30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Helleliti

(Kappen Illhugin)

Les om balladen.

Melodioppskrift: 1861 av L. M. Lindeman etter Bendik Aanonson Felland, Skafså i Mo, Telemark.
Orig.ms. NB ms 2456:203, nr. 91. Lindemans manuskriptsamling.
TSB E 140


Melodioppskrift: 1861 av L. M. Lindeman etter Tone Olsdatter Vistabakken, Mo, Telemark.
Orig.ms. NB ms 2456:203, nr. 115b. Lindemans manuskriptsamling.
TSB E 140


Tekstoppskrift: 1840-åra av M.B. Landstad etter Bendik Felland, Skafså, Mo i Telemark. Trykt i Landstad: Norske Folkeviser, 1853. Overskrift: Kappen Illhugin.

Liti var hon Helleliti,
vart burte ei jólenott,
deðð: Etter råd fra P. A. Munch brukte Landstad ð for å få et skriftbilde som lignet mer på gammelnorsk. var den gamle gyvre-mo’ri
hon stal hennar burt sá skjótt.

Kongen legge langskipið
og mange hestar skór,
sume leitar með langskipið
og sume pá öyðeskog.

Kongen leitar pá langskipið
eino jonsok-nott,
han fekk inki varmen kveikjevarmen kveikje] tenne ild
for hnjoskið deð var rátt.

Deð eine var hnjoskið, deð aðre var tundrið
deð treða var flinti den har’e,
deð fjór’e var báðe jönn og stál
som sille fer varmen ráðe.

Kongin leitar pá langskipið
jonsok-notti den dýre,
dá vart han vari bjartar ellen
up under helleren lýse.

Og deð var danske kongin
rópar han ivir sjá:
den som vil hente att’ Helleliti
han skal vist henna fá!

Alle lúta hatto neð
og ingin sá torðe svara,
bere han unge kappenkappe] kjempe Illhugin
han tottes ‘ki til at spara.

Og deð var unge kappen Illhugin
svaraðe han derpå:
eg skal hente att’ Helleliti
má eg vist henna fá.

Förde han af seg sit riddareklæði
drog pá ein fillute flangi:
denni tikist meg goð nok vera
i trollehendar at gange.

Og deð var unge kappen Illhugin
klive han bergi blá,
atte stoð alle kongins menn
og undrast dei uppå.

Og deð var unge kappen Illhugin
klive han bergi slétte,
atte stoð alle kongins menn
og mange af dei han grötte.han grötte] gråt for ham. Landstad skriver: “Foretagendet syntes hans Stalbrödre saa farliget, at de græd ved at betragte hans Klavren i Klipperne.”

Deð var unge kappen Illhugin
keme sá seint um kvelli,
der site den gamle gyvre-mó’rigyvre-mo’ri] trollmora
og rótar með nasen i elli.

Site den gamle gyvre-mó’ri
og rótar með nasen i elli:
hot er deð for eit kogabánnkogabánn] Landstad forklarer: “Dette Ord skulde efter Visekvæderens Mening betyde nysgjerrigt Barn, og han forklarede koga eller kága med: kige, skotte.”
som kogar sá seint um kvelli.

Den som kallar meg eit kogabánn
den vil etter vándom leite,
men kalle meg unge kappen Illhugin
sá lyster denni gúten heite.

Eg er komen i bergið in
eg lýte mit mál framföre,
eg sill’ hente bjartan ellen
fer Herbjönn her suð pá gröði.

Du fer inki bjartan ellen
under min helleren út
för du seie meg sanningin
af allom dinom tru.

Áren din er i hynno breið,
du skipar út ivir ‘an elli,
deð sver eg eiðen af minom tru
han finst der ‘ki slik i bergi.

Nasan hev du som nautefjósið
ennaenna] Landstad forklarer det med “Panden”. heve du bratt,
deð sver eg eiðen af minom tru
kvort ór’ið sá seie eg satt.

Nasan dine er som nautefjósið
kjæften som bikkjetrýne,
mine augo er skarpe i haus
dine som fuði pá svine.

Deð höyrer eg på drengin den
at han er hugað på möy
i nátt má du henna sova hjá
imorgo sá skal du döy.

Til svarað hon Helleliti
up i sengi hon lág:
deð er så litið at hugleggje
bere ei einaste nott.

Deð var árle um morgun,
dagin den grýr umkring,
dá kom den gamle gyvre-mó’ri
með kvasse soxi si.

Hon treiv uti hans gule lokk
og rykkjer en fram pá golv,
deð totte unge kappen Illhugin
alt deð i augo lóg.

Deð var den gamle gyvre-mó’ri
vart hon sá full af grái,grái] Landstad forklarer det med “ondskap”.
hon kastar en up i sengi atte:
rekist no deran báðe!

Sette hon luren fer blóðga munni
blés hon deri með vreiðe,
deð höyrde hennas systar sjau
norð under Lýseheiði.

Hon sette luren fer bloðga munni
blés hon deri með vreiðe,
deð höyrðest til Jorun Joklekápa
lengst norð under heiði.

Deð var unge kappen Illhugin
han ság seg út ivir fjórð,
der ság han Jorun Joklekápa
i sterke jónnbáten hon rór.

Deð var ungi kappen Illhugin
han vart i hugin sá vreið:
eg helsar deg Jorun Joklekápa
du geve ‘kon drenginne freð!

Deð var unge kappen Illhugin
han tok til tútarhonn,
sekte han neð henna Jorun Joklekápa
með alle sine bónn.

Sette han luren fer bloðga munni
blés han i sá hátt,
sekte han neð Jorund Joklekápa
herút pá hafsens bott’.

Der kom stúk i aurum halli
stúkar og mykin bresti,stúk og bresti] støy og brak
der komu hennars systar sjau
alle með ringskódderingskodd] Landstad forklarer: “Man skal i gamle Dage have brugt Hestesko, der dannede en sammenböiet Ring”. hestar.

Og deð var unge kappen Illhugin
springe han bergi umkring,
hoggi han hennars systar sjau
at de låg alle i ein ring.

Sá hoggi han til den gamle gyvre-mó’ri
at sverðið stoð alt til navle,
næste stoð hennars yngste son
han torðe slet inki tala.

Og deð var unge kappen Illhugin
var beðre hell aðre drengir,
no má han sova með Helleliti
báðe vel og lengi.

Boken er utgitt av Norsk visearkiv

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.

Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv i 2010.

Se også Norske mellomalderballadar i åtte bind, utgitt digitalt av Nasjonalbiblioteket 2015-2016

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på X
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.