30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Om Grev Guncelin

Balladen om Grev Guncelin er en eneste lang rekke av drabelige slagsmål mellom kjemper, kvinner og menn. Guncelin får en hest av moren sin og rir ut for å prøve ut manndommen sin. Han møter Timi troll, som han dreper. Deretter kommer turen til Kallen den blide. Men ingen av dem får overtaket etter tre dagers kamp, og de blir enige om å bytte søstre og invitere til bryllup. Dit kommer blant annet Tore drykkjebasen, Jorun Jøklekåpa og Gråsveggjen harde, og den gamle Grenjehetta skal være brudepike. Hun spiser og drikker umåtelige mengder og dreper mange av bryllupsgjestene, men da hun prøver seg på Vidrik Verlandsson slår han først i hjel henne og så den minste Mimring, den yngste sønnen hennes.

Ei trollvise
«Grev Guncelin» er en av våre troll- og kjempeballader. Flere av disse bygger på kjente sagaer. Det gjelder ikke denne, selv om man kan finne trekk i teksten fra sagaen om guden Tor som feirer bryllup.

Visa finnes også i Danmark og på Færøyene. Språket i de norske oppskriftene er danskpreget, men innholdsmessig ligger de nærmere gamle danske adelsviseoppskrifter enn versjonen i Kjempeviseboka (se innledningen). Sophus Bugge mente at visa bygger på gammel norsk tradisjon, og at den har vært kjent i Trøndelag og Romsdal allerede på 1500-tallet. Han begrunner det med at han finner trekk fra balladen i andre viser fra dette området.

Litt om kildene
Sommeren 1861 reiste Lindeman nordover gjennom Setesdal. I 1840-årene ble det anlagt vei fra Kristiansand til Valle kirke, og trolig kjørte Lindeman med hest og kjerre på denne veien før han rei videre på hesteryggen over til Telemark via den gamle Bispevegen fra Valle til Fyresdal. På Langerak i Bygland prestegjeld møtte han den unge læreren John Olson Langerak (1834–1910), som er kilden til melodien Ragnhild Furholt bruker. Han gikk også under navnet Jo Søbø, og fra 1872, da han kjøpte gården Neset, kalte han seg Jon Neset. Jon gikk først i lære hos den lokale klokkeren, ble lærer og senere også bonde og urmaker. Folkeminnesamleren Johannes Skar (1837-1914) gjorde et stort innsamlingsarbeid i Setesdal, og en av de beste kildene hans var Jon Neset som bl.a. står bak fortellingen «Med eg var skulemeistar». Jons barnebarn minnes sin bestefar som snill og god mot småbarna, men det var kjedelig å sitte inne og høre på når den gamle leste fra huspostillen. Barnebarnet prøvde å få han til å slutte ved å si «amen, amen» høyt, men bestefar bare smilte vennlig og leste prekenen ut.

Mens Lindeman var mest interessert i melodiene og ofte bare skrev ned ett vers, var folkeminnesamleren og språkforskeren Sophus Bugge ute etter tekstene, og helst så lange som mulig. Jorunn Bjønnemyr var en av de beste kildene hans. «Det er den beste jeg har truffet,» sa han om henne. Hun var nærmest et uuttømmelig oppkomme av viser, og Sophus Bugge satt hos henne i dagevis og skrev ned viser til langt på natt.

Boken er utgitt av Norsk visearkiv

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om 30 ballader – om drap og elskov, skjemt og lengsel

Vi vet ikke sikkert når de første balladene ble sunget i Norge, men man antar at det må ha blitt laget ballader så tidlig som på slutten av 1200-tallet mens Erik Magnusson var konge. Alle balladene er likevel ikke diktet i middelalderen. Så lenge balladene har vært populære, har det blitt skapt nye samtidig som de eldste har blitt endret.

Les mer om og hør balladene på cd-antologien Norske Ballader - 30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr utgitt av Norsk visearkiv i 2010.

Se også Norske mellomalderballadar i åtte bind, utgitt digitalt av Nasjonalbiblioteket 2015-2016

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på X
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.