30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Om Bonden og kråka

(Kråkevisa)

I ei tid hvor man måtte nyttiggjøre seg alt naturen ga, monnet det godt med ei kjempestor kråke! Skytteren tar kråka med hjem og lager både mat, sko og litt av hvert av kroppen. Visa munner ut i et utsagn om at den som ikke kan nyttiggjøre seg ei kråke like godt, har heller ikke fortjent å få tak i noen.

Parodi og nonsens
Jakten på kråka er et komisk motstykke til mer edel jakt på hjort og annet storvilt. Når bonden til og med blir redd den store kråka, er det fritt fram å le av ham. Men bonden og kona hans tar sitt monn igjen når de utnytter kråka til minste trevl. Humoren ligger også i det å skildre det unaturlig store, og det finnes flere ballader med kjempestore dyr i hovedrollen. Dette temaet finner vi også i vitser og annen folkelig prosa. Refrenget er oftest nonsenspreget, slik det gjerne er i skjemteballadene.

Vår best kjente ballade
Her til lands har ingen annen ballade vært bedre kjent enn denne, og oftest går den under navnet «Kråkevisa». Det er nedtegnet mer enn 100 tekstvarianter og ca. 80 ulike melodier til visa fra midt på 1800-tallet og 100 år framover. Melodien som er den mest brukte i dag, har Hulda Garborg gjort kjent. Den ble først trykt i bladet Den 17. mai (1903) og samme året i Hulda Garborgs Norske dansevisor 1. Det er allment antatt at hun har fått tekst og melodi fra Severin Eskeland, som var skolemann fra Stord og ivrig med i Bondeungdomslaget i Oslo. Senere er denne varianten tatt med i skolesangbøker (bl.a. Mads Bergs skolesangbok) og andre sangbøker for barn. Catharinus Elling skrev ned en melodi i Sør-Trøndelag en gang mellom 1903 og 1905. Den er rytmisk noe annerledes, men ligger ellers tett opp til Eskelands.

Balladen finnes også i Danmark, Sverige og på Færøyene. Den eldste kjente nordiske varianten er fra et dansk visetrykk fra slutten av 1600-tallet. Visa ble etter hvert oppfattet som ei barnevise, slik det har gått for flere av de skjemtsomme balladene.

Boken er utgitt av Norsk visearkiv

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.

Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.