boken

Romanen Mannfolk kom ut i 1886. Som i Garborgs foregående romanen, Bondestudentar (1883), er romanen et tydelig innlegg i samtidens samfunnsdebatt. Men mens Bondestudentar først og fremst tar for seg fattigdom og klasseskiller er det seksualmoral og samliv som er hovedtemaene i Mannfolk. Garborg viser hvor umoralsk den offisielle seksualmoralen var. Seksualiteten ble fornektet utenfor ekteskapet og foregikk derfor i det skjulte, noe som førte til utnytting av kvinnen.

Romanen er en kollektivroman med et stort persongalleri fra bohemmiljøet i Kristiania. Miljøet og personene er beskrevet naturalistisk og uten moralisering.

Romanen vakte oppsikt i samtiden. I motsetning til Fra Kristiania-Bohêmen (1885) av Hans Jæger og Christian Krohgs Albertine (1886) ble ikke romanen forbudt, men reaksjonene førte likevel til at Garborg ikke ble gjenvalgt i sin stilling som statsrevisor i 1887.

Se faksimiler av 2. utgaven fra 1887 (NB digital)



Medmenneske av Olav Duun

Gå til boken

Romanen Medmenneske fra 1929 regnes av mange som høydepunktet i Duuns forfatterskap.

Familiekonflikten som driver handlingen framover er en konflikt mellom det gode og det onde, personifisert ved den unge gårdskona Ragnhild og hennes svigerfar, Didrik Dale. Midt i konflikten står Ragnhilds mann, Håkon. Ragnhild, som i utgangspunktet bare ønsker forsoning og gode ting, blir drevet til en fryktelig handling. Romanen handler også om hvordan hun må stå til ansvar for sine handlinger.

Romanens spenningsoppbygging er dramatisk og romanen ble senere også dramatisert (av Duun selv i samarbeid med Knut Hergel) og spilt på Det Norske Teatret med suksess.

Se faksimiler av 1. utgave, 1929 (nb.no)



Men i morgen – av Nordahl Grieg

Gå til boken

Handlingen i skuespillet kretser rundt en fabrikk som legger om driften fra kunstgjødsel til giftgass. Det er et politisk skuespill, og en svært tydelig kritikk av kapitalisme og rustningsindustri.

Stykket fikk blandet mottakelse. På premieren i Bergen 8. mai 1936 var det et voldsomt leven. Unge medlemmer av Nasjonal Samling holdt pipekonsert og delte ut flyveblader mot teaterstykket, resten av publikumet svarte med øredøvende applaus.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Menneske og maktene av Olav Duun

Gå til boken

Menneske og maktene fra 1938 er Duuns siste roman og en av de mest sentrale i hele forfatterskapet.

Romanen er en kollektivroman uten en egentlig hovedperson og er bygd opp som en rammefortelling med et åpningskapittel og et sluttkapittel. Mellom disse blir leseren bedre kjent med noen av hovedpersonene fra rammefortellingen.

Menneske og maktene føyer seg inn i hovedtemaet for Duuns dikting: hva som skal til for å ikke gå under i menneskets kamp mot onde krefter. Med dyster realisme skildrer Duun en gruppe mennesker bosatt på øya Øyværet,som er truet både av krefter i naturen, i samfunnet og i dem selv. I romanen ser vi spor av den frykten for en ny verdenskrig som preget mellomkrigstiden. Allerede i første setning aner leseren at undergangen er nær: «Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under». Når katastrofen endelig rammer det lille samfunnet, viser det seg raskt at de som er solidariske med hverandre og tar ansvar for sine egne liv, overlever. De som rømmer til bedehuset og satser på å bli reddet av utenforstående makter, drukner når havet kommer.

Les Bjørg Dale Spørcks innledning og kommentarer



Mesteren fra Møre

Gå til boken

Samlingen inneholder religiøse viser, sanger og salmer som må ha blitt til omkring 1670, litt før Dorothe Engelbretsdatter utga Siælens Sang-Offer.

Tekstene i Mesteren fra Møre er forsynt med melodier, og til sammen gir samlingen et godt religiøst, litterært og ikke minst språklig tidsbilde.



Min Bedstemoders Fortælling av Magdalene Thoresen

Gå til boken

Min Bedstemoders Fortælling ble første gang utgitt i 1867, i H. Tønsbergs antologi Ved Løvfaldstid. Foruten Thoresens fortelling inneholdt samlingen bidrag fra bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson, Lorentz Dietrichson og Camilla Collett.

Georg Brandes likte fortellingen og mente at den var «desværre det Eneste, som duer i Bogen» (brev fra Brandes til Thoresen 9/11-1867). Men i samtiden var det flere som mente at fortellingen var umoralsk, og den førte til og med til at vennskapet mellom Thoresen og Bjørnson ble brutt fordi Bjørnson mente seg portrettert i fortellingen.

I 1877 ga hun ut en kraftig bearbeidet versjon (med tittel Min Bedstemoders Historie) i samlingen Livsbilleder.

Se faksimiler av Ved Løvfaldstid (1867) (nb.no).



Mod Strømmen (Første Række) av Camilla Collett

Gå til boken

Mod Strømmen (Første Række) er en samling med essayistiske tekster. Boken ble utgitt første gang i København i desember 1879. Tidligere samme år hadde Camilla Collett gitt ut en revidert utgave av Amtmandens Døtre.

Hovedtema i samlingen er kvinnenes stilling i samfunnet. Som i forfatterskapet ellers tar Camilla Collett utgangspunkt i sitt eget liv og erfaringer.

I 1885 ga Collett ut et bind til i samlingen: Mod Strømmen, Ny Række og fra og med 1900 har det vært vanlig å kalle de to bindene henholdsvis «Første Række» og «Anden Række».

Se faksimiler av 1. utg., 1879 i NB digital.



Mod Strømmen (Anden Række) av Camilla Collett

Gå til boken

I 1879 hadde Camilla Collett utgitt første bind av essaysamlingen Mod Strømmen. I 1885 kom bind 2, med tittelen Mod Strømmen, Ny Række.

Som i første bind handler tekstene først og fremst om kvinnenes stilling og kår i samfunnet.

Fra og med 1900 har det vært vanlig å kalle de to bindene hhv «Første Række» og «Anden Række».

Se faksimiler av 1. utg., 1885 i NB digital.



Mordet paa Maskinbygger Roolfsen av Maurits Christopher Hansen

Gå til boken

Maskinbygger Roolfsen er en ung mann som er godt likt av de fleste og som skjøtter sitt arbeide ved Sølvverket vel. En høstkveld forsvinner han sporløst på vei hjem fra en av Kongsbergs skjenkestuer. Verthusverten Herman Haitler og hans sønn blir mistenkt for mord. Men hva skjedde egentlig med Roolfsen? Johannes Barth, byfogden, etterforsker saken.

Mordet paa Maskinbygger Roolfsen er kanskje verdens første detektivfortelling. Ofte er det Edgar Allan Poes novelle «The Murders in the Rue Morgue» fra 1841 som omtales som den første, men Hansens fortelling ble først utgitt i 1839 (i tidsskriftet «Norske Læsefrugter»), to år før Poes.

Se faksimiler av særtrykket fra 1840 (nb.no)



Morsomme dage av Dikken Zwilgmeyer

Gå til boken

Dikken Zwilgmeyer er mest kjent for de nyskapende barnebøkene hun skrev. Morsomme dage kom ut i 1896 og er sjette bok (av elleve) i den såkalte Inger Johanne-serien.

Boken består av ti adskilte småfortellinger. Jeg-personen, Inger-Johanne, forteller muntre historier om seg selv, sin familie, sine venninner og småbylivet generelt.

Den muntlige stilen og jeg-formen man finner i alle Inger Johanne-bøkene var en forfriskende og ny måte å skrive barnelitteratur på, og bøkene beholdt sin popularitet gjennom flere generasjoner.



Muitalus sámiid birra av Johan Turi

Gå til boken

Muitalus sámiid birra kom ut i 1910 og er den første boken som ble skrevet og utgitt på samisk. Den ble utgitt som en parallellutgave med dansk oversettelse (En bog om lappernes liv) utført av den danske folkelivsforskeren Emilie Demant Hatt, som også hadde inspirert Turi til å skrive boken.

I boken forteller Johan Turi om reindriftsamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet, og han håpet at boken ville få myndighetene til å endre sin strenge politikk overfor samene.

Turi har selv tegnet alle illustrasjonene til boken.

Boken er blitt oversatt til en rekke språk, men først i 2011 kom en norsk versjon (med tittel Min bok om samene).



Musik og Vaar av Nils Collett Vogt

Gå til boken

Musik og Vaar kom ut i 1896 og var Nils Collett Vogts tredje diktsamling.

Samlingen er delt inn i tre hoveddeler. Første og siste del, «Fjærne Toner» og «III», inneholder kjærlighetsdikt, naturdikt, politiske dikt og dikt skrevet til enkeltpersoner. Den midterste delen, «Aarets Saga», består av 12 dikt, ett for hver måned.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1896 (nb.no)



Naturmytiske balladar

Gå til boken

Naturmytiske balladar handlar om mennesket i møte med overnaturlege makter. I folketrua fanst maktene alle stader, i sjø, vatn og elvar, i utmark, skog og fjell. Maktene var farlege, ikkje minst fordi dei kunne skape seg om og kverve synet på menneske. Då stod huldra, nøkken eller bergekongen framfor mennesket som den vakraste ungjenta eller den sprekaste ungguten.

Møtet med naturmaktene endar ikkje sjeldan tragisk, med fortaping av sjel og kropp; men det kan også ende på lukkeleg vis, slik at mennesket blir forløyst, ved eiga kraft eller ved andres.

Mange av desse balladane har tidlegare vore publisert enkeltvis, men er no samla i denne boka.



Nederlaget – av Nordahl Grieg

Gå til boken

Skuespillet handler om Pariskommunen, det revolusjonære folkestyret som ble opprettet i Paris etter den fransk-tyske krigen i 1870–71. Stykket gir innblikk i de elendige forholdene pariserne levde under, opprøret, det nye samfunnet og det blodige nederlaget.

Nederlaget fikk svært gode kritikker og er senere satt opp på en rekke hovedscener i Norden.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Nordlandsliv av Jon Klæbo

Gå til boken

Utgiveren av denne boken, professor Hans H. Skei, har hatt som mål å samle de tekstene Klæbo skrev fra eller om Nordland. Jon Klæbo er i dag en nokså glemt forfatter, men han skrev en god del dikt og fortellinger, for det meste skildringer fra Nordland.

I denne utgaven trykkes ti dikt, fem fortellinger og tre brev. I tillegg inneholder utgaven en biografisk skisse om Jon Klæbos liv og dikting. Utgiveren har også tatt med tre tekster om Klæbo og en samlet oversikt over Klæbos produksjon.

Se faksimiler av Songar og sogor, 1898 (NB digital).

Se faksimiler av Ove Bakkens samling med Klæbo-dikt fra 1934 (NB digital).



Nordvestpassagen av Roald Amundsen

Gå til boken

I 1903 ble Roald Amundsen den første som seilte Nordvestpassasjen, sjøruten mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Båten het «Gjøa», og Amundsen og mannskapet på seks brukte tre år på turen (inkludert tre overvintringer).

I Nordvestpassagen forteller Amundsen om livet ombord, om det vitenskapelige arbeidet og om menneskene de ble kjent med. De tilbrakte to år på sørsiden av King William Land. Bukta fikk navnet Gjøahavn. I to måneder våren 1904 reiste Amundsen og Peder Ristvedt ca. 750 km med hundeslede og fastslo den magnetiske polens beliggenhet.

Boken inneholder i underkant av 150 illustrasjoner.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1907 (nb.no)



Norge i våre hjerter av Nordahl Grieg

Gå til boken

Diktsamlingen Norge i våre hjerter kom ut i 1929 og var Nordahl Griegs tredje diktsamling.

I Norge i våre hjerter er det hverdagsheltene som hylles. Sist i samlingen står kantaten «Norge» som ble skrevet på bestilling til landsutstillingen i Bergen 1928.

Se faksimiler av 1. utgaven fra 1929 (nb.no)

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Norske Huldreeventyr og Folkesagn av Peter Chr. Asbjørnsen

Gå til boken

Med Norske Huldreeventyr og Folkesagn fra 1845 skapte Asbjørnsen noe nytt. Sagnene settes inn i en rammefortelling som skildrer typiske omgivelser hvor en fortellerfigur forteller et sagn for leseren.

Asbjørnsens skille mellom huldreeventyr og folkesagn har skapt en del forvirring, for huldreeventyrene dreier seg ikke om eventyr om huldra. Huldreeventyr er derimot fortellinger om selvopplevde møter med de underjordiske, og dermed en undersjanger av sagntradisjonen.

Les Olav Solbergs innledning og kommentarer

Se faksimiler av 3. utgave fra 1870 (NB digital)



Novellen av Maurits C. Hansen

Gå til boken

Maurits Christopher Hansen var en svært produktiv forfatter og skrev mange noveller og fortellinger. «Novellen» er en novelle om en novelle og hvordan en novelle skal være.

I «Novellen» sitter en gruppe menn og diskuterer stoff til noveller. Jeg-personen forteller en historie fra sin barndom om en frøken Sars som tilsynelatende led en forferdelig skjebne. Dagen etter kommer en av de andre mennene med andre momenter til den samme historien.

Se faksimile av «Novellen» i Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger fra 1855-58 (NB digital), gå til s. 325.



Novelletter av Alexander L. Kielland

Gå til boken

Den lille tekstsamlingen Novelletter fra 1879 ble Kiellands gjennombrudd som forfatter. Samlingen vakte oppsikt i hele Skandinavia, og blant litteraturkritikerne fikk Kielland ros fra både Bjørnstjerne Bjørnson og danske Georg Brandes.

Novelletten, som er en liten novelle, var en nyskapende sjanger. Det er en kort, poengtert fortelling som illustrerer et sosialt problem med et enkelt eksempel. Fra samlingen er novellettene «Balstemning» og «Erotik og Idyl» spesielt mye lest fordi de både er glimrende eksempler på novelletten som sjanger og på Kielland som samfunnskritiker og stilistisk talent. I novellettene møter leseren dessuten Kiellands sans for humor og ironi.

Se faksimiler av andreutgaven fra 1880 (NB digital)



Nye Novelletter av Alexander L. Kielland

Gå til boken

Samlingen Nye Novelletter ble utgitt i 1880. Året før hadde Kielland vakt oppsikt i hele Skandinavia med novellesamlingen Novelletter. Opprinnelig tenkte Kielland seg at noen av de nye fortellingene han hadde skrevet kunne tas opp i en ny utgave av den første samlingen. Men hans forlegger, Frederik Hegel i København, ønsket å trykke et nytt opplag av salgssuksessen Novelletter med en gang og heller gi ut en ny samling litt senere (jf. brevene fra Kielland til F. Hegel 1880). Innimellom arbeidet med romanene Garman & Worse (1880) og Arbeidsfolk (1881) og skuespillene For Scenen. Tre Smaastykker (1880) skrev Kielland flere novelletter, og den nye samlingen kom ut til julesalget 1880.

Nye Novelletter inneholder 7 vittige og ironiske fortellinger, og som i den første samlingen tar Kielland opp samfunnsproblemer. Særlig typisk for Kiellands realisme er novelletten «En god Samvittighed», der Kielland ironiserer over overklassens veldedige handlinger. Novellettene «Præstegaarden» og «Torvmyr» er mindre typiske idet Kielland bruker besjeling av naturen som et litterært grep, jf. hvordan den gamle ravnen betrakter de foretaksomme menneskene i «Torvmyr». «Torvmyr» er dessuten interessant fordi den utgjør en del av en kunstnerisk fellesproduksjon mellom Kielland og hans søster Kitty Kielland, jf. maleriet «Torvmyr».

Se faksimiler av 1. utg. fra 1880 (NB digital)



Oration om Mester Geble av Absalon Pederssøn Beyer

Gå til boken

Oration om Mester Geble ble skrevet i 1571 og er en minnetale over biskop Geble Pederssøn, Norges første protestantiske biskop og Absalons fosterfar.

Deler av den er bevart og utgitt i 1674. Talen gir oss verdifulle opplysninger om biskopens liv. I Bergen var det et konfliktfylt forhold mellom borgerskapet og prestene. Til slutt lyktes det Absalons motstandere å anklage hans kone, Anne Pedersdotter, for hekseri. Den første gangen ble hun frikjent. 15 år senere ble hun anklaget for å ha kastet sykdom på Geble Pederssøn for at Absalon skulle kunne bli biskop. Denne gang ble hun dømt til døden, og det innledet hekseprosessene for alvor i Norge.

Les Kristens Valkners forord og Oluf Kolsruds innledning.



Otte Dage i Hamburg av Camilla Collett

Gå til boken

Otte Dage i Hamburg ble skrevet av den 24 år gamle Camilla Wergeland høsten 1837 og utgitt som føljetong i det håndskrevne tidsskriftet Forloren Skildpadde som hun laget sammen med venninnen Emilie Diriks. Teksten handler om møtet med den tyske forfatteren Theodor Mundt i Hamburg sommeren 1837.

Hør forskningsbibliotekar Trond Haugen snakke om Otte Dage i Hamburg i foredraget «Når ble Camilla Collett forfatter?», Å bli en stemme. Konferanse om Camilla Colletts forfatterskap, Nasjonalbiblioteket 23. januar 2013



Over ævne, første stykke av Bjørnstjerne Bjørnson

Gå til boken

Over ævne, første stykke regnes som et av Bjørnsons beste dramaer. Skuespillet ble utgitt i 1883, men ble først oppført i Stockholm tre år senere. Først i 1899 ble stykket oppført i Norge.

Presten Adolf Sang er overbevist om at hans sterke tro skal kunne kurere kona Klaras sykdom. Både tvilerne og andre troende samler seg for å være der når miraklet skal skje, og den dramatiske spenningen bygger seg opp mot det avgjørende øyeblikket.

Bjørnson hadde i 1883 selv nylig brutt med kristendommen og stykket kan leses som et oppgjør med den kristne tro.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1883

Se faksimiler av Samlede Digter-Verker, b.5, 1919



Peer Gynt av Henrik Ibsen

Gå til boken

Peer Gynt ble skrevet i Italia og utgitt i november 1867. Boken ble straks en salgssuksess og allerede samme høst kom stykket i et nytt opplag.

Handlingen starter og slutter i Norge, men i løpet av stykket beveger hovedpersonen seg rundt i store deler av verden. Vi møter ham i Marokko, Egypt og ombord på et skip i Nordsjøen. Stykket er fullt av litterære allusjoner til europeisk diktning, men er også tydelig inspirert av Ibsens norske bakgrunn, hans reise gjennom Gudbrandsdalen i 1862 og ikke minst skildringer i norsk diktning, som for eksempel Peter Chr. Asbjørnsens Norske Huldreeventyr og Folkesagn.

Stykket har undertittel “et dramatisk dikt” og var fra Ibsens hånd først og fremst ment som et lesedrama. Uroppføringen kom ni år etter utgivelsen, på Christiania Theater i februar 1876, med Edvard Griegs musikk. Siden den gang har stykket jevnlig blitt satt opp og det spilles fremdeles på scener over hele verden.

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1867. (NB digital)



Poetiske Samlinger

Gå til boken

Det Norske Selskab i København ble stiftet i 1772. Blant medlemmene var forfattere, diktere og filosofer i kretsen rundt dikteren Johan Herman Wessel (1742–1785). I 1775 ga selskapet ut første bind («Første Stykke») av Poetiske Samlinger. Samlingen består av 8 dikt: tre dikt av Peter Harboe Frimann (1752–1839), to dikt av Wessel, i tillegg bidrar Ove Gjerløv Meyer (1742–1790), Edvard Røring Colbjørnsen (1751–1791) og Charlotte Dorothea Biehl (1731–1788) med ett dikt hver.

Les om Norske Selskab i Store norske leksikon

Les om Norske Selskab i Wikipedia



Psyche av Anna Munch

Gå til boken

Skuespillet Psyche ble ifølge 1. utgavens tittelblad opprinnelig skrevet i forbindelse med den såkalte «hanskedebatten» i kjølvannet av Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill En Hanske i 1886. Stykket ble senere omarbeidet og det ble først utgitt i 1893.

Som i mange av Munchs verker er temaet i skuespillet forholdet mellom kvinner og menn, ekteskap og utroskap, og ikke minst dobbeltmoral.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1893 (nb.no).



Paa sjølvstyr av Rasmus Løland

Gå til boken

Fortellingen Paa sjølvstyr kom ut i 1892 og regnes for å være en av Rasmus Lølands beste barnefortellinger.

I denne tragiske og naturalistiske lille romanen tar han opp sosiale problemer i et vestlandsk bygdesamfunn. Hovedpersonen er den 9-årige husmannsgutten Kristian, som vokser opp under harde kår. Han er et produkt av arv og miljø, han er nærmest dømt til et liv i fattigdom og nedverdigelse.

Se faksimiler av 1. utgaven fra 1892 (nb.no)



Paa ski over Grønland av Fridtjof Nansen

Gå til boken

I Paa ski over Grønland skildrer Nansen den strabasiøse turen tvers over Grønland i 1888. Med seg på turen hadde han fem «kraftige skiløbere»: Otto Neumann Knoph Sverdrup, Oluf Christian Dietrichson, Kristian Trana Kristiansen, Samuel Johansen Balto og Ole Nielsen Ravna.

I motsetning til tidligere ekspedisjoner og i strid med råd fra andre Grønlandsfarere ønsket Nansen å krysse Grønland fra øst mot vest. De fikk skyss med selfangstskuta «Jason» til isbeltet utenfor Øst-Grønland og ble satt av der 17. juli 1888. De satte opp leir på et isflak og etter 12 dagers hjelpeløs drift fikk de endelig satt båtene på vannet. Men fordi de hadde drevet for langt sørover måtte de ro nordover igjen. Først 15. august, nesten en måned forsinket, kunne de sette avsted innover isen. Hver mann hadde en kjelke på 100 kilo og føret var dårlig.

Den 3. oktober kom de til de første inuittbosetningene utenfor Godthaap på vestkysten. Der fikk de vite at postbåten til Danmark for lengst var dratt og de måtte derfor overvintre på Grønland. Nansen brukte tiden til å studere inuittenes levemåte og kultur, noe både han og polarforskingen kom til å nyte godt av senere.

Grønlandsferden ble en stor suksess – både for Nansen personlig og for Norge som polarnasjon.

Les mer om Grønlandsekspedisjonen på nettstedet Norsk polarhistorie



Ragnhild av Olav Duun

Gå til boken

Ragnhild (1931) handler om soning og forsoning. Romanen er andre bok i Duuns Ragnhild-trilogi.

Ragnhild soner drapet på svigerfaren Didrik. Mannen hennes, Håkon, vil ikke ha noe med henne å gjøre og da hun kommer ut av fengsel reiser hun ikke hjem til Stavsund. Moren til Håkon, Tale, er bekymret for hvordan Håkon og sønnesønnen skal klare seg uten Ragnhild og bestemmer seg for å hente Ragnhild hjem. På veien dør Tale. Ragnhild drar tilbake til Stavsund for å være med i begravelsen og det blir starten på forsoning og nytt samarbeid.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1931 (nb.no)



Reisedagbok for turen til Kongsberg 1805 av Christiane Koren

Gå til boken

I august 1805 reiste Christiane Koren med hest og vogn fra Tøyen til Kongsberg. Reisen varte i ti dager, og underveis skrev hun dagbok.

I Korens dagbøker står ofte personlige møter i sentrum for fortellingen. Slik er det også i denne reisedagboken. I tillegg formidler hun et sterkt møte med fattigdommen som preget Kongsberg på denne tiden. Hun beskriver både begeistringen og frykten besøket i gruvene fyller henne med. Like mye som hun fascineres av håndverket og menneskenes driftighet i bergverket, frydes hun over Kongsberg kirkes staselige interiør.



Riddarballadar 1 og 2

Gå til bind 1 og bind 2

Riddarballadane er den avgjort største av alle dei seks balladegruppene. Her finn vi viser med mange og sprikande emne. Samla sett gjev riddarballadane likevel ei tilsynelatande realistisk skildring av livet i adelsmiljø, men så å seie alltid med vekt på dramatiske hendingar som forføring, sjalusi, brurerov, valdtekt, utruskap og drap.

Erotisk kjærleik og alle komplikasjonar som kan følgje med den, som standsskilnad og foreldreautoritet, står nesten alltid i sentrum. Ikkje minst kretsar riddarballadane om døden, den uventa og nådelause døden, som verken den unge brura eller brudgomen slepp unna. Motsetninga – og samanhengen – mellom kjærleik og død har appellert til mange, og er truleg ein hovudgrunn til at det vart dikta så mange riddarballadar.

På grunn av storleiken er gruppa delt i to i denne utgåva.



Rikka Gan av Ragnhild Jølsen

Gå til boken

Rikka Gan ble utgitt i 1904 og var Ragnhild Jølsens andre roman.

Handlingen er lagt til Gan gård på begynnelsen av 1800-tallet. Gården er et sagnomspunnet og dystert sted som har tilhørt familien til hovedpersonen Rikka Torsen i generasjoner. Når gården må selges til den rike Mattias Aga må Rikka ofre drømmer, kropp og sjel for at slekten kan fortsette å bo på gården. Både gården og Rikka er i ferd med å gå i oppløsning.

Stemningen i romanen er preget av uhygge, og det overnaturlige og det irrasjonelle spiller sentrale roller. Romanen er således i slekt med den gotiske romanen, en sjanger som hadde sin storhetstid i England på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. Mary Shelleys Frankenstein (1818) er et godt eksempel på denne sjangeren, og man kan finne gotiske trekk i en rekke kjente senere romaner som f.eks. Stormfulle høyder (1847) av Emily Brontë og Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1886) av R. L. Stevenson. I Norden kan man finne gotiske trekk hos forfattere som Karen Blixen og Hans E. Kinck.

Det er vanlig å lese Rikka Gan i lys av forfatterens eget liv. Ragnhild Jølsen ble født på en storgård i Enebakk, men da farens fabrikk gikk konkurs måtte slektsgården selges. Jølsen, som var svært knyttet til stedet, tok konkursen og flyttingen tungt.

Se faksimiler av Rikka Gan i bind I av Samlede skrifter fra 1923 (NB digital)



Riket grundlægges av Ole Edvart Rølvaag

Gå til boken

Romanen Riket grundlægges ble utgitt i 1925 og er andre bind i et firebindsverk som kom i perioden 1924–31.

Nybyggerne Beret og Per Hansa lærer prærien å kjenne på godt og vondt. Her kjemper menneskene mot snøstormer, gresshoppepest, indianerfrykt, fattigdom og sult, men også store språkvanskeligheter. Ensomhet og atskillelse er sentrale temaer.

De fleste nybyggerne i «Spring Creek» får kjenne på disse følelsene når uvær og annet fører til lange opphold inne i jordgammene uten kontakt med omverdenen. Frykten for alt det ukjente gjør lengselen etter familie og hjemlandet enda sterkere. Berets frykt, redsel og indre kamp påvirker ikke bare familien hennes, men også de andre i dette lille samfunnet, et samfunn som lett kunne gått til grunne uten nybyggernes varme omtanke for hverandre.

Sammen med første bind i romansyklusen, I de dage, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.



Rosmersholm av Henrik Ibsen

Gå til boken

Rosmersholm ble utgitt i 1886. Som det foregående stykket, Vildanden (1884), er skuespillet et psykologisk og symboltungt stykke.

Handlingen foregår innendørs på Rosmersholm, hvor den frafalne presten Rosmer bor. I huset bor også Rebekka West, som tidligere var selskapsdame for Rosmers kone, Beate. Beate tok sitt eget liv ved å kaste seg i mølledammen, og det viser seg etterhvert at Rebekka må ta en god del av skylden for at det endte slik.

Stykket handler om mennesker som søker etter frihet, men som blir innhentet av fortiden. Men stykket kan også lese som en kommentar til kulturkampen og den politiske utviklingen i samtiden.

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.



Rundt Kap det gode Haab av Nordahl Grieg

Gå til boken

Diktsamlingen Rundt Kap det gode Haab kom ut i 1922 og var Nordahl Griegs debutverk.

I 1920 hadde Grieg tatt hyre som lettmatros på lasteskipet «Henrik Ibsen» og samlingens 20 dikt handler om livet til sjøs.

Se faksimiler av 1. utgaven fra 1922 (nb.no)

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Sankt Hans Fest av Alexander L. Kielland

Gå til boken

Romanen Sankt Hans Fest kom ut i 1887. Den er en frittstående fortsettelse av Gift og Fortuna.

Etter den store økonomiske krisen som har rammet byen (skildret i Fortuna) er det lite å glede seg over. Bankkasserer Thomas Randulf, juridisk kandidat Holck og den unge Christian Fredrik Garman bestemmer seg for at byen trenger en fest, og danner festkomité. Det skal være en fest for alle samfunnsklasser. Men byens elite liker ikke at noen andre enn dem arrangerer noe i byen. Banksjef Christensen og amtmann Hiorth forlanger å bli en del av komiteen, og festplanene blir endret.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1887 (NB digital)



S.G. Myre av Amalie Skram

Gå til boken

Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.

S. G. Myre (1890) er tredje roman i serien. Sivert har gått i land og fått arbeid hos kjøpmann Munthe i hjembyen. Men skammen over forfyllede slektninger henger fortsatt i.



Siste leveåre av Olav Duun

Gå til boken

Siste leveåre (1933) er tredje og siste bok i Duuns Ragnhild-trilogi.

Romanen handler om forholdet mellom Ragnhild og mannen Håkon. Håkon tror han har bare ett år igjen å leve og vil gjøre alt han kan for å dø med æren i behold.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1933 (nb.no)



Siælens Sang-Offer av Dorothe Engelbretsdatter

Gå til boken

Siælens Sang-Offer er Dorothe Engelbretsdatters debutsamling fra 1678. Dette er den første boken av en norskfødt forfatter som er trykt i Norge og som har en litteraturhistorisk betydning.

Salmene ble utgitt med melodier, noe som gjorde dem ekstra populære. Salmene ble gjenopptrykt så sent som i 1868, noe som viser at sangene har vært i levende bruk nesten 200 år etter at de utkom første gang. Noen av salmene står fremdeles i Norsk salmebok.

Den mest kjente salmen er «Afften Psalme»: («Dagen viger og gaar bort»).

Les Kristen Valkners forord om forfatteren og verket. Se også noteapparatet.



Sjur Gabriel av Amalie Skram

Gå til boken

Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.

Sjur Gabriel (1887) er første roman i serien. Det fattige gårdbrukerparet Oline og Sjur Gabriel driver gården Hellemyren, rett nord for Bergen. De lever under harde kår, og Oline tyr ofte til flaska.



Skabelsen, Mennesket og Messias av Henrik Wergeland

Gå til boken

Skabelsen, Mennesket og Messias kom ut i 1830 da Wergeland var bare 22 år. Det romantiske og naturfilosofiske diktet er et av verdenslitteraturens lengste dikt og tar for seg jordens tilblivelse og menneskets vesen og historie. Skabelsen, Mennesket og Messias har ikke noe tradisjonell diktform, lyrikken er ispedd dialoger, monologer, sanger og dramatiske opptrinn.

På dødsleiet omarbeidet Wergeland diktet. Den nye og betydelig kortere versjonen ble gitt ut i 1845 med tittelen Mennesket.

Les mer om Skabelsen, Mennesket og Messias på nettstedet «wergeland 2008».

Les mer om Skabelsen, Mennesket og Messias på nettsidene til Wergelandsenteret.

Versjonen i bokselskap.no er basert på Samlede skrifter, Digterverker, 2det bind: Skabelsen, Mennesket og Messias, utgave Herman Jæger, 1920.



Skibet går videre av Nordahl Grieg

Gå til boken

Skibet går videre ble gitt ut i 1924 og var Nordahl Griegs første roman. I boka skildrer Grieg uverdige og umenneskelige forhold for sjøfolkene, noe som vakte oppsikt og førte til store protester fra sjømannsstanden. Boka ble likevel en suksesss og ble raskt oversatt til flere språk.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Skildringer fra Finmarken (Ella) av J. A. Friis

Gå til boken

I Skildringer fra Finmarken (Ella) fra 1891 møter vi igjen Lajla fra Fra Finmarken (Lajla) (1881), men denne gangen har hun en birolle.

Ella er datter til Mons Eira, men blir gitt til Aslak Kvæn da foreldrene hennes omkommer i en ulykke. Da Lajla, som nå er gift med handelsmann Lind, oppdager at Aslak ikke behandler barnet godt, adopterer hun barnet. Ella får dermed norsk oppdragelse og skolegang. Men etterhvert opplever hun at det ikke er helt uproblematisk å høre til to folkegrupper.

Som Fra Finmarken (Lajla) er også Skildringer fra Finmarken (Ella) en blanding mellom en roman og en folkelivsskildring. Hele kapitler er viet forklaringer og beskrivelser av samisk levesett og språk.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1891



Skipper Worse av Alexander L. Kielland

Gå til boken

I begynnelsen av 1880-årene var Kielland inne i en svært produktiv skrivefase. Etter debuten med Novelletter i 1879 ga han i rask rekkefølge ut romanene Garman & Worse (1880), Arbeidsfolk (1881) og Else (1881), samt flere novelletter (Nye Novelletter, 1880) og tre skuespill (For Scenen, 1880). Romanen Skipper Worse ble skrevet i løpet av bare tre måneder og ble utgitt i 1882.

Skipper Worse regnes gjerne som en slags oppfølger til Garman & Worse, men i tid foregår den ca en generasjon før, rundt 1840. Vi får et innblikk i forhistorien til handelshuset Garman & Worse og som i Garman & Worse spiller havet en vesentlig rolle. Men først og fremst handler Skipper Worse om dobbeltmoral, hykleri og maktmisbruk.

Tre forskjellige miljøer skildres og settes opp mot hverandre: Det kristelige lekmannsmiljøet, «Haugianerne», med den maktsyke Madam Torvestad og den pengegriske Jesper Sivertsen i spissen, det lystige skipsmiljøet i «klubben» og overklassemiljøet rundt konsul Garman og handelshuset. Romanens hovedperson, skipper Jacob Worse, binder de tre miljøene sammen.

Se faksimiler av 2. utgave fra 1882 (NB digital)



Skjemteballadar

Gå til boken

Skjemteballadane har, som namnet seier, eit humoristisk innhald; dei skal få folk til å le.

Tradisjonelt har dei blitt nedvurderte av forskarane: Slike viser var lite verdfulle estetisk og dessutan moralsk forkastelege, vart det hevda. I tillegg skulle skjemteballadane vere yngre enn andre balladar. Vanlege folk sette likevel pris på skjemteballadane, noko vi kan sjå av den store geografiske utbreiinga desse visene har.

Det er heller ikkje rett å seie at slike viser er verdlause estetisk, det er snarare det at forskinga ikkje har visst å verdsetje den estetikken som skjemteballadane byggjer på – grotesk realisme og degradering av allment aksepterte verdiar. Nettopp dette gjer skjemteballadane til ei motvekt mot alvoret i andre balladar.



Slædedagbok for turen til Sydpolen av Roald Amundsen

Gå til boken

Roald Amundsen førte denne dagboken under deler av en lengre polarekspedisjon, som han på et senere tidspunkt kalte «Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912». Målet var å erobre den geografiske sydpol før den britiske Antarktis-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott nådde fram.

Slededagboken er delt inn i to deler. Første del er fra et tidlig forsøk i september, andre del er fra den endelige turen fra vinterbasen Framheim inn til Sydpolen og tilbake, fra 20. oktober 1911 til 25. januar 1912. Amundsen gir i dagboken beskrivelser av landskapet de ferdes i og av observasjoner de gjør underveis.

I denne utgivelsen er det også tatt med en tredje del: En innlimt notis fra Kristian Prestrud som ledet en mindre ekspedisjonen til King Edward VII Land mens Amundsen var på vei til polpunktet. Amundsen fant denne på tilbakeveien i et depot, den 22. januar 1912, fire dager før de nådde Framheim.

Utgivelsen er en del av Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder. Det edisjonsfilologiske arbeidet er utført av Anne Melgård, hun har også skrevet forordet om Amundsens sydpolekspedisjon og dagboken. Historiker Harald Dag Jølle har skrevet innledning om sydpolekspedisjonen i 2011 og hvordan de da brukte Amundsens dagbok som veileder underveis.



Sogor av Per Sivle

Gå til boken

Novellesamlingen Sogor fra 1887 ble Per Sivles litterære gjennombrudd. Boken inneholder fem fortellinger, alle fortalt fra et barns ståsted. Et gjennomgående tema er medfølelse med mennesker og dyr som på en eller annen måte skiller seg ut.

Samlingen ble ikke først og fremst skrevet med tanke på barn, men særlig novellen «Berre ein Hund» regnes som en klassiker innen norsk barnelitteratur. Novellen handler om bondegutten Per og hans forhold til hunden Hall, som tilhører en engelsk turist som omkommer i fjellet. Selv om historien er oppdiktet, er skildringene av miljø og natur hentet fra Sivles egen barndom på Vestlandet.

Se faksimiler av 2. utg. fra 1890 (NB digital)



Som kvinder er av Dikken Zwilgmeyer

Gå til boken

Novellesamlingen Som kvinder er ble gitt ut i 1895 og var Zwilgmeyers første utgivelse for voksne. Samlingen inneholder seks fortellinger om ulike kvinneskjebner. Novellene er samfunnskritiske og tar særlig opp ugifte kvinners vanskelige kår. På mange måter foregriper Zwilgmeyer en rekke sentrale spørsmål i debatten om kvinnenes stilling i samfunnet.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1895 (NB digital)



Sorgenfri av Oskar Braaten

Gå til boken

Samlingen Sorgenfri kom ut i 1914 og inneholder fire noveller fra aldershjemmet «Sorgenfri». På et av rommene bor seks menn: Konsulen, sirkusartisten Petter Loppa, Teodor Tull, Henrik i senga, visedikteren Julstrup og Anton Gråbein.

I 1918 ga Braaten ut en noe omarbeidet og utvidet versjon med tittel Gamlehjemmet Sorgenfri. Bokselskaps utgave er basert på 1. utgave.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1914.

Se faksimiler av 2. utgave fra 1918.



Sorte svaner av Anna Munch

Gå til boken

Skuespillet Sorte svaner ble utgitt i 1898. Stykket handler om kvinners rett til selv å velge sin egen vei i livet, men også om kunstnerens forhold til modellen.

Billedhuggeren Jonathan treffer unge Agnes Reinhart som har reist hjemmefra omtrent uten penger. Hun har ikke noe sted å gjøre av seg og blir med til Jonathans atelier, hvor hun får sove mot å være modell og inspirasjon til hans neste verk. Når verket, en stor marmorstatue, er ferdig og gjør suksess, går Jonathan fra Agnes og forlover seg i stedet med hennes kusine, Ellinor.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1898 (nb.no).



Spansk sommer av Nordahl Grieg

Gå til boken

Spansk sommer ble utgitt i 1937 og er en samling reportasjer skrevet under den spanske borgerkrigen. I reportasjene skildrer han livet bak fronten og krigens brutalitet.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Stene i strømmen av Nordahl Grieg

Gå til boken

Diktsamlingen Stene i strømmen kom ut i 1925 og var Nordahl Griegs andre diktsamling.

Samlingen består av en rekke dikt om kjærlighet og lengsel, men også noen pasifistiske dikt og dikt med bibelske motiver. Noen av diktene, bl.a. det kjente «Kapellet i Wadham College», ble skrevet mens han studerte i Oxford.

Se faksimiler av 1. utgaven fra 1925 (nb.no)

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Storhertuginnen av speilsalen av Stein Riverton

Gå til boken

Storhertuginnen av speilsalen av Stein Riverton (pseudonym for Sven Elvestad) er en klassisk detektivroman. Handlingen er lagt til Oslo og omegn i mellomkrigstiden. En mann blir funnet myrdet på Bygdøy. Hvem er han og hvorfor ble han myrdet? Detektivene Krefting og Kjeldsen blir satt på saken og vi følger deres oppklaring av saken.

Mye av handlingen foregår i Speilsalen på Grand hotel i Oslo, eller «Speilen» som den også ble kalt. Sentralt i miljøet som skildres der finner vi Viviana, som går under navnet «Hertuginnen av speilsalen». På hvilken måte er hun involvert i mysteriet?

Elvestad skrev nærmere hundre kriminalfortellinger, Storhertuginnen av speilsalen kom ut i 1931.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1931 (NB digital)



Streik av Per Sivle

Gå til boken

Streik, med undertittelen Arbeiderroman, fra 1891 er Per Sivles eneste roman. Den er skrevet på riksmål, eller dansk, som nynorskmannen Sivle selv sa det.

Hovedtrekkene i handlingen bygger på faktiske hendelser rundt en arbeideroppstand i Drammen ti år før utgivelsen, og den fiktive byen Langestrand er da også lett gjenkjennelig som 1880-årenes Drammen. Romanen oser av sosial indignasjon på vegne av underbetalte og dårlig behandlede trelastarbeidere, og handlingen er til tider svært dramatisk.

Da Streik utkom ble Per Sivle av flere anmeldere kritisert for å ha latt kunstnerisk kvalitet lide på bekostning av den politiske agitasjonen som gjennomsyrer verket. Men boken fikk fornyet oppmerksomhet i forbindelse med radikaliseringen på 1960- og 70-tallet, og regnes i de fleste litteraturhistoriske oversikter som Norges første arbeiderroman.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1891 (NB digital)



Strikketøisbetragtninger av Camilla Collett

Gå til boken

I essayet «Strikketøisbetragtninger» skildrer Camilla Collett forholdet mellom kvinner og menn. Hovedpoenget hennes er at kunnskap og dannelse ikke bare skal forbeholdes mennene og at menn har et ansvar for å spre kunnskap til kvinnene. Essayet ble først utgitt anonymt som «Nogle Strikketøisbetragtninger» i avisen Den Constitutionelle 23. og 24. mars 1842. Da hun i 1873 ga ut Erindringer og Bekjendelser. Sidste Blade. Fjerde og femte Række tok hun med en lett bearbeidet versjon av essayet og utstyrte den med en liten innledning («Forerindring»). Det er versjonen fra 1873 som utgis her.

Se faksimiler av førsteutgaven av Erindringer og Bekjendelser. Sidste Blade. Fjerde og femte Række (1873) (Bokylla.no)



Symra av Ivar Aasen

Gå til boken

Ivar Aasen har ingen omfattende litterær produksjon bak seg, men de få verkene han utga har fått en plass i norsk litteraturhistorie. I 1863 ga han ut diktsamlingen Symra anonymt.

Det mest kjente diktet fra samlingen er «Nordmannen», som de fleste norske skoleelever kjenner som sangen «Millom bakkar og berg». Andre kjente, nasjonalromatiske dikt er «Gamle Norig» og «Dei gamle fjelli». Mindre kjente er dikt som som «Saknad» og «Gløymska». Aasens dikt er påvirket av folkediktingen og av ordspråkene han samlet inn, men innholdet har ofte et allmennmenneskelig perspektiv.

Se temaside om «Nordmannen» på Nynorsk kultursentrums nettsted.

Digital utgave av Symra og andre sentrale verker av Aasen er tilgjengelig på Nynorsk kultursentrums nettsted.

Hør diktet «Nordmannen» opplest av skuespilleren Anderz Eide. Opplesningen er en del av en reklamefilm for Aker fra 2009.

Se faksimiler av førsteutgaven (NB digital)



Synnøve Solbakken av Bjørnstjerne Bjørnson

Gå til boken

Bondefortellingen Synnøve Solbakken ble Bjørnsons store gjennombrudd som forfatter. Den utkom som føljetong i Illustreret Folkeblad i 1857 før den kom ut som egen bok.

Selv om historier fra bondekulturen ikke var noe helt nytt, var Bjørnson den som ga denne undersjangeren form i Norge. Bondefortellingene har en impresjonistisk stil med mange replikker, gir et idealisert bilde av bøndene og tar opp Bjørnsons viktigste problemstilling: hvordan mennesket kjemper for å overvinne sin egen natur. I Synnøve Solbakken møter vi Torbjørn Granlien som både kjemper mot mørke krefter i seg selv og for å få den vakre og gode Synnøve. Man kan si at det er en histore om hvordan man tar seg fra skyggesiden til solsiden både i konkret og overført betydning. Boken ble tidlig oversatt til andre språk.

Les Sigurd Aa. Aarnes’ innledning og kommentarer

Se faksimiler av utgaven fra 1857 i NB digital:



Tante Ulrikke av Gunnar Heiberg

Gå til boken

Tante Ulrikke var Gunnar Heibergs første skuespill, det kom ut i København i 1884. Han hadde arbeidet med stykket helt fra 1877 og det skulle opprinnelig hete «Ministerskifte».

Skuespillet er et sosialt og politisk tendensdrama, en vittig satire over det konservative regime. Hovedpersonen er den radikale og modige tante Ulrikke som holder en tale for sosial frigjøring og for rettferdighet. Modellen er tydelig: kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen.

Til tross for at skuespillet ble refusert ved Christiania Theater og først oppført i 1901, ble det Heibergs gjennombrudd.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1884 (nb.no)



Taare-Offer av Dorothe Engelbretsdatter

Gå til boken

Taare-Offer fra 1685 er Dorothe Engelbretsdatters andre og siste salmesamling.

Etter at den utkom første gang, har den stort sett blitt utgitt sammen med Siælens Sang-Offer. Samlingen ble gjenopptrykt så sent som i 1868. I motsetning til den første salmesamlingen, som er original, er Taare-Offer stort sett en gjendikting av en tysk tekst som tar utgangspunkt i en fortelling fra Lukas-evangeliet. Også i Taare-Offer er det kjærligheten til Kristus som er kjernen i salmene.

Les Kristen Valkners forord om forfatteren og verket.



Terje Vigen av Henrik Ibsen

Gå til boken

Det episke diktet «Terje Vigen» er kanskje Ibsens mest kjente dikt. Det ble først sendt ut til Illustreret Nyhedsblads abonnenter som nyttårsgave i februar 1862. I 1871 ble diktet utgitt i diktsamlingen Digte.

Handlingen i diktet er lagt til Napoleonskrigen i starten på 1800-tallet. Danmark-Norge støttet fransk side og ble dermed rammet av den engelske handelsblokaden. I Norge oppstod det kornmangel som følge av blokaden.

Terje Vigen ror til Danmark for å få tak i korn som kan redde familien fra sultedøden. På veien blir han tatt til fange av engelskmennene og når han kommer hjem er både konen og datteren Anna døde. Sorgtynget og hevngjerrig trekker han seg tilbake til en ensom tilværelse i havgapet. Mange år senere treffer han igjen den engelske kapteinen som tok ham til fange. Engelskmannen og hans familie er i havsnød og Terje Vigen får valget mellom å ta hevn eller å redde dem.



To dikt av Henrik Ibsen

Gå til boken

Henrik Ibsen skrev i overkant av 250 dikt. Her er to av dem: «Bergmanden» og «De sad der, de to –».

«Bergmanden» finnes i tre forskjellige versjoner, her er det gjengitt etter førsteutgaven av Digte (1871).

«De sad der, de to –» kan sies å være et forarbeid til skuespillet Bymester Solness (1892), men ble første gang trykt i Folkeudgaven i 1899.

De to diktene ble, sammen med utdrag av Haugtussa og Norske Huldreeventyr og Folkesagn, lest av Line Verndal da bokselskap.no ble åpnet og presentert 12. oktober 2010.



To novelletter

Gå til boken

To år etter debuten med Digte, utga Obstfelder To novelletter (1895), en liten bok med de to novellene «Liv» og «Sletten». Begge novellene er førstepersonsfortellinger hvor jeg’et forteller om seg selv og om et møte med en kvinne. I «Liv» heter kvinnen Liv, hun er svært ung og hun dør. I «Sletten» ender møtet mellom fortelleren og kvinnen Naomi med etableringen av et kjærlighetsforhold.

Begge novellene er svært stemningsmettede og lyriske i tonen. Natur, lys og årstid spiller en sentral rolle i beskrivelsene og framstår som svært viktig for jeg’et. I sin eksistensielle grubling har jeg’et plassert seg på siden, for ikke å si utenfor, menneskenes latterfylte, lettlivede krets. Fortelleren framstår likevel ikke som egentlig ensom, men står, virker det som, frivillig utenfor menneskenes larmende, moderne og urbane samfunn. Istedet søker jeg’et mening med livet nært naturen, nært verden.

Se faksimiler av førsteutgaven (NB digital)



To Novelletter fra Danmark av Alexander L. Kielland

Gå til boken

Den lille samlingen fra 1882 innholder de to novellettene «Trofast» og «Karen». Sistnevnte er blant de mest leste Kielland-tekstene og blir ofte brukt til analyseoppgaver i skolen.

Se faksimiler av illustrert utgave fra 1882 (NB digital)



To Venner av Amalie Skram

Gå til boken

Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket regnes som et hovedverk i den naturalistiske litteraturen i Norge. Firebindsverket tar opp hva som former et menneskeliv og i hvilken grad arv og miljø bestemmer et menneskes skjebne.

To Venner (1887) er andre roman i serien. Sivert Jensen skammer seg over sine forfyllede besteforeldre, Oline og Sjur Gabriel, og rømmer til sjøs med barken «To venner». Livet til sjøs er tøft, men reisen blir en dannelsesreise for Sivert.



Tre skiturfortellinger fra 1884

Gå til boken

I 1884 hadde fortellinger om skiturer i høyfjellet nyhetens interesse. Lange skiturer til fjells for fornøyelsens skyld, og mer eller mindre litterære skildringer av slike utflukter, var simpelthen nye fenomener. Før 1884 finner vi kun noen få slike beretninger, mens de utover 1880-tallets siste halvdel og framover dukker opp til stadighet. Tekstene vakte oppmerksomhet, både begeistring og forargelse: Mange leste dem som framstillinger av hasardiøse galmannsverk. Vi snakker tross alt om 1880-tallets ekstremsport. Høyfjellet?! Om vinteren?! Hva har de der å gjøre?!

I denne samlingen har Audun Renolen Aasbø samlet og kommentert fortellinger skrevet av Henrik Angell, Fridtjof Nansen og Ludvig Schmelck vinteren 1884.



Udmeldt af Klubben av Jonas Lie

Gå til boken

Jonas Lies skuespill Udmeldt af Klubben ble utgitt i 1983 etter å ha blitt funnet i Gyldendal Norsk Forlags arkiver. Sannsynligvis er skuespillet skrevet i 1876, men det ble verken antatt ved teatrene i Danmark eller Norge.

Det er vanlig å se dramaet i et selvbiografisk lys. Hovedpersonen må av økonomiske grunner legge drømmen om å bli journalist til side og heller ty til en mer praktisk løsning, noe man kan gjenkjenne fra Jonas Lies egen ungdom. Grunnen til at stykket ikke ble vurdert som godt nok til en teateroppsetning, var at man mente at det manglet handlingsdrivende konflikter, og ble for novellepreget i formen. Deler av manuskriptet er ført i pennen av hans kone Thomasine Lie, som han hadde et nært samarbeid med.

Les Hans Midbøes etterskrift



Ung må verden ennu være av Nordahl Grieg

Gå til boken

Ung må verden ennu være ble utgitt i 1938 og kalles ofte Griegs «russiske roman». I halvannet år i 1933-34 hadde Grieg oppholdt seg i Sovjetunionen for blant annet å studere russisk teater. Første del av romanen omhandler forholdene i Sovjetunionen i første del av 1930-årene, andre del handler om den spanske borgerkrigen og Moskvaprosessene.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Ulvehiet av Oskar Braaten

Gå til boken

Om Ulvehiet

«Ulvehiet» er Oskar Braatens mest kjente roman. Den ble utgitt første gang i 1919. I 1933 kom en utvidet utgave (en sammenslåing av de to romanene «Ulvehiet» og Matilde (1920)), versjonen i bokselskap følger førsteutgaven fra 1919.

Tittelen refererer til betegnelsen «gråbeingård» som var kallenavnet på leiegårder på hovedstadens østkant. Beboerne i «gråbeingårder» var fattige arbeiderfamilier og gårdene var gjerne slitte på grunn av dårlig vedlikehold.

Romanens hovedperson, Jonny, flytter som tiåring til «Ulvehiet» med moren. Det kommer fram at de har blitt kastet ut det forrige stedet de bodde og at moren er arbeidsledig. I starten synes Jonny at både gården og leiligheten er flottere enn andre steder de har bodd, men han skjønner etterhvert at det å bo i «Ulvehiet» er å være nederst på rangstigen. Tilværelsen er tøff på de fleste måter, i gården er alkoholmisbruk, sosial nød, slåsskamper og arbeidsledighet helt dagligdags. Jonnys oppvekst skildres realistisk, men med medfølelse, og også med både humor og varme.

Se faksimiler av 1. utgave, 1919

Se faksimiler av utvidet utgave (Ulvehiet : Jonny og Matilde) i Verker, bind 2, 1941



Utvalgte artikler av Claus Fasting

Gå til boken

Det er først og fremst som litterær kritiker og skribent Claus Fasting har sikret seg en plass i norsk litteraturhistorie. I 1770-årene publiserte han en rekke anmeldelser og artikler i de to tidsskriftene han ga ut sammen med venner i København: Kritisk Journal (1773) og Kritisk Tilskuer (1775–76). Tilbake i Bergen ga han i årene 1778–81 ut Provinzialblade i fire bind. Han stod selv bak de aller fleste bidragene i bindene.

Her er 12 av Fastings artikler. «Om Fængsler», «Stiernlilien» og siste del av «[Om Provinzialbladene]» er transkribert av Aina Nøding, resten av tekstene er hentet fra Samlede skrifter, utgave ved Sverre Flugsrud, 3 bind, Det norske språk- og litteraturselskap, Alvheim og Eide Akademisk forlag, Oslo 1963-79.

Se faksimiler av Samlede skrifter (1963-79), bind 1, bind 2 og bind 3 (nb.no)

Les Provinzialblade på nett (Universitetsbiblioteket i Bergen) og Provinzial-Samlinger (nb.no) på nett



Utvalgte dikt av Olav Aukrust

Gå til boken

I tillegg til en noen enkeltdikt ga Olav Aukrust ut to diktsamlinger: Himmelvarden (1916) og Hamar i Hellom (1926). To samlinger, Solrenning (1930) og Norske terningar (1931), ble gitt ut etter hans død i 1929. Her er fem av de mest kjente diktene.

Se faksimiler av annenutgaven (1922) av Himmelvarden (NB digital)

Se faksimiler av førsteutgaven (1926) av Hamar i Hellom (NB digital)

Se faksimiler av førsteutgaven (1930) av Solrenning (NB digital)



Utvalgte dikt av Bjørnstjerne Bjørnson

Gå til boken

Dette utvalget består av ti Bjørnson-dikt og inkluderer vår nasjonalsang, «Ja, vi elsker», og andre kjente dikt/sanger som «Løft dit hoved», «Over de høje fjelde» og «Lokkeleg».

Les mer om diktene på Nasjonalbibliotekets jubileumssider «Bjørnson for vår tid 2010»:
«Ingerid Sletten»
«Over de høje fjelde»
«Tonen»
«Der ligger et land»
«Ja, vi elsker»
«Lokkeleg»
«Løft dit hoved» (Øyvinds sang)
«Holder du af mig»
«Norsk sjømands-sang»
«Mit følge»


Utvalgte dikt av Johan Nordahl Brun

Gå til boken

Her er syv av de mest kjente Brun-diktene, blant dem «Norges Skaal» («For Norge, Kjæmpers Fødeland») og Bergenssangen «Udsigter fra Ulrikken» («Jeg tog min nystemte»).

Brun skrev en rekke dikt, først og fremst leilighetsdikt, selskapssanger og oder. I 1791 ga han ut diktsamlingen Samling af Johan Nordahl Bruns mindre Digte. To år etter Bruns død ga sønnen ut en ny og utvidet utgave (Mindre Digte, 2. og forøg. Udg., 1818).

Se faksimiler av diktsamlingen fra 1791. (NB digital)



Utvalgte dikt av Olaf Bull

Gå til boken

Olaf Bull var lyriker hele sitt liv og skrev utallige dikt. Han ga ut ni diktsamlinger.

Her er fem av de mest kjente diktene. Fire av dem er hentet fra debutsamlingen Digte fra 1909. Det siste diktet, «Metope», ble utgitt i samlingen med samme navn i 1927.

Se faksimiler av førsteutgaven (1909) av Digte (NB digital)



Utvalgte dikt av Claus Fasting

Gå til boken

Claus Fasting skrev lyriske dikt, drikkeviser, småvers, selskapsdikt og leilighetsdikt. Han utga aldri noen egen diktsamling, men mange av diktene ble publisert i hans eget tidsskrift Provinzialblade som kom i fire bind i årene 1778-81. Som medlem av Det norske Selskab i København i 1770-årene bidro han til selskapets versprotokoller.

Her er åtte av Fastings dikt. Teksten til det første diktet («Det harmoniske Selskabs Sang») er transkribert av Aina Nøding fra Efterretninger Fra Addresse-Contoiret i Bergen i Norge, 16. oktober 1769. De øvrige diktene er hentet fra Sverre Flugsruds tre bind-utgave av Samlede skrifter fra 1963-79.

Les Provinzialblade på nett (Universitetsbiblioteket i Bergen)



Utvalgte dikt av Vilhelm Krag

Gå til boken

Vilhelm Krags kjente dikt «Fandango» markerte begynnelsen på nyromantikken i Norge. I dette utvalget kan du lese «Fandango» og ni andre Krag-dikt. Alle er hentet fra debutsamlingen Digte fra 1891.

Se faksimiler av førsteutgaven (1891) av Digte (NB digital)



Utvalgte dikt av Jørgen Moe

Gå til boken

Jørgen Moe ga ut to diktsamlinger: Digte i 1849 og At hænge paa Juletræet i 1855. Sistnevnte ble utgitt på nytt med tittelen En liden Julegave i 1859. Diktene er hovedsakelig naturlyriske og/eller religiøse.

Dette utvalget inneholder seks av de mest kjente diktene, som «Ungbirken» og «Fanitullen».

Se faksimiler av 2. utg. av Digte fra 1856 (NB digital)

Se faksimiler av En liden Julegave fra 1859 (NB digital)



Utvalgte dikt av Rudolf Nilsen

Gå til boken

Rudolf Nilsen debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn. Året etter ga han ut samlingen På gjensyn. Da han døde allerede i 1929 etterlot han seg en påbegynt diktsamling, Hverdagen, og denne ble utgitt posthumt senere samme år.

Dette utvalget inkluderer «Nr. 13», «Revolusjonens røst» og fem andre kjente Nilsen-kjente dikt.

Se faksimiler av Samlede dikt, 1990 (NB digital)



Utvalgte dikt av Olav Nygard

Gå til boken

Olav Nygard var en av mellomkrigstidens fremste norske lyrikere. Da han døde av tuberkulose allerede som 40-åring hadde han utgitt fire diktsamlinger.

Her er fem av hans mest kjente dikt. Det første diktet, «Døyande gallar», er hentet fra samlingen Kvæde fra 1915. De fire andre er hentet fra hans mest kjente samling, Ved vebande fra 1923.

Les flere Nygard-dikt på Nynorsk kultursentrum – Aasentunets hjemmesider



Utvalgte dikt av Per Sivle

Gå til boken

Per Sivle er i dag mest kjent for arbeiderromanen Streik og sine fortellinger. Men Sivle skrev også en rekke dikt. I 1890-årene fikk han sitt nasjonale gjennombrudd som lyriker. Diktene kan deles i to grupper: dikt om nasjonal selvstendighet og norsk historie og personlige dikt om sorg og lengsel.

I dette utvalget finner du ti av de mest kjente diktene, f.eks. «Vaar-Vôn», «Dan fyrste songen», «Thord Folesson» og «Gøym meg, Mor!».

Se faksimiler av Bersøglis- og andre Viser (1895) (NB digital)

Se faksimiler av Skaldemaal (1896) (NB digital)



Utvalgte dikt av Christian Braunmann Tullin

Gå til boken

Da Christian Braunmann Tullin i 1763 ble utnevnt til rådmann i Christiania, var det ifølge de danske myndighetene i kraft av «sine deilige danske poesier». Her er 20 av de mest kjente diktene.

Tekstene er hentet fra Samtlige skrifter, utgave ved Harald Noreng, 3 bind, Det norske språk- og litteraturselskap, Gyldendal, Oslo 1972-76.

Se faksimiler av Samtlige skrifter (1972-76), bind 1, bind 2 og bind 3 (nb.no)



Utvalgte dikt av A.O. Vinje

Gå til boken

I norsk litteraturhistorie er A.O. Vinje best kjent som lyriker. I 1864 ga han ut Diktsamling, men mange av diktene hadde tidligere vært trykket i aviser og tidsskrifter, bl.a. i hans eget blad Dølen. I samlingen finnes viser, læredikt, historiske dikt, leilighetsdikt og sentrallyriske dikt.

I dette utvalget er fem av de mest kjente diktene fra diktsamlingen tatt med.

Se faksmiler av førsteutgaven (1864) av Diktsamling (NB digital)

Les Vinje-dikt på Nynorsk kultursentrum/Aasentunets nettsider.



Utvalgte dikt av Johan Sebastian Welhaven

Gå til boken

Johan Sebastian Welhaven utga fire diktsamlinger. I tillegg publiserte han dikt i dagspressen. Her er noen av de mest kjente diktene.

Dikt og kommentarer er hentet fra Ingard Hauges fem binds-utgave av Samlede Verker fra 1990-92.

Les om «Welhaven i musikken» (Bergen offentlige bibliotek)



Utvalgte dikt av Henrik Wergeland

Gå til boken

Som lyriker var Henrik Wergeland usedvanlig produktiv. Her er åtte av de mest kjente diktene.

«Til en Gran» er en ode, dvs. et dikt som hyller en bestemt gjenstand eller person. Diktet ble utgitt i samlingen Digte anden Ring i 1833 (1834).

«Pigen paa Anatomikammeret» ble skrevet i 1837. Noen år tidligere hadde Wergeland studert medisin og man kan anta at han som student hadde vært tilstede ved minst en obduksjon. Anatomikammeret er en allegori for de sosiale forholdene i samfunnet og metaforikken i diktet (kniv-metaforen og lampe-metaforen) brukes gjerne som eksempel på billedbruk i lyrikk.

«Den første Sommerfugl» ble skrevet i 1837. I diktet går dikter-jeg’et fra mismot til mot.

«Med en Bouqvet» er siste dikt i samlingen Poesier fra 1838. Samlingen består av kjærlighetsdikt skrevet til Amalie Sofie Bekkevold som han giftet seg med i 1839.

«Efter Tidens Leilighed» ble skrevet i 1841 og kan leses som et «svar» på kritikken han møtte da han ble Norges første riksantikvar i 1840.

«Til Foraaret», «Til min Gyldenlak» og «Den smukke Familie» er de tre siste diktene Wergeland skrev – på dødsleiet i 1845.

Les mer om «Til en Gran», «Pigen paa Anatomikammeret» og Wergelands liv og verk på nettstedet «wergeland 2008».

Hør Arne Nordheims «Til en Sommerfulg»



Utvalgte folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe

Gå til boken

Det finnes knapt den nordmann som ikke har vokst opp med Asbjørnsen og Moes eventyr, i bokform, som teater og hørespill og/eller som Ivo Caprino-filmer. «Asbjørnsen og Moe» er som et kjent varemerke å regne.

De norske folkeeventyrene ble samlet inn på 1800-tallet, men akkurat hvor gamle de er vet man ikke. Det er vanlig å trekke trådene tilbake til middelalderen, men også middelaldereventyrene var sannsynligvis versjoner av enda eldre fortellinger. Gjennom generasjoner har fortellingene blitt gjenfortalt og endret, og akkurat som med balladene finnes det mange forskjellige «oppskrifter» av hver fortelling.

Asbjørnsen og Moe var ikke de første i Norge til å samle og utgi eventyr. Allerede i 1833 hadde historikeren Andreas Faye gitt ut en samling med norske sagn. Men Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger står likevel i en særstilling i Norge, mye på grunn av måten de er skrevet på. De beholdt noe av den muntlige fortellerstilen i utgivelsene sine.

Asbjørnsen og Moes eventyr ble først utgitt som hefter i 1841 og 1843-44. I 1852 kom den første samleutgaven.

Dette utvalget inneholder seks kjente folkeeventyr.

Les mer om folkeventyr (Store norske leksikon)

Se faksimiler av 2. utg. av Norske folkeeventyr fra 1852 (NB digital)



Utvalgte komiske fortellinger av Johan Herman Wessel

Gå til boken

Johan Herman Wessel er kjent for sine muntre vers og fortellinger. I dette utvalget er de tre mest leste fortellingene tatt med: «Herremanden», «Hundemordet» og «Smeden og Bageren».

Se faksimiler av fortellingene i Samlede Digte fra 1862 (NB digital)



Utvalgte småvers av Johan Herman Wessel

Gå til boken

Johan Herman Wessel gjorde stor lykke i København med sine små muntre vers. Mange av dem ble til i Det Norske Selskab og er nedskrevet i foreningens protokoller.

I dette utvalget er flere av de mest kjente versene tatt med, f. eks. gravskriftene, «Impromptu over Tandpine», «Afholdenhed! du Vises Dyd» og «Kierlighed og Smørrebrød».

Se faksimiler av småversene i J.H. Wessels samlede Digte fra 1862 (NB digital)



Veien frem av Nordahl Grieg

Gå til boken

Veien frem inneholder et utvalg artikler Nordahl Grieg skrev i forskjellige aviser og tidsskrifter i perioden 1936–1940. De fleste er hentet fra det antifascistiske tidsskriftet ved samme navn som kom ut i totalt 16 utgaver i 1936 og 1937. Nordahl Grieg var redaktør og finansierte tidsskriftet selv.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)



Vikinger og Skrællinger paa Bygdø av Henrik Angell

Gå til boken

Fortellingen Vikinger og Skrællinger paa Bygdø har undertittelen «skrevet med blod og tegnet med blæk av vikingen Leiv Hugleikson Litle (da han var tretten somre gammel)» og er en underholdende «guttefortelling» om gutter som tilbringer all sin fritid ute i naturen, gjerne «i strid» med andre gutter. Gjengene «Vikingene» og «Skrællingene» har hver sine områder som må forsvares, og det yppes stadig til strid. I boken beskrives de viktigste «slagene».

Fortellingen er skrevet i sagastil og inneholder både skaldekvad og illustrasjoner.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1908 (nb.no)



Vildanden av Henrik Ibsen

Gå til boken

Vildanden ble utgitt i 1884. I formen minner stykket om Et dukkehjem og Gengangere med fortettet handling og retrospektiv teknikk. Men Vildanden representerer likevel noe nytt i Ibsens forfatterskap. Fra og med dette stykket går Ibsen i retning av symbolismen og det er først og fremst individet, og ikke samfunnet eller samfunnsgrupper, som er i fokus. I Vildanden tar Ibsen opp konflikten mellom det absolutte sannhetskrav og menneskers livslykke, og det er herfra et av de mest kjente Ibsen-sitatene kommer: «Tar De livsløgnen fra et gennemsnitsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».

Gå til Henrik Ibsens skrifter for bakgrunnsstoff, kommentarer, varianter, faksimiler m.m.



Vær hilset I Nordlands bebyggende Mænd av Petter Dass

Gå til boken

Nordlands Trompet, eller Nordlands Beskrivelse som den også kalles, er Petter Dass’ mest kjente verk. Verket ble påbegynt i 1670-årene og sannsynligvis ikke fullført før i 1690-årene. Først i 1739, 32 år etter dikterens død, ble verket trykket.

Utdraget i bokselskap.no er det såkalte «hilsningsavsnittet», antakelig det mest kjente tekstavsnittet i NordlandsTrompet. Hilsningsavsnittet består av fem hoveddeler: Først tiltalen av publikum, så en invitasjon til middag, deretter en tolkning av måltidsskildringens allegoriske betydning, så en metapoetisk betraktning om skrivingen, og til slutt en konklusjon om at alt må legges i Herrens hender.

Teksten i bokselskap.no følger 1739-utgaven av Nordlands Beskrivelse (utgitt i Bergen) og er basert på Hanne Lauvstads ederte versjon i doktoravhandlingen Helicons Bierge og Helgelands schiær, Universitetet i Oslo 2005. Teksten er utstyrt med tekstkritisk apparat og kommentarer.

Se faksimiler av tekstavsnittet i førsteutgaven av Nordlands Beskrivelse fra 1739 (NB digital)



Vaarnætter av Hans E. Kinck

Gå til boken

Novellesamlingen Vaarnetter utkom i 1901. Samlingen inneholder «Vaarvinden gaar i det grønne», «Før lysene slukner» og 5 andre noveller.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1901 (nb.no).



Vår ære og vår makt av Nordahl Grieg

Gå til boken

Vår ære og vår makt er Nordahl Griegs mest kjente og beste skuespill.

Handlingen er lagt til 1. verdenskrig og stykket bytter på å skildre livet til to hovedgrupper, sjøfolkene og skipsrederne. Sjøfolkenes harde arbeid og angsten for å bli torpedert, står i sterk kontrast til skipsrederne luksusliv, kynisme og umoral. Tittelen er ironisk ment og hentet fra Bjørnstjerne Bjørnsons hyllingsdikt til den norske sjømann.

Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)