Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no

Kodebok: retningslinjer for xml-koding

Sist oppdatert: 30.12.16, Ellen Nessheim Wiger



Kodestandard

Alle xml-filene i NSLs digitale arkiv/bokselskap.no skal følge samme standard. Retningslinjene har tatt utgangspunkt i retningslinjene som er utviklet av Text Encoding Initiative (TEI). Vi bruker TEI P5. Det er ikke gjort noen endringer i forhold til TEI P5.

Dokumenthode

Alle xml-filene skal ha følgende dokumenthode (øverst i filen):


<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<!DOCTYPE TEI PUBLIC "-// NSL Norge //EN" "http://www.bokselskap.no/tekstkoding/NSL_tei_xinclude.dtd">

Grunnstruktur

Alle xml-filene skal ha følgende grunnstruktur:

<TEI xmlns:xsi="http://www.w3.org/2001/XMLSchema-instance" xml:id="UTGIVERFORKORTELSE_FORFATTER_VERK">
 <teiHeader>FILINFORMASJON, KILDEINFORMASJON, LOGG;</teiHeader>
 <text xml:id="UTGIVER_FORFATTER_VERK_tekst" type="TEKSTTYPE">
  <front>TITTELSIDE, INNHOLDSFORTEGNELSE</front>
  <body>
   <div>
    HOVEDDELEN AV TEKSTEN: OVERSKRIFTER, KAPITLER, UNDERKAPITLER, AVSNITT, VERSLINJER OSV.
   </div>
  </body>
  <back>VEDLEGG, APPENDIKSER</back>
 </text>
</TEI>

Hoveddelen av teksten kodes i <body>. <front> brukes til det som kommer før hoveddelen av teksten, f.eks. tittelside og innholdsliste, <back> brukes til appendikser og annet som følger etter hoveddelen av teksten.

Filnavn

Alle filnavn skal følge følgende mønster:

UTGIVER_FORFATTER_VERK_teksttekstfil
UTGIVER_FORFATTER_VERK_forordforord
UTGIVER_FORFATTER_VERK_innledninginnledning
UTGIVER_FORFATTER_VERK_kommentarerkommentarer
UTGIVER_FORFATTER_VERK_litteraturlistelitteraturliste

Følgende utgiverforkortelser er i bruk:






Informasjon om filen — <teiHeader>

Kodeeksempel:

 <teiHeader>
  <fileDesc>
   <titleStmt>
    Magdalene Thoresen: <hi rend="italic">Billeder fra Vestkysten af Norge</hi>
    <lb/>Tekstkritisk utgave ved Jorunn Hareide, Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no, 2015
    <lb/>Utgaven følger førsteutgavene fra 1872, digitaliseringen er basert på fil mottatt fra Nasjonalbiblioteket (nb.no)</title>
    <lb/>ISBN: XXXXXXXXXXXXXX
   </titleStmt>
   <publicationStmt><p>Publiseres som digital tekst av bokselskap.no.</p></publicationStmt>
   <sourceDesc>
    <p>digibok_2008040200048.txt (mottatt fra Nasjonalbiblioteket/nb.no 2010).</p>
   </sourceDesc>
  </fileDesc>
  <revisionDesc>
   <change who="ENW" when="2014-12-08">Ført inn korrekturresultatene. Validert filen. Kodekontroll.</change>
   <change xml:id="ENW" who="ENW" when="2014-11-26">Kodet om filen til xml. Filen klar for korrektur.</change>
  </revisionDesc>
 </teiHeader>





Tittelsider og innholdslister — <front>

Det lages egne tittel- og innholdssider til utgaven i <front>. De opprinnelige tittelsider og innholdsfortegnelser tas ikke med.

Kodeeksempel:

 <front>
  <titlePage type="main">
   <docTitle>
    <titlePart type="main">Flaggermus-Vinger</titlePart>
   </docTitle>
   <byline><docAuthor>Hans E. Kinck</docAuthor></byline>
   <docDate>bokselskap.no<lb/>2011</docDate>
  </titlePage>
  <div xml:id="contents">
   <list type="contents_main">
    <item><ref target="chapter_1" xml:id="contents_1">Felen i vilde skogen</ref></item>
    <item><ref target="chapter_2" xml:id="contents_2">Hvidsymre i utslaatten</ref></item>
    <item><ref target="chapter_3" xml:id="contents_3">Tomme reder</ref></item>
    <item><ref target="chapter_4" xml:id="contents_4">Tore Botn</ref></item>
    <item><ref target="chapter_5" xml:id="contents_5">Vaar</ref></item>
    <item><ref target="chapter_6" xml:id="contents_6">Korstrold</ref></item>
    <item><ref target="chapter_7" xml:id="contents_7">Flaggermus-vinger</ref></item>
    <item><ref target="chapter_8" xml:id="contents_8">Datteren paa Breibø</ref></item>
    <item><ref target="chapter_9" xml:id="contents_9">Fele-Aasmun</ref></item>
    <item><ref target="chapter_10" xml:id="contents_10">Gøken graa</ref></item>
    <item><ref target="chapter_11" xml:id="contents_11">Høstnætter</ref></item>
 </list>
 </div>
 </front>





Tekstdivisjoner — <div>

Tekstdivisjoner som del, kapittel, diktgruppe, underkapittel o.l. kodes i <div type="">.

Vi skiller mellom @type og @subtype. @type angir funksjon i teksttrukturen (som oftest kapittel), @subtype angir innholdet. Følgende type-verdier er i bruk:

type="part"(hoved)del
type="chapter"kapittel
type="uchapter"underkapittel

subtype="abbreviations"forkortelsesliste
subtype="acknowledgement"tilegnelse, takk
subtype="act"akt
subtype="collectionPart"del av samling
subtype="commentary"kommentarer
subtype="contents"innholdfortegnelse
subtype="criticalApparatus"kritisk apparat
subtype="epilogue"epilog
subtype="fairytale"eventyr
subtype="illustration"illustrasjon
subtype="intro"innledning
subtype="letter"brev
subtype="litlist"litteraturliste
subtype="part"(større) del
subtype="partOfPoem"del av dikt
subtype="poem"dikt
subtype="postscript"PS./etterord
subtype="preface"forord
subtype="quote"sitat
subtype="scene"scene
subtype="variants"varianter

Nummerering av deler, kapitler e.l. kodes i et n-attributt: <div type="chapter" n="1">






Overskrifter — <head>

Overskrifter kodes i <head>.

 <head>OVERSKRIFT</head>
 <head type="main">HOVEDOVERSKRIFT</head>
 <head type="sub">UNDEROVERSKRIFT</head>

Referanse til innholdslisten kodes i <ref> (jf. avsnitt om lenking under):

 <head type="main"><ref type="contents" target="contents_1" xml:id="chapter_1">Kapittel 1</ref>OVERSKRIFT</ref></head>


Lister — <list> og <item>

Lister kodes i <list> med <item> (punkt):

<list>
 <item>TEKST</item>
 <item>TEKST</item>
 <item>TEKST</item>
</list>


Innholdsfortegnelser

Innholdfortegnelser kodes slik (jf. avsnittet om <front> over):

<div type="contents">
<list type="content_main">
 <item><ref target="part_1" xml:id="contents_1">KAPITTEL</ref>
  <list type="contents_sub">
   <item><ref target="chapter_1_1" xml:id="contents_1_1">UNDERKAPITTEL</ref></item>
   <item><ref target="chapter_1_1" xml:id="contents_1_2">UNDERKAPITTEL</ref></item>
  </list>
 </item>
 <item><ref target="part_1" xml:id="contents_2">KAPITTEL</ref></item>
 <item><ref target="part_1" xml:id="contents_2">KAPITTEL</ref></item>
</list>
</div>


Litteraturlister og tekstkildeoversikter

Littearturlister kodes slik:

<div type="chapter" subtype="litlist">
<head>LITTERATURLISTE</head>
<list>
<item>Aasen, Ivar 2003. <title>Norsk Ordbog : med dansk Forklaring</title>. Ny utg. ved Kristoffer Kruken og Terje Aarset. Oslo, Samlaget. 1. utg.: Kristiania, Feilberg & Landmark, 1850 med tittel: <title>Ordbog over det norske Folkesprog</title></item>
<item><title>Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon</title> 2005—2007. 4. utg. [Hovedredaktør: Petter Henriksen. Redaksjonsråd: Trond Berg Eriksen (formann) [et al.]]. Oslo, Kunnskapsforl. 16 b. 1. utg.: 1978—1981</item>
<item>Bibelen.no viser de siste bibeltekstene som er oversatt og utgitt av Det norske Bibelselskap, samt noen tidligere utgaver. http://www.bibelen.no/</item>
<item>Brun, Johan Nordahl 2002. <title>Einer Tambeskielver : et Sørgespil i Fem Optog til Brug ved den Kongelige Danske Skueplads</title>. Utgave ved Ellen Nessheim Wiger. [Oslo], Det norske språk- og litteraturselskap, Aschehoug. 1. utg.: Kiøbenhavn, Godiches Efterleverske, 1772</item>
</list>
</div>

Tekstkildeoversikter kodes slik:

<div type="chapter" subtype"litlist">
<head>TRYKTE TEKSTKILDER</head>
<list>
<item xml:id="dokid85ga83762">1. utg. – Førstetrykket 1893; grunntekst (sidereferanser i margen)</item>
<item xml:id="dokid87ga87622">DN1913 – Obstfelder, Sigbjørn 1913. <hi rend="italic">Digte og novelletter</hi>. Bergen, John Griegs Forlag</item>
<item xml:id="dokid75ga16156">Skr1917 – Obstfelder, Sigbjørn 1917. <hi rend="italic">Skrifter</hi>, 1–2. København, Gyldendal</item>
<item xml:id="t5527">Mel1920 – Obstfelder, Sigbjørn 1920. <hi rend="italic">Melodier</hi>. Kristiania, Gyldendal</item>
</list>
</div>

Dokid eller annen eksemplarsignatur legges i xml-id-attributt i <item>.




Tabeller — <table>, <row> og <cell>

Tabeller kodes i <table> med <row> (rad) og <cell> (kolonne):

<table>
 <row><cell>TEKST</cell><cell>TEKST</cell><cell>TEKST</cell></row>
 <row><cell>TEKST</cell><cell>TEKST</cell><cell>TEKST</cell></row>
</table>





Prosaavsnitt — <p>

Prosaavsnitt kodes i <p>.

Innrykk og annen typografisk informasjon kodes i rend-attributt:

p rend="noIndent"uten innrykk
p rend="center"midtstilt
p rend="rightAligned"høyrestilt



Vers — <lg> og <l>

Verslinjer kodes i <l> (line) i <lg> (lineGroup):

<lg>
 <l>VERSLINJE</l>
 <l>VERSLINJE</l>
 <l>VERSLINJE</l>
</lg>

Strofenummerering kodes i <head> (innenfor <lg>):

<lg type="stanza" n="NUMMER">
 <head type="stanzaNumber">NUMMER</head>
 <l>VERSLINJE</l>
 <l>VERSLINJE</l>
 <l>VERSLINJE</l>
</lg>

Delte verslinjer kodes med part-attributt:

l part="I"første del
l part="M"midterste del
l part="F"siste del

Innrykk og annen typografisk informasjon kodes i rend-attributt i <l> eller <lg>:

l rend="indent_1"
l rend="indent_1half"
l rend="indent_2"
l rend="indent_2half"
l rend="doubleLineSpacing"
lg rend="indent_1"
lg rend="indent_1half"
lg rend="indent_2"
lg rend="indent_2half"
lg rend="smallerfont"



Noter — <note>

Elementet <note> brukes både til arbeidsnoter, utgivernoter og andre fotnoter og til koding av kommentarer og det tekstkritiske apparatet (varianter og rettelser).

Arbeidsnoter

Arbeidsnoter skal markeres med resp-attributt med koders initialer (samme verdi som i loggen (<change>) i <teiHeader>). Arbeidsnoter skal fjernes før ferdigstillelse av teksten.

Eksempel:
<note resp="ENW">Obs, husk entiteter.</note>

Utgiver- og forfatternoter

Utgivers eller forfatters noter som skal vises/settes som fotnoter/sluttnoter kodes slik: <note type="footnote">. Notene plasseres i den løpende teksten, rett etter ordet/teksten de hører til.

Eksempel:
Gamle Ole Holm<note type="footnote">Forfatternote: En dengang bekjendt Drikkebroder, der var bleven typisk.</note> lærte mig det

Dette Inkarnat var dog ligeså<note type="footnote">ligeså] rettet fra: ljgeså</note> bevægeligt som hendes Øines Udtryk og Farve

Kommentarer

Lemmakommentarer kodes slik:

<note type="commentary">LEMMA] KOMMENTAR</note>

Varianter

Varianter kodes slik:

<note type="criticalApp">GRUNNTEKSTENS LESEMÅTE] TEKSTKILDE: TEKSTKILDENS VARIANT</note>

Rettelser

Rettelser kodes som utgivernoter, se over.




Lenking — <ref>

Lenking mellom innholdsfortegnelse og tekst

Lenking mellom innholdsfortegnelse og tekst kodes med <ref target="" xml:id=""> (jf. avsnittene om lister og overskrifter over).

Eksempel:

Fra innholdslisten: <ref target="chapter_1" xml:id="contents_1">Kapittel 1</ref>

Fra overskriften: <ref type="contents" target="contents_1" xml:id="chapter_1">Kapittel 1</ref>

Lenking til eksterne dokumenter og nettsider

Lenker til eksterne dokumenter og nettsider kodes med <ref type="external" target="">.

Eksempler:

<ref type="external" target="NSL_Obstfelder_Digte_tekst.xml#poem_1-9">...</ref>

<ref type="external" target="http://www.juxtacommons.org/shares/msg5op">Parallellvisning: Amtmandens Døt(t)re</ref>

Lenking internt i dokumentet

Lenker internt i dokumentet kodes med <ref type="internal" target="">.




Sidereferanser - og linjeskift — <pb/> og <lb/>

Siderferanser kodes i <pb n=""/>. Sidetallet legges i et n-attributt.

Linjeskift kodes i utgangspunktet ikke (linjene brekkes automatisk i visning og i bok), men ved behov (f.eks. ved prosalyrikk) kan faste linjeskift kodes med <lb/>. Eksempel på linjeskiftkoding fra Obstfelders Digte:


<p>Livet!
<lb/>En i uendelige baner sig slyngende straale,
<lb/>gjennem alle væsner, gjennem alle kloder,
<lb/>en uendelig, — tonende —, ildspiral, —
<lb/>som vi ikke kan se begyndelsen paa,
<lb/>og ikke enden paa,
<lb/>og aand risler i,
<lb/>og sole drypper af,
<lb/>— sole i lyshav, sole i tankehav, —
<lb/>en uendelig, — tonende —, ildspiral,
<lb/>ude fra det kolde, ude fra det tomme,
<lb/>ind mod det varmere,
<pb n="9"/>ind mod det varmeste,
<lb/>ind mod Gud —
<lb/>Lyset!</p>
<p>Sfærer svinger, bølger bæver,
<lb/>— der, hvor den ene er,
<lb/>var den anden, —
<lb/>livceller svæver,
<lb/>synker mod mørke, hæver sig mod lys,
<lb/>livceller svæver,
<lb/>hæver sig,
<lb/>synker.</p>



Uthevinger — <emph>, <title> eller <hi>

Retoriske uthevinger kodes i <emph>. Uthevde titler kodes i <title>. All annen utheving kodes i <hi rend="">. Følgende rend-verdier er i bruk i <hi>:

hi rend="italic"kursiv
hi rend="raised"hevet tekst (superscript)
hi rend="bold"fet
hi rend="spaced"sperret tekst
hi rend="initial"uthevet/ornamentert initial



Illustrasjoner, skillestreker og -tegn — <figure/>

Illustrasjoner kodes i <figure> og <graphic>. Hvis man ønsker midtstilling og bildetekst legges et <p>-element rundt:

<p rend="center"><figure><graphic url="BILDENAVN.jpg"/></figure></p>

Hvis illustrasjonen skal ligge i <front> eller utgjøre et eget kapittel i boka, må den ligge i en egen <div>:


  <div type="chapter" subtype="illustration">
<p rend="center"><figure><graphic url="BILDENAVN.jpg"/></figure></p>
  </div>

Skillestreker og andre skilletegn kodes i <figure rend=""/>. Følgende rend-verdier er i bruk:

figure rend="asterisk"asterisk
figure rend="shortHorizRule"kort skillestrek
figure rend="longHorizRule"lang skillestrek



Typografiske rariteter — <seg>

Typografiske rariteter (som man ønsker å ta vare på) kodes i <seg rend=""> eller <seg type="">. Følgende rend- og type-verdier er i bruk:

seg type="spaced"sperret tekst
seg rend="indent_2"dobbelt innrykk
seg rend="noIndent"manglende innrykk
seg rend="rightAligned"høyrestilt
seg type="fullStopSpace"manglende punktum, men ekstra stort tomrom
seg type="lyricalSpace" 



Entiteter i bruk

Unicode-tegnene brukes direkte. Følgende entiteter er i bruk:

apostrof'&#x0027;
"no break space" &#x00A0;
venstre anførselstegn (dobbel)«&#x00AB;
høyre anførselstegn (dobbel)»&#x00BB;
venstre anførselstegn (enkel)&#x2039;
høyre anførselstegn (enkel)&#x203A;
venstre klammeparentes[&#x005B;
venstre klammeparentes/lemma-slutt-tegn]&#x005D;
kort tankestrek&#x2013;
lang tankestrek&#x2014;
amp&&#x0026;
paragraf§&#x00A7;
rep.tegn&#x2052;
rep.tegn (komb.)–"–&#x2013;&#x0022;&#x2013;
skigard#&#x0023;
solidus/&#x002F;
vertikal strek|&#x007C;
gradstegn/hevet o°&#x00B0;
større enn>&#x003E;
pluss-tegn+&#x002B;
minus-tegn-&#x002D;
er-lik-tegn=&#x003D;
prosent%&#x0025;
dollartegn$&#x0024;
tre prikker&#x2026;
overskrivningstegn/krøllparenteser/"tuborgklammer"{tekst}&x007B;tekst&#x007D;
copyright©&#x00A9;
alfakrøll@&#x0040;
½&#x00BD;
¼&#x00BC;
¾&#x00BE;
&#x2153;
æ&#x00E6;
Æ&#x00C6;
ø&#x00F8;
Ø&#x00D8;
å&#x00E5;
Å&#x00C5;
á&#x00E1;
à&#x00E0;
ä&#x00E4;
â&#x00E2;
Á&#x00C1;
Ä&#x00C4;
ç&#x00E7;
é&#x00E9;
è&#x00E8;
ë&#x00EB;
ê&#x00EA;
ę&#x0119;
É&#x00C9;
Ë&#x00CB;
í&#x00ED;
ì&#x00EC;
î&#x00EE;
ï&#x00EF;
Ł&#x0141;
ł&#x0142;
ó&#x00F3;
ò&#x00F2;
ô&#x00F4;
ö&#x00F6;
õ&#x00F5;
ǫ&#x01EB;
Ö&#x00D6;
Ó&#x00D3;
ú&#x00FA;
ù&#x00F9;
ü&#x00FC;
û&#x00FB;
Ü&#x00DC;
ý&#x00FD;
&#x1EF3;
ž&#x017E;
œ&#x0153;
spiss sß&#x00DF;
thornþ&#x00FE;
eth ("stungen d")ð&#x00F0;
ergoɔ&#x0254;
tilde operator&#x223C;



Brevkoding

<div type="chapter" subtype="letter" xml:id="BREV-ID">omslutter hele brevet
<head>brevhode
<salute>åpnings- og avslutningshilsen
<dateline>datering (sted og dato)
<p>avsnitt
<signed>signatur
<div type="chapter" subtype="postscript""P.S."/etterskrift

Eksempel:


<div type="chapter" subtype="letter">
<head>Til Emmy Spindler.</head>
<dateline>Kristiania mai/juni 1854</dateline>
<salute>Kjære Emmy!</salute>
<p>Jeg kan ikke noksom udtrykke Dig min Bedrøvelse, min Anger,
mit store Løfte om aldrig at gjøre det mer, som min Udeblivelse i
gaar har forvoldt.</p>
<p>Ak! – – – ja Du ved, hvad jeg vil sige, derfor siger jeg det ikke.</p>
<p>O! – Nuvel! Du skjønner det; derfor tier jeg.</p>
<p>En anden Gang, naar Du møder mig paa Gaden, min uforligne–
lige Emmy, skal Du ikke blive saa rød som om jeg havde kysset
Dig; thi det har jeg dog aldrig gjort. Heller ikke skulde Du, fordi
jeg har en vakker Sidekammerat, bare se paa ham med forlibte
Blik og slet ikke ændse mig, din Fætter, thi det er jeg jo dog virkelig.
Forøvrigt: vær Gud befalet og hold Dig vort Bud og Befaling efter–
retlig.</p>
<p>Givet paa vor mathematiske Examensdag 1854.</p>
<signed>Bjørnstjerne Bjørnson.</signed>
</div>



Dramakoding

Grunnstruktur

I <front>:

div type="chapter" subtype="acknowledgement"tilegnelse, takk
div type="chapter" subtype="preface"forord
<prologue>prolog
<castList>omslutter rollelisten
<head>overskrift
<castGroup>gruppe av rolleinnehavere
<castItem xml:id=""> med <role> og <roleDesc>omslutter en rolle (rollenavn og rollebeskrivelse)
<set>setting

I <body>:

<div type="chapter" subtype="act" n="">omslutter akt
<div type="chapter" subtype="scene" n="">omslutter scene
<head>overskrift
<sp who="">replikk
<speaker>rolleinnehaver
<stage>sceneanvisning


Eksempel på rollelistekoding og versdrama (fra Brun: Einer Tambeskielver):



<front>
<castList>
<head><pb n="I"/>Personerne.</head>
<castItem xml:id="Harrald"><role>Harrald Haardraade</role> <roleDesc>Norges Konge</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Elisabeth"><role>Elisabeth</role> <roleDesc>hans Dronning, en Russisk Printsesse</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Einer"><role>Einer</role> <roleDesc>Tambeskielver Lehnshøvding over Tronhiems Stift</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Berliod"><role>Bergliod</role> <roleDesc>hans Frue</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Endre"><role>Endre</role>, <roleDesc>Einers Søn</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Sigrid"><role>Sigrid</role> <roleDesc>Kongens Broder-Datter, nyelig gift med Endre</roleDesc>.</castItem>
<castItem xml:id="Arne"><role>Arne</role> <roleDesc>Kongens fornemste Hofmand</roleDesc>.</castItem>
<castItem><role>Kongens og Einers Følge af Bevæbnede</role>.</castItem>
</castList>
</div>
<set><p>Skuepladsen er i Tronhiem.</p></set>
</front>
<body>
<div type="act" n="1">
<head><pb n="1"/>Første Optog.</head>
<stage>Skuepladsen er paa Kongens Gaard.</stage>
<div type="scene" n="1">
<head>FØRSTE OPTRIN.</head>
<stage>Elisabeth, Sigrid.</stage>
<sp who="Sigrid">
<speaker>Sigrid.</speaker>
<l>Min Dronning! Freden snart blant Norske Klipper skal</l>
<l>Hos et lyksaligt Folk igien sit Tempel bygge;</l>
<l>Og ingen voldsom Haand dets evig Grundvold rygge;</l>
<l>Ja Konge, Undersaat, Hav, Slætte, Bierg og Dal</l>
<l part="I">Skal føle Liv og Lyst.</l>
</sp>
<sp who="Elisabeth">
<speaker>Elisabeth.</speaker>
<l part="F">Du drømmer sødt om Fred:</l>
<l>Ved Nordmands Side Sværd ey blev af Rust fortæret:</l>
<l>Han døer med Lyst i Krig for ey at døe vanæret.</l>
</sp>
...
</div>
</body>

Eksempel på prosadrama (fra Lie: Udmeldt af Klubben):



<div type="act" n="1">
<stage><pb n="6"/>(:Et hyggeligt møbleret Værelse, som ved forskjellige Kunstsager røber, at det tilhører en Mand, der interesserer sig for Kunsten. Sidedør og en Udgangsdør i Baggrunden. Ved den ene Sidevæg et Skrivebord, hvorpaa Bøger og Skrivesager, og ved den modsatte et Pianoforte. Midt paa Gulvet staar et festlig dækket Bord med Vin og Krandsekage. Omkring det er placeret Stole:)</stage>
<stage>(:Fredrik Howitz og Theodora ere netop komne ind i Stuen. Fredrik Howitz holder sin Søster Anna i begge Hænder og mønstrer hendes Udseende. Henrik Hjort og Lauritz Hysing staa sammen lidt tilvenstre i Forgrunden:)</stage>
<sp who="Frederik">
<speaker>FREDRIK HOWITZ</speaker>
<p>Du ser saa kjernefrisk ud Anna! Nu, den Fjeldrejse i Hvedebrødsmaaneden var sandelig en fornuftigere Idé, end jeg tænkte . . . Og paa Tilbagetouren rejste I atter indom dem derhjemme . . .</p>
</sp>
<sp who="Anna">
<speaker>ANNA</speaker>
<p>Vi har været der i halvanden Uge Broder! Du kan tro, vi har hygget os.</p>
</sp>
<sp who="Frederik">
<speaker>FREDRIK HOWITZ</speaker>
<p>Det vil sige, Du spillede Frue, . . . kom ned Klokken ti til Frokosten, og saa ventede Jakobine med Theen, ligesom hun gjør paa Far.</p>
</sp>
<sp who="Anna">
<speaker>ANNA</speaker>
<p>Men Fredrik da!</p>
</sp>
...
</div>